fbpx

Har man angrerett ved bilkjøp?

Har man angrerett ved bilkjøp?

Det hender at man som bilkjøper angrer på kjøpet og ønsker å si seg løst fra avtalen uten at det nødvendigvis foreligger noen feil ved bilen. Her gis en oversikt over reglene i slike tilfeller, herunder adgangen til å angre et bilkjøp og eventuelle angrefrister man da må forholde seg til. 

Dersom du har spørsmål vedrørende bilkjøp kan du kontakte Advokat Eirik Teigstad eller hans kolleger. Vi står bak nettstedet biladvokat.no og våre advokater bistår misfornøyde bilkjøpere over hele landet med å heve bilkjøp eller kreve erstatning.


Hva innebærer en angrerett?

En angrerett innebærer en rett for en forbruker til å si seg løst fra en kjøpsavtale innen et bestemt tidsrom. Denne retten er lovfestet i angrerettloven hvor tidsrommet er angitt å være 14 dager fra overleveringstidspunktet, jf. angrerettloven § 21 første ledd. Et sentralt poeng er riktignok at denne loven kun gjelder dersom bilkjøpet er inngått med en forbruker og en næringsdrivende som parter og hvor kjøpet er inngått ved fjernsalg eller utenfor faste forretningslokaler, jf. lovens § 1 første ledd. Disse tilfellene er ikke særlig praktiske. Typisk vil en avtale 0m kjøp av bil inngås med en forhandler (næringsdrivende) i vedkommendes faste forretningslokale. Loven er av denne grunn ikke særlig praktisk og er derfor lite veiledende med hensyn til bilkjøpers angrerett på generelt grunnlag.

Avtalen som utgangspunkt

Det vil være kjøpsavtalen som danner grunnlaget for å vurdere om man som bilkjøper har en rett til å trekke seg fra avtalen når det ikke foreligger en feil med bilen. Dersom en angrerett ikke er regulert i avtalen, er det klare utgangspunktet at kjøper ikke har noen rett til å gå fra avtalen. Det skyldes at hovedregelen i norsk rett er at avtaler skal holdes. Angreretten kan sees på som et unntak fra dette og krever derfor særlige holdepunkter, eksempelvis hjemmel i lov.

Dersom det følger direkte av avtalen at man som kjøper han en angrerett vil retten være i behold. Dette kan følge av avtalen på forskjellige måter. Typiske formuleringer er eksempelvis at “kjøper kan angre kjøpet innen 14 dager etter overlevering av bilen” eller “kjøper gis en rett til å annulere kontrakten innen én uke etter overlevering”. Dette vil da være den angrefristen som kjøper må forholde seg til for å ha retten i behold overfor selger. Motsatt kan det følge direkte av avtalen at man som kjøper ikke har noen angrerett overfor selger. Da vil det være dette som er gjeldende. At kjøper ikke har angrerett kan eksempelvis fremgå gjennom en formulering om at “kontrakten kan ikke avlyses” eller lignende.

Les også Eirik Teigstad sin store guide til å klage på feil og mangler ved Tesla el-biler.

Dersom det ikke står noe klart i avtalen om kjøpers rett til å gå fra avtalen, må avtalen tolkes nærmere for å avgjøre spørsmålet. Dette må avgjøres konkret ut fra kontraktens ordlyd, sett i sammenheng med kontraktens formål og øvrige omstendigheter ved kjøpet. Det kan eksempelvis følge av kontraktens sammenheng at kjøper skal ha en angrerett. Er dette tilfellet, vil dette nødvendigvis gjelde. Klarer man ikke å fastlegge kjøpers rett ut fra en tolkning av kontrakten, må man se hen til bakgrunnsretten, det vil si enten kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven. Hvilken av lovene som kommer til anvendelse har direkte betydning for kjøpers angrerett.

Kjøpsloven/forbrukerkjøpsloven som bakgrunnsrett

Norsk kjøpsrett reguleres gjennom to lover: kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven. Sistnevnte lov er mer gunstig for kjøper idet den oppstiller et sterke vern for vedkommende. Loven er nemlig ment å beskytte forbrukere mot sterkere avtaleparter (næringsdrivende). Det oppstilles derfor noe mildere vilkår i enkelte relasjoner. I tillegg er det et poeng at loven ikke kan fravikes til ugunst for forbruker, jf. forbrukerkjøpsloven § 3. Bilselger kan altså ikke innta vilkår i avtalen som stiller forbrukeren i en dårligere stilling enn han vil ha etter loven.

Forbrukerkjøpsloven vil komme til anvendelse der bilkjøper inngår en avtale med en næringsdrivende, typisk en forhandler. Dette gjelder uavhengig av om bilen kjøpes ny eller brukt.

Kjøpsloven kommer derimot til anvendelse der det inngås avtale om kjøp av bil med en annen privatperson. I disse tilfellene er det adgang til å fravike kjøpslovens bestemmelser. Man står altså fritt til å innta ulike vilkår i kjøpsavtalen. Det er ved kjøp av privatperson derfor særlig viktig å lese kontrakten nøye.

Vi har for øvrig skrevet utfyllende om hvilke rettigheter man har ved kjøp av bil etter kjøpsloven her. Merk at artikkelen tar for seg rettighetene der det foreligger et kontraktbrudd. Ønsker du derimot å komme deg ut av avtalen alene fordi du angrer på kjøpet, kan du lese videre på denne siden.

Lovens bestemmelser om angrerett

Det klare utgangspunktet også etter kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven er at man som bilkjøper ikke har noen alminnelig angrerett. Også her er begrunnelsen at avtaler som en klar hovedregel skal holdes. En annen hovedregel ville kunne være uheldig for en bilselger, og særlig en forhandler. Det ville eksempelvis stille bilselger i en dårlig stilling dersom bilkjøpere stadig kunne trekke seg fra kjøpet og levere tilbake bilen uten å ha noen særlig grunn. At man ikke har noen alminnelig angrerett kun fordi man angrer på kjøpet, fremstår dermed forsvarlig.

Forbrukerkjøpsloven inneholder derimot en bestemmelse som modifiserer dette klare utgangspunktet. Fkjl. § 41 første ledd forstås av flere som en bestemmelse om angrerett for kjøper og dermed som et unntak fra utgangspunktet om at man som kjøper ikke har noen alminnelig angrerett. Angreretten kan riktignok kun gjøres gjeldende på visse vilkår. Det grunnleggende vilkåret for at kjøper skal ha en angrerett etter bestemmelsen er at han ikke har fått bilen overlevert til seg. Skjæringstidspunktet for angrefristen er etter forbrukerkjøpsloven altså overleveringstidspunktet. Fremsetter kjøper kravet før leveringen av bilen kan bilselger ikke fastholde oppfyllelse av avtalen og kreve betaling. Fremsettes kravet derimot etter at bilen er overtatt, kan angreretten ikke gjøres gjeldende overfor selger. Etter levering vil man kun kunne rette krav mot selger dersom det foreligger feil eller mangler ved bilen. I slike tilfeller vil man riktignok være over i kontraktsbruddstilfellene og dermed utenfor angreretten etter § 41 første ledd.

Les også: Heving av kjøp av båt.

Viktig å være oppmerksom på er at selger i visse tilfeller kan kreve erstatning for det tapet han lider som følge av avbestillingen. Dette gjelder dersom ikke annet er bestemt av partene i avtalen. Adgangen for selger kan sees som angrerettens “bakside” for kjøpers del. Dersom selger lider et tap ved at kjøper gjør angreretten gjeldende, eksempelvis ved at selger har vanskeligheter med å få solgt bilen videre, vil kjøper kunne plikte å dekke eventuelt tap på grunn av dette. Hvorvidt selger lider et tap, samt størrelsen av tapet, må riktignok avgjøres konkret i den enkelte sak. I noen saker kan selger lide et stort tap som følge av at kjøper trer ut av avtalen , mens i andre saker utgjør tapet kun et mindre beløp.

Alternativer til angreretten

Angreretten er som antydet like foran altså den eneste muligheten man som kjøper har til å komme seg ut av avtaleforholdet på fritt grunnlag, det vil si uten å ha noen spesiell grunn. For å kunne gjøre andre krav gjeldende overfor selger må det foreligge et kontraktbrudd, det vil si en enten en forsinkelse ved leveringen eller en mangel ved bilen. Er dette tilfellet, vil kjøper kunne gjøre krav på eksempelvis prisavslag, retting, erstatning og heving. Hevingsretten er den beføyelsen som ligner mest på angreretten. Heving innebærer nemlig at partene skal stilles som om avtalen aldri var blitt inngått. I dette ligger at det skal skje et såkalt restitusjonsoppgjør: kjøper plikter å levere fra seg bilen, mens selger plikter å levere tilbake kjøpesummen.

Les også: Kjøpslovens rettigheter ved motorhavari.

Dersom man som kjøper i utgangspunktet har ønsket å gjøre angreretten gjeldende, men bilen allerede er overtatt, jf. fkjl. § 41, kan man oppnå samme resultat ved å kreve heving på grunnlag av et kontraktbrudd. Verdt å merke seg i denne sammenheng er at det er en høy terskel for å kreve heving. Det skal altså en del til for å nå frem med et hevingskrav. Dette gjenspeiles i kjøpsloven § 39 om at det aktuelle kontraktbruddet må være “vesentlig” og vilkåret etter forbrukerkjøpsloven § 32 om at kontraktbruddet ikke må være “uvesentlig”. I slike tilfeller må man altså først og fremst vurdere om det foreligger et kontraktbrudd, for deretter å ta stilling til om det er grunnlag for heving fordi kontraktbruddet er vesentlig/ikke uvesentlig. Dette er vurderinger som må foretas konkret ut fra omstendighetene i den enkelte sak.

Kontakt våre advokater dersom du har spørsmål

Har du spørsmål vedrørende angrerett knyttet til bilkjøp? Eller har du spørsmål om lovens regulering av bilkjøp mer generelt? Ta gjerne kontakt med våre dyktige advokater. Samtalen er gratis og uforpliktende. Skulle man komme til at det er behov for ytterligere bistand i saken, vil ulike forsikringsordninger kunne dekke mesteparten av advokatutgiftene som da påløper. Vi hjelper deg gjerne med å klarlegge hvorvidt din forsikring dekker slike utgifter. Ta kontakt med oss på telefon, e-post eller via kontaktskjemaet like under.

Vanlige spørsmål

Hva vil det si å angre et kjøp?

Ved å angre et kjøp sier man seg løst fra kjøpsavtalen med selger. Dette må typisk gjøres innen et bestemt tidsrom. Denne fristen er må enten være angitt i avtalen mellom partene, men kan også i forbrukerforhold følge av lov, se spørsmålet like nedenfor.

Er det adgang til å angre et bilkjøp?

Det klare utgangspunktet i norsk rett er at avtaler skal holdes. Det er derfor ingen alminnelig rett til å angre kjøp. Angrerett krever særlige holdepunkter. Dette vil være tilfellet derfor partene eksplisitt inntar i avtalen at det skal være en adgang for kjøper til å utøve en angrerett innenfor en bestemt angrefrist. Et annet grunnlag er dersom dette følger av lov, eksempelvis forbrukerkjøpsloven § 41 første ledd. Denne bestemmelsen kommer riktignok kun til anvendelse der kjøpet er inngått med en næringsdrivende (forbrukerkjøp). Essensen er etter dette at dersom en angrerett ikke er inntatt i avtalen og det heller ikke er tale om et forbrukerkjøp, er det ingen adgang for kjøper til å andre kjøpet.

Hva er angrefrist?

Angrefristen gir anvisning på det tidsrommet angreretten kan gjøres gjeldende overfor selger. Den konkrete fristen vil typisk være angitt i avtalen mellom partene. En typisk fristangivelse er at kjøper kan angre kjøpet uten noen spesifikk grunn innen 14 dager etter inngåelsen av kjøpsavtalen. Følger det ikke av avtalen hva som er angrefristen og er det tale om et forbrukerkjøp etter forbrukerkjøpsloven, følger det av forbrukerkjøpsloven § 41 første ledd at angrefristen utløper idet kjøpsgjenstanden (bilen) er overlevert til kjøper. Angrefristen går altså tapt ved overleveringen. Merk at dette er en særregel som kun gjelder i forbrukerforhold, det vil si der bilen kjøpes av en næringsdrivende, typisk en forhandler.

Hva kreves for å kunne benytte seg av angreretten?

Dersom det først foreligger en angrerett for kjøper etter avtalen mellom partene eller av lov, er det eneste kravet for å benytte seg av retten at den gjøres gjeldende innenfor angrefristen. Angreretten må altså påberopes av kjøper overfor selger innenfor den angitte tidsrammen som følger av den konkrete avtalen eller av lov. Er det et forbrukerkjøp slik at forbrukerkjøpsloven § 41 første ledd kommer til anvendelse, vil angrefristen være utløpt idet kjøper overtar bilen. Det blir i slike tilfeller dermed en forutsetning for å benytte seg av angreretten at man ikke har fått bilen i sin besittelse.

Har man noen alternativer til angreretten?

Dersom det ikke foreligger noen angrerett, eksempelvis fordi det eksplisitt følger av avtalen mellom partene, eller fordi tingen er blitt overlevert til kjøper (forbrukerkjøpsloven § 41 første ledd), kan man kun nå frem med et krav overfor selger dersom det foreligger et kontraktbrudd. Et kontraktbrudd kan foreligge både som forsinkelse ved leveringen eller som følge av mangel ved bilen. Hvorvidt dette er tilfellet, må avgjøres konkret ut fra omstendighetene i den enkelte sak. Dersom man når frem med et krav overfor selger på dette grunnlag, er man riktignok utenfor angreretten idet man er over i kontraktsbruddstilfellene.

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!

    Posted in Bil