fbpx

Voldsoffererstatning for seksuelle overgrep

Erstatning etter seksuelle overgrep

Sist oppdatert 12. februar 2023 av Advokat Eirik Teigstad

Erstatning etter seksuelle overgrep

Det finnes en rekke ulike typer seksuelle overgrep som er omfattet av straffeloven. Den som er utsatt for sekuelle overgrep kan ha krav på voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning.

Straffelovens kapittel om sedelighetsforbrytelser inneholder en rekke bestemmelser som forbyr ulike seksuelle overgrep. Den som er utsatt for dette vil kunne ha krav på oppreisning og erstatning for økonomisk tap fra voldsoffererstatningsmyndigheten. Det et et vilkår at overgrepet blir anmeldt til politiet. I mange tilfelle blir slike saker anmeldt lenge etter at hendelsene har funnet sted, ofte fordi det er tale om barn eller andre sårbare fornærmede, samtidig som de mest alvorlige (psykiske) skadevirkningene først åpenbarer seg etter mange år.

Da kan bevissituasjonen fort være slik at det blir vanskelig å dømme gjerningspersonen, og mange av disse sakene blir henlagt som følge av bevisets stilling. Dette betyr imidlertid ikke at man ikke kan søke om voldsoffererstatning. Det er nemlig et lavere beviskrav i erstatningsretten enn det er i strafferetten, noe som innebærer at mange av våre klienter blir tilkjent erstatning etter at straffesaken har blitt henlagt.

Boken anmeldelse og erstatning, for ofre for familievold og overgrep

Her er et eksempel på at en klient fikk voldsoffererstatning selv om overgrepssaken ble henlagt.

Utmålingen av voldsoffererstatning følger, men noen få unntak, de vanlige regler for utmåling av erstatning. Ofte så vil fornærmede ha lite økonomisk tap, men i alle tilfelle vil en ha krav på oppreisning for den krenkelsen som en ble utsatt for. I saker om voldtekt er oppreisningssummen normert til 2 ganger folketrygdens grunnbeløp, ca 240 000 kroner per 2023.

For mindreårige som blir utsatt for voldtekt blir normen ofte fraveket, slik at det er nokså vanlig at disse blir tilkjent kroner 175 000 eller mer. Dette kan også tenkes ved særdeles grove overgrep. For grov uaktsom voldtekt er normen kroner 90 000. For andre seksuelle krenkelser enn disse, for eksempel overgrep mot barn, vil oppreisningen utmåles skjønnsmessig av Kontoret for voldsoffererstatning, eller av retten dersom tiltale blir tatt ut.

Krav på bistandsadvokat

De fleste overgrepssaker gir ubetinget krav på bistandsadvokat på det offentliges bekostning, og alle har fri rettshjelp til å konsultere med en advokat før de eventuelt anmelder en slik sak. Det påløper således ingen kostnader i slike saker.

Eksempel fra rettspraksis – oppreisning etter seksuelle overgrep

I Borgarting lagmannsretts dom av 20. august 2014 (LB-2014-62818) ble tiltalte dømt til å betale oppreisning for overgrep med kroner 400 000. Dette er det eksempelet en kjenner til hvor det er tilkjent høyest oppreisning i sak som gjelder seksuelt misbruk:

Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning av 14. november 2013 satt A, født 0.0.1972 under tiltale for overtredelse av:

I Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a

 

for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie

Grunnlag:

I tidsperioden fra 2002 til og med 2012, i leilighet i [adresse] i Oslo, i garasjeanlegg og boder tilknyttet leiligheten, ved [sted] på Z, og/eller i [land 1] gjennomførte han ved flere anledninger samleie med sin datter B født 0.0.1992, samt at han ved minst en anledning førte sin penis inn i hennes anus. Ved flere anledninger slikket og/eller befølte han hennes kjønnsorgan og/eller bryster, samt at han fikk henne til å suge sin penis. Ved flere av overgrepene holdt han henne fast og/eller holdt foran munnen hennes slik at hun ikke fikk skreket. B sa hun ikke ville og/eller ba han stoppe samt forsøkte å dytte han vekk. På grunn av frykt fordi han tidligere hadde utøvet vold mot henne, ytte hun liten eller ingen motstand ved flere av overgrepene.

II Straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ

 

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år

Grunnlag:

Ved tid og på sted som beskrevet under post I, frem til 4. september 2006 forholdt han seg som der beskrevet.

III Straffeloven § 196 første ledd

 

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år

Grunnlag:

I perioden 4. september 2006 til 4. september 2008 forholdt han seg som beskrevet under post I.

IV Straffeloven § 197

 

for å ha hatt seksuell omgang med slektning i nedstigende linje

Grunnlag:

Ved tid og på sted som beskrevet under post I, forholdt han seg som der beskrevet overfor sin datter B.

V Straffeloven § 219 første ledd

 

For perioden 2002 31.12. 2005:

For å ha utsatt noen av hans husstands tilhørende person for vanrøkt, mishandling, eller annen lignende adferd eller grovt krenket sine plikter mot ektefelle eller barn eller noen av hans husstand tilhørende

For perioden 01.01. 2006 til 2013:

for grovt eller gjentatt å ha truet, tvunget, begrenset bevegelsesfriheten til, øvet vold mot eller på annen måte ha krenket eller mishandlet sin tidligere eller nåværende ektefelle,eller dennes slektning i rett nedstigende linje, sin slektning i oppstigende linje, noen i sin husstand eller noen i sin omsorg.

Grunnlag:

a)

I perioden 2002 til 2013 i [adresse] i Oslo, opptrådte han gjentatte ganger voldelig overfor sin samboer og senere ektefelle, C. Han slo henne, kastet og/eller dyttet henne og/eller dro henne etter håret. Ved flere anledninger truet han henne, blant annet uttalte han at han skulle drepe henne hvis hun var utro, og knuste inventaret i leiligheten.

b)

I perioden 2002 til 2013 i [adresse] i Oslo, utøvet han gjentatte ganger vold mot sin datter B. Han slo og/eller dyttet henne, og/eller heiste henne opp etter kraven/halsen før han slapp henne ned på gulvet. Ved flere anledninger truet han henne og/eller vekket henne midt på natten for å få henne våken/ut av sengen, samt knuste inventaret i leiligheten. Ved gjentatte anledninger forholdt han seg som beskrevet i post V, grunnlag a, mens hun var tilstede.

VI Straffeloven § 200 første ledd

 

for å ha foretatt seksuell handling med noen som ikke hadde samtykket til det

Grunnlag:

Ved en anledning i 2012 i [adresse] i Oslo, befølte han D oppover bena og på underlivet hennes, uten at hun hadde samtykket til dette.

 

Oslo tingrett avsa 4. mars 2014 dom med slik domsslutning:

1. A, født 0.0.1972, dømmes for overtredelse av strl § 192 første ledd bokstav a) jfr annet ledd bokstav a), strl § 195 første ledd første straffalternativ, strl § 196 første ledd, strl § 197, strl § 219 første ledd slik bestemmelsen lød før 1/1-2006, strl § 219 første ledd slik bestemmelsen lød etter 1/1-2006 og strl § 200 første ledd, jfr strl § 62 første ledd og strl § 64, til en straff av fengsel i 11 – elleve – år. Til fradrag i straffen går i alt 344 – trehundreogførtifire – dager for utholdt varetekt.

 

2. Han pålegges innen 2 – to – uker regnet fra forkynnelse av dommen å betale til B, født 0.0.null -1992, kr 300 000,- – trehundretusenkroner0/00 – i oppreisning og kr 290 000,- – tohundreognittitusenkroner0/00 – i mènerstatning.

 

A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet. Den er henvist til ankeforhandling ved beslutning 10. april 2014.

Ankeforhandling er holdt 12. – 19. august 2014 i Borgarting lagmannsretts hus. Siktede møtte og avga forklaring. Bevisførselen fremgår av rettsboken.

Lagmannsretten var ved ankeforhandlingen satt med lagrette i medhold av straffeprosessloven § 352. Lagretten ble overensstemmende med tiltalebeslutningen stilt ni hovedspørsmål og to tilleggsspørsmål. Spørsmålene lød:

Spørsmål 1 – hovedspørsmål

(For å svare ja på dette spørsmålet kreves flere enn 6 stemmer.)

Er tiltalte A skyldig i for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang?

Grunnlag:

At han fra 2002 til mars 2013 i leilighet i [adresse]i Oslo, eller i garasjeanlegg, eller boder tilknyttet leiligheten, eller ved [sted] på Z, eller i [land 1] skaffet seg seksuell omgang med sin datter B, født 0.0.1992, ved tvang – enten ved at hun bad han stoppe eller forsøkte å dytte han vekk, eller at han holdt han henne fast eller holdt foran munnen hennes slik at hun ikke fikk skreket eller fordi han tidligere hadde utøvd vold mot henne og at hun pga frykt for ytterligere vold gjorde liten eller ingen motstand.

Spørsmål 2 – tilleggsspørsmål

(Dette spørsmål skal kun besvares dersom spørsmål 1 er besvart bekreftende. For å svare ja på dette spørsmål kreves mer enn 6 stemmer).

Er den i spørsmål 1 nevnte seksuelle omgang å anse som samleie?

Spørsmål 3 – hovedspørsmål

(For å svare ja på dette spørsmålet kreves flere enn 6 stemmer.)

Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år?

Grunnlag:

Ved tid og på sted som beskrevet under spørsmål 1, begikk han den der nevnte handling forut for 4. september 2006.

Spørsmål 4 – tilleggsspørsmål

(Dette spørsmål skal kun besvares dersom spørsmål 3 er besvart bekreftende. For å svare ja på dette spørsmål kreves mer enn 6 stemmer).

Er den i spørsmål 3 nevnte seksuelle omgang å anse som samleie?

Spørsmål 5 – hovedspørsmål

(For å svare ja på dette spørsmålet kreves flere enn 6 stemmer.)

Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år?

Grunnlag:

I perioden mellom 4. september 2006 og 4. september 2008 forholdt han seg som beskrevet under spørsmål 1.

Spørsmål 6 – hovedspørsmål

(For å svare ja på dette spørsmålet kreves flere enn 6 stemmer.)

Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med slektning i nedstigende linje?

Grunnlag:

Ved tid og på sted som beskrevet under spørsmål 1, forholdt han seg som der beskrevet overfor sin datter B.

Spørsmål 7 – hovedspørsmål

(For å svare ja på dette spørsmålet kreves flere enn 6 stemmer.)

Er tiltalte A skyldig i å ha utsatt noen av hans husstands tilhørende person for vanrøkt, mishandling, eller annen lignende adferd eler grovt krenket sine plikter mot ektefelle eller barn eller noen av hans husstand tilhørende?

Grunnlag:

I perioden fram til 31. desember 2005 i [adresse]i Oslo, var han gjentatte ganger voldelig overfor sin samboer og/eller ektefelle, C. Han slo henne, kastet og/eller dyttet henne og/eller dro henne etter håret. Ved flere anledninger truet han henne, blant annet uttalte han at han skulle drepe henne hvis hun var utro, og knuste inventaret i leiligheten.

Spørsmål 8 – hovedspørsmål

(For å svare ja på dette spørsmålet kreves flere enn 6 stemmer.)

Er tiltalte A skyldig i å ha utsatt noen av hans husstands tilhørende person for vanrøkt, mishandling, eller annen lignende adferd eler grovt krenket sine plikter mot ektefelle eller barn eller noen av hans husstand tilhørende?

Grunnlag:

I perioden fram til 31. desember 2005 i [adresse]i Oslo, var han gjentatte ganger voldelig mot sin datter B. Han slo og/eller dyttet henne og/eller tok kvelertak på henne, og/eller heiste henne opp etter kraven/halsen før han slapp henne ned på gulvet. Ved flere anledninger truet han henne og/eller vekket henne midt på natten for å få henne våken/ut av sengen, samt knuste inventaret i leiligheten. Ved gjentatte anledninger forholdt han seg som beskrevet i spørsmål 7, mens hun var tilstede.

Spørsmål 9 – hovedspørsmål

(For å svare ja på dette spørsmålet kreves flere enn 6 stemmer.)

Er tiltalte A skyldig for grovt eller gjentatt å ha truet, tvunget, begrenset bevegelsesfriheten til, øvet vold mot eller på annen måte ha krenket eller mishandlet sin tidligere eller nåværende ektefelle,eller dennes slektning i rett nedstigende linje, sin slektning i oppstigende linje, noen i sin husstand eller noen i sin omsorg?

Grunnlag:

I perioden etter 31. desember 2005 i [adresse]i Oslo, var han gjentatte ganger voldelig overfor sin samboer og/eller ektefelle, C. Han slo henne, kastet og/eller dyttet henne og/eller dro henne etter håret. Ved flere anledninger truet han henne, blant annet uttalte han at han skulle drepe henne hvis hun var utro, og knuste inventaret i leiligheten.

Spørsmål 10 – hovedspørsmål

(For å svare ja på dette spørsmålet kreves flere enn 6 stemmer.)

Er tiltalte A skyldig for grovt eller gjentatt å ha truet, tvunget, begrenset bevegelsesfriheten til, øvet vold mot eller på annen måte ha krenket eller mishandlet sin tidligere eller nåværende ektefelle,eller dennes slektning i rett nedstigende linje, sin slektning i oppstigende linje, noen i sin husstand eller noen i sin omsorg?

Grunnlag:

I perioden etter 31. desember 2005, i [adresse]i Oslo, var han gjentatte ganger voldelig mot sin datter B. Han slo og/eller dyttet henne og/eller tok kvelertak på henne, og/eller heiste henne opp etter kraven/halsen før han slapp henne ned på gulvet. Ved flere anledninger truet han henne og/eller vekket henne midt på natten for å få henne våken/ut av sengen, samt knuste inventaret i leiligheten. Ved gjentatte anledninger forholdt han seg som beskrevet i spørsmål 7, mens hun var tilstede.

Spørsmål 11 – hovedspørsmål

(For å svare ja på dette spørsmålet kreves flere enn 6 stemmer.)

Er tiltalte A skyldig i å ha foretatt seksuell handling med noen som ikke hadde samtykket til det?

Grunnlag:

Ved en anledning i 2012 i [adresse]i Oslo, befølte han D oppover bena og på underlivet hennes, uten at hun hadde samtykket til dette.

 

Samtlige spørsmål ble besvart med ja. Lagrettens kjennelse legges til grunn for dommen, jf. straffeprosessloven § 40 første ledd.

 

Aktor nedla slik påstand:

1. Tiltalte dømmes i samsvar med lagrettens svar i spørsmålsskriftet, sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd og § 64, til en straff av fengsel i 13 -tretten- år. Til fradrag i straffen går i alt 521 -femhundreogtjueen- dager for utholdt varetekt.

 

2. Saksomkostninger idømmes ikke

 

Forsvarer nedla slik påstand:

Siktede anses på mildeste måte.

 

Bistandsadvokat Wenche Andreassen nedla slik påstand:

Prinsipalt:

1. A dømmes til innen 2-to-uker fra dommens forkynnelse- å betale oppreisning till B f. 0.0.92 fastsatt etter rettens skjønn, jfr Lov om Skadeserstatning § 3-5.

 

2. A dømmes til innen 2 – to -uker fra dommens forkynnelse,å betale mènerstatning til B, fastsatt etter rettens skjønn, jfr lov om Skadeserstatning § 3-2, jfr Forskrift om mènerstatning § 3.

 

Subdisiært:

Oslo tingretts dom nr 13-195671MED-OTIR/02 av 04.03.2014, domsslutningens pkt 2, stadfestes.

Lagmannsretten bemerker:

1. Det faktiske grunnlaget for straffutmålingen

Lagmannsretten legger for straffutmålingen følgende faktum til grunn som bevist ut over enhver rimelig tvil:

Siktede er kjent skyldig i å ha forøvet tallrike og alvorlige seksuelle og voldelige overgrep mot sin datter over en betydelig tidsperiode, herunder i tidsrom der datteren har vært under 14 år og frem til det året hun fylte 21. I tillegg er han kjent skyldig i å ha begått voldelige overgrep mot sin ektefelle, også dette over et betydelig tidsrom. Tingrettens dom skriver om de straffbare forhold for datterens del blant annet følgende:

Fornærmede, B, senere omtalt som fornærmede eller B, er født 0.0.1992, dvs er nå 21 år gammel. Hun vokste opp sammen med sin mor og mormor i 10 år før hennes biologiske far kom inn i familien. Hun opplevde ham som noe nervøs første gang hun hilste på ham, men han fremsto som grei.

Den 7/3-2013 anmeldte hun sin far til politiet for seksuelle overgrep fra 10 års alderen og frem til hun var 20 år. Hun tidfestet dette til 5. eller 6. klasse i barneskolen. Hun husker godt første gang hun ble voldtatt av faren. Da var hun om lag 10 år, på vei til å bli 11. Det gjorde «sykt vondt» da han presset penis inn i henne. Overgrepet skjedde på en madrass på gulvet. Faren holdt henne for munnen slik at hun ikke skulle skrike høyt. Han stinket alkohol og sa «du har bedt om det». Mormor, som bodde i leiligheten, kom til etter overgrepet og spurte om hva som foregikk. Hun fikk beskjed om at det ikke var noe som foregikk. Mormoren er nå død. Med årene økte de seksuelle overgrepene. Overgrepene skjedde stort sett på hennes soverom, men også andre overgrepet husker hun. Ved en anledning hadde hun nektet å suge ham og forklarer at hun «ble tatt bakfra» og husker dette spesielt fordi hun fikk en rift i underlivet som blødde etterpå. Dette gjorde vondt i flere dager. Ved en anledning, etter at hun hadde lagt seg – noen år etter første overgrep – kom far inn på soverommet hennes og ønsket munnsex, dvs at B skulle suge ham. Hun nektet hvis han ikke vasket penis. Han la penis på vasken på badet slik at B kunne vaske den. Da kom moren til stede og ble svært sint og sa: «Hva er det du gjør?» til ektemannen. Mor har i ettertid angitt at hun har noe erindring om episoden. Fornærmede forklarte at hun husker at hun ved denne anledning hadde nattkjole, mens faren hadde underbukse og T-skjorte.

Fra hun var om lag 17 år så hun på porno på nettet sammen med sin far etter hans ønske. Dette førte i mange tilfelle til at han ønsket sex med datteren og fikk det. B kunne ikke tidfeste overgrepene, men anslo disse til totalt i hele perioden fra 10 års alder mellom 50 og 60 overgrep i form av samleie til hun var om lag 20 år og flyttet hjemmefra og av hensyn til sin yngre halvsøster E, valgte å anmelde faren.

Da hun etter noen år etter første overgrep fikk menstruasjon var dette ingen hindring for overgrep fra far, men da skjedde det vanligvis innføring av penis i anus – «doggy-style», som hun forklarte. Hun husker ikke nøyaktig når dette skjedde, men viste til politiavhøret der hun hadde forklart at første anale samleie skjedde muligens i 1. klasse på videregående skole. Ved en anledning løy hun for moren og sa hun hadde hatt seksuell omgang med en gutt i klassen og bad moren kjøpe angrepille, mens det egentlig var fars overgrep hun fryktet kunne ført til befruktning. Moren hadde kjøpt angrepille til datteren.

Hun husker at to overgrep skjedde i bodanlegget i tilknytning til felles garasjeanlegg og en gang i familiens bil. Ved den ene gangen hun ble voldtatt ved bodene ble hun oppskrapt på armene og hoftene av ståltrådnettingen til bodene. Hun ble også sår i underlivet. Ved en annen anledning ble hun og faren nesten overrasket av en tilfeldig person som kom til stede. Dette anslår hun til slutten av 2. klasse på videregående.

Hun forklarte – i overensstemmelse med sin forklaring til politiet – at ved en anledning «runket faren det av seg» i bodanlegget.

Våren/sommeren i 7. eller 8. klasse var hun og faren på tur til [sted]. Hun måtte tisse og faren fulgte etter og voldtok henne.

Under en ferietur med familien til [land 1] da hun hadde fylt 20, forsøkte faren under en badetur å få sex fra henne i vannet, men hun greide å dytte ham vekk.

Fornærmede forklarte at oralsexen også kunne bestå i at hun ble «sleika nedentil». I retten husket hun ikke når dette hadde skjedd, men i politiavhør hadde hun forklart at dette skjedde våren/sommeren 2012 og på spørsmål svarte hun at dette nok var det riktige.

Ved en anledning forsøkte han å få sex med henne på en bussholdeplass. Da B nektet ble faren sint og sparket henne i venstre kne, slo til henne tre ganger og fikte til henne to ganger.

På spørsmål forklarte B at hun de første gangene han tiltvang seg samleie skrek hun, men senere «lot hun det stå til for å bli ferdig», som hun uttrykte det. Hun forklarte at dette var det beste for henne for da unngikk hun fars sinne og brutale fremferd.

De fleste sexovergrepene i form av samleie foregikk i hennes seng, men også en gang i bilen deres og som nevnt i bodanlegget.

På forsvarers spørsmål forklarte hun at noen av overgrepene i form av samleie husket hun «ekstremt» godt, andre bare i «bilder».

Videre på forsvarers spørsmål fortalte hun at det første overgrepet skjedde mens hun hadde køyeseng. Hun ble først befølt av faren «nedentil» og skjønte ikke så mye om hva som foregikk. «Mere og mer skjønte jeg etterhvert».

På spørsmål om hvorfor B i senere avhør hos politiet hadde forklart om flere overgrep enn i anmeldelsen forklarte hun at det dukket opp flere etter hvert som hun fikk samlet seg og tenkt rolig gjennom hva hun hadde opplevd i omlag 10 år. Dette gjelder f.eks at hun i anmeldelsen forklarte om ett overgrep ved bodanlegget, men etter en befaring sammen med politiet 7/5-2013 kom hun på flere, til sammen tre ganger på «litt forskjellige steder».

B forklarte i retten at faren hadde et meget hissig temperament. Han kunne vekke henne og rase over bagateller; han løftet henne en gang opp etter halslinningen og avstraffet henne for bagateller ved ris med flat hånd hvor hun selv skulle angi antall slag hun «fortjente» som straff. Hun ble «blå» bak etter avstraffelsene. Selv små forseelser kunne føre til voldsomme og overdrevne reaksjoner, for eksempel en gang hun som liten bad faren kjøpe en ballong og tok en bløff ved å si at moren hadde lovet henne det. Avstraffelsene skjedde særlig fra 5. til 7. klasse. Ved en anledning da hun sa nei til sex tok han strupetak på katten hennes og truet med å drepe katten. Etterpå tok faren strupetak på datteren slik at kjeven hennes hovnet opp og hun fikk problemer med å tygge i flere dager. Far tok også tatt strupetak på B en gang familien var på ferie på [land 2]. Da var lillesøsteren til stede og så på. (Far er av [land 2] avstamming).

Men fornærmede forklarte også at faren kunne være snill og han viste forståelse og medfølelse med henne når hun tidlig etter 10 års alderen begynte å selvskade seg. Selvskading på armer og ben har hun fortsatt med helt frem til hovedforhandling. Selvskadingen «lettet på en måte trykket». Hun valgte etter lengre tids overveielser å anmelde faren fordi hennes yngre halvsøster var på vanlig helgesamvær og nå når B ikke lenger bodde hjemme, var B engstelig for at det også skulle tilstøte søsteren noe slik at anmeldelse kanskje kunne hindre at halvsøster E skulle oppleve det samme som B. Det var først etter at hun anmeldte faren at hun betrodde seg til nære venninder. Hun følte seg forrådt av foreldrene. Hun ble nektet av mor å komme hjem og bo der etter at hun anmeldte faren, men har fortsatt kontakt med moren. Far har begått overgrep i om lag 10 år, mens mor har lukket øynene også etter at B fortalte mor om overgrep. Det er tungt å bære at moren ikke ønsker å ta standpunkt til om datteren snakker sant. Moren har i mange år hatt alkoholproblemer og B har ofte måttet hjelpe mor til sengs fra stua til soverommet fordi moren sovnet i fylla på sofaen. Det er uforstålig at mor benekter at det har vært fyll, bråk og voldelige overgrep i hjemmet og at mor nå forklarer at når politiet har kommet på døren etter flere henvendelser om husbråk så skyldes dette misforståelser. B forklarte også at hun i flere år hadde vurdert selvmord, senest kort tid før hovedforhandlingen. Hun kjenner dødstrang, går på antidepressiva og tar sovetabletter jevnlig. Det har vært tungt å forklare seg i retten, men hun er også lettet.»

Lagmannsretten legger det vesentlige i denne beskrivelsen til grunn for så vidt gjelder forholdene i post I – IV og post V b) i tiltalen. I likhet med tingretten legger lagmannsretten til grunn at det i perioden 2002 til 2013 i alt dreier seg om 50 til 60 seksuelle overgrep i form av samleie.

Når det gjelder voldsutøvelsen overfor ektefellen C finner lagmannsretten det tilstrekkelig å vise til tiltalens beskrivelse av forholdene, se grunnlagsbeskrivelsen for post V a).

For så vidt gjelder post VI, siktedes overgrep mot Bs venninne D, legger lagmannsretten til grunn Ds forklaring slik den er gjengitt i tingrettens dom:

«D forklarte i retten 18/2-2014 i samsvar med sin politiforklaring, at hun som venninde til B tidvis overnattet hos henne. Ved en anledning i 2012 opplevde hun at tiltalte i beruset tilstand kom inn på rommet, og bad henne legge seg mer inn i sengen hvoretter han befølte henne oppover bena og underlivet uten at hun hadde samtykket. B våknet og det ble med dette da tiltalte forsvant ut av rommet.»

Lagmannsretten legger til at D i tillegg har forklart om sin frykt og redsel knyttet til episoden. Til politiet forklarte hun at hun var «nervevrak» etter opplevelsen.

2. Straffutmålingen

Det samlede inntrykk av de straffbare handlinger siktede er kjent skyldig i, kan sammenfattes som svært langvarig og grovt seksuelt misbruk av – og vold mot – datter fra hun var 10-11 år til hun var 20, det vil si over en tiårsperiode. I tillegg er til dels grov vold utøvd mot ektefellen over en betydelig tidsperiode.

Det dreier seg om en periode i datterens oppvekst som er svært viktig for hennes personlige utvikling og livskvalitet senere. Selv om det sannsynligvis også er andre årsaksfaktorer i form av kaotiske forhold, disharmoni og utstrakt alkoholmisbruk i familiens hjem, må lagmannsretten etter bevisførselen konstatere at konsekvensene av siktedes overgrep fremstår som i verste fall skjebnesvangre for datteren.

Hun er i psykologspesialist Jasmine Kahns oppsummeringsnotat 6. september 2013 beskrevet slik i den avsluttende vurdering:

«Ung kvinne som opplevd omsorgssvikt, neglect og alvorlig overgrep av seksuelle og voldelig art. Hun beskriver trauma symptomer og fremstår med relasjonskader av alvorlig slag. Dette vises fremforalt i en tydelig under-aktivering av følelser og omfattende dissosiative symptomer. Hun blir i tillegg til behandling ved Groruddalen DPS fulgt opp på Y. Å flytte fra foreldrehjemet ser ut å ha bidratt til stabilisering, dog oppviser pasienten svært svingende fungering og fremstår ofte som dys-regulert følelsesmessig og kommunikativt. Hun er vurdert til å trenge lengre tids behandling for sine plager.»

I notatet er følgende diagnoser oppstilt:

«F 43.8 Andre spesifiserte reaksjoner på alvorlig belastning

F 44.3 Transe og besettelsestilstander

F 44.6 Dissosiativ følelsesløhet

F 48.1 Depersonalisasjon- og derealisasjonssyndrom»

Førstnevnte diagnose tilsier en tilstand som er mer belastende enn en posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Dette kommer blant annet til uttrykk ved fornærmedes utstrakte selvskading, at hun er helt ute av seg, må ha hjelp til å ta medisiner, at hun er for syk til å kunne motta behandling og at hun må «passes på som et barn».

I sin forklaring for lagmannsretten fortalte Kahn ellers at hun sist hadde kontakt med fornærmede 19. mai 2014, det vil si etter tingrettens behandling av saken. Fornærmede fremsto da som i dårligere form enn det som ga grunnlag for journalnotatet som det er sitert fra ovenfor. Kahn fremhevet særlig at fornærmede er for dårlig til å kunne nyttiggjøre seg behandling og at utsiktene til behandling i dag er dårlige. Et minimum må være at hun har en hjelper/bistandsperson som tilrettelegger og assisterer med sikte på at fornærmede rent faktisk kommer i kontakt med det behandlingsapparatet som er tilgjengelig. Det samme gjelder for å sikre inntak av medisiner. Det er for tiden tale om antidepressiva og sovemedisin. Generelt vurdert forklarte Kahn at fornærmede antakelig har et mén for livet, og at hun vurdert ut fra tilstanden i dag vil ha behov for hjelp og støtte døgnet rundt.

Lagmannsretten bemerker at siktede ved sine overgrep har forvoldt datteren usedvanlig store skader, både i tilknytning til selve overgrepene og for datterens livskvalitet i overskuelig fremtid. Det ligger betydelig straffskjerpende kraft i dette.

Et moment som taler for å skjerpe straffen er at det i lagmannsretten har fremkommet at fornærmedes skader er mer betydelige enn det som synes å ha vært lagt til grunn på tidspunktet for tingrettens behandling av saken.

For øvrig peker lagmannsretten på at de svært omfattende overgrepene mot datteren gjennomgående har et preg av hensynsløshet som virker straffskjerpende. Både de seksuelle overgrepene og volden har preg av et terrorregime som fornærmede måtte leve i, og der alkohol, krangling, konflikter, husbråk og dessuten vold mot siktedes ektefelle (fornærmedes mor) var regelen snarere enn unntaket, i alle fall i helgene.

Det er også fremkommet at siktede ved enkelte overgrep la ansvaret på fornærmede og ga uttrykk for at dette var en straff hun fortjente. I tillegg peker lagmannsretten på det skjerpende i at fornærmede ved flere av overtredelsene ble tvunget til å medvirke til de seksuelle handlingene på en nedverdigende måte, eksempelvis ved å måtte se porno på nettet sammen med faren forut for eller samtidig med overgrepene.

Det er også skjerpende at siktede ved samleiene ikke benyttet kondom og at fornærmede minst to ganger tok angrepille. Det må også nevnes at fornærmede ved en rekke av overgrepene måtte tåle store smerter og ved i alle fall ett overgrep fikk skader i form av revning og blødninger i underlivet.

Lagmannsretten er enig med forsvareren i at det isolert sett ikke kan skjerpe straffen for siktede at han konsekvent har hevdet sin uskyld gjennom to instanser, herunder at han valgte å anke tingrettens fellende dom. På den annen side er det klart en ytterligere belastning for datteren at hun har måttet få beskyldninger om løgnaktighet rettet mot seg fra siktedes – og fra morens – side. Noen nevneverdig selvstendig betydning i skjerpende retning får dette etter lagmannsrettens syn ikke.

I tingrettens dom heter det om siktedes personlige forhold og tidligere straffedommer følgende:

«Tiltalte er 42 år gammel, født i [land 2], men bodd store deler av livet i Norge. Før han ble pågrepet 18/3-2013 var han sjåfør på X og oppgir å ha tjent ca kr 5 – 8 000,- netto pr måned. Han er far til 2 barn B og E.

Tiltalte er tidligere straffedømt 3 ganger. Den første dommen var Oslo byretts dom av 8/4-1999 hvor han ble dømt for 2 tilfelle av legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter til fengsel i 60 dager. I begge tilfelle hadde legemsbeskadigelsen skjedd med flaske med avkakket bunn. Ved Oslo tingretts dom av 1/6-2006 ble han dømt til betinget fengsel i 30 dager samt en bot stor kr 3 000,- Tiltalen er ikke medtatt i tingrettsdommen med det fremgår av sammenhengen at tiltalte i beruset tilstand ble dømt for legemsfornærmelse og bråk og krangling (strl § 350). Tiltalen gjaldt opprinnelig brudd på strl § 229. Den siste dommen er Oslo tingretts dom av 29/1-2008 for legemsfornærmelse i form av skalling. Straffen som fellesstraff med forrige dom fengsel i 45 dager. Tiltalen gjaldt opprinnelig strl § 229. Han er i perioden 2005 til 1997 4 ganger henholdsvis 2 ganger for brudd på løsgjengerloven og 2 ganger for brudd på alkohollovgivningen. Det er ikke uoppgjorte dommer eller bøteleggelser.

Forholdene i vår sak er – for så vidt gjelder bruddene på tiltalens post I, II, III, IV og VI – begått både før, (men også etter), de 2 siste dommene. Straffeloven § 64 kommer derfor til anvendelse.»

Det er ikke kommet frem andre eller nye opplysninger om det som her er beskrevet i tingrettens dom. Lagmannsretten er enig med tingretten i at straffeloven § 64 kommer til anvendelse og finner det riktig å avsi særskilt dom for det siktede nå er funnet skyldig i.

For øvrig slutter lagmannsretten seg til tingrettens bemerkning om betydningen av straffskjerpelsen 25. juni 2010, herunder skjerping av minstestraffen, for saken her, se tingrettsdommen side 13.

Lagmannsretten er også enig i følgende bemerkninger fra tingretten (dommen side13):

«Det er i all hovedsak allmennpreventive hensyn som begrunner streng reaksjon. Alvorlige seksuelle overgrep mot barn er blant de mest grove og forkastelige handlinger som kan begås. Men også rene rettferdighetsbetraktninger overfor fornærmede B kommer tungt inn i vurderingen. Hun blir nå trodd, tatt alvorlig og samfunnet markerer at overgrep mot barn er sterkt klanderverdig, i særdeleshet når overgrepene blir begått av egen far. I vår sak kommer også at overgrep har skjedd fra B var 10 år til hun var vel 20 år. I realiteten har hun ikke hatt en ungdomstid uten overgrep. Alvoret og straffverdigheten kan ikke bli veiet opp mot at hun også har uttalt seg positivt om faren, at han tidvis hjalp henne og viste forståelse når hun selvskadet seg og ved andre anledninger og at det også kunne være gode stunder i familien.»

Partene har påpekt, og lagmannsretten er enig i at det er lite direkte veiledning i rettspraksis. Partene har festet seg ved avgjørelsen i Rt-2011-1789 («Alvdalsaken», 15 år fengsel) og Borgarting lagmannsretts dom 13. september 2013 (LB-2013-67247, 8 år fengsel). Anke, blant annet over lagmannsrettens straffutmåling, ble nektet fremmet for Høyesterett. Begge dommer avviker i ikke uvesentlig grad fra forholdene i saken her når det gjelder antall overgrep, overgrepenes samlede varighet over tid og til en viss grad overgrepenes mer konkrete kjennetegn. I saken her kommer dessuten overtredelsene av straffeloven § 219 første ledd som et tillegg. I lagmannsrettsdommen er det gitt strafferabatt for at saken var blitt gammel.

Lagmannsretten er enig med forsvareren i at det ved straffutmålingen må foretas en balansert vurdering som tar sikte på å skape sammenheng med disse to avgjørelsene.

Lagmannsretten vil i tillegg til de to avgjørelsene nevne Borgarting lagmannsretts dom 22. april 2013 (sak nr 12-191772AST-BORG/01) der straffen ble fastsatt til 9 år fengsel for seksuelle overgrep og vold som har likhetstrekk med saken her. De seksuelle overgrepene var færre og i tid mindre omfattende. Derimot skjedde overtredelsene av straffeloven § 219 første ledd over en lang periode som kan sammenlignes med saken her. Anke over straffutmålingen ble nektet fremmet for Høyesterett.

I den endelige samlede vurderingen og konkrete straffutmålingen har lagmannsretten kommet til at en straff av 12 år fengsel er passende.

Det skal gjøres fradrag i straffen for utholdt varetekt som på domstidspunktet utgjør 522 dager, jf. straffeloven § 60 første ledd.

3. Økonomiske krav

Lagmannsretten – de tre fagdommerne – ser slik på denne delen av saken:

a) Oppreisning

Det er fra forsvareren ikke bestridt at det er grunnlag for å tilkjenne oppreisning til B, jf. skadeserstatningsloven § 3-5.

Spørsmålet i saken er om, og i tilfelle i hvilken utstrekning det skal utmåles en oppreisning ut over normen på 150 000 kroner fastsatt i en høyesterettsdom i 2011, jf. avgjørelsen i Rt-2003-1580 der det uttales i avsnitt 39 at normen bare kan fravikes der det foreligger særlige grunner. Lagmannsretten finner det utvilsomt at flere omstendigheter i saken her gjør at slike særlige grunner foreligger. Det vises til overgrepenes art og omfang, den betydelige tidsperiode de har funnet sted i og de omfattende og alvorlige skader de har påført fornærmede, og det i en periode av hennes oppvekst og utvikling som har vært avgjørende for en alminnelig god livsutfoldelse senere i livet. Det er også av betydning at overgrepene er begått av en person som fornærmede med god grunn skulle kunne forvente at ikke misbrukte henne eller hennes tillit.

Lagmannsretten er etter en samlet vurdering av disse forhold kommet til at oppreisningen fastsettes til 400 000 kroner. Det blir utformet særskilt punkt i domsslutningen for kravet, jf. også lagmannsrettens avgjørelse nedenfor knyttet til ménerstatning.

b) Ménerstatning

Tingrettens syn på grunnlaget for ménerstatning deles av lagmannsretten. Det vises til første avsnitt under bokstav b) på side 16 i dommen. Det er lagmannsrettens forståelse at forsvareren ikke bestrider det som der legges til grunn.

Lagmannsretten er også enig med tingretten i at «en invaliditetsprosent på 25 % er godt forankret i underlagsmaterialet fra Groruddalen DPS, mens f.eks. 35 % medisinsk invaliditet etter rettens syn forutsetter noe mer omfattende utredning, for eksempel gjennom rettsoppnevnte sakkyndige».

Vitnet Kahn har ikke for lagmannsretten gitt noen bekreftelse på hva som er invaliditetsprosent for fornærmede.

Bistandsadvokat Andreassen har anført at en riktig invaliditetsprosent ligger i området 35 til 54 %.

Forsvareren har anført at utmåling av ménerstatning må utsettes til en invaliditetsprosent er fastsatt.

Lagmannsretten er kommet til at avgjørelsen av utmålingen av ménerstatningen må utsettes. Det kan ikke utelukkes at bistandsadvokaten har rett, men lagmannsretten savner grunnlag for å gå over det som tingretten har funnet godt forankret, jf. ovenfor. Under disse omstendigheter kan retten pådømme «den del av kravet som den finner godtgjort», jf. straffeprosessloven § 432 første ledd. Det ville i tilfelle si at det ble avsagt dom og formulert en domsslutning tilsvarende tingrettens domsslutning punkt punkt 2, men da bare for ménerstatningens del. I så fall måtte lagmannsretten også justere kravet i samsvar med endring i det aktuelle grunnbeløp som er øket siden tingrettens dom.

Lagmannsretten har funnet at det fremstår som mest forsvarlig og ryddig at lagmannsretten ikke avgjør spørsmålet om utmåling av ménerstatning, men at forhandlingen om kravet utsettes til straffesaken er pådømt, jf. straffeprosessloven § 431, det vil si rettskraftig avgjort. Før en slik forhandling kan gjennomføres må partene få uttale seg og de må innhente sakkyndig erklæring som underlag for beregning av kravet, for eksempel ved at tidligere nevnte psykologspesialist gis i oppdrag å utrede og fastsette den medisinske invaliditetsgraden. På et slikt grunnlag vil partene også kunne inngå (retts)forlik om kravet.

4. Avslutning.

Sakomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke, jf. straffeprosessloven § 437 siste ledd og det forhold at siktede er idømt et betydelig oppreisningsbeløp og må forvente også å måtte betale et betydelig beløp i ménerstatning.

Dommen er enstemmig.

 

Domsslutning:

 

1. A, født 0.0.1972, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a) jf. annet ledd bokstav a), straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ, straffeloven § 196 første ledd, straffeloven § 197, straffeloven § 219 første ledd slik bestemmelsen lød før 1. januar 2006, straffeloven § 219 første ledd slik bestemmelsen lød etter 1. januar 2006 og straffeloven § 200 første ledd, jf. straffeloven § 62 første ledd og straffeloven § 64, til en straff av fengsel i 12 – tolv – år. Til fradrag i straffen går i alt 522 – femhundreogtoogtyve – dager for utholdt varetekt.

 

2. A dømmes til innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen å betale til B 400.000 – firehundretusen – kroner i oppreisning.

 

3. Videre forhandling om kravet på ménerstatning utsettes til straffesaken er pådømt, jf straffeprosessloven § 431.

 

 

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?

    Har jeg krav på fri rettshjelp?

    Har jeg noen frister å forholde meg til?

    Send oss en uforpliktende e-post!