fbpx

Erstatning for vold på jobb

Erstatning for vold på jobb

Sist oppdatert 16. mars 2022 av Advokat Eirik Teigstad

Erstatning for vold på jobb

Hvert år blir svært mange utsatt for vold på jobb. Dette gjelder særlig politi, vektere, ordensvakter og ansatte innen psykiatrien. Den som blir utsatt for vold på jobb vil ha krav på oppreisning fra Kontoret for voldsoffererstatning, samt erstatning for økonomisk tap fra yrkesskadeforsikringen.

Generelt om erstatning for vold på jobb

Ettersom voldsofferordningen er subsidiær til andre erstatningsordninger, må den som har blitt utsatt for vold under sitt arbeid rette erstatningskravet for økonomisk tap til arbeidsgiverens yrkesskadeforsikrer. For yrkesskader dekkes behandlingsutgifter av folketrygden, men det må meldes til NAV som yrkesskade. Ansvarlig forsikringsselskap dekker rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand.

Ettersom yrkesskadeforsikringen ikke dekker oppreisning, så kan dette kreves av Kontoret for voldsoffererstatning. Oppreisningsbeløpet varierer ut i fra voldens grovhet og skadelidtes skader. Som regel mellom kr 10 – 80 000. Ved ran er det oftere litt høyere oppreisning enn ved vold, i alle fall dersom det er benyttet skytevåpen. Det er et vilkår at en anmelder saken, og at en svarer ja dersom politiet spør om man ønsker erstatning tatt med i en eventuell straffesak. Det er derimot ikke avgjørende om saken blir henlagt eller ikke. Kravet mot Kontoret for voldsoffererstatning består selv om gjerningspersonen er ukjent.

Boken anmeldelse og erstatning, for ofre for familievold og overgrep

Advokat Eirik Teigstad har bistått mange som har blitt utsatt for vold på jobb i å kreve erstatning. Dette gjelder alt fra dørvakter som har fått «en på tygga» av kranglete gjest, til ansatte i psykiatrien som har blitt varig skadet og fått nedsatt ervervsevne. Rimelige og nødvendige advokatutgifter dekkes av ansvarlig forsikringsselskap eller Kontoret for voldsoffererstatning, og ofte er det også grunnlag for oppnevning av bistandsadvokat. Ta kontakt ved å benytte skjemaet til høyre.

Du kan og lese mer om voldsoffererstatning til vektere og ordensvakter ved å følge denne linken.

Nedenfor følger noen eksempler fra praksis:

Vold mot ordensvakt, oppreisning

ENV-2013-3407 

Voldsoffererstatning – NN, født xxxx84

Vedtak av Erstatningsnemnda for voldsofre (nemnda)

Resultatet i saken:

NN tilkjennes ytterligere kr 14 875 i voldsoffererstatning fra staten.

 

Aktuelle saksopplysninger:

 

Dato: 08.04.2014
ENV saksnr: 2013/3407 KFV saksnr: 13/07911
Klage mottatt SRF: 02.12.2013 Klage mottatt KFV: 04.11.2013

 

Hendelsesdato: 16.06.2012
Avgjort: X lagmannsretts dom 18.04.2013, jf. Høyesteretts dom av  X. Straffeloven § 229 første straffalternativ.
Søknadsdato: 13.02.2013
Rettsgrunnlag: Voldsoffererstatningsloven (med senere  endringer).

 

NN fikk et askebeger kastet i hodet på jobb som dørvakt av en for søker ukjent skadevolder. Som følge av dette fikk søker et kutt i hodet som måtte sys med 4 sting.

Klagen gjelder vedtak 25. oktober 2013 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), hvor søker ble innvilget kr 10 000 i oppreisning og kr 4 500 i advokatutgifter.

Søkers advokat X har begrunnet klagen med at oppreisningsbeløpet er fastsatt for lavt. Det vises blant annet til Frostating lagmannsretts dom, LF-2011-183850 og øvrige momenter som er blitt tillagt vekt ved fastsettelsen av oppreisningsbeløpet i rettspraksis. Når det gjelder advokatutgiftene vises det til at 5 timer må anses rimelig og normalt, og at kravet derfor ikke skal reduseres.

Vurdering av saken:

Oppreisning for påført tort og smerte kan tilkjennes med en slik engangssum som finnes rimelig, jf. voldsoffererstatningsloven § 6. Ved fastsettelsen av erstatningen for oppreisning legges det videre vekt på hvor alvorlig handlingen er isolert sett, sammenholdt med de konsekvenser handlingen har fått for søkeren.

Oppgitt skadevolder ble dømt for overtredelse av straffeloven § 229 første straffalternativ. Lagmannsretten la til grunn at oppgitt skadevolder «forsettlig tok et askebeger som stod på et av bordene og kastet dette med stor kraft mot ansiktet til X som stod like i nærheten av søker. Askebegeret, som var av metall og veiet ca. 220 gram, traff imidlertid ikke X, men søker og påførte ham et kutt i hodet. Dette kuttet ble senere på dagen sydd med fire sting på legevakten. Søker har fått et synlig og varig arr etter kuttet, men opplyser at han for øvrig ikke har noen plager, heller ikke av psykisk art, som følge av hendelsen.» Høyesterett skjerpet for øvrig straffen fra 60 til 90 dager ubetinget fengselsstraff.

Søkers advokat X anfører at oppreisningsbeløpet er for lite, og at det bør fastsettes til kr 40 000. Det vises til Frostating lagmannsretts dom, LF-2011-183850, hvor en dørvakt ble tilkjent kr 30 000 i oppreisning. Retten anså det skjerpende at voldshandlingen skjedde mot en dørvakt under hans rettmessige utøvelse av vaktholdet. Videre ble det lagt vekt på skadeomfanget. Skadelidte fikk et slag i ansiktet som gjorde at han besvimte, fikk påført tannskader og ble sykemeldt i to uker. Det anføres etter dette at voldshendelsen som fremgår av Frostating lagmannsretts dom er mindre alvorlig enn i foreliggende sak.

Nemnda er ikke enig i dette. Lagmannsretten subsumerte forholdet i LF-2011-183850 under straffeloven § 229 ved behandlingen av det sivile kravet. Skadelidte ble i ovennevnte sak også sykemeldt i to uker.

Nemnda finner etter dette at oppreisningen i foreliggende sak kan fastsettes til kr 20 000. Det er sett hen til at søker fikk kastet et askebeger i hodet med stor kraft på jobb som dørvakt, og at han måtte sy fire sting som følge av dette. Søker ble ikke påført skader utover dette, jf. X lagmannsretts dom. Videre er det sett hen til praksis i lignende saker, og at oppreisningsbeløpet i voldssaker har økt i rettspraksis, jf. Rt-2011-100 og ENV-2011-980.

Saksomkostninger etter voldsoffererstatningsloven § 4

Voldsoffererstatningen skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden, jf. voldsoffererstatningsloven § 4. Voldsoffererstatningsordningen skal i hovedtrekk følge alminnelig erstatningsrett. Etter fast nemndspraksis kan det derfor tilkjennes dekning av advokatutgifter etter § 4, dersom søker ellers tilkjennes voldsoffererstatning.

Saksomkostninger dekkes så langt det anses som rimelig og nødvendig for å fremme søknaden. Det er søkt om erstatning for advokatutgifter med kr 9 375 som tilsvarer 5 timers arbeid med en timesats på kr 1 500 inkl. merverdiavgift. Søker er tidligere blitt tilkjent kr 4 500 inkl. merverdiavgift av KFV. Dette beløpet må komme til fradrag.

Spørsmålet er om utgiftene anses som rimelige og nødvendige.

Ut i fra vedlagte timeliste og dokumentasjonen i saken fremgår det at medgått tid i saken har vært brukt til klientkontakt pr. telefon og e-post, innhenting og gjennomgang av politidokumenter, rettssøk og følgebrev på 2,5 sider til søkers søknad.

Nemnda anser at 5 timer i sakens anledning fremstår som rimelig og nødvendig i foreliggende sak. Saken anses ikke å være kompleks og det er krevd dekning med 5 timer, noe som må anses å være tidsbruk innenfor det normale.

Søker tilkjennes etter dette ytterligere kr 4 875 i dekning av saksomkostninger, jf. voldsoffererstatningsloven § 4.

Klagen har ført frem.

Vedtak:

NN tilkjennes ytterligere kr 14 875 i voldsoffererstatning fra staten.

 

ENV-2009-2416

NN, født xx.xx.86, har 02.04.09 søkt staten om erstatning for skade han 26.09.08 skal ha blitt påført i X ved at han skal ha blitt slått ned da han jobbet som dørvakt. Som følge av dette skal søker ha fått kutt ved øret og brukket nese.

Det er søkt om erstatning for økonomisk tap samt oppreisning med totalt kr 100 000. Det er videre fremmet krav om menerstatning med uspesifisert beløp.

Etter det opplyste har søker mottatt sykepenger fra sin hovedarbeidsgiver.

Oppgitt skadevolder ble ved X tingretts dom 02.03.09 dømt for overfor søker å ha overtrådt straffeloven § 229 første straffalternativ (legemsbeskadigelse), sammen med en rekke andre forhold som ikke vedrører søknaden, til samfunnsstraff i 110 timer, subsidiært fengsel i 110 dager. Oppgitt skadevolder ble også dømt til å betale søker kr 1 320 i erstatning for økonomisk tap.

Kontoret for voldsoffererstatning tilkjente 09.11.09 søker kr 20 000 i oppreisning. Krav om erstatning for økonomisk tap ble avslått, da søker ville ha krav på å få dekket sitt økonomiske tap gjennom arbeidsgivers yrkesskadeforsikring.

Søker har 04.07.09 påklaget vedtaket. Det anføres at tilkjent erstatning er satt for lavt, og at hendelsen preger hverdagen hans og har gitt ham redusert livskvalitet og redusert økonomi.

Kontoret for voldsoffererstatning har ikke funnet grunn til å endre sitt vedtak, og har 09.11.09 sendt saken til Erstatningsnemnda for voldsofre for avgjørelse.

Søker har 20.12.09 innsendt ytterligere merknader i saken.

Erstatningsnemnda bemerker:

Klagen gjelder utmåling av erstatning.

Erstatning for økonomisk tap og menerstatning

Det er anført at søkers økonomi er redusert som følge av at han ikke lenger orker å arbeide som dørvakt.

I henhold til voldsoffererstatningsloven § 4 skal voldsoffererstatningsordningen dekke lidt inntektstap samt tap i fremtidig erverv som personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden. Etter loven § 9 skal det gjøres fullt fradrag for blant annet forsikringsytelser som skadelidte er berettiget til som følge av skaden.

Voldshandlingen som det søkes om erstatning for skjedde mens søker var på arbeidsstedet, i arbeidstiden og mens søker utøvet sine arbeidsoppgaver. Dette innebærer at det her dreier seg om en yrkesskadesak. Erstatning for økonomisk tap og menerstatning er dekningsberettiget innenfor arbeidsgiverens yrkesskadeforsikring. Nemnda forstår søker slik at han mener at den straffbare handling er årsak til at han ikke lenger klarer å være i arbeid som dørvakt, og nemnda finner at inntektstap som følge av dette dermed er en følge av yrkesskaden. Dette gjelder selv om søker ikke har fått konstatert at skaden er en yrkesskade.

Sett hen til voldsoffererstatningsordningens subsidiære karakter, faller erstatningskravet for tapt inntekt og menerstatning etter dette utenfor voldsoffererstatningsordningen, og kravet avslås på dette grunnlag.

Oppreisning

Det er anført at hendelsen har påført søker redusert livskvalitet og at den preger hverdagen til søker. Han sliter med smerter og angst, arbeidsdagen er slitsom og søker venter på operasjon da han hele tiden har tett nese. Videre anføres at han ikke lenger klarte å fortsette i arbeidet som dørvakt.

Etter voldsoffererstatningsloven § 6 kan det tilkjennes en slik engangssum som finnes rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art.

Ved fastsettelsen av oppreisningen legges vekt på hvor alvorlig handlingen er isolert sett, sammenholdt med de konsekvenser handlingen har fått for søkeren.

Det fremgår av legeerklæring 19.10.08 blant annet at søker ved den aktuelle hendelse ble påført blødning, lett hevelse og blodutredelser. Videre har han brudd i neseskjelettet.

Nemnda finner ikke grunnlag for å tilkjenne oppreisning utover det som er tilkjent av Kontoret. Det vises til den straffbare handlings karakter som beskrevet i X tingretten dom 02.03.09 og det dokumenterte skadeomfanget.

Klagen har etter dette ikke ført frem.

Vedtak:

Kontoret for voldsoffererstatnings vedtak stadfestes.

 

ENV-2014-1616

Voldsoffererstatning – NN født XXXX75

Vedtak av Statens sivilrettsforvaltning (SRF):

Kontoret for voldsoffererstatnings vedtak stadfestes.

 

Aktuelle saksopplysninger:

 

Klage mottatt SRF: 15.05.2014 Klage mottatt KFV: 30.04.2014
Hendelsesdato: 21.06.2013 KFV saksnr: 14/03506

 

Politianmeldt: 21.06.2013
Avgjort: x tingretts dom av 19.12.2013. Oppgitt skadevolder er  dømt for overtredelse av straffeloven § 228 første ledd, jf. § 232.
Søknadsdato: 08.08.2013
Rettsgrunnlag: Voldsoffererstatningsloven

 

NN ble utsatt for vold i form av å bli kneet i skrittet, slått i ansiktet og i kroppen av en for søker ukjent skadevolder, mens han var på jobb som vekter på x flyplass. Som følge av dette skal søker ha fått hodepine, smerter i skrittet, økende angst og søvnvansker.

Det er søkt om behandlingsutgifter på kr 330, reiseutgifter på kr 833, erstatning for ødelagt klokke og telefon på kr 4 500, samt oppreisning med uspesifisert beløp.

Klagen gjelder vedtak av 27. mars 2014 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), hvor søker ble tilkjent kr 25 000 i oppreisning. KFV avslo de øvrige krav med henvisning til arbeidsgivers yrkesskadeforsikring, jf. voldsoffererstatningsloven § 9.

Søker har påklaget vedtaket og ønsker at kravene skal behandles på nytt. SRF forstår klagen slik at søker klager over oppreisningsbeløpets størrelse og at han ikke har fått dekket sitt økonomiske tap.

Vurdering:

SRF er gitt myndighet til å fatte vedtak i voldsoffererstatningssaker, jf. voldsoffererstatningsloven § 13 tredje ledd andre punktum og nemndas retningslinjer av 18. desember 2013. Retningslinjene kan leses på www.sivilrett.no. SRF kan avgjøre saker som ikke krever medisinsk sakkyndighet eller byr på vesentlig tvil. SRF anser at nærværende sak omfattes av delegasjonshjemmelen.

Ad økonomisk tap

Det følger av voldsoffererstatningsloven § 9 at voldsoffererstatningsordningen er subsidiær i forhold til andre ytelser søker er berettiget til som følge av skaden. SRF har derfor, i likhet med KFV, funnet at søkers økonomiske tap må søkes dekket gjennom arbeidsgivers yrkesskadeforsikring. Det bemerkes for øvrig at søker har opplyst på telefon til KFV at arbeidsgiver vil dekke hans økonomiske tap, jf. notat av 20. mars 2014.

Kravet avslås på dette grunnlag.

Ad oppreisning

Oppreisning for påført tort og smerte kan tilkjennes med en slik engangssum som finnes rimelig, jf. voldsoffererstatningsloven § 6. Ved utmålingen legges det vekt på hvor alvorlig handlingen er isolert sett, sammenholdt med de konsekvenser handlingen har fått for søkeren.

SRF viser til KFVs vurdering av oppreisningsbeløpet i vedtak av 27. mars 2014, og finner at kr 25 000 er passende oppreisning i nærværende tilfelle. Det er særlig lagt vekt på tidligere nemndspraksis i ENV-2013-2601.

Klagen har etter dette ikke ført frem.

Vi gjør oppmerksom på at SRFs vedtak er endelig og ikke kan påklages.

 

Oppreisning, psykiatrien etc.

ENV-2014-1380

Voldsoffererstatning – NN født XXXX69

Vedtak av Statens sivilrettsforvaltning (SRF):

Kontoret for voldsoffererstatnings vedtak stadfestes.

 

Aktuelle saksopplysninger:

 

Klage mottatt SRF: 24.04.2014 Klage mottatt KFV: 04.04.2014
Hendelsesdato: 07.05.2008 KFV saksnr: 14/02963

 

Politianmeldt: 07.05.2008 (X politidistrikt)
Avgjort: 18.08.2008 ved megling i konfliktråd.
Søknadsdato: 16.10.2013
Rettsgrunnlag: Voldsoffererstatningsloven

 

NN skal ha blitt tatt kvelertak på og truet mens han var på jobb i X av en bruker ved senteret han jobbet på. Som følge av dette skal søker ha fått psykiske skader.

Det er søkt om erstatning for fremtidig inntektstap med kr 1 559 790, menerstatning og oppreisning med et uspesifisert beløp.

Klagen gjelder vedtak av 12. mars 2014 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), hvor søker ble innvilget kr 25 000 i oppreisning. Krav om erstatning for fremtidig inntektstap og menerstatning ble avslått med henvisning til at skaden anses som en yrkesskade og disse postene således dekkes fullt ut gjennom søkers yrkesskadeforsikring.

Søker har påklaget vedtaket. Det er klaget over feil ved KFVs oppreisningsutmåling.

Vurdering:

SRF er gitt myndighet til å fatte vedtak i voldsoffererstatningssaker, jf. voldsoffererstatningsloven § 13 tredje ledd andre punktum og nemndas retningslinjer av 18. desember 2013. Retningslinjene kan leses på www.sivilrett.no. SRF kan avgjøre saker som ikke krever medisinsk sakkyndighet eller byr på vesentlig tvil. SRF anser at nærværende sak omfattes av delegasjonshjemmelen.

Klagen gjelder oppreisningsbeløpets størrelse.

Oppreisning for påført tort og smerte kan tilkjennes med en slik engangssum som finnes rimelig, jf. voldsoffererstatningsloven § 6. Ved utmålingen legges det vekt på hvor alvorlig handlingen er isolert sett, sammenholdt med de konsekvenser handlingen har fått for søkeren.

SRF viser til faktum, slik det er gjengitt i KFVs vedtak av 12. mars 2014. Det skal etter dette utmåles oppreisning for et voldstilfelle, hvor søker ble tatt strupetak på av en bruker på dagsenteret han jobbet på.

Av den medisinske dokumentasjonen i saken fremgår det at søker har fått diagnosen posttraumatisk stresslidelse, og at han ikke er i stand til å jobbe mer enn 60 % som følge av den aktuelle hendelsen. I spesialisterklæring av 6. september 2012, fra spesialist i psykiatri X, er det konkludert med at søker er 25 % varig medisinsk invalid som følge av hendelsen.

SRF har ved avgjørelsen sett hen til oppreisningsutmålingen i andre saker hvor søkerne har blitt utsatt for vold på arbeidsplassen.

I sak ENV-2013-3279 ble en søker utsatt for tre tilfeller av vold og trusler på arbeidsplassen. Volden besto i en episode hvor oppgitt skadevolder kastet et askebeger av glass på henne, kastet seg over henne og tok kvelertak på henne. Hun ble også slått i hodet, nakke og øvre del av ryggen, samt utsatt for drapstrusler. Den andre voldshendelsen besto i slag etter at hun forsøkte å avverge oppgitt skadevolders angrep på en kollega, og ved det tredje voldstilfellet ble søker slått, sparket og skallet ned, samt utsatt for drapstrusler. Søker ble påført varige fysiske og psykiske skader, og var sykemeldt i lang tid som følge av hendelsene. Hun ble tilkjent kr 50 000 i oppreisning. SRF finner saken mer alvorlig enn foreliggende sak.

I sak ENV-2012-1539 tilkjente nemnda kr 35 000 i oppreisning til en søker som hadde blitt slått og sparket av en pasient ved en psykiatribolig. Søkeren ble påført skader i form av brudd i ryggen, to brukne ribben, flere bloduttredelser på kroppen og psykisk skade. Som følge av hendelsen hadde søker en lengre sykemeldings- og rehabiliteringsperiode. Etter SRFs oppfatning er saken med alvorlig enn foreliggende sak.

I x lagmannsretts dom LG-2012-13689 hadde to ambulanseansatte blitt utsatt for uprovosert vold fra en pasient de skulle frakte til lege. Begge ble sparket og slått flere ganger i hodet og i kroppen, og ble påført ribbensbrudd og psykiske skader. Lagmannsretten fant at oppreisningen passende kunne settes til kr 30 000 for hver av de skadelidte.

SRF har videre sett hen til ENV-2013-2601. Søker i denne saken ble tilkjent kr 25 000 i oppreisning etter å ha blitt skallet ned av en pasient på institusjonen hun jobbet på. Som følge av hendelsen ble søkeren påført kutt i hodet, mulig hjernerystelse, samt psykiske plager. I etterkant av hendelsen hadde søker vært plaget med hodesmerter, redusert konsentrasjon og hukommelse, søvnvansker, slitenhet og hodepine. Søker jobbet i redusert stilling i lang tid etter voldshendelsen. Etter SRFs oppfatning er saken sammenlignbar med foreliggende sak.

SRF har, i likhet med KFV, kommet til at søker passende kan tilkjennes kr 25 000 i oppreisning for forholdet. Det er ved utmålingen sett hen til at søker ble angrepet på arbeidsplassen sin, at han er påført varige psykiske skader, samt ovennevnte praksis.

Klagen har etter dette ikke ført frem.

Vi gjør oppmerksom på at SRFs vedtak er endelig og ikke kan påklages.

 

Oppreisning, taxisjåfør

ENV-2014-301

Voldsoffererstatning – NN, født XXXX88

Vedtak av Statens sivilrettsforvaltning (SRF)

Resultatet i saken:

Kontoret for voldsoffererstatnings vedtak stadfestes.

 

Aktuelle saksopplysninger:

 

Klage mottatt SRF: 27.01.2014 Klage mottatt KFV: 26.09.2013
Hendelsesdato: 09.06.2012 KFV saksnr: 13/07013

 

Politianmeldt: 09.06.2012, X politidistrikt
Avgjort: X lagmannsretts dom, 08.02.2013  (straffeloven § 192 første ledd bokstav a),  Høyesteretts dom, 11.06.2013 (gjaldt straffutmåling)
Søknadsdato: 13.08.2013
Rettsgrunnlag: Voldsoffererstatningsloven (med senere  endringer).

 

NN ble på jobb som taxisjåfør utsatt for voldtekt i X av en for søker ukjent skadevolder. Som følge av dette fikk søker psykisk skade.

Det er søkt om erstatning for lidt inntektstap med kr 48 827, tingsskade med kr 1 049 og oppreisning med kr 125 000.

Klagen gjelder vedtak av 12. september 2013 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), hvor søknaden ble avslått så vidt gjelder lidt inntektstap og erstatning for tingsskade på grunn av at søker ble skadet mens hun var på jobb som taxisjåfør. KFV la til grunn at det dreide seg om en yrkesskade, og at det økonomiske tapet måtte søkes dekket gjennom arbeidsgivers yrkesskadeforsikring, jf. yrkesskadeforsikringsloven § 1, jf. § 12. Det ble videre vist til voldsoffererstatningsordningens subsidiære karakter, jf. voldsoffererstatningsloven § 9. Søker ble innvilget kr 125 000 i oppreisning.

Advokat X har på vegne av søker påklaget vedtaket. Klagen er begrunnet med at voldsoffererstatningsmyndighetene skal betale søkers lidte inntektstap. Det vises til at verken NAV eller arbeidsgiver har betalt for søkers tapte inntekt frem til 1. oktober 2012. Det opplyses at skaden oppsto noen få dager etter at hun hadde startet sitt arbeidsforhold, og det antas at dette er årsaken til at hun ikke fikk sykepenger. Videre opplyses det at regnskapsfører for søkers arbeidsgiver har bekreftet at selskapet ikke vil betale det krevde beløp. Det fastholdes derfor at voldsoffererstatningsmyndighetene skal betale beløpet.

Vurdering av saken:

SRF har fullmakt til å fatte vedtak i voldsoffererstatningssaker. Nemnda har 18. desember 2013 gitt retningslinjer for hvilke sakstyper SRF kan avgjøre, som omfatter saker som ikke krever medisinsk sakkyndighet eller byr på vesentlig tvil. Retningslinjene kan leses på www.sivilrett.no.

SRF anser at vilkårene for å tilkjenne voldsoffererstatning er oppfylt. Det vises til KFVs vedtak av 12. september 2013. Saken for SRF gjelder krav om erstatning for økonomisk tap.

Voldsoffererstatningen skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden, jf. voldsoffererstatningsloven § 4. Det er et vilkår at det foreligger årsakssammenheng mellom tapet og den skadevoldende handling.

Det fremgår av X lagmannsretts dom av 8. februar 2013 at søkers skade ble påført da hun var på jobb som taxisjåfør. SRF legger derfor til grunn at skaden er en yrkesskade.

Søkers advokat opplyser at søker har hatt et inntektstap som følge av hendelsen ved at hun ikke har fått dekket tapt inntekt frem til 1. oktober 2012 fra verken NAV eller arbeidsgiver. Videre opplyses det at skaden oppsto få dager etter at søker hadde startet sitt arbeidsforhold, og det antas at dette er årsaken til at hun ikke har fått sykepenger.

Det følger av folketrygdloven § 8-55 at vilkåret om at en arbeidstaker må ha vært i arbeid i minst fire uker før vedkommende ble arbeidsufør for å ha krav på sykepenger, ikke gjelder ved arbeidsuførhet som har oppstått på bakgrunn av en yrkesskade. Det er imidlertid et krav om at søkers arbeidsuførhet dokumenteres med legeerklæring for å ha krav på sykepenger, jf. folketrygdloven § 8-7 første ledd.

Det fremgår av legeerklæring fra søkers fastlege X av 5. februar 2013 at søker ikke var i stand til å arbeide i tidsrommet 8. juni – 30. september. Søker skal imidlertid ikke ha fremsatt ønske om sykemelding i denne perioden, da hun var av den oppfatning at hun på grunn av manglende opptjeningstid ikke hadde krav på sykepenger.

SRF gjør oppmerksom på at rettsvillfarelse etter alminnelige erstatningsrettslige prinsipper er søkers risiko, jf. for eksempel ENV-2009-1778. Nemnda konkluderte her med at rettsvillfarelse med hensyn til hvilke utgifter som ble dekket av det offentlige, er søkers egen risiko.

Det følger av voldsoffererstatningsloven § 9 at voldsoffererstatningsordningen er subsidiær i forhold til andre ytelser søker er berettiget til som følge av skaden.

På bakgrunn av det ovennevnte finner SRF at søker ville hatt krav på sykepenger og dermed kunne fått sin tapte arbeidsinntekt dekket på denne måten. Krav på erstatning for økonomisk tap må derfor avslås.

Klagen har etter dette ikke ført frem.

Vedtak:

Kontoret for voldsoffererstatnings vedtak stadfestes.

Vold på andre typer arbeidsplasser

ENV-2014-1556

Voldsoffererstatning – NN født xxxx64

Vedtak av Statens sivilrettsforvaltning (SRF):

Kontoret for voldsoffererstatnings vedtak stadfestes.

 

Aktuelle saksopplysninger:

 

Klage mottatt SRF: 08.05.2014 Klage mottatt KFV: 21.02.2014
Hendelsesdato: 08.06.2011 KFV saksnr: 14/01451

 

Politianmeldt: 09.01.2012 til x politidistrikt.
Avgjort: Henlagt den 18.01.2012 pga. oppgitt skadevolders død.
Søknadsdato: 02.12.2013
Rettsgrunnlag: Voldsoffererstatningsloven.

 

NN skal ha blitt utsatt for vold i form av slag og spark, samt trusler med sprøyte og kniv på sin arbeidsplass i x av en bekjent. Som følge av dette skal søker ha fått fysiske og psykiske skader.

Det er søkt om lidt og fremtidig inntektstap, behandlingsutgifter, reiseutgifter og oppreisning, alt med uspesifisert beløp.

Søker ble i vedtak fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) av 26. mars 2012 tilkjent kr 15 000 til dekning av spesialisterklæring. Videre ble søker i vedtak av 27. april 2012 tilkjent kr 8 700 til dekning av behandlings- og reiseutgifter, samt kr 25 000 i oppreisning i vedtak av 22. juni 2012 fra KFV.

Klagen gjelder vedtak av 15. januar 2014 fra KFV, hvor søknaden ble avslått hva gjelder oppreisning da KFV ikke fant at det forelå nye opplysninger som tilsa å omgjøre vedtak av 22. juni 2012. Når det gjelder de øvrige tapspostene ble søker henvist til å søke disse dekket gjennom yrkesskadeforsikringen ved å klage på vedtak fra x forsikring den 19. august 2013 som gjaldt avslag på søknad om yrkesskadeforsikring.

Søker har påklaget vedtaket og begrunnet klagen med at KFV har vurdert bevisene feil i forhold til dekning av behandlings- og reiseutgifter. Det er ved klagen sendt inn dokumentasjon fra x forsikring av 27. januar 2014 som gjelder et avslag på en forespørsel om å innhente en ytterligere spesialisterklæring.

Vurdering:

SRF er gitt myndighet til å fatte vedtak i voldsoffererstatningssaker, jf. voldsoffererstatningsloven § 13 tredje ledd andre punktum og nemndas retningslinjer av 18. desember 2013. Retningslinjene kan leses på www.sivilrett.no. SRF kan avgjøre saker som ikke krever medisinsk sakkyndighet eller byr på vesentlig tvil. SRF anser at nærværende sak omfattes av delegasjonshjemmelen.

SRF forstår klagen slik at søker ikke bestrider at hennes økonomiske tap må søkes gjennom yrkesskadeforsikringen. Det er imidlertid klaget over avslaget på behandlings- og reiseutgifter. Søker har anført at hun skal få dekket en legeerklæring i forbindelse med søknaden, som KFV skal ha bedt om. Angående fremtidige behandlingsutgifter viser søker til KFVs vedtak av 31. august 2012. SRF forstår det slik at søker anfører at utgiftene knytter seg til voldshendelsene fra 2008. Det bemerkes at nåværende sak gjelder skadetilfellet fra 8. juni 2011 der søker ble utsatt for vold på arbeidsplassen. Behandlingsutgifter tilknyttet skader fra hendelsene i 2008 er derfor ikke gjenstand for klagesaksbehandling.

Voldsoffererstatningen skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden, jf. voldsoffererstatningsloven § 4. Det er et vilkår at det foreligger faktisk og rettslig årsakssammenheng mellom tapet og den skadevoldende handling. Det følger videre av voldsoffererstatningsloven § 9 at voldsoffererstatningsordningen er subsidiær i forhold til andre ytelser søker er berettiget til som følge av skaden.

SRF viser til vedtak av 15. januar 2014 fra KFV, som i det vesentlige tiltres. Ved avgjørelsen er det særlig sett hen til at SRF, i likhet med KFV, ikke kan se at søker har uttømt sine klagemuligheter overfor sin yrkeskadeforsikringsordning.

SRF er av den oppfatning at utgifter til legeerklæringer kun blir dekket dersom kravet vinner frem, jf. voldsoffererstatningsloven § 4. I denne saken blir søkers krav om behandlings- og reiseutgifter i tilknytning til vold på arbeidsplassen å avslå på grunn av voldsoffererstatningsordningens subsidiære karakter, jf. voldsoffererstatningsloven § 9.

Klagen har etter dette ikke ført frem.

 

ENV-2011-2601

Voldsoffererstatning – NN født xxxx55

Vedtak av Erstatningsnemnda for voldsofre (nemnda)

Resultatet i saken:

Kontoret for voldsoffererstatnings vedtak stadfestes.

 

Aktuelle saksopplysninger:

 

Dato: 21.11.2011
ENV saksnr: 2011/2601 KFV saksnr: 201102327
Klage mottatt SRF: 17.06.2011 Klage mottatt KFV: 05.05.2011

 

Hendelsesdato: 04.01.2010
Politianmeldt: 05.01.2010 x politidistrikt
Avgjort: Henlagt 05.01.2010 da det ikke hadde kommet frem  tilstrekkelige opplysninger til å kunne identifisere gjerningspersonen
Søknadsdato: 18.03.2010
Rettsgrunnlag: Voldsoffererstatningsloven (med senere  endringer).

 

 

NN skal ha blitt angrepet i x av en for søker ukjent skadevolder. Som følge av dette skal søker ha fått fysisk skade.

Klagen gjelder vedtak 07.04.11 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), hvor søknaden ble avslått så vidt gjaldt menerstatning på grunn av manglende dokumentasjon. Søker ble innvilget kr 1000 i erstatning for økonomisk tap og kr 20 000 i oppreisning.

X Forsikring har erkjent ansvar i saken, og utbetalt dekning av behandlingsutgifter med kroner 202. Når det gjelder erstatning for varig medisinsk invaliditet vil selskapet vurdere saken på nytt og har enda ikke startet utredningen av dette spørsmålet.

Y Forsikring har erkjent ansvar og utbetalt 5 000 kroner for behandlingsutgifter og 20 000 for varig medisinsk invaliditet.

Klagen er begrunnet med at søker mener at hun har krav på ytterligere menerstatning.

Vurdering av saken:

Nemda anser at inngangsvilkårene for å tilkjenne voldsoffererstatning er oppfylt. Det vises til KFVs vedtak 07.04.11. Klagen gjelder hvorvidt søkeren har krav på menerstatning utover det søkeren allerede har fått dekket gjennom sin forsikring.

Voldsoffererstatningen skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden, jf. voldsoffererstatningsloven § 4. Etter voldsoffererstatningsloven § 9 skal det gjøres fullt fradrag for andre ytelser søker er berettiget til som følge av skaden, herunder ytelser fra forsikringsordninger. Formålet med bestemmelsen er å hindre at en skade erstattes flere ganger. Bestemmelsen fastslår at voldsoffererstatningsordningen er subsidiær i forhold til de ordninger som er nevnt i bestemmelsen, jf. Ot.prp.nr.4 (2000-2001) side 9.

Det framgår av x Forsikrings brev 12.02.12 at de ikke har tatt endelig stilling til erstatningsspørsmålet, men at de vil foreta en full utredning av saken. De vil blant annet innhente en uttalelse i spesialist i fysikalsk medisin etter at den nødvendige medisinske dokumentasjonen er innhentet.

På bakgrunn av voldsoffererstatningsordningens subsidiære karakter finner nemnda at klagen blir å avslå. Kravet om ytterligere menerstatning må i første omgang kreves dekket av forsingsselskapet. Det bemerkes for øvrig at det kan fremsettes en omgjøringsbegjæring dersom det senere skulle vise seg at forsikringen ikke dekker søkers krav. Avslaget må da dokumenteres.

Klagen har etter dette ikke ført frem.

Vedtak:

Kontoret for voldsoffererstatnings vedtak stadfestes.

 

ENV-2011-7

NN ble 11.06.09 slått ned av en elev under sitt arbeid som fengselslærer i X. Som følge av dette skal han ha fått psykiske og fysiske skader.

Klagen gjelder vedtak av 14.12.09 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), hvor søknaden ble avslått så vidt gjelder erstatning for tap i fremtidig erverv med kr 38 849. KFV har vist til at tapet er dekningsmessig etter yrkesskadeforsikringsordningen og at voldsoffererstatningsordningen er subsidiær i dette henseendet.

Klagen er begrunnet med at søker ennå ikke har mottatt endelig oppgjør fra X, som utbetaler yrkesskadeforsikring på vegne av hans arbeidsgiver, og at man avventer slikt oppgjør.

Vurdering av saken:

SRF har fullmakt til å fatte vedtak i voldsoffererstatningssaker. Nemnda har 27.05.10 gitt retningslinjer for hvilke sakstyper SRF kan avgjøre, som omfatter saker som ikke krever medisinsk sakkyndighet eller byr på vesentlig tvil. Retningslinjene kan leses på www.sivilrett.no.

Voldsoffererstatningen skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden, jf. voldsoffererstatningsloven § 4. Det er et vilkår at det foreligger årsakssammenheng mellom tapet og den skadevoldende handling. Voldsoffererstatning tilkjennes imidlertid ikke der søkeren har mottatt, eller har krav på, økonomisk ytelse fra andre instanser, jf. voldsoffererstatningsloven § 9.

Erstatningsnemnda for voldsofre har i praksis avslått krav om voldsoffererstatning til søkere som ikke kan dokumentere et økonomisk tap utover det de har krav på gjennom yrkesskadeordningen. Dette gjelder særskilt der vedkommende ikke har mottatt endelig forsikringsoppgjør, sett hen til voldsoffererstatningsordningens subsidiaritetsprinsipp. SRF viser i den forbindelse til vedtakene ENV-2011-945 og ENV-2011-795.

I nærværende sak har advokat X opplyst at søkers yrkesskadeoppgjør gjenstår, og at X har foretatt en foreløpig utbetaling som antas å dekke lidt inntektstap. SRF bemerker at søker i henhold til yrkesskadeforsikringsloven § 12 vil ha krav på dekning av sitt fulle økonomiske tap fra forsikringsselskapet.

Slik saken foreligger på nåværende tidspunkt, er det ikke holdepunkter for å fastslå at søkers økonomiske tap vil overstige det han er berettiget til i yrkesskadeserstatning. SRF anser derfor at søker ikke har krav på erstatning etter voldsoffererstatningsordningen, jf. voldsoffererstatningsloven § 9.

Klagen har etter dette ikke ført frem.

Vedtak:

Kontoret for voldsoffererstatnings vedtak stadfestes.

Les om: Sakkyndig i yrkesskadesaker

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?

    Har jeg krav på fri rettshjelp?

    Har jeg noen frister å forholde meg til?

    Send oss en uforpliktende e-post!