fbpx

Viktig avgjørelse vedrørende foreldelse og advokatutgifter i saker om voldsoffererstatning

Foreldelse av krav om voldsoffererstatning

Sist oppdatert 3. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad

Sivilombudsmannen har publisert en uttalelse hvor det fremgår voldsoffermyndighetene har praktisert reglene om voldsoffererstatning feil på to sentrale punkter. Uttalelsen innebærer at langt flere kan ha krav på erstatning for overgrep som fant sted på 70-, 80- og 90-tallet. Uttalelsen innebærer videre en lavere risiko for at skadelidte må dekke egne advokatutgifter dersom en søknad om voldsoffererstatning ellers blir avslått.

Foreldelse av krav om voldsoffererstatning

Når det gjelder foreldelse så gjelder uttalelsen saker som fant sted før 1. juli 2001, som altså reguleres av voldsoffererforskriften og ikke av lov om voldsoffererstatning. I følge voldsofferforskriften oppstilles ikke noen foreldelsesregel, annet enn at voldsoffererstatning kan ytes i den utstrekning det finnes rimelig. Voldsoffererstatningsloven § 19, som er en overgangsbestemmelse, sier uttrykkelig at den nye voldsoffererstatningslovens bestemmelse om foreldelse ikke kommer til anvendelse på saker som behandles etter voldsofferforskriften, altså for straffbare handlinger som har funnet sted mellom 1. januar 1975 – 1. juli 2001. For de aktuelle sakene skulle det etter ordlyden i forskrift og lov derfor ikke gjelde noen foreldelsesregel. Erstatningsnemnda har i sin praktisering av forskriften likevel innfortolket at kravet er foreldet dersom det både er strafferettslig og sivilrettslig foreldet på søknadstidspunktet.

Dette har ført til at svært mange har fått avslått sin søknad om voldsoffererstatning som følge av foreldelse, selv om det er klart at de har blitt utsatt for f.eks alvorlige seksuelle overgrep i barndommen.

Sivilombudsmannen har i uttalelsen funnet at det ikke er hjemmel for en slik praktisering av regelverket, da det ikke fremgår noen foreldelsesregler av forskriften, og en slik tolkning er i direkte strid med den nye lovens § 19:

Ombudsmannens konklusjon er at det ikke er rettslig grunnlag for å legge avgjørende vekt på foreldelse i voldsoffererstatningssaker som behandles etter forskriften.

Dette vil innebære at mange nå kan søke om omgjøring av vedtaket der de har fått avslag på sin søknad om voldsoffererstatning som følge av foreldelse. Det åpner selvsagt og for at flere fremtidige søkere vil ha krav på voldsoffererstatning for straffbare forhold som fant sted mellom 1975 – 1. juli 2001.

Dekning av advokatutgifter

Uttalelsen sier også noe veldig interessant om voldsoffermyndighetenes praksis hva gjelder saksomkostninger til advokatbistand ved søknad om voldsoffererstatning. Etter Erstatningsnemnda praksis, som også Kontoret for voldsoffererstatning følger, vil skadelidte tilkjennes rimelige og nødvendige advokatutgifter dersom vilkårene for voldsoffererstatning er til stede. Med andre ord, så får voldsofferet dekket advokatutgifter dersom hun ellers får medhold sin søknad. I motsatt tilfelle så vil hun ikke få dekket sine advokatutgifter der søknaden avslås i sin helhet.

Praksisen medfører en prosessrisiko ved å søke om voldsoffererstatning, ved at skadelidte risikerer å både få avslag på sin søknad samt å sitte ansvarlig med regningen fra advokaten. Det kan jo være mange årsaker til at en søknad avslås, f.eks der bevisbildet rett og slett ikke er godt nok. Det vil virke støtende og urimelig for voldsofferet å sitte igjen med et tap etter å ha søkt om erstatning, bare fordi beviskravet i loven ikke ble ansett oppfylt.

Sivilombudsmannen uttaler at det ikke er rettslig grunnlag for en slik kategorisk praksis. Voldsoffererstatningsloven skal følge alminnelig erstatningsrett, herunder at skadelidte skal få dekket sine advokatutgifter dersom utgiften er rimelig og berettiget i lys av sakens karakter, selv om vilkårene for erstatning ellers ikke er til stede (for eksempel at det viser seg å ikke være årsakssammenheng mellom en voldshendelse og et økonomisk tap).

Det skal sies at det i svært mange tilfelle er slik at bistandsadvokatordningen dekker skadelidtes advokatutgifter helt uavhengig av resultat i saken. Dette gjelder voldshendelser med varig skade, samt de fleste seksualforbrytelser samt vold i nære relasjoner. Reglene om advokatutgifter blir da ikke relevant, da tingretten dekker deres advokatutgifter for krav ovenfor KFV i alle tilfelle.

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?

    Har jeg krav på fri rettshjelp?

    Har jeg noen frister å forholde meg til?

    Send oss en uforpliktende e-post!