Voldsoffererstatning

Den som er utsatt for en kriminell handling i form av vold, ran, trusler, frihetsberøvelse, voldtekt eller andre seksuelle overgrep, vil i de fleste tilfelle ha krav på voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Det er ikke avgjørende hvorvidt straffesaken er henlagt. Utgifter til advokat vil i de fleste tilfelle være dekket gjennom offentlige rettshjelpsordninger.

Vilkår for voldsoffererstatning

Voldsoffererstatning er bare aktuelt for den som har blitt utsatt for handlinger som krenker «livet, helsen eller friheten». I praksis betyr dette seksuelforbrytelser, trusler, vold, frihetsberøvelse og ran mv.

Voldsofferordningen gjelder som hovedregel forbrytelser som har funnet sted i Norge, uavhengig av skadevolder eller skadelidte er norske borgere eller ikke. Dersom en norsk borger blir utsatt for en kriminell handling i utlandet, kan han likevel tilkjennes voldsoffererstatning fra Norge i mange tilfelle.

Det er i utgangspunktet et krav om at handlingen har medført personskade, men det skal svært lite til, for eksempel forbigående depresjon etc. Psykisk skade er likestilt med fysisk. Det kan derfor være hensiktsmessig å ta bilde av for eksempel blåmerke, eller gå til legen og fortelle om eventuelle fysiske eller psykiske plager slik at personskade kan dokumenteres fremfor å «bite det i seg» slik mange voldsofre har en tendens til å gjøre.

Det er videre et krav om at forholdet anmeldes. Det finnes noen få unntak fra dette kravet, for eksempel der hvor skadevolder er død. Videre må man svare ja dersom politiet spør om man krever erstatning, samt at man ønsker gjerningspersonen straffet.
Voldsoffererstatningsordningen er videre subsidiær andre erstatningsordninger. Det betyr at man først må søke tapet dekket gjennom evt. forsikring. Det kreves likevel ikke at man har forsøkt å inndrive krav direkte mot skadevolder.

Erstatningspostene ved voldsoffererstatning

Voldsofferordningen skal dekke skadelidtes fulle økonomiske tap som følge av skaden, i tillegg til oppreisning og menerstatning. I de mindre graverende voldssakene vil det være tale om oppreisning, og erstatning for økonomisk tap i form av merutgifter til behandlinger eller transport,  samt ødelagte klær.

I de mer alvorlige sakene vil skadelidte ofte lide inntektstap som skal erstattes av Kontoret for voldsoffererstatning. I tillegg vil skadelidte ha krav på menerstatning for tapt livsutfoldelse dersom den fysiske eller psykiske skaden er omfattende og varig. Denne gruppen vil også kunne ha krav på erstatning for tapt evne til å utføre husarbeid og annet arbeid hjemme.

Oppreisning

Oppreisning er en kompensasjon for den krenkelsen skadelidte har blitt utsatt for. Det er dette som på folkemunne kalles «tort og svie-erstatning». Oppreisning er ikke ment å kompensere for noe økonomisk tap, og kravet inntrer følgelig også ved mindre alvorlige saker om legemsfornærmelse.

Oppreisning utmåles som hovedregel skjønnsmessig av Kontoret for voldsoffererstatning, gjerne ved at saken sammenliknes med et liknende tilfelle fra domstolspraksis. Det er derfor en stor fordel å benytte seg av en advokat som har erfaring med feltet slik at advokaten kan fremme et velbegrunnet krav.

Hovedmomenter ved denne skjønnsmessige vurderingen vil være handlingens grovhet og skadens alvor. Dette gir nokså rimelige utslag ved at en «ørefik» vil gi krav på lavere oppreisning enn en alvorlig legemsbeskadigelse.

Ved mindre alvorlig legemsfornærmelse er det vanlig at oppreisning utmåles i sjiktet kroner 10 – 25 000. I saker om legemsbeskadigelse er det vanlig med høyere oppreisningssummer enn dette, men oppreisning på over kroner 100 000 er forbeholdt de mest alvorlige voldssakene. I saker om familievold er det vanlig med mellom kroner 60 – 150 000, avhengig av sakens alvor.

Erfaringsmessig vil væpnet ran ofte medføre relativt høy oppreisning sammliknet med voldssaker. Seksualforbrytelser, frihetsberøvelse og andre forbrytelser gir også krav på oppreisning.

I voldtektssaker har Høyesterett bestemt at oppreisningen skal være normert til kroner 150 000. Det kan være grunnlag for noe høyere oppreisning enn dette dersom det er spesielle omstendigheter i saken som tilsier at det bør utmåles en høyere oppreisning enn normen.

Merutgifter

Det er skadelidtes fulle økonomiske tap som skal dekkes. Så om man har utgifter til egenandel til lege, tannlege og medisiner, transportutgifter eller andre utgifter som er en følge av handlingen, kan dette tapet kreves dekket fra Kontoret for voldsoffererstatning. Voldsofferordningen dekker også visse personlige bruksting, som for eksempel ødelagte klær. Tapet må helst dokumenteres i form av kvitteringer eller tilsvarende.

Inntektstap

Der den straffbare handlingen medfører sykemelding, kan det være tilfelle der skadeidte ikke får sin fulle lønn erstattet av arbeidsgiver eller NAV. Et klassisk eksempel er en selger som går glipp av provisjonslønn. Dette inntektstapet er erstatningsmessig gjennom voldsofferordningen.

Når skaden er av mer varig karakter, slik at skadelidte går over på arbeidsavklaringspenger og uførepensjon, vil skadelidte ha et løpende inntektstap som er erstatningsrettslig vernet. Kravet må dokumenteres, og beregningene fordrer kompetanse innen personskade. Den som lider inntektstap bør ha advokatbistand til å fremme dette kravet.

Hjemmearbeidstap

Den som er fysisk eller alvorlig psykisk skadet kan ha problemer med å utføre daglidagse gjøremål som husarbeid, handleturer, snømåking, vedlikehold av hus etc. En redusert eller bortfalt evne til å utføre slike oppgaver er erstatningsrettslig vernet. Denne erstatningsposten heter «hjemmearbeidstapserstatning».

Menerstatning

Menerstatning ytes til den som har en varig og omfattende fysisk eller psykisk skade. Kontoret for voldsoffererstatning krever at det foreligger en spesialisterklæring fra psykolog, psykiater eller lege som er utarbeidet på grunnlag av et «mandat». I erklæringen skal det blant annet fremgå hvor omfattende skaden er, og om den er «varig». Det følger av rettspraksis at det med varig menes at skaden antas å ville vare i 5-10 år.

Et klassisk eksempel er en klient som har blitt utsatt for familievold eller voldtekt, og som går til psykolog og fortsatt er sterkt preget flere år etter hendelsen. Advokaten vil da be om at Kontoret for voldsoffererstatning betaler for en utredning hos en psykolog eller psykiater, slik at man får et grunnlag for beregning av menerstatning.

Erklæringen skal angi skadens omfang med en prosentangivelse. I ovennevnte eksempel kan vi kanskje få en erklæring der det fremgår at klienten lider av posttraumatisk stresslidelse, og at skadens omfang tilsvarer 30 prosent medisinsk invaliditet. Hvor høy menerstatningen blir avhenger av skadelidtes alder og skadens omfang, etter en relativt avansert formel.

Advokatene som arbeider innen dette feltet har (eller burde ha) eget regneverktøy for denne jobben. Advokaten styrer i det hele tatt hele denne prosessen, og også her bør skadelidte benytte en advokat med god kjennskap til voldsoffererstatning.

Advokathjelp ved søknad om voldsoffererstatning

Som nevnt foran vil det være en stor fordel å benytte advokatbistand dersom man ønsker å søke om voldsoffererstatning. Advokaten tar seg av innhenting av dokumenter, utredning av økonomisk tap og fremsettelse av krav ovenfor Kontoret for voldsoffererstatning.

Advokatutgiftene dekkes i de fleste tilfelle av bistandsadvokatordningen, fri rettshjelp eller direkte fra KFV. Dersom dette er noe du vurderer så kan du sende en uforpliktende henvendelse ved å benytte skjemaet eller telefonnummeret i høyre marg.

Relaterte artikler

 

Advokat Eirik Teigstad

Skrevet av Advokat Eirik Teigstad

  • +(47) 932 83 220
  • teigstad@advokat-teigstad.no