En av Teigstads klienter ble nektet å få oppnevnt bistandsadvokat av Oslo tingrett. Tingretten begrunnet avslaget med at selve straffesaken var avsluttet, og at det da ikke var noen ubetinget rett til å få oppnevnt bistandsadvokat, selv om det gjensto arbeid i forbindelse med voldsoffererstatning.

Oslo tingrett viste til en gammel Høyesterettsdom (Rt. 1999 s. 2005), hvor en kvinne fikk avslag på oppnevning som bistandsadvokat fordi selve straffesaken var henlagt på det tidspunkt hun ønsket hjelp av en bistandsadvokat til å søke om voldsoffererstatning.

Ettersom det er lavere beviskrav for å dømme noen til straff, enn det er for å få voldsoffererstatning, er det viktig at volds-/voldtektsofre har krav på fri advokatbistand til å søke om voldsoffererstatning. Svært mange voldtektssaker blir henlagt på tross av gode bevis, og da kan ofrene i det minste få en slags «anerkjennelse» i form av en kompensasjon for den krenkelsen de har blitt utsatt for. Mye tydet på at Oslo tingrett hadde lagt seg på en ny linje hva gjaldt praksis for oppnevning av bistandsadvokat, ettersom firmaet mottok flere avslag samtidig med samme begrunnelse.

Det var dermed svært viktig for voldsofres rettigheter at denne nye praksisen ble stoppet raskt. Saken ble anket inn for Borgarting lagmannsrett. Borgarting lagmannsrett var enig i at Oslo tingrett bygget sitt avslag på uriktig rettsanvendelse, og opphevet bestlutningen.

Om det noen gang var var noen tvil, så er det i alle tilfelle nå klart at retten ikke kan avslå en begjæring om oppnevning av bistandsadvokat kun på bakgrunn av at straffesaken er henlagt eller avsluttet på annen måte – dersom hensikten med oppnevningen er å få hjelp til å kreve voldsoffererstatning.