Sist oppdatert 26. april 2021 av Advokat Eirik Teigstad
Straffeloven § 44 regulerer prøveløslatelse for utløpet av forvaringstiden.
Etter første ledd kan den domfelte prøveløslates før utløpet av forvaringstiden. Dette kan aldri skje før utløpet av minstetiden er utløpt. Etter straffeloven § 43 kan normalt minstetiden ikke overstige 10 år.
Videre oppstiller bestemmelsen en rekke vilkår for saksbehandlingsreglene som må følges når det begjæres løslatelse på prøve.
Straffeloven § 44:
§ 44. Prøveløslatelse
Den domfelte kan løslates på prøve før utløpet av forvaringstiden. Er det fastsatt minstetid, kan den domfelte ikke løslates på prøve før minstetiden er utløpt. Prøvetiden skal være fra 1 til 5 år.
Når den domfelte eller kriminalomsorgen begjærer løslatelse på prøve, fremmer påtalemyndigheten saken for tingretten, som avgjør den ved dom. Når påtalemyndigheten samtykker i prøveløslatelse, kan slik løslatelse besluttes av kriminalomsorgen.
Behandlingen av en sak om prøveløslatelse skal påskyndes.
Den domfelte kan ikke begjære prøveløslatelse før 1 år etter at forvaringsdommen eller en dom som nekter prøveløslatelse, er endelig.