Sist oppdatert 27. april 2021 av Advokat Eirik Teigstad
Straffeloven § 40 angir vilkårene for å idømme forvaring.
Formålet med forvaring er ikke å ramme de mest alvorlige forbrytelsene med særlig streng straff. Forvaring er en særforholdsregel overfor spesielt farlige lovbrytere for å beskytte samfunnet mot at de begår nye farlige forbrytelser i fremtiden.
Det er flere vilkår for å idømme forvaring. For det første må ikke fengselsstraff anses tilstrekkelig til å verne andres liv helse og frihet. Dersom en ordinær straff anses tilstrekkelig skal det dermed ikke anvendes forvaring. I vurderingen av om hensynet til andres liv, helse eller frihet kan begrunne forvaring, skal man se hen til lengden av den alternative fengselsstraffen uten at det tas hensyn til muligheten for en eventuell prøveløslatelse.
Videre er det kun noen lovbrudd eller forsøk på lovbrudd som kan medføre forvaring. Dette er voldslovbrudd, seksuallovbrudd, frihetsberøvelse, ildpåsettelse eller et annet lovbrudd som krenket andre liv, helse eller frihet, eller utsatte disse rettsgodene for fare og vilkårene i annet eller tredje ledd er oppfylt.
I tillegg til disse inngangsvilkårene er det også en rekke andre vilkår. Disse vil avhenge av om lovbruddet var av alvorlig art eller ikke.
Dersom lovbruddet er alvorlig må det etter andre ledd være en «nærliggende fare» for at lovbryteren på nytt vil begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd. Faren for tilbakefall må være kvalifisert og på domstidspunktet vurderes som reell.
Dersom lovbruddet er av mindre alvorlig art er det etter tredje ledd en rekke vilkår som må oppfylles. I slike tilfeller vil det som oftest ha formodningen mot seg at domfelte dømmes til forvaring.
Straffeloven § 40:
§ 40. Vilkår for å idømme forvaring
Når fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å verne andres liv, helse eller frihet, kan forvaring i anstalt under kriminalomsorgen idømmes når lovbryteren finnes skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå et voldslovbrudd, et seksuallovbrudd, en frihetsberøvelse, en ildspåsettelse eller et annet lovbrudd som krenket andres liv, helse eller frihet, eller utsatte disse rettsgodene for fare og vilkårene i annet eller tredje ledd er oppfylt. Er siktede under 18 år, kan forvaring ikke idømmes, med mindre det foreligger helt ekstraordinære omstendigheter.
Var lovbruddet av alvorlig art, må det være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd.
Var lovbruddet av mindre alvorlig art, må
a) lovbryteren tidligere ha begått eller forsøkt å begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd,
b) det må antas å være en nær sammenheng mellom det tidligere og det nå begåtte lovbruddet, og
c) faren for tilbakefall til et nytt alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd, må være særlig nærliggende.Ved vurderingen av faren for tilbakefall etter annet og tredje ledd skal det legges vekt på det begåtte lovbruddet sammenholdt særlig med lovbryterens atferd og sosiale og personlige funksjonsevne. For saker som nevnt i annet ledd skal det særlig legges vekt på om lovbryteren tidligere har begått eller forsøkt å begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd.
Før dom på forvaring avsies, skal det foretas personundersøkelse av den siktede. Retten kan bestemme at den siktede skal underkastes rettspsykiatrisk undersøkelse i stedet for eller i tillegg til personundersøkelsen.
