Straffeloven § 34 oppstiller reglene for betinget fengselsstraff, hvilket innebærer at gjerningsmannen normalt slipper å sone i fengsel.


Betinget fengsel innebærer at fullbyrdelsen av en dom som innebærer fengselsstraff kan utsettes med en prøvetid. Slik straff fordrer at den domfelte ikke foretar en ny straffbar handling i løpet av prøvetiden. I tillegg idømmer retten også ofte andre betingelser, som for eksempel at den domfelte på visse tider melder seg til politiet, holder seg rusfri, unngår spesielle personer/miljøer og lignende.

Overholder den domfelte vilkårene så lenge prøvetiden varer vil straffen anses som fullbyrdet. Vedkommende vil da slippe å sone i fengsel.

Dersom den domfelte bryter vilkårene vil han eller hun normalt få en advarsel. Ved gjentatte brudd vil imidlertid saken bli vurdert av retten, og dette kan føre til at deler av straffen gjøres om til ubetinget fengsel. Dette vil altså medføre at vedkommende må sone i fengsel.

For valget mellom betinget og ubetinget fengsel er stort sett samtlige straffutålingsmomenter relevante. I Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) s. 436 uttales det at det «avgjørende bør være om en betinget dom anses som en rimelig og hensiktsmessig reaksjon i det konkrete tilfellet».

Den formelle strafferammen er i utgangspunktet ikke et sentralt moment i vurderingen. Handlingens art og grovhet vil imidlertid ofte være avgjørende.

Det legges også stor vekt på alder. Er gjerningsmannen ung vil dette i stor grad tale for å idømme betinget fengsel, se også straffeloven § 33. Det samme gjelder også der gjerningsmannen er en eldre person.

Straffeloven § 34:


§ 34. Fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel)

I dom på fengselsstraff kan retten bestemme at fullbyrdingen helt eller delvis utsettes i en prøvetid. Utsettes fullbyrdingen av deler av straffen (dels betinget, dels ubetinget fengsel), kan den ubetingede delen ikke settes lavere enn 14 dager.

Prøvetiden skal i alminnelighet være 2 år. Når vilkårene for straffskjerpelse ved gjentakelse er oppfylt, og i andre særlige tilfeller, kan det settes en lengre prøvetid, men ikke over 5 år. Prøvetiden regnes fra den dagen endelig dom er avsagt.

Fullbyrdingsutsettelse gis på det grunnvilkår at den domfelte ikke begår en ny straffbar handling i prøvetiden. I tillegg kan retten fastsette særvilkår etter §§ 35 til 37. Den siktede skal så vidt mulig få uttale seg om særvilkår før de fastsettes.