Straffeloven § 3 regulerer straffelovgivningens virkeområde i tid.


Hovedregelen i første ledd er klar: Dersom straffelovgivningen er endret mellom handlingstidspunktet og tidspunktet for avgjørelsen, er det lovgivningen på handlingstidspunktet som skal anvendes. Er loven er endret i skjerpende retning, følger dette allerede av forbudet mot tilbakevirkende lover i Grunnloven § 97 og menneskerettsloven §§ 2 og 3, jf. EMK. artikkel 7.

Dette forbudet gjelder bare endringer som er til skade for lovbryteren. Det er full adgang til å la lovbryteren nyte godt av nye, mildere bestemmelser. Det følger av første ledd andre punktum at lovgivningen på domstidspunktet skal anvendes når dette fører til «et gunstigere resultat for siktede» og «lovendringen skyldes et endret syn på hvilke handlinger som bør straffes, eller på bruken av strafferettslige reaksjoner».

Om lovendringen fører til et gunstigere resultat for den siktede må avgjøres ut fra en konkret helhetsvurdering.

Etter andre ledd gjelder denne hovedregelen også når loven endres i skjerpende retning mens et fortsatt straffbart forhold pågår. Andre ledd sier da at handlingstidens lovgivning anvendes på de respektive deler av handlingsrekken: Den gamle loven gjelder for den delen av forholdet som ble begått før den nye loven trådte i kraft. Resten av forholdet reguleres av den nye loven, selv om den er strengere enn den gamle.

I bestemmelsens tredje og fjerde ledd reguleres et annet skjæringspunkt for foreldelsesreglene og regler om påtalen enn det som følger av første ledd annet punktum. For adgangen til å påtale et forhold er skjæringspunktet for regelvalget når den mistenkte oppnår status som siktet, og for regler om adgang til å fullbyrde, tidspunktet når fullbyrdingen påbegynnes.

Straffeloven § 3


§ 3. Straffelovgivningens virkeområde i tid

Straffelovgivningen på handlingstidspunktet anvendes. Likevel anvendes lovgivningen på tidspunktet for avgjørelsen når dette fører til et gunstigere resultat for den siktede og lovendringen skyldes et endret syn på hvilke handlinger som bør straffes, eller på bruken av strafferettslige reaksjoner.

Når et sammenhengende straffbart forhold fortsetter etter at en lovendring i skjerpende retning har trådt i kraft, anvendes handlingstidspunktets lov på de deler av forholdet som faller på hver sin side av tidspunktet for ikrafttredelsen.

Er noen siktet, jf. straffeprosessloven § 82, tas det ikke hensyn til at påtalen ville ha vært foreldet etter en nyere lov, eller at den ikke lenger er ubetinget.

Er fullbyrdingen av en reaksjon begynt, tas det ikke hensyn til at adgangen til å fullbyrde ville ha vært foreldet etter en nyere lov.

Ved domfellelse etter gjenåpning anvendes samme lovgivning som ved den opprinnelige avgjørelsen.