Mens § 284 regulerer kjønnslemlestelse regulerer § 285 hva som skal til for at kjønnslemlestelsen skal anses som grov.


Paragraf 285 er dermed ikke en bestemmelse som står på egne ben. En må dermed først vurdere om vilkårene i § 284 er oppfylt, og deretter kan en vurdere om vilkårene i § 285 tilsier at kjønnslestelsen er grov.

Mens kjønnslemlestelse straffes med fengsel inntil 6 år, straffes grov kjønnslemlestelse med fengsel inntil 15 år. Hvilken bestemmelse som anvendes har dermed betydelig virkning for strammerammen.

Om begrunnelsen for straffenivået ble det uttalt følgende i Innst. O. nr.73 (2008–2009): «Lovbruddets karakter og de ytre omstendigheter som normalt sett antas å være knyttet til slike lovbrudd – typisk ved at det er tale om yngre jenter i en kulturell pressituasjon – tilsier at straffreaksjonen bør være særlig streng. Kjønnslemlestelse vil dessuten ofte ha karakter av å være fysiske overgrep mot barn. Det er da viktig med et straffenivå som gjenspeiler behovet for et særskilt vern i slike situasjoner.»

Av paragraf 285 følger det at det særlig skal vektlegges om inngrepet har medfulgt sykdom eller arbeidsudyktighet av noen varighet, uhelbredelig lyte, feil eller skade, eller død eller betydelig skade på kropp eller helse.

Det er viktig å påpeke at dette bare er noen vurderingsmomenter og at forholdet må avgjøres etter en konkret helhetsvurdering.

§ 285. Grov kjønnslemlestelse


Grov kjønnslemlestelse straffes med fengsel inntil 15 år.

Ved avgjørelsen av om kjønnslemlestelsen er grov skal det særlig legges vekt på om inngrepet har hatt til følge

a) sykdom eller arbeidsudyktighet av noen varighet, jf. § 274,
b) en uhelbredelig lyte, feil eller skade, eller
c) død eller betydelig skade på kropp eller helse.