Sist oppdatert 27. april 2021 av Advokat Eirik Teigstad
Straffeloven § 284 regulerer såkalt kjønnslemlestelse, der en utfører inngrep som skader eller påfører en kvinnes kjønnsorgan varige forandringer.
Vilkåret er altså at gjerningsmannen må påføre en kvinnes kjønnsorgan «skade» eller «varige forandringer». Hva som ligger i vilkåret må bero på en konkret helhetsvurdering, men kravene ikke er strenge.
I Ot.prp. nr. 50 (1994-95) s. 5 uttales det at «forbudet tar sikte på å ramme alle typer kjønnslemlestelse av kvinner. Dette innebærer at omskjæring av gutter, som er et inngrep uten kjente alvorlige helsemessige konsekvenser, ikke rammes av forbudet. Med alle typer kjønnslemlestelse menes det fra de mest omfattende der store deler av kjønnsorganet skjæres bort og skjedeinngangen syes sammen, til inngrep hvor forhuden rundt klitoris fjernes».
Av bestemmelsens andre ledd følger det at samtykke ikke fritar for straff.
Bestemmelsens tredje ledd har også en særregel som rammer unnlatelse. Her vil en rekke mennesker med ansvarsroller straffes med fengsel inntil 1 år der vedkommende ved anmeldelse eller på annen måte unnlater å søke å avverge en kjønnslemlestelse.
Straffeloven § 284:
§ 284. Kjønnslemlestelse
Med fengsel inntil 6 år straffes den som utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer. Rekonstruksjon av kjønnslemlestelse straffes på samme måte.
Samtykke fritar ikke for straff.
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes yrkesutøvere og ansatte i barnehager, barnevernet, sosialtjenesten, helse- og omsorgstjenesten, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn, som ved anmeldelse eller på annen måte unnlater å søke å avverge en kjønnslemlestelse. Tilsvarende gjelder for forstandere og religiøse ledere i trossamfunn. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt. Unnlatelsen er ikke straffbar hvis kjønnslemlestelsen ikke kommer til fullbyrdelse eller til straffbart forsøk.
