Straffeloven § 275 regulerer konsekvensen av at den fornærmede har samtykket til voldshandlingen. I visse tilfeller kan dette frita gjerningsmannen fra straff.


Etter første ledd kommer straff etter kroppskrenkelse, grov kroppskrenkelse, kroppskade og noen tilfeller av grov kroppsskade ikke til anvendelse når den handlingen er rettet mot har samtykket.

Hva som ligger i vilkåret «samtykke» må vurderes ut fra en konkret vurdering. I utgangspunktet stilles det ingen formkrav til samtykket. Dette innebærer at den fornærmede kan gi samtykke ved konkludent atferd. Et eksempel på samtykke til vold basert på konkludent atferd er for eksempel der en person aktivt prøver å få en annen med på slosskamp.

Jo mer alvorlig vold gjerningsmannen utfører mot den fornærmede jo mer skal imidlertid til for at den fornærmede har samtykket ved konkludent atferd.

Et samtykke kan også være gyldig selv om vedkommende er mindreårig. Forutsetningen er at vedkommende skjønner rekkevidden av handlingen og kan vurdere konsekvensene. Inngrepets art og omfang har derfor stor betydning. Høyesterett har tidligere kommet til at en jente på 15 år kunne samtykke i at det ble satt en amfetaminsprøyte på henne, jf. Rt-2004-849.

Etter bestemmelsen er det ikke adgang til å slippe straff etter drap eller der offeret har blitt påført betydelig skade eller helse. Imidlertid følger det av bestemmelsens andre ledd at straffen kan settes under minstestraffen eller til en mildere straffart i disse tilfellene.

Straffeloven § 276


§ 276. Samtykke fra den fornærmede

Straff etter §§ 271, 272, 273 og 274 første ledd kommer ikke til anvendelse når den handlingen er rettet mot, har samtykket.

Dersom noen med eget samtykke er drept eller påført betydelig skade på kropp eller helse, kan straffen for gjerningspersonen settes under minstestraffen eller til en mildere straffart enn den som følger av §§ 275 eller 274 annet ledd.