Straffeloven § 271 straffer den mildeste formen for vold, nemlig kroppskrenkelse. Andre ledd regulerer også visse straffrihetsgrunner.


Bestemmelsen må sees i sammenheng med § 273 om kroppskade. I § 271 straffes primært den som «øver vold». I utgangspunktet vil alle som har øvet noen form for vold falle inn under bestemmelsen.

§ 273 rammer imidlertid den som «skader en annens kropp». Straffen etter § 273 er strengere enn etter § 271. Dette innebærer at dersom gjerningsmannens handling er tilstrekkelig til at han har «skadet» en annens kropp, vil § 273 anvendes og ikke § 271.

En må deretter først vurdere om gjerningsmannen kun har «øvet vold» eller om han også har «skadet en annens kropp». Kommer man til at gjerningsmannen kun har «øvet vold» vil § 271 anvendes, men man kan da også vurdere om kroppskrenkelsen er grov slik at man anvender § 272 istedenfor.

Straffeloven § 271 rammer altså for det første den som «øver vold». Om det foreligger vold må bero på en konkret helhetsvurderingen hvor handlingens krenkende karakter står i fokus.

Terskelen er relativt lav og dersom du for eksempel dytter en annen i brystet slik at han må ta et steg tilbake for å holde balansen, vil vilkåret være innfridd.

Gjerningspersonen trenger ikke å ha vært i fysisk kontakt med fornærmede. Dersom du for eksempel kaster stein eller kjører på en annen med en sykkel vil du ha øvet vold selv om du ikke har vært i fysisk kontakt med vedkommende.

For det andre vil bestemmelsen ramme den som «krenker en annen fysisk». Eksempel på dette er HR-2017-373-U der begrepet ble tolket til å omfatte spytting som traff bar hud.

Andre eksempler som vil omfattes av vilkåret kan være klipping av en annens hår uten samtykke, bruk av blendende lys eller skarpe lyder, frembringelse av motbydelig lukt og lignende.

Bestemmelsens andre ledd lister opp enkelte straffritaksgrunner. Selv om gjerningsmannen oppfyller vilkårene i første ledd kan det dermed likevel tenkes av vedkommende går fri fra straff.

For det første kan kroppskrenkelsen gjøres straffri dersom den er gjengjeldt med en kroppskrenkelse eller kroppsskade. Tanken er at den som har blitt angrepet til en viss grad har fått sin straff, og offeret vil også til en viss grad ha fått en slags oppreisning.

Videre kan en kroppskrenkelse gjøres straffri dersom den gjengjelder en forutgående kroppskrenkelse, kroppsskade eller særlig provoserende ytring. I vilkåret «gjengjelder» ligger det et visst tidselement. Den krenkede behøver ikke alltid ta igjen umiddelbart, men tidsforløpet har betydning for om vilkåret er oppfylt.  Dersom partene for eksempel møtes dagen etter at gjerningspersonen har blitt kjent med en provoserende ytring, er vilkåret normalt oppfylt. Har det gått en tid, skal det derimot mye til for at vilkåret er oppfylt.

Det er flere grunner til at en som tidligere har blitt angrepet eller lignende under visse omstendigheter skal kunne slippe straff. Der gjerningsmannen tidligere har blitt angrepet vil det blant annet være mindre straffverdig å gjengjelde angrepet, og prevensjonshensyn vil også gjøre seg mindre gjeldende. Der en er provosert vil en også ofte til en viss grad tenke mindre klart, og slikt sett vil en kroppskrenkelse være mer unnskyldelig.

Det er viktig å presisere at disse unntakene kun gjelder for den som har «øvet vold» og ikke «kroppsskade» i § 273, slik at gjerningsmannens handling ikke vil være veldig alvorlig.

Straffelovens § 271:


§ 271. Kroppskrenkelse

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som øver vold mot en annen person eller på annen måte krenker ham fysisk.

En kroppskrenkelse kan gjøres straffri dersom
a) den er gjengjeldt med en kroppskrenkelse eller kroppsskade, eller
b) den gjengjelder en forutgående kroppskrenkelse, kroppsskade eller særlig provoserende ytring.