Sist oppdatert 1. oktober 2021 av Advokat Eirik Teigstad
Straffelovens § 21 nedfeller kanskje et av de viktigste prinsippene i strafferetten, nemlig at kun forsettelige handlinger straffes med mindre annet er bestemt. Bestemmelsen utgjør dermed et av de fire straffbarhetsvilkårene.
Hva som ligger i begrepet forsett vil bli nærmere omtalt under paragraf 22, hvor dette er nærmere regulert.
Bestemmelsen om forsett innebærer at ved alle straffebud som ikke inneholder noen nærmere regulering av skyldformen kreves det at handlingen ble foretatt med forsett.
Formålet med et overordnet krav om at gjerningsmannen hadde forsett om å begå handlingen er at mange handlinger ikke er straffverdige dersom vedkommende ikke var klar over hva han gjorde, eller ikke gjorde det med vilje.
Dersom du for eksempel slår en annen mann relativt løst på kinnet, og dette fører til at han helt uventet mister balansen og faller med hodet på en stein og omkommer, vil du ikke straffes etter § 275 om drap. Dette er fordi du ikke hadde forsett om å drepe vedkommende. Man regner at det ikke er rettferdig å straffe deg etter samme bestemmelse som en iskald morder.
Du vil imidlertid kunne straffes etter enkelte andre bestemmelser. Straffelovens § 281 rammer for eksempel «uaktsom» forvoldelse av en annens død og kan være aktuell. Dette vil imidlertid bero på om handlingen kan kategoriseres som uaktsom. Her ser vi et eksempel på en bestemmelse som nærmere regulerer hvilken skyldform som kreves, og da gjelder ikke kravet om forsett i straffelovens § 21 lenger.
De fleste stedene der skyldformen er nærmere regulert stilles det et mindre grad til skyldformen enn forsett, som for eksempel uaktsomhet eller grov uaktsomhet. I enkelte bestemmelser er det imidlertid et krav om kvalifisert forsett.
Dette gjelder for eksempel i straffelovens bestemmelser om vinningslovbrudd. Ved blant annet tyveri, ran eller underslag er det et krav om at gjerningsmannen som vanlig må ha forsett om å begå gjerningsbeskrivelsen i straffebudet, og i tillegg ha forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning.
Det er viktig å presisere at gjerningsmannen må ha forsett om å begå samtlige forhold i straffebudets gjerningsbeskrivelse. Vi kan ta et eksempel i straffelovens § 327 som regulerer ran. Bestemmelsen lyder:
«For ran straffes den som med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning øver vold mot en person, setter ham ute av stand til forsvar eller ved trusler fremkaller alvorlig frykt for vold mot noen, og derved
a) bemektiger seg en gjenstand som tilhører en annen, eller
b) tvinger noen til å handle slik at det medfører tap eller fare for tap for ham eller den han handler for.»
For det første må gjerningsmannen objektivt ha utført alle gjerningsbeskrivelsene i straffebudet. Men dette er ikke nok. Forsettet til gjerningsmannen må i tillegg dekke hele gjerningsbeskrivelsen.
For det første må vedkommende ha forsett om å «øve vold» mot en person, evt forsett mot å «sette han ut av forsvar» eller «fremkalle alvorlig frykt for vold». Videre må vedkommende ha forsett om å gjøre dette for å «bemektige seg en gjenstand som tilhører en annen» eller ha forsett om å «tvinge noen til å handle slik at det medfører tap for han eller den han handler for».
I denne bestemmelsen er det i tillegg et krav om kvalifisert forsett. Dette innebærer at vedkommende også må foreta disse handlingene med forsett «om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning».
Straffeloven § 21:
§ 21. Skyldkravet
Straffelovgivningen rammer bare forsettlige lovbrudd med mindre annet er bestemt.
