Paragraf 18 om nødverge er i likhet med paragraf 17 om nødrett en bestemmelse som gjør en ellers straffbar handling lovlig på visse vilkår. Formålet med bestemmelsen er å forhindre å straffe handlinger som ikke er straffverdige.


For at nødvergebestemmelsen skal komme til anvendelse må en rekke vilkår være oppfylt.

For det første må vedkommende «avverge et ulovlig angrep». I dette vilkåret viser forskjellen på nødverge og nødrett seg. Mens nødrett omfatter enhver nødsituasjon, krever nødverge at det foreligger et ulovlig angrep.

Et ulovlig angrep vil da være enhver handling som ikke er lovlig. Bryter en person seg inn i huset ditt fordi han ellers hadde fryst ihjel vil han handle i nødrett og handlingen vil dermed være lovlig. Dytter du mannen ut av huset ditt da vil da i utgangspunktet ikke avverge et «ulovlig angrep».

Imidlertid vil det likevel være avgjørende hva du selv trodde i slike situasjoner, da enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet, jf. straffeloven § 25(1).

Det ulovlige angrepet må være på en «interesse». Det er ikke noe krav om at det er deg selv som er angrepet, selv om dette kan føre til at terskelen for å anvende nødverge blir høyere.

Står for eksempel en person å tagger på et offentlig bygg, vil du kunne påberope deg offentlige interesser da du avverger et ulovlig angrep på den offentlige interesse. Truer en bølle med å kaste en fakkel på en bensinstasjon som har bensinlekkasje, vil du kunne påberope deg nødrett da du avverger et ulovlig angrep på bensinstasjonens interesse.

Dersom disse inngangsvilkårene er oppfylt må det også gjøres en vurdering av alternative handlinger samt en interesseavveining.

Når det kommer til alternative handlinger er det et krav om at handlingen ikke går «lenger enn nødvendig». Dette betyr at man må følge et prinsipp om minste middel. Det er imidlertid klart ut fra rettspraksis at vedkommende må ha et visst slingringsmonn, da det ofte er vanskelig å forutset hvor mye som skal til for å stoppe et angrep.

Vurderingen må bero på en helhetsvurdering av hvordan situasjonen så ut for vedkommende som påberoper seg nødretten. Ser du en tagger som begår hærverk på et bygg, kan du ikke lovlig dytte han vekk dersom du kunne tilkalt politiet. Truer en svært beruset mann med å slå deg, kan du ikke lovlig slå tilbake dersom det er klart at han ikke en gang klarte å holde seg oppreist.

Når det kommer til det siste alternativet er det et krav om at handlingen «åpenbart ikke går ut over hva som er forsvarlig». Dette er altså en interesseavveining, hvor det særlig skal vektlegges hvor farlig angrepet er, hva slags interesse angrepet krenker, og angriperens skyld. Uansett må det bli en helhetsvurdering av angrepet sett under ett.

Særlig blir interessene viktige. Beskyttelse av personkrenkelser er særlig prioritert i forhold til beskyttelse av materielle interesser.

Løper det for eksempel en gal mann mot deg og skal til å slå deg med en øks, må du om nødvendig kunne skyte vedkommende med en pistol.

Står en tagger og begår hærverk på et offentlig bygg er det på den annen side usikkert om du kan dytte han for å få han til å stoppe, uansett om det ikke var noen andre alternativer. Grunnen til dette er nettopp at beskyttelse av materielle interesser står svakt i forhold til beskyttelse av personkrenkelser.

Straffeloven § 18:


§ 18. Nødverge

En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den

a) blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep,
b) ikke går lenger enn nødvendig,  og
c) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld.

Regelen i første ledd gjelder tilsvarende for den som iverksetter en lovlig pågripelse eller søker å hindre at noen unndrar seg varetektsfengsling eller gjennomføring av frihetsstraff.

Utøving av offentlig myndighet kan bare møtes med nødverge når myndighetsutøvingen er ulovlig, og den som gjennomfører den, opptrer forsettlig eller grovt uaktsomt.