En mann ble, etter anmeldelse, tiltalt for flere forhold, blant annet familievold og trusler mot tidligere samboer. Gjerningsmannen ble dømt til 1 år og 6 måneder i fengsel. Fornærmedes advokat ba om oppreisning etter rettens skjønn, og erstatningssum ble satt til 25 000 kroner.

 

Statsadvokatene i Vestfold og Telemark utferdiget 19 desember 2011 tiltale ved Tønsberg tingrett mot A, født 0.0.1981, for overtredelse:
« I Straffeloven § 162 første ledd og annet ledd
for ulovlig å ha oppbevart narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter.
Grunnlag:
Tirsdag 19. april 2011 ca kl 0425 på bopel i —veien 00 i Tønsberg, oppbevarte han 64,41 gram metamfetamin, ca 21 gram hasjisj og ca 5 gram marihuana.
II Straffeloven § 219 første ledd
for grovt eller gjentatt å ha mishandlet, ved å ha truet, tvunget, begrenset bevegelsesfriheten til, øvet vold mot eller på annen måte ha krenket sin tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer, sin eller dennes slektning i rett nedstigende linje, sin slektning i oppstigende linje, noen i sin husstand eller noen i sin omsorg.
Grunnlag:
Søndag 24. juli 2011 ca kl 0330 i —veien 0 i Tønsberg, tok han tak i nakken på sin tidligere samboer, B, dro henne i håret og slengte henne i gulvet, og kort tid etter tok han kvelertak rundt halsen hennes og klemte til, med den følge at B fikk et brudd i hånden som måtte gipses, ble påført hjernerystelse og var til observasjon på sykehus til dagen etter.
III Vegtrafikkloven § 31 første til tredje ledd jf § 22 første ledd
for å ha ført eller forsøkt å føre motorvogn når han var påvirket av alkohol (ikke edru) eller andre berusende eller bedøvende midler.
Grunnlag:
Tirsdag 19. april 2011 ca kl 0335 fra —veien på X til bopel i —veien 0 i Tønsberg, førte han personbil –00000 mens han var påvirket av cannabis.
IV Straffeloven § 162 første ledd for ulovlig å ha ervervet eller oppbevart narkotika.
Grunnlag:
a)
I slutten av august 2011 i Tønsberg, ervervet han ca 265,8 gram hasjisj.
b)
Mandag 19. september 2011 ca kl 2100 i Tønsberg sentrum, ervervet han ca 4 gram kokain.
c)
Mandag 19. september 2011 ca kl 2145 i en bil i —veien i Tønsberg, oppbevarte han ca 265,8 gram hasjisj og 3 gram kokain.
V Straffeloven § 228 første ledd
for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme.
Grunnlag:
Tirsdag 19. april 2011 ca kl 0320 i —veien 0 i Tønsberg, rygget han med bil og traff B i ryggen, løftet henne opp og kastet henne i bakken, med den følge at B fikk smerter i rygg, håndledd, kne og høyre side av hodet.
VI Straffeloven § 342 første ledd bokstav c)
for å ha krenket forbud etter straffeprosesslovens § 222a eller § 222b.
Grunnlag:
a)
Natt til lørdag 13. august 2011 kl 0300 i Tønsberg, sendte han en melding på Facebook og 2 SMS-meldinger til B, til tross for at han 24. juli 2011 var ilagt besøksforbud overfor henne.
b)
Lørdag 22. oktober 2011 kl 0215 og 1939 i Tønsberg, sendte han 2 SMS-meldinger til B, til tross for at han 24. juli 2011 var ilagt besøksforbud overfor henne.
VII Legemiddelloven § 31 annet ledd jf § 24 første ledd
for uten lovlig atkomst å ha brukt narkotika.
Grunnlag:
Mandag 19. september 2011 ca kl 2100 i Tønsberg sentrum, brukte han kokain.»

Videre er A satt under Ved tilleggstiltale 2 april 2012 for samme domstol er han også tiltalt for overtredelse av:
«Straffeloven § 342 første ledd bokstav c)
for å ha krenket forbud etter straffeprosesslovens § 222a eller § 222b.
Grunnlag:
a)
Tirsdag 24. januar 2012 i —veien 0 i Tønsberg sendte han en melding på Facebook til B, tiltross for at han 24. juli 2011 var ilagt besøksforbud overfor henne
b)
Onsdag 8. februar 2012 kl. 23.34 og 2352 i —veien 0 i Tønsberg sendte han 2 meldinger på Facebook til B, tiltross for at han 15. januar 2012 var ilagt besøksforbud overfor henne. Besøksforbudet ble forkynt for ham 31. januar 2012.»
Tønsberg tingrett avsa 22. mai 2012 dom med slik domsslutning:
Tiltalen ble rettet under hovedforhandlingen i tingretten, og er gjengitt i rettet stand.
Tingretten avsa dom 22 mai 2012 med følgende slutning: «
1. A, født 0.0.1981, dømmes for overtredelse av straffeloven § 162 første og annet ledd, straffeloven § 162 første ledd, straffeloven § 228 første ledd, straffeloven § 228 første ledd jf annet ledd første straffalternativ, straffeloven § 342 første ledd bokstav c, vegtrafikkloven § 31 første til tredje ledd jf § 22 første ledd og legemiddelloven § 31 annet ledd jf § 24 første ledd, sammenholdt med straffeloven § 61, § 62 første ledd og § 63 annet ledd til fengsel i 1 – ett – år og 6 – seks – måneder. I straffen inngår også den betingede del på 120 dager fengsel fastsatt ved Tønsberg tingretts dom 25. mars 2011, jf straffeloven § 54 nr. 3. Til fradrag i straffen går 16 – seksten – dager for utholdt varetektsarrest, jf straffeloven § 60.
2. A dømmes i medhold av straffeloven § 34 jf § 37 d til å tåle inndragning til fordel for statskassen av kr 17.500,- -syttentusenfemhundrekroner 00/100 -.
3. A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale til B
a) Kr. 1.947,- -ettusennihundreogførtisyvkroner 00/100 – i erstatning økonomisk tap.
b) Kr. 25.000,- -femogtyvetusenkroner 00/100 – i oppreisningserstatning.
4. A fradømmes i medhold av vegtrafikkloven § 33 nr 1 retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en periode på 22 – toogtyve – måneder. Til fradrag i tapsperioden går den tid hans førerkort har vært beslaglagt av politiet. Han må avlegge full ny prøve før han på nytt kan erverve førerett for førerkortpliktig motorvogn.»
Tingretten la til grunn at vilkårene for domfellelse etter straffeloven § 219, post II i tiltalen av 19 desember 2011 (hovedtiltalen) ikke var oppfylt, men nedsubsumerte forholdet til forbrytelse mot straffeloven § 228 første og annet ledd, første straffalternativ.
A anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og lovanvendelsen etter hovedtiltalens tiltalens poster I, II, III og V, subsidiært straffutmålingen. Lagmannsretten besluttet 20 juni 2012 å henvise bevisanken for så vidt angår postene I og II til ankeforhandling. Lagmannsrettens beslutning innebærer at skyldspørsmålet vedr øvrige tiltaleposter er endelig avgjort. Det samme gjelder inndragningsavgjørelsen, slutningens pkt 2 og tap av førerett, domsslutningens pkt 4.
Ankeforhandling fant sted i Tønsberg 20 og 21 november 2012.
Lagmannsretten var sammensatt som bestemt i straffeprosessloven § 352 første ledd.
Lagretten ble overensstemmende med tiltalepostene anken omfatter forelagt spørsmålsskrift bestående av ett hoved og ett tilleggsspørsmål vedr hovedtiltalens post I og ett hovedspørsmål vedr post II. Lagretten besvarte spørsmålene vedr tiltalens post I med ja, men stemte nei på spørsmålet vedr post II.
Retten besluttet å legge lagrettens svar til grunn. Det ble også besluttet å stille nye spørsmål vedr forholdet i tiltalens post II, straffeprosessloven § 375, basert på nedsubsumering til legemsfornærmelse med skadefølge, straffeloven § 228 første og annet ledd samt om legemsfornærmelsen kunne lades straffri pga provokasjon/gjengjeldelse, straffeloven § 228 tredje ledd. Lagretten besvarte hovedspørsmålet, spørsmål 1 vedr legemsfornærmelse og tilleggsspørsmål 2 vedr skadefølge med ja. Lagretten svarte også ja på tilleggsspørsmål 3 om provokasjon/gjengjeldelse.
Lagrettens svar legges til grunn for reaksjonsspørsmålet, straffeprosessloven § 376b første ledd. Ved dette har de tre fagdommere enstemmig funnet at det er tilstrekkelig bevismessig grunnlag for As straffeskyld. De tre fagdommere kan heller ikke se det er forhold i saken som tilsier at lagrettens avgjørelser i vedr skyldspørsmålene skal begrunnes nærmere, ref Rt-2009-1439 og Rt-2009-1526.
Aktors påstand i straffespørsmålet var som følger:
«Tiltalte dømmes overensstemmende med tiltalebeslutningens post I og således at post II henføres under straffeloven § 228 1 og 2 ledd og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Tønsberg tingretts dom av 22 mai 2012 til en straff av fengsel i 1 år og 5 måneder med fradrag for 16 dagers avholdt varetekt som fellesstraff med den betingede del av Tønsberg tingretts dom av 25 mars 2011. I tillegg idømmes han en ubetinget bot til statskassen stor kr 6 000,- sub 15 dager fengsel.»
Bistandsadvokaten la ned påstand om at B tilkjennes oppreisningserstatning utmålt etter rettens skjønn.
Forsvareren ba om at A ble ansett på mildeste måte.

Innenfor rammen av lagrettens svar og basert på beviskravene som gjelder ved fastsettelse av faktum som kan legges til grunn for reaksjonsfastsettelsen skal lagmannsretten, dvs lagrettens ordfører, de tre uttrukne lagrettemedlemmer og de tre fagdommere, straffeprosessloven § 376e, bemerke:
A er i lagmannsretten funnet skyldig i ett tilfelle av grov narkotikaforbrytelse, straffeloven § 162 første og annet ledd og ett tilfelle av legemsfornærmelse med skadefølge, straffeloven § 228 første og annet ledd, der det foreligger provokasjon/gjengjeldelse som nevnt i bestemmelsens tredje ledd.
 
Vedr narkotikaforbrytelsen, hovedtiltalens post I:
Lagmannsretten legger til grunn som bevist at A, til tid og på sted som nevnt i hovedtiltalens post I, oppbevarte 64,41 gram metamfetamin med «normal» styrkegrad; 21 gram hasjisj og 5 gram marihuana. Stoffet ble funnet av politiet ved ransaking på As bopel i —veien 00, Tønsberg. Metamfetaminen ble funnet i en beholder i et vitrineskap i stuen. Mengden amfetamin tilsier betydelig spredningsfare.
 
Vedr legemsfornærmelse med skadefølge, hovedtiltalens post II:
A og fornærmede B har vært kjærester i en årrekke, og har to barn sammen. Forholdet har vært turbulent, med krangel, en del vold og gjentatte brudd i forholdet. B har i tillegg omsorgsansvar for et barn hun har med annen barnefar. Barnevernet er involvert med sikte på å trygge barna. B har vært bekymret for barnevernets vurdering av hennes kontakt med A. De to har likevel tilbrakt mye tid sammen på Bs ulike bosteder, bl a i —veien 0, Tønsberg. Det er imidlertid ikke bevismessig grunnlag for at de to kunne anses som samboende, eller tilhørende samme husstand.
Natt til søndag 24 juli 2011, etter at de begge hadde vært «på byen» og var beruset oppsto uoverensstemmelser mellom dem, rett etter at de sammen ankom leiligheten i —veien 0. A var sint og oppfarende. Det utviklet seg til en krangel dem i mellom. A slo til B. Hun hentet en kniv på kjøkkenet, og holdt den mot A. A fikk tatt fra henne kniven, tok tak i B og slang henne i gulvet. Det oppsto et basketak der bla en sofa ble veltet. A tok tak i Bs høyre hånd og dro eller vred hard i den slik at det oppsto bruddskade som beskrevet nedenfor. A dro deretter fra stedet i en drosje. B oppsøkte legevakt og ble innlagt til observasjon i noen timer. Ved legeundersøkelse ble det påvist fraktur i høyre hånd, basis av «5 metacarp», samt hjernerystelse med «svimmelhet og fotofobi». Hånden var gipset i fem uker. Andre skader eller synlige tegn pga vold er ikke påvist, og det er ikke bevismessig grunnlag for tiltalens beskrivelse av «kvelertak rundt halsen».
Lagretten har svart ja på spørsmålet om provokasjon/gjengjeldelse, straffeloven § 228 tredje ledd. Hvilken virkning provokasjonen/gjengjeldelsen skal tillegges er overlatt rettens fakultative skjønn og hører under straffespørsmålet, ref Bratholm m fl «Straffeloven, kommentarutgave annen del, forbrytelser» s 560. Avgjørelsen beror primært på en avveining av legemsfornærmelsens grovhet i forhold til hvilken provokasjon som har utløst den, ev grad av gjengjeldelse. Lagmannsretten legger til grunn at A under basketaket fikk et bitt i hånden, hevelser rundt ett øye og mindre hudavskrapninger på brystkassen. Det kan ikke utelukkes at hudavskrapningene i brystet er påført ham med kniven B fikk tak i. A er den klart sterkeste av de to, så vel psykisk som fysisk, og skadene B ble påført vurderes som alvorligere enn As. Provokasjonen/gjengjeldelsen tillegges etter dette ikke slik vekt at den leder til frifinnelse, men vektlegges i forbindelse med straffutmålingen.
Av tiltalepunktene der skyldspørsmålet er rettskraftig avgjort ved tingrettens dom, og som må tillegges betydelig vekt ved straffutmålingen, fremheves særlig voldsbruken overfor B i hovedtiltalens post V, nærmere beskrevet på s 5 og 6 i tingrettens dom. Også narkotikaforbrytelsene i hovedtiltalens post IV kvalifiserer til fengselsstraff av noe varighet.
Bilkjøringen i narkotikapåvirket tilstand, hovedtiltalens post III og bruddene på besøksforbud, hovedtiltalens post VI og tilleggstiltalens post I a og b sett under ett, kvalifiserer alle til en kortere, ubetinget fengselsstraff. Tingretten har i premissene fastslått at fengselsstraffen for forholdet i post III skal kombineres med bot, uten at det fremgår i domsslutningen. Lagmannsretten setter boten til NOK 6 000, subsidiært ti dager fengsel.
A har i løpet av de seneste seks år begått og sonet straff for narkotikaforbrytelser, slik at straffeloven § 61 får anvendelse. Han har fått en rekke betingede dommer tidligere. Tingretten fant at straffetillegget ikke burde gjøres betinget. Lagmannsretten vurderer dette noe annerledes, ref nedenfor.
Lagmannsretten legger til grunn at A nå er i fast arbeid som telefonselger at han i betydelig grad har trappet ned misbruket av narkotiske stoffer. Samarbeidet med B vedr de to barna fungerer bedre enn tidligere, og han er i ferd med å etablere samværsordning med barna. Han hevder han i stor grad har brutt med tidligere omgangskrets preget av vold og narkotika. Dette tillegges noe vekt i formildende retning, og avgjørende vekt ved vurderingen av straffetillegget etter straffeloven § 61. Lagmannsretten finner at straffetillegget, i tråd med hovedregelen, bør gjøres betinget.
I formildende retning tillegges noe vekt at A erkjente straffeskyld etter deler av tiltalebeslutningen, ref straffeloven § 59 annet ledd. Erkjennelsene antas i et hvert fall å ha hatt en viss prosessøkonomisk betydning.
Forholdene A nå skal ha straff for er begått i prøvetiden for den betingede del, 120 dager fengsel, av Tønsberg tingretts dom 25 mars 2011. Det bør nå utmåles fellesstraff der de 120 dager inngår som en del, straffeloven § 54 nr 3.
Straffeloven § 62 første ledd gis anvendelse. Straffeloven § 63 annet ledd får anvendelse i forhold til tiltalens post VII.
Lagmannsretten finner at den samlede fengselsstraff passende bør settes til fengsel i et år og seks måneder, hvorav soningen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52 flg for så vidt angår 120 dager med prøvetid i to år.
 
Erstatning/oppreisning:
Lagmannsretten, de tre fagdommere, er kommet til at Bs erstatningskrav bør tas til følge med NOK 1 947 for økonomisk tap og NOK 25 000 i oppreisning, overensstemmende med det tingretten kom frem til. Lagmannsretten slutter seg i hovedsak også til tingrettens begrunnelse.
Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A født 0.0.1981 dømmes for forbrytelse mot straffeloven § 162 første og annet ledd (hovedtiltalens post I); straffeloven § 228 første og annet ledd (hovedtiltalens post II) samt de forhold som er rettskraftig avgjort ved Tønsberg tingretts dom 22 mai 2012, alt sammenholdt med straffeloven § 61, § 62 første ledd og § 63 annet ledd til fengsel i 1 -ett- år og 6 -seks- måneder samt en bot til statskassen stor NOK 6 000 -sekstusen- kroner, subsidiært 10 -ti- dager fengsel. Soningen av fengselsstraffen utstår i medhold av straffeloven §§ 52 flg for så vidt angår 120 -etthundreogtyve- dager, med prøvetid i 2 -to- år. I den ubetingede del av fengselsstraffen fragår 16 -seksten- dager for utholdt varetekt. Dommen er fellesstraff med den betingede del av Tønsberg tingretts dom 25 mars 2011, straffeloven § 54 nr 3.
2. Tingrettens dom, domsslutningens pkt 3 stadfestes.

Les mer om bistandsadvokathjelp ved familievold, eller kontakt en av våre bistandsadvokater ved Oslokontoret.