Voldsoffererstatning – NN født XXXX84

Vedtak av Erstatningsnemnda for voldsofre (nemnda):

NN tilkjennes kr 150 000 i voldsoffererstatning fra staten.

Aktuelle saksopplysninger:

Dato:

08.12.2014

ENV saksnr:

2014/2245

KFV saksnr:

14/04786

Klage mottatt SRF:

30.07.2014

Klage mottatt KFV:

23.06.2014

Hendelsesdato:

12.06.2011

Politianmeldt:

12.06.2011 til X politidistrikt.

Avgjort:

Henlagt 16.07.2012 på grunn av ukjent gjerningsmann.

Søknadsdato:

08.11.2013

Rettsgrunnlag:

Voldsoffererstatningsloven.

NN skal ha blitt voldtatt i X av en for søker ukjent skadevolder. Som følge av dette skal søker ha fått psykisk skade.

Det er søkt om oppreisning oppad begrenset til kr 200 000.

Klagen gjelder vedtak av 23. mai 2014 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), hvor søknaden ble avslått da det ikke ble funnet klart sannsynliggjort at søker var utsatt for en straffbar handling som omfattes av voldsoffererstatningsloven § 1, jf. § 3 fjerde ledd.

Advokat X har påklaget vedtaket på vegne av søker. Klagen er begrunnet med at KFV har vurdert bevisene feil og at det er klart sannsynliggjort at søker har vært utsatt for en straffbar handling som omfattes av voldsoffererstatningsloven § 1. Det er i klageomgangen vedlagt uttalelse fra søkers mor av 14. mars 2012.

Vurdering:

For å tilkjenne voldsoffererstatning må det være klart sannsynliggjort at søker har vært utsatt for en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, og fått en personskade som følge av dette, jf. voldsoffererstatningsloven § 1 jf. § 3 fjerde ledd.

Selv om beviskravet ikke er like strengt som for domfellelse i en straffesak, må det likevel foreligge en kvalifisert grad av sannsynlighetsovervekt. Etter nemndspraksis kreves det som regel bevismomenter utover en troverdig forklaring fra søker.

Det fremgår av anmeldelse av 12. juni 2011 at politiet var blitt tilkalt til søkers leilighet av søkers venninne, som samme natt hadde mottatt flere ubesvarte anrop og en melding fra søker, der hun hadde skrevet at hun ønsket å ta sitt eget liv fordi det hadde «skjedd igjen». Hun forklarte at søker hadde blitt voldtatt tidligere, og at hun hadde tolket meldingen som at noe lignende hadde hendt igjen. Da hun kom hjem til søker hadde søker fortalt at hun hadde truffet oppgitt skadevolder på et utested, og at de hadde tatt taxi sammen hjem til søker. Da de kom inn i leiligheten hadde oppgitt skadevolder kastet søker mot veggen og i gulvet før han hadde voldtatt henne vaginalt på sofaen og på gulvet i stuen. Det hadde vært veltet en barstol og revet ned et bilde i leiligheten, og søkers eiendeler hadde ligget spredt utover.

Av politirapport av 13. juni 2011 fremgår det at søker hadde fremstått som beruset og psykisk preget da politiet ankom. Hun hadde grått og hikstet, og hatt problemer med å forklare seg da hun ble spurt om detaljer. Hun hadde fortalt at hun hadde vært ute med venner, og kommet i kontakt med oppgitt skadevolder på utestedet der de var. De hadde tatt taxi sammen hjem til søkers leilighet. Etter at de hadde låst seg inn i leiligheten var det som at oppgitt skadevolder hadde «skrudd på en knapp», og han hadde forandret karakter tvert. Han hadde tatt tak i søker og slengt henne i veggen og deretter voldtatt henne. Søker hadde først gjort kraftig motstand og det hadde vært et basketak, men etter hvert hadde hun blitt helt apatisk og bare ligget stille. Oppgitt skadevolder hadde også sparket henne i siden. Etter at han hadde gjennomført voldtekten hadde han forlatt leiligheten. Søker hadde flere ganger under samtale med politiet sagt at hun ville dø, og at hun hadde vurdert å ta livet sitt.

Søker har i avhør 15. juni 2011 forklart at hun hadde vært innlagt på psykiatrisk avdeling etter voldtekten fordi hun hadde fått selvmordstanker. Hun hadde slitt veldig etter en voldtekt hun var utsatt for syv år tidligere, og den aktuelle hendelsen hadde gjort det veldig tungt for henne. Det siste hun kunne huske av den aktuelle kvelden før hun og oppgitt skadevolder kom til leiligheten, var at kollegene hun var ute med hadde gått ut fra utestedet før søker, og at hun hadde snudd og gått inn igjen. Hun forklarte at da hun og oppgitt skadevolder hadde kommet inn i stuen hadde hun ombestemt seg og bedt oppgitt skadevolder om å gå. Han hadde da blitt sint og dyttet henne inn i en stol og ned i sofaen før han hadde voldtatt henne.

I vitneavhør 12. juni 2011 forklarte søkers venninne at hun hadde sett meldingen fra søker da hun våknet, og blitt bekymret for at hun kunne ha gjort alvor av det hun hadde skrevet. Da hun fikk tak i søker på telefonen hadde hun fortalt at hun var blitt slått og voldtatt og ikke visste hva hun skulle gjøre. Da vitnet hadde kommet hjem til søker hadde hun sittet og grått og drukket. Hun hadde fortalt at hun og kollegene hun var på byen med kvelden før hadde vært på vei til å dra hjem, men at hun hadde snudd i døren og gått inn igjen og sagt til oppgitt skadevolder at hun ville være igjen med han. Søker hadde ikke gått i detalj om hva som hadde hendt, men hadde fortalt at oppgitt skadevolder hadde forandret seg helt rett etter at de var kommet inn døren hos søker, og at hun trodde hun skulle dø under voldtekten. Vitnet hadde forstått det som at søker hadde skreket at oppgitt skadevolder måtte slutte og at han da hadde bedt henne om å holde kjeft. Søker hadde også sagt at stolen var blitt veltet og bildet hadde falt ned under overfallet. Vitnet fortalte videre at søker hadde blitt voldtatt en gang 6-7 år tidligere i X der hun kom fra, og at søker etter dette hadde hatt flere episoder der hun hadde drukket seg «fra sans og samling» og tatt piller og kuttet håndleddene sine. Dette hadde blitt bedre etter at søker hadde flyttet fra X til X to år tidligere.

Søkers kolleger har i vitneavhør 14. juni 2011 forklart at de den aktuelle kvelden hadde sittet ved samme bord som en gutt søkers ene kollega hadde møtt i baren. De hadde alle snakket med denne gutten, men ingen av dem hadde helt funnet tonen med ham, og blitt enige om at han var for ung for dem. Like før de skulle gå fra utestedet hadde det kommet en venn av gutten bort til bordet deres. Søkers kolleger hadde gått ut, og regnet med at søker kom rett etter. Da søker ikke kom ut hadde de forsøkt å ringe henne uten å få svar. De hadde ventet på søker i rundt fem minutter før de hadde dratt hjem.

Det er foretatt flere vitneavhør i saken som ikke anses å belyse den aktuelle hendelsen ytterligere.

Det fremgår av journalutskrift fra voldtektsmottaket av 12. juni 2011 at søker hadde fortalt at det etter den forrige voldtekten hadde gått noen år før hun kom til behandling ved DPS ved sitt hjemsted, og at hun hadde gått til behandling der gjennom flere år før hun hadde flyttet til X. Hun hadde ikke fortsatt behandling etter dette. Søker hadde også fortalt at hun tidligere hadde hatt et overforbruk av alkohol. Hun hadde forsøkt å ta livet sitt fire ganger tidligere, og hadde vært innlagt for dette. Søker ble først vurdert som ikke suicidal, men voldtektsmottaket ble senere samme kveld oppringt av søkers mor og tante som var på vei fra X, da søker hadde rispet seg på hånden og sagt at hun ikke ville leve lengre. Søker ble da vurdert som mulig suicidal og nærmest psykotisk fungerende, og ble besluttet tvangsinnlagt.

Av rapport fra voldtektsmottaket fremgår det at søker hadde en hudforandring på korsryggen og på høyre side som kunne være forenlig med stump vold, og et hudavskrap på venstre bryst og på høyre fot. Det ble ellers funnet normale forhold.

I sakkyndig uttalelse vedrørende undersøkelse av biologiske spor av 22. desember 2011er det oppgitt at prøve fra søkers truselinning innehold DNA fra minst to kvinnelige bidragsytere, iblandet en meget beskjeden mengde DNA av mannlig opprinnelse som ikke var egnet for sammenligning med referanseprøver. Deler av innvendig skrittområde hadde gitt svak og ikke entydig reaksjon ved testing med hensyn til sædveske. Sædceller kunne ikke påvises, men få epitelceller og bakterier ble observert.

Søkers mor har i epost av 14. mars 2012 forklart at den aktuelle hendelsen hadde hatt stor innvirkning på søkers liv, og at hennes livskvalitet var kraftig forringet. Hun hadde slitt med søvnen, og hatt store problemer med å bo i leiligheten der hendelsen hadde funnet sted. Søker hadde som følge av dette sagt opp jobben sin og solgt leiligheten sin i X, blitt sykemeldt og flyttet hjem til foreldrene i X.

Etter nemndas syn er det klart sannsynliggjort at søker har vært utsatt for en handling som omfattes av voldsoffererstatningsloven § 1. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på søkers forklaring, som underbygges av vitneuttalelser og medisinsk dokumentasjon i saken. Det er videre sett hen til at søker anmeldte hendelsen og oppsøkte legevakten umiddelbart, samt hennes psykiske reaksjoner i etterkant av hendelsen.

Oppreisning for påført tort og smerte kan tilkjennes med en slik engangssum som finnes rimelig, jf. voldsoffererstatningsloven § 6.

Ved utmålingen legges det vekt på hvor alvorlig handlingen er isolert sett, sammenholdt med de konsekvenser handlingen har fått for søkeren.

Den veiledende normen for oppreisning ved voldtekt til samleie er kr 150 000, jf. Rt-2011-743. Det fremgår av dommen at formålet med den veiledende normen tilsier at den bare fravikes der det foreligger særlige grunner, som fornærmedes alder, jf. Rt-2003-1580 avsnitt 39. Slike særlige grunner anses ikke å foreligge i det nærværende tilfellet.

Nemnda legger til grunn at søker har blitt utsatt for voldtekt til samleie, jf. straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, og finner at oppreisningen passende kan settes til kr 150 000.

Klagen har ført frem.