Fornærmede ble utsatt for voldtekt til seksuell omgang av sin venninnes far. Tiltalte ble dømt til 1 år og 9 måneder fengsel, samt til å betale 100 000 kroner i oppreisning etter voldtekten.

 

Stavanger tingrett avsa 15. februar 2012 dom med slik domsslutning:
A, født 0.0.1958, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b til en straff av fengsel i 1 – ett – år og 6 – seks – måneder, med fradrag av 2 – to – dager for utholdt varetekt.
A, født 0.0.1958, dømmes til å betale oppreisning til B med kr 100 000 – etthundretusen kroner – innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen.
A har rettidig anket dommen til Gulating lagmannsrett. Anken gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet. Fornærmede har rettidig begjært ny behandling av oppreisningskravet.
Ved Gulating lagmannsretts beslutning av 20. juni 2012 ble anken henvist til ankebehandling.
Statsadvokatene i Rogaland satte 3. februar 2012 A under tiltale ved Stavanger tingrett, og har nå fremmet den samme tiltalebeslutningen for Gulating lagmannsrett. A er satt under tiltale for overtredelse av:
Straffeloven § 192 første ledd bokstav b:
for å ha skaffet seg seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen
Grunnlag:
Søndag 13. mars 2011 ca. kl. 0100 i — 00 i X gikk han inn på badet der B lå på gulvet og sov i alkoholrus. Han strøk henne på låret og på kjønnsorganet utenpå og under trusen for deretter å trekke trusen ned og slikke henne på/mellom kjønnsleppene mens hun fortsatt var ute av stand til å motsette seg handlingen. Handlingen opphørte ved at B våknet, vred seg vekk og reiste seg.
Tiltalebeslutningen er gjengitt slik den lyder etter at den ble rettet under tingrettens hovedforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Gulating lagmannsrett, Stavanger, i dagene 6. og 7. februar 2013. Foruten tiltaltes forklaring hørte lagmannsretten fornærmede og ytterligere åtte vitner hvorav to sakkyndige. Det ble for øvrig foretatt slik bevisførsel som rettsboken viser.
A er født 0.0.1958 og bor i — 00, 0000 Y. Han er gift og forsørger ett barn. Han er sjefsingeniør ved Z. Han er tidligere ustraffet.
Lagretten ble innen rammen av tiltalebeslutningen forelagt følgende hovedspørsmål.
Spørsmål 1 – hovedspørsmål:
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i å ha skaffet seg seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen, ved å ha forholdt seg slik:
Søndag 13. mars 2011 ca. kl. 01.00 i — 00 i X slikket han B på og/eller mellom kjønnsleppene mens hun grunnet søvn og/eller beruselse var ute av stand til å motsette seg handlingen?
Lagretten besvarte dette spørsmålet med ja med flere enn seks stemmer.

Retten legger lagrettens kjennelse til grunn for sakens videre behandling. Det foreligger ingen springende punkter i saken som det må redegjøres nærmere for.
Aktor la for lagmannsretten ned påstand om fengsel i to år, hvilket også ble gjort for tingretten. Bistandsadvokaten la ned påstand om oppreisning etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 125.000. Forsvarer ba tiltalte ansett på mildeste måte.
Det skal utmåles straff for én overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b. Ved utmålingen, legger lagmannsretten til grunn det samme beviskrav som for straffeskyld, med hensyn til omfanget av det straffbare forhold.
Den samlede lagmannsrett legger innenfor lagrettens kjennelse til grunn at tiltaltes datter hadde fest/vorspiel hjemme i familiens hus i anledning av at hun fylte 22 år. Blant gjestene var hennes venninne B, fornærmede i saken. Fornærmede hadde sammen med sin kjæreste, C, vært på ferie i Thailand et par uker og hadde kommet tilbake dagen før festen. Fornærmede og kjæreste ankom festen til ulik tid, og kjæresten forlot festen før fornærmede. Fornærmede hadde med en flaske hvitvin som hun drakk i løpet av kvelden. Hun ble etter hvert beruset og følte seg trett også som følge av reisen og seks timers tidsforskjell. Kort før de øvrige skulle dra fra huset, gikk fornærmede opp fra kjellerstuen til badet i hovedetasjen for å stelle seg litt. Hun ble sliten, la seg på gulvet og sovnet. De øvrige festdeltakerne reagerte ikke på at hun var borte da gjestene hadde forlatt stedet i puljer og kjæresten hennes ikke var der lenger.
Tiltalte, som også var i huset, ble observant på at det fortsatt var en person på badet etter at de øvrige festdeltakerne hadde forlatt huset hans. Døren til badet var låst. Han og datteren ble på telefon enige om at han burde låse seg inn på badet og få sistemann ut. Tiltalte fikk dirket ut nøkkelen som stod på innsiden av baderomsdøren og fikk låst opp døren med en annen nøkkel. Inne på badet lå fornærmede på ryggen og sov på gulvet. Tiltalte lot seg friste til å berøre fornærmede som hadde på seg kjole og gjennomsiktig truse. Han trakk ned trusen hennes. Fornærmede våknet av at hun ble slikket i skrittet av tiltalte som satt ved siden av overkroppen hennes og bøyd fremover med hodet mellom bena hennes. Hun kjente ham ikke straks igjen, men skjønte at det ikke var kjæresten. Hun sa «nei» og «stopp», eller tilsvarende. Hun ville at tiltalte skulle stanse og vred seg over på siden slik at hun fikk vendt ryggen mot tiltalte. Tiltalte slikket henne da på kjønnet bakfra. Basert på fornærmedes forklaring, samt funn av spytt og DNA forenlig med tiltaltes, finner lagmannsretten bevist at tiltalte har slikket fornærmede langsetter kjønnet og at han herunder har slikket henne både på og mellom de ytre kjønnslepper. Den del av slikkingen som fant sted etter at fornærmede våknet, varte i flere sekunder.
Fornærmede sov da tiltalte begynte den seksuelle omgangen, og han fortsatte den en kort stund etter at hun våknet, protesterte og snudde seg vekk. Den seksuelle omgangen skjedde uten fornærmedes samtykke. Tiltalte handlet forsettlig med hensyn til dette og til at fornærmede på grunn av søvn, i kombinasjon med beruselse, var ute av stand til å motsette seg handlingen. Skriftlig uttalelse fra sakkyndig ved Folkehelseinstituttet gir uttrykk for at fornærmede på tidspunktet for overgrepet, rundt klokken ett om natten, hadde en blodpromille på minst 1,21.
Etter at tiltalte hadde opphørt med sin handling, ringte fornærmede til sin kjæreste, C, og uttrykte seg på en måte som gjorde at han skjønte at noe var tilstøtt henne, og han satte seg i en drosje og kjørte dit hun var. Fornærmede løp i mellomtiden ut fra huset og møtte drosjen. I bilen fortalte hun mer om det som hadde skjedd, hvoretter bilen snudde og kjørte mot tiltaltes hus igjen. C gikk ut og tok seg inn i det stengte huset gjennom et vindu. Det utviklet seg til et basketak mellom C og tiltalte og en av dem grep en kniv fra kjøkkenet. Basketaket fortsatte utenfor huset og endte med at C løp etter tiltalte som fikk satt seg inn i passerende bil og ble kjørt til legevakten, blødende fra flere risp/sår.
C ble siktet for vold mot tiltalte, men saken ble henlagt av påtalemyndigheten. Henleggelsen ble ikke påklaget. Tiltalte har forklart at han trodde at også anmeldelsen mot ham for seksuell omgang ville bli henlagt.
For faktum for øvrig viser lagmannsretten til tingrettens dom, jf. straffeprosessloven § 41 tredje ledd.
For så vidt gjelder utmålingen av straff, viser lagmannsretten til at det har skjedd en skjerping av straffen for seksuallovbrudd de senere år. I Prop.97 L (2009-2010) er det under punkt 5.1.2.1 gitt uttrykk for at det er et særlig behov for å heve straffenivået for voldtekter som pådømmes etter straffeloven § 192 første ledd bokstav b. I rettspraksis har det skjedd en vesentlig skjerping av straffene siden lovendringen 19. juni 2009 nr. 74. Tingretten viste for sin del til avgjørelser inntatt i Rt-2011-1412 og Borgarting lagmannsretts dom av 12. mars 2012, sak LB-2011-146128, som veiledende ved fastsettelsen av straff. Lagmannsretten er ikke uenig i dette utgangspunktet.
Tingretten har videre vektlagt følgende:
I nærværende sak er det straffskjerpende at tiltalte har forgrepet seg på fornærmede i en situasjon hvor hun hadde all grunn til å føle seg trygg. Hun var som nevnt en nær venninne av tiltaltes datter og hadde vanket mye i huset. I formildende retning må det legges vekt på at tiltalte langt på vei har erkjent de faktiske forhold. Retten legger også til grunn at slikkingen av fornærmedes kjønnslepper foregikk over ganske kort tid, og at han holdt opp kort tid etter at fornærmede ba ham om dette. Etter rettens mening bør det ved straffutmålingen også tas et visst hensyn til at tiltalte umiddelbart etter hendelsen ble utsatt for ganske brutal behandling av fornærmedes kjæreste, både med slag og kutting med kniv.
Basert på bevisførselen for lagmannsretten, finner lagmannsretten ikke å kunne tillegge hverken tiltaltes erkjennelse eller den etterfølgende vold som forhold som bør lede til redusert straff. Det vises til at tiltalte for lagmannsretten gav en forklaring om seksuell aktivitet som syntes tilpasset de objektive funn i saken og, i noen grad, fornærmedes forklaring. Sentralt var imidlertid at han ga uttrykk for at fornærmede på en måte hadde budt seg frem ved å ligge med kjolen trukket opp under armene og med brystene fri fra bh’en. Videre at fornærmede ved sitt kroppsspråk skulle ha samtykket til den seksuelle aktivitet som ble utøvet. Gjennom sin forklaring for lagmannsretten har tiltalte, til tross for erkjennelse av visse deler av det seksuelle forhold, ikke kommet med noen forklaring hvor han påtar seg straffansvar for det passerte, men han har sådd tvil om forklaringen til fornærmede. Forklaringen har heller ikke gitt noen prosessøkonomisk gevinst. Det er etter lagmannsretten syn ikke grunn for å redusere straffen med bakgrunn i tiltaltes delvis erkjennelse av faktum.
Med hensyn til den etterfølgende vold som tiltalte ble utsatt for, bemerkes at det for lagmannsretten ble opplyst at saken mot fornærmedes kjæreste, der han var siktet for vold mot tiltalte, er henlagt. Lagmannsretten har hørt forklaringer fra begge de involverte i voldsforholdet, og ytterligere noen vitner. Selv om tiltalte kom dårligst ut av basketaket med hensyn til å bli utsatt for vold, peker lagmannsretten på at saken ikke fremstår som klar. Selv om voldsbruken var foranlediget av at det seksuelle overgrepet ble avdekket, finner lagmannsretten ikke at det er grunnlag for å anse volden tiltalte ble utsatt for som en form for retorsjon som bør lede til lavere straff for seksualforbrytelsen.
Aktor påstod for tingretten en straff på to år. Tingretten utmålte en straff på ett år og seks måneder. Påtalemyndigheten anket ikke tingrettens straffutmåling og varslet heller ikke, etter at tiltalte anket, at man ville påstå en strengere straff enn den som tingretten hadde utmålt. Lagmannsretten er ikke bundet av hverken tingrettens straffutmåling eller aktors påstand, og finner at straffen bør skjerpes noe. Lagmannsretten finner på nevnte bakgrunn at straffen passende kan skjerpes med tre måneder. Tiltalte blir etter dette å dømme til fengsel i ett år og ni måneder.
Til fradrag i fengselsstraffen går 2 dager for utholdt varetekt.
Bistandsadvokaten har på vegne av fornærmede fremmet krav om oppreisning. Ved behandlingen av dette kravet har kun de tre juridiske dommerne deltatt.
Retten finnet at det er grunnlag for å tilkjenne fornærmede erstatning for ikkeøkonomisk skade i medhold av skadeserstatningsloven § 3-5 jf. § 3-3. Høyesterett har etablert en norm for oppreisning til fornærmede ved overtredelse av straffeloven § 195 første ledd bokstav a – forsettlig voldtekt til samleie. Ved dom, Rt-2011-743, fant Høyesterett at den veiledende normen bør være kr 150.000. I dom, Rt-2012-201, fastsatte Høyesterett den tilsvarende norm for grovt uaktsom voldtekt til kr 90.000. Tingretten ga uttrykk for at oppreisningsnivået i saker som gjelder såkalt sovevoldtekt og hvor den utuktige omgang ikke omfatter samleie, må være lavere enn for de forsettlige voldtekter til samleie. Fornærmede slet i en periode etter overgrepet med mareritt og søvnproblemer og har også senere hatt angst for å møte tiltalte som arbeider der hun studerer. Seksuelle overgrep medfører generelt en viss risiko for senskader. Det er ikke grunnlag for å fravike de veiledende normer for utmåling som er trukket i rettspraksis. Retten, de tre fagdommerne, er enig i tingrettens vurdering og finner som den at beløpet passende kan settes til kr 100.000.
Saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke ilagt.
Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født 0.0.1958, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b til en straff av fengsel i 1 – ett – år og 9 – ni – måneder. Ved soning av straffen tilkommer han fradrag for utholdt varetekt med 2 – to – dager.
2. A, dømmes til å betale oppreisning til B med 100.000 – etthundretusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen.

Les mer om erstatning etter voldtekt og om bistandsadvokat ved overgrep.