fbpx

LB-2013-73659: Oppreisning etter voldtekt til seksuell omgang av sovende kvinne

Sist oppdatert 4. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad

Fornærmede ble utsatt for voldtekt til seksuell handling mens hun sov på en båt, av en ukjent mann. Tiltalte ble dømt til 3 år fengsel, samt å betale 125 000 kroner i oppreisning til fornærmede.

 

Saken gjelder seksuell omgang med en sovende person som var ute av stand til å motsette seg handlingen, jf. straffeloven § 192 første ledd bokstav b.

Sakens bakgrunn:
Tiltalte A, født 0.0.1972, bor i –veien på X. Han er viseadministrerende direktør i et familieselskap, og har en bruttoinntekt på ca. 300 000 kroner pr. år. A er ugift og har en datter på åtte år. Hans formue er ca. 2 100 000 kroner.
Oslo statsadvokatembeter satte ved tiltalebeslutning av 24. oktober 2012 A under tiltale for overtredelse av:

Straffeloven § 192 første ledd bokstav b
for å ha hatt seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen
Grunnlag:
Søndag 5. august 2012 ca kl. 05.30 i en seilbåt i Y havn, førte han en eller flere fingre inn i Bs skjede mens hun sov.

Follo tingrett avsa 26. februar 2013 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1972, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b til en straff av fengsel i 3 – tre – år.
Varetekt kommer til fradrag med 3 – tre – dager.
2. A, født 0.0.1972 dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning med 3 600 – tretusensekshundre- kroner og oppreisning med 125 000 – etthundreogtjuefemtusen – til B, født 0.0.1991 med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
3. Sakskostnader idømmes ikke.
A har i rett tid anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. I tillegg er det begjært ny behandling av de sivile krav. Også fornærmede har begjært ny behandling av avgjørelsen om oppreisning.
Ankeforhandling ble avholdt 28. og 29. mai 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. A møtte med sin forsvarer og avgav forklaring. Fornærmede og seks andre vitner har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten var ved ankeforhandlingen satt med lagrette i medhold av straffeprosessloven § 352. Lagretten ble overensstemmende med tiltalebeslutningen stilt ett hovedspørsmål. Spørsmålet lød:
Spørsmål 1 – hovedspørsmål
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen?
Grunnlag:
Søndag 5. august 2012 ca kl. 05.30 i en seilbåt i Y havn, førte han en eller flere fingre inn i Bs skjede mens hun sov.
Spørsmålet ble besvart med ja. Lagrettens kjennelse legges til grunn for dommen, jf. straffeprosessloven § 40 første ledd, jf. § 376 b.
Aktor nedla slik påstand:
A, født 0.0.1972, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b til fengsel i tre år med fradrag av tre dager for utholdt varetekt.
Bistandsadvokaten nedla slik påstand:
1. A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B etter rettens skjønn, med tillegg av lovens rente fra forfall til betaling skjer.
2. A dømmes til å betale kr 3 600 i erstatning for påført inntektstap til B, med tillegg av lovens rente fra forfall til betaling skjer.
Forsvarer nedla slik påstand:
A anses på mildeste måte.

Lagmannsrettens syn på saken:

1. Straffutmåling
Det skal utmåles straff for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b.

Faktum:
På bakgrunn av lagrettens kjennelse og bevisførselen legges ved straffutmålingen følgende faktum til grunn:
Sommeren 2012 var fornærmede B og hennes venninne C på seilferie i en liten båt som de sammen hadde kjøpt og pusset opp. På vei hjem til Oslo la de lørdag 4. august 2012 til kai i gjestehavnen i Y tidlig på ettermiddagen. De fant gjestehavnen hyggelig og bestemte seg for å overnatte der til neste dag.
I starten oppholdt de seg i båten, hvor de drakk noen øl. De ble også invitert over i en annen båt og pratet med folkene der. På kvelden dro de opp til utestedet Z i Y sentrum, hvor fornærmede traff en mann, D, hun kjente fra tidligere.
Rundt stengetid gikk fornærmede og hennes venninne tilbake til båten i gjestehavnen for å legge seg. D fulgte dem ned til båten, og han spurte om de ville være med på nachspiel, noe de avslo.
Kort tid etter at fornærmede og hennes venninne hadde kommet tilbake til båten, la de seg for natten i båtens cabin med cabinluken åpen. Fornærmede la seg på sin plass uten dyne over seg og iført de klærne hun hadde på seg, en Olashorts og en ullgenser. Venninnen la seg også etter at hun hadde spist litt.
Lagmannsretten legger til grunn at fornærmede var beruset. Hun hadde drukket både før de gikk på Z og på utestedet, men hun drakk ikke noe da hun kom tilbake til båten. Blodprøve tatt av fornærmede søndag 5. august 2012 kl. 10.45 viste en promille på 1,05.
Samme lørdag, 4. august 2012, ankom også tiltalte sammen med fire kamerater gjestehavnen i Y. De la til litt bortenfor fornærmedes båt, men hadde utsyn til denne båten. Tiltalte oppholdt seg i den båten han kom med, dels i andre båter i havnen og senere på kvelden også på Z. Tiltalte ble i løpet av kvelden beruset. Blodprøve tatt av tiltalte søndag 5. august 2012 ca. kl.10 viste en promille på 2,37. Lagmannsretten legger imidlertid til grunn at tiltalte hadde drukket også etter den hendelsen denne saken gjelder.
Fornærmede og hennes venninne kjente ikke tiltalte. Det var ingen kontakt mellom tiltalte og fornærmede eller hennes venninne hverken i gjestehavnen eller på Z.
Etter at fornærmede og hennes venninne hadde lagt seg i båten og sov, gikk tiltalte på et tidspunkt til deres båt og tok seg inn i cabinen. Fornærmede og hennes venninne var ikke klar over at tiltalte tok seg inn i deres båt mens de sov. Han var ikke invitert og var for fornærmede og hennes venninne en helt ukjent person. Tiltalte har erkjent at han gikk inn i båten.
Etter at hun hadde sovnet, våknet fornærmede av at det var noen som hadde fingre inne i hennes skjede. Hun forstod ikke med en gang hva som skjedde, men da hun åpnet øynene, så hun tiltalte sitte i cabinåpningen med fingre inne i hennes skjede. Tiltalte hadde kneppet opp hennes Olashorts og hadde hånden sin under hennes truse. Fornærmede skrek til og ropte «hva gjør du her, se å komme deg ut, hvem er du» eller noe lignende. Tiltalte forlot ikke straks båten, men prøvde å få på seg sine sko som han hadde tatt av seg.
Fornærmedes venninne våknet opp enten ved at fornærmede rusket i henne, eller på grunn av fornærmedes skrik. Venninnen så da at det satt en fremmed mann i båten. Fornærmede ringte til politiet kl. 05.34 i følge politiets logg. Hun opplyste at de hadde en fremmed person i båten som ikke ville forlate båten, og at hun hadde våknet ved at personen hadde fingre inne i hennes skjede. Etter det opplyste gråt fornærmede i telefonen med politiet.
Til slutt etter at fornærmede og hennes venninne hadde skreket for å få tiltalte ut av båten – og før politiet ankom – forlot tiltalte båten. Politiet ankom stedet kl. 06.10 og tok hånd om fornærmede og hennes venninne. Fornærmede ble senere kjørt til voldtektsmottaket i Oslo. Tiltalte ble pågrepet i den båten han hadde ankommet i.

Straffutmåling:
For overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b er strafferammen fengsel inntil 10 år. Ved en lovendring av 25. juni 2010 nr. 46 ble straffnivået for seksuallovbrudd skjerpet, og overgrepet i vår sak er begått etter ikraftsettelsen av denne lovendringen. Minstestraffen ved voldtekt til samleie ble øket fra to til tre år, jf. straffeloven § 192 andre ledd. Når det gjelder straffnivået for voldtekt til seksuell omgang som ikke omfattes av minstestraffen, uttalte departementet i Prop. 97 L (2009-2010) side 20:
Hevingen av straffnivået i saker som omfattes av minstestraffen må gis tilsvarende betydning for voldtekt til seksuell omgang som ikke omfattes av minstestraffen. Det skal ikke gå noe markert skille i straffnivå mellom voldtekter som omfattes av minstestraffen, og andre voldtekter. Slik er det heller ikke i praksis, se for eksempel Rt-2003-496 som gjaldt voldtekt til seksuell omgang av en kvinne i hennes eget hjem hvor straffen ble fengsel i 2 år og 9 måneder – som er på samme nivå som avgjørelser som gjelder voldtekt til samleie. Derimot kan det synes som om voldtekt til seksuell omgang etter §192 første ledd bokstav b (tilfeller der fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen) i noen grad straffes lavere enn voldtekter til seksuell omgang etter bokstav a. Departementet understreker at det ikke skal være noe skille i normalstraffnivå etter bokstav a, b eller c.
Det er ikke uttalt noe i proposisjonen om hva straffenivået bør være for normaltilfelle av voldtekt til seksuell omgang som ikke er samleie. Det fremgår imidlertid av det siterte at det ikke skal gå noe markert skille i straffenivået mellom voldtekter som omfattes av minstestraffen og – som i vår sak – andre voldtekter. Det fremgår videre av Prop. 97 L (2009-2010) side 17:
Straffnivået må reflektere at voldtekt er en av de mest alvorlige forbrytelsene mot en persons fysiske, psykiske og seksuelle integritet, og vil som oftest ha dyptgripende skadevirkninger og medføre reduksjon i livskvalitet for den som rammes. Dette gjelder for alle typer voldtekter – ikke bare overfallsvoldtekter eller voldtekter der det blir brukt vold, men også for voldtekter begått mot personer som er ute av stand til å motsette seg handlingen.
Voldtekt til samleie er normalt mer alvorlig og krenkende enn voldtekt til seksuell omgang. Derfor er det også fastsatt minstestraff for voldtekt til samleie, mens dette ikke er tilfellet for voldtekt til seksuell omgang. Denne forskjellen fremgår også av forarbeidene til straffeloven 2005, jf. Ot.prp.nr.22 (2008-2009) side 214-215.
Lagmannsretten legger etter dette til grunn at straffenivået for et normaltilfelle av inntrengning med fingre i skjeden til en sovende voksen kvinne ligger noe under minstestraffen for voldtekt til samleie. Lagmannsretten bemerker for øvrig at lovgiver har forutsatt en gradvis skjerping av straffen for voldtekt, og handlingen i vår sak fant sted over to år etter at straffen for seksuallovbrudd ble skjerpet i 2010.
I vår sak legger lagmannsretten vekt på at voldtekten ved seksuell omgang fant sted mens fornærmede sov i den båt hun eide sammen med sin venninne. Selv om båten var fortøyd sentralt i Y gjestehavn i et område hvor det var mange mennesker til stede, finner lagmannsretten at overgrepet som ble begått, langt på vei kan likestilles med voldtekter som finner sted i eget hjem. Det dreier seg om en alvorlig integritetskrenkelse. Tiltalte tok seg uten tillatelse – og uten at fornærmede og venninnen var klar over det – inn i båten og forgrep seg på fornærmede mens hun sov i cabinen. Dette er en skjerpende omstendighet.
Lagmannsretten legger også vekt på at overgrepet har et visst overfallspreg over seg. Fornærmede ble mens hun sov utsatt for et alvorlig seksuelt overgrep av en totalt fremmed person som er nærmere 20 år eldre enn henne.
Forsvarer har fremholdt at det dreide seg om en impulshandling. Lagmannsretten er ikke enig i dette. Retten viser til at tiltalte selv forklarte at han den aktuelle lørdagskvelden var på «sjekker’n», og at hans formål var å oppnå seksuell kontakt med damer. Når han tidligere på kvelden hadde sett fornærmede og hennes venninne i båten, og på hendelsestidspunktet gikk om bord i båten og inn i cabinen, der han tok seg tid til å ta av seg skoene, kan dette vanskelig karakteriseres som en impulshandling.
Som det fremgår av det siterte fra forarbeidene til endringsloven, er voldtekt en av de mest alvorlige forbrytelser mot en persons fysiske, psykiske og seksuelle integritet, og vil som oftest ha dyptgripende skadevirkninger og medføre reduksjon i livskvaliteten for den som rammes. Slik lagmannsretten ser det, er fornærmede fremdeles sterkt preget av hendelsen og har fortsatt begrensninger i forhold til sin normale livsutfoldelse. Det fremgår av legeerklæring datert 13. desember 2012 at hendelsen i noen grad har påvirket fornærmedes nattesøvn, at hun ikke liker å sove alene, føler seg da utrygg. Det heter videre i erklæringen:
Prosessen med politiavhør, samtaler med advokat og lege synes pasienten har vært tung. Dette har tatt bort konsentrasjonen rundt studier og lesing og har ført til reaktivering av vonde følelser rundt hendelsen. Har også utover dette hatt en del tunge dager hvor hun er svært lei seg, sint og plaget av hodepine. Hun forteller at hun har presset seg hardere dette semesteret sammenlignet med tidligere. Hun føler sinne og fortvilelse over å ha havnet i en slik situasjon. Hun forteller også at alt hun må gjøre i forbindelse med denne saken er en belastning som svekker hennes livskvalitet ved at vonde minner trenger seg på og dager blir ødelagt.
Som følge av overgrepet var fornærmede også borte til sammen fire dager fra den sommerjobben hun skulle starte i mandagen etter overgrepet.
Lagmannsretten viser også til den belastning det er å gå gjennom to rettssaker i løpet av fire måneder, hvor hun har måttet forklare hva som skjedde og på den måten gjenopplevd hendelsen, mens tiltalte konsekvent har benektet det hele.
Lagmannsretten bemerker også at tiltalte i retten har utvist en holdning som vitner om manglende forståelse og respekt for kvinners seksuelle integritet, og for hvor grensen går. Også straffens individualpreventive funksjon tilsier følgelig i dette tilfellet en streng straff.
Lagmannsretten finner ingen formildende omstendigheter. Det forhold at tiltaltes samvær med sin datter på åtte år vil bli vanskeliggjort ved en soning av fengselsstraffen, kan ikke tillegges vekt ved en alvorlig forbrytelse som voldtekt.
Når det gjelder den konkrete straffutmålingen, har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall. Lagmannsrettens flertall, lagdommerne Fosmark og Galtung, ekstraordinær lagdommer Monstad, og meddommerne Forslund, Holen og Arnevig, finner at straffen passende kan settes til fengsel i tre år. Mindretallet, meddommer Heimdal, mener at straffen passende kan settes til fengsel i to år og åtte måneder.

2. Erstatningskravene
Erstatningskravene avgjøres av de tre juridiske dommere alene.

Lidt inntektstap:
Fornærmede B har krevd kr 3 600 i erstatning for lidt inntektstap. Som følge av overgrepet var fornærmede borte fra sitt arbeid i fire dager. Inntektstapet er dokumentert, og tiltalte har ikke hatt bemerkninger til erstatningskravet. Etter det opplyste er inntektstapet ikke dekket av folketrygdens sykepenger.
Lagmannsretten finner at vilkårene for å idømme erstatning med kr 3 600 er oppfylt, jf. skadeserstatningsloven § 3-1.

Oppreisningserstatning:
Det følger av skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, jf. § 3-3, at ofre for overtredelse av straffeloven § 192 kan tilkjennes erstatning (oppreisning) for ikke- økonomisk tap. Bestemmelsen gir hjemmel for erstatning for «tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikkeøkonomisk art».
Oppreisning utmåles skjønnsmessig, basert på hva domstolen finner «rimelig». Utgangspunktet vil være en skjønnsmessig helhetsvurdering av skaden eller krenkelsen og partenes forhold. Sentralt i rimelighetsvurderingen vil være handlingens objektive grovhet (karakter), skadevolderens skyld, skadelidtes (fornærmedes) subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte skadevirkningene, jf. Høyesteretts dom inntatt i Rt-2005-289 avsnitt 42.
Lagmannsretten legger til grunn at det i vår sak dreier seg om en alvorlig integritetskrenkelse mot fornærmede, som ble begått på et sted hvor hun har krav på å føle seg trygg. Handlingen har vært – og er – en betydelig belastning for henne, og den har blant annet ført til problemer i hennes studiesituasjon. Lagmannsretten viser for øvrig til det som er sagt ovenfor under straffutmålingen.
På enkelte områder er det fastsatt en normering (standardisering) av oppreisningsbeløpet, men ved overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b – voldtekt til seksuell omgang – er det ikke fastsatt noen norm. Det fremgår imidlertid av Høyesteretts dom inntatt i Rt-2012-1129 avsnitt 24 at de normerte beløp som foreligger for henholdsvis forsettlig og uaktsom voldtekt til samleie, 150 000 kroner og 90 000 kroner, gir en viss veiledning ved fastsettelsen av beløpet i vår sak.
På denne bakgrunn er lagmannsretten – i likhet med tingretten – kommet til at oppreisningsbeløpet bør settes til 125 000 kroner.

3. Saksomkostninger
Aktor har ikke påstått at tiltalte skal idømmes omkostninger til det offentlige, jf. straffeprosessloven § 436. Lagmannsretten bemerker at retten ikke er avhengig av påstand om at saksomkostninger nedlegges, for å ilegge saksomkostninger, jf. Rt-1995-1367. Det skal foreligge spesielle omstendigheter for at omkostningsansvar ikke skal ilegges, jf. Ot.prp.nr.45 (1993-1994) side 5. Selv om tiltalte har god økonomi, skal han sone en lengre fengselsstraff. Saksomkostninger idømmes derfor ikke.
Dommen er avsagt med den dissens som fremgår ovenfor.

Domsslutning:

1. A, født 0.0.1972, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b til en straff av fengsel i 3 – tre – år med fradrag av tre dager for utholdt varetekt.
2. A, født 0.0.1972, dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning for lidt inntektstap med 3.600 -tretusensekshundre – kroner og oppreisning med 125.000 – etthundreogtyvefemtusen – kroner til B, født 0.0.1991, med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.

Kontakt våre bistandsadvokater her i Oslo eller les mer om ordningen med bistandsadvokat.

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?

    Har jeg krav på fri rettshjelp?

    Har jeg noen frister å forholde meg til?

    Send oss en uforpliktende e-post!