Sist oppdatert 4. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad
Fornærmede ble voldtatt mens hun lå og sov. Tiltalte ble dømt til 4 års fengsel, samt til å betale 150 000 kroner i oppreisning.
Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning av 23. mars 2012 satt A, født 0.0.1971, under tiltale for overtredelse av:
Straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf annet ledd bokstav a
for å ha skaffet seg seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen, og den seksuelle omgangen var samleie
Grunnlag:
Søndag 20. mars 2011 ca. kl. 07.30 i –vegen i Oslo, hadde han samleie med B som lå og sov og ikke var i stand til å motsette seg handlingen.
Oslo tingrett avsa 18. september 2012 dom med slik slutning:
A, født 0.0.1971, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf. annet ledd bokstav a til fengsel i 3 – tre – år og 10 – ti – måneder. Varetekt kommer til fradrag med 3 – tre – dager.
A dømmes til innen 2 – to – uker å betale til B oppreisning med 150 000 – etthundreogfemtitusen – kroner.
A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet, saksbehandlingen og straffutmålingen. Den er henvist til ankeforhandling etter straffeprosessloven § 325 jf § 321 tredje ledd.
Ankeforhandling ble holdt 26. og 27. februar 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. A og fem vitner, hvorav ett sakkyndig, ga forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken. A erkjente seg ikke straffskyldig.
Lagmannsretten var ved ankeforhandlingen satt med lagrette i medhold av straffeprosessloven § 352. Lagretten ble overensstemmende med tiltalebeslutningen stilt ett hovedspørsmål som lød slik:
Spørsmål 1 – hovedspørsmål
(for å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i å ha skaffet seg seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen, og den seksuelle omgangen var samleie?
Grunnlag:
Søndag 20. mars 2011 i –vegen i Oslo, hadde han samleie med B som lå og sov og ikke var i stand til å motsette seg handlingen.
Spørsmålet ble besvart med «ja». Lagrettens kjennelse legges til grunn for dommen, jf. straffeprosessloven § 40 første ledd.
Aktor la ned påstand om fengsel i tre år og ti måneder. Bistandsadvokaten la ned påstand om oppreisningserstatning oppad begrenset til 150 000 kroner. Forsvareren ba om at tiltalte anses på mildeste måte.
Lagmannsrettens bemerkninger
Etter bevisføringen og lagrettens svar legger lagmannsretten til grunn følgende som bevist utover enhver rimelig tvil:
Fornærmede, C og D kom til tiltalte i hans bolig i firetiden søndag morgen 20. mars 2011 etter å ha vært på byen. D leide kjelleretasjen hos tiltalte. Fornærmede kjente tiltalte og D. Fornærmede og C skulle overnatte. De tre som kom var alle beruset. Tiltalte var edru, men preget av at han hadde vært ute og drukket dagen før. Han hadde ligget store deler av lørdagen og var sterkt plaget av at hans kroniske sykdom, ulcerøs kolitt, ble forverret etter alkoholinntak. Dette førte blant annet til svært hyppige toalettbesøk.
Tiltalte lå på sofaen i andre etasje da de tre kom. C og D hadde «funnet tonen» og gikk og la seg i kjelleretasjen. Fornærmede la seg på en sofa i andre etasje. Etter en stund la hun seg over i den sofaen tiltalte lå. Først lå de anføtes, og fornærmede ba om at tiltalte masserte føttene hennes. Etter hvert la han seg slik at de lå samme vei. Fornærmede sovnet, men våknet etter en stund av at tiltalte pustet intenst. Han lå presset inn mot ryggen hennes og hadde sin penis i hennes vagina. Tightsen og trusa hennes var trukket ned til knærne. Fornærmede satte seg opp med ryggen mot tiltalte og løp deretter ned til C og D og fortalte hva som hadde skjedd. Fornærmede gråt og var ute av seg. D gikk opp til tiltalte, som da hadde lagt seg på soverommet i tredje etasje, og konfronterte han med det fornærmede hadde fortalt. Tiltalte benektet enhver seksuell kontakt med fornærmede, noe han senere har fastholdt. Fornærmede, C og D dro til politiet og anmeldte forholdet. Fornærmede fortalte politiet det samme hun hadde fortalt vennene. Hun gjentok dette senere på voldtektsmottaket og overfor domstolene.
Det ble funnet DNA-spor fra fornærmede på innsiden av gylfen på tiltaltes boxershorts. Etter forklaring fra ingeniør Hellerud, Folkehelseinstituttet, er det stor grad av sannsynlighet for at dette stammer fra slimhinner i fornærmedes underliv. Epitel fra hud er mer flyktig og har ikke på langt nær samme mengde DNA.
Det legges etter dette til grunn at tiltalte med forsett har hatt samleie med fornærmede mens hun sov og var ute av stand til å motsette seg handlingen. Han blir da å straffedømme for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd, bokstav b jf andre ledd, bokstav a.
For straffutmålingen har lagmannsretten tatt utgangspunkt i Høyesteretts dommer med referanse HR-2013-300-A og HR-2013-301-A. Særlig i førstnevnte dom gjennomgår Høyesterett forarbeider og rettsutviklingen, og konkluderer i avsnitt 17 med «at normalstraffenivået for voldtekter som rammes av minstestraffen, ikke bør være under fengsel i fire år, og at dette skal gjelde for alle voldtekter «uavhengig av hvilket alternativ» i § 192 første ledd saken gjelder». Saken gjaldt en sovevoldtekt og i avsnitt 22 framholder førsvoterende at «Etter dette oppsummerer jeg at overtredelser av straffeloven § 192 første ledd bokstav b, jf annet ledd bokstav a normalt skal straffes med fire års ubetinget fengsel. Dersom det skal idømmes lavere straff eller straffen skal gjøres delvis betinget, må det foreligge særlige formildende omstendigheter». Dette er fulgt opp i den andre dommen det er henvist til ovenfor. Her er det også i avsnitt 20 angitt at «Etter min oppfatning kan heller ikke saksbehandlingstiden tilsi redusert straff». Her ble voldtekten anmeldt 20. februar 2011 og lagmannsretten avsa dom 14. september 2012, 19 måneder senere.
Lagmannsretten finner ikke at det foreligger slike «særlige formildende omstendigheter» i nærværende sak. Saksbehandlingstiden i seg selv tilsier ikke redusert straff, jf det som ovenfor er sitert fra Høyesteretts sammenlignbare dom. Tiltalte har opplyst at han har vært gjennom mange prøvelser, herunder to venners dødsfall i en bilulykke hvor han var eneste overlevende, sykdommen og andre personlige problem. Dette kan imidlertid i forhold til et så alvorlig straffbart forhold, blant annet av allmennpreventive hensyn, ikke begrunne reduksjon av straffen.
Forsvareren har påberopt at handlingen framstår som impulsiv etter at tiltalte hadde hatt en seksuell drøm og at fornærmede gnikket seg inntil han. Lagmannsretten kan ikke se at dette er forhold som skulle tilsi at ikke tiltalte kunne og burde styrt sine impulser. Han var i en situasjon hvor han fullt ut hadde tid og oppfordring til ikke å forgripe seg mot en forsvarsløs person. Det er ikke grunnlag for å anvende dette som et formildende argument.
I straffskjerpende retning er det intet å bemerke.
Straffen settes etter dette til fengsel i fire år.
De tre fagdommerne har vurdert oppreisningskravet og finner at oppreisningserstatningen settes til 150 000 kroner i tråd med det utgangspunkt Høyesetrett har angitt i Rt-2011-743 avsnitt 22. Det foreligger ikke særlige grunner til å fravike normen. Hendelsen i seg selv har vært traumatisk for fornærmede. Hun har også vært sykmeldt og samboerforholdet er brudt. Det er ingen grunn til å tvile på at disse konsekvenser står i en påregnelig årsakssammenheng med voldtekten.
Med en lang fengselsstraff og dårlig økonomi, er det ikke grunnlag for å idømme sakskostnader.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning
1. A, født 0.0.1971, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf andre ledd bokstav a til fengsel i fire år. Varetekt kommer til fradrag med tre dager.
2. A, født 0.0.1971, dømmes til innen to uker fra dommens forkynnelse å betale B oppreisning med 150.000 – etthundreogfemtitusen – kroner.
Les mer om erstatningsordningene ved voldtekt og om retten til bistandsadvokat.
