Fornærmede ble utsatt for voldtekt etter at gjerningspersonen hadde slått henne i mellomgulvet så hun besvimte. Tiltalte ble dømt til 3 år og 11 måneders fengsel, samt til å betale 150 000 kroner i erstatning for voldtekten.

 

Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning av 18. oktober 2012 satt A, født 0.0.1979, under tiltale for overtredelse av:
Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a
for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie.
Grunnlag:
Lørdag 11. februar 2012 ca. kl. 08.00 i —gata 00 i Oslo våknet B idet han forsøkte å dra ned buksene hennes, hvoretter hun gjorde motstand ved å sparke, vri seg og rope. Han klarte imidlertid å få av B benklærne og holdt henne hardt i overarmene og slo henne i mellomgulvet med slik kraft at hun mistet bevisstheten i noen minutter. Han gjennomførte deretter vaginalt samleie med henne.
Påstand om erstatning og oppreisning til fornærmede forbeholdes nedlagt.

Oslo tingrett avsa 23. november 2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1979, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a, jf. straffeloven § 64 første ledd til en straff av fengsel i 3 – tre – år og 11 – elleve – måneder. Til fradrag kommer 94 – nittifire – dager for utholdt varetekt.
2. A, født 0.0.1979, dømmes til innen to uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning for påførte utgifter til B, født 0.0.1981, med 10 000 – titusen – kroner.
3. A, født 0.0.1979, dømmes til innen to uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til B med 150 000 – etthundreogfemtitusen – kroner.
A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, straffutmålingen og erstatningsavgjørelsen.
Ankeforhandling er holdt 12.-14. februar 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. A og 5 vitner har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten var ved ankeforhandlingen satt med lagrette i medhold av straffeprosessloven § 352. Lagretten ble overensstemmende med tiltalebeslutningen stilt ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål. Spørsmålene lød:
Spørsmål 1 – hovedspørsmål
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte A skyldig i ved vold eller truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang?
Grunnlag:
Lørdag 11. februar 2012 om morgenen, i —gata 00 i Oslo, skaffet han seg seksuell omgang med B ved å holde henne i overarmene og/eller slå henne i mellomgulvet slik at hun mistet bevisstheten.
Spørsmål 2 – tilleggsspørsmål
(Dette spørsmål skal kun besvares dersom spørsmål 1 er besvart bekreftende. For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)
Er den i spørsmål 1 nevnte seksuelle omgang å anse som samleie?
Spørsmålene ble besvart med ja. Lagrettens kjennelse legges til grunn for dommen, jf. straffeprosessloven § 40 første ledd.
Når det gjelder reaksjonsspørsmålet, nedla aktor slik påstand:
A, f. 0.0.79 dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, jf. straffeloven § 64 første ledd, til en straff av fengsel i 4 – fire – år.
Varetekt kommer til fradrag med 177 – etthundreogsyttisju – dager.
Bistandsadvokaten nedla slik påstand:
1. A dømmes til å betale erstatning for påførte utgifter til B med 10 000 – titusen – kroner.
2. A dømmes til å betale oppreisning til B med 150 000 – etthundreogfemtitusen – kroner.
Forsvareren nedla slik påstand:
I straffekravet:
Tiltalte anses på mildeste måte
I erstatningskravet:
Tiltalte frifinnes for krav om erstatning og oppreisning, subsidiært settes beløpene ned.

Lagmannsretten bemerker:
På bakgrunn av lagrettens svar og bevisførselen i lagmannsretten er det hevet over enhver rimelig tvil at tiltalte forsettlig skaffet seg samleie med B ved bruk av vold. Det hører under straffutmålingen å ta stilling til omfanget av volden.
En samlet lagmannsrett legger følgende til grunn:
B (heretter fornærmede) er 32 år gammel og født i X [land i Asia]. Hun kom til Norge i 2000. Hun har to barn fra et tidligere ekteskap. Hun arbeider som kokk i Y. Hun snakker og forstår norsk, men langt fra feilfritt.
Fredag den 11. februar 2012 var fornærmede på 40-årslaget til en venn av kjæresten, C, på Z. Det var mange mennesker på festen, blant dem A, tiltalte i saken, som er asylsøker fra XX [land i Afrika], uten lovlig opphold i Norge. Tiltalte og fornærmede kjente til hverandre fra et par tidligere treff med felles venner. Fornærmede ankom festen sammen med kollegaen, D, ved 22-tiden. Ut på natten, omkring 0230, dro fornærmedes kjæreste hjem, mens fornærmede ble igjen. Hun drakk øl, champagne og vin, og hun ble beruset.
Sent på natten, da de fleste hadde gått, inviterte D de gjenværende på nachspiel i leiligheten sin i —gata 00. Det var kun fornærmede og tiltalte som ble med. Fornærmede hadde parkert bilen sin i nærheten av kollegaens leilighet. Dagen etter skulle hun kjøre datteren på ballett. Hun bestemte seg for å overnatte hos kollegaen og dra rett fra denne for å hente datteren. Fornærmede hadde ikke hatt mer enn vanlig sosial kontakt med tiltalte på festen, og det at hun ble med på nachspiel innebar ingen invitt til tiltalte om mer kontakt. Det vises i denne forbindelse til vitnet Es forklaring om det som skjedde på festen.
Da de ankom leiligheten, satte de seg i stuen og drakk kaffe med Bailey’s. Fornærmede var trett og sovnet på sofaen etter kort tid. D la seg til å sove på en madrass på gulvet i annen etasje, mens tiltalte ble anvist soveplass på en hems, også denne i annen etasje.
Etter at de hadde lagt seg, kom tiltalte ned fra hemsen og la seg på madrassen til D. Han forsøkte å oppnå seksuell kontakt med henne. Hun avviste dette, noe tiltalte respekterte. Han la seg imidlertid ikke tilbake på hemsen, men ble liggende på gulvet med hodet på madrassen. D sovnet igjen.
Tidlig lørdag morgen våknet fornærmede av at tiltalte gjorde seksuelle tilnærmelser til henne. Hun kjempet imot, men tiltalte overvant motstanden og gjennomførte samleie til sædavgang med henne. Han brukte ikke kondom. Den nærmere beskrivelse av volden kommer lagmannsretten tilbake til nedenfor.
Tiltalte ble pågrepet i leiligheten til D samme morgen. Han oppga falsk identitet til politiet og benektet enhver seksuell kontakt med fornærmede. Han fastholdt i politiavhør og i retten under fengslingsmøte at han ikke hadde hatt seksuell kontakt med henne. Tingretten fant at det ikke var skjellig grunn til mistanke mot ham og han ble løslatt fra varetekt. Først etter at resultatene av DNA-undersøkelsene forelå flere måneder senere, innrømmet han i avhør 24. juli 2012 å ha hatt samleie med fornærmede. Det var funnet spor av hans DNA dypt i skjeden hennes, og etter hennes DNA på hans penis. Han innrømmet da at han hadde hatt samleie med henne, men sa at det hadde vært frivillig, og at hun hadde tatt initiativet. Hans forklaring for lagmannsretten om at han hadde løyet fordi han var sjokkert og redd, ser lagmannsretten bort fra.
Fornærmede har forklart at tiltalte holdt henne fast i armene da hun gjorde motstand mot hans tilnærmelser. Sporsikringsundersøkelsen på Oslo legevakt og bilder av fornærmede viser merker på høyre over- og underarm og i armhulene. Særlig på høyre over- og underarm er det tydelige og nokså store merker som er forenlig med forklaringen om at tiltalte holdt henne fast. En samlet lagmannsrett legger fornærmedes forklaring til grunn på dette punkt.
I spørsmålet om hun også ble slått i magen slik at hun besvimte, har lagmannsretten delt seg i et mindretall og et flertall.
Flertallet, alle dommerne unntatt meddommer Nina Elisabeth Thorvaldsen, finner at fornærmedes forklaring er forenlig med bevisbildet for øvrig og legger den til grunn også på dette punkt.
I gjengivelsen av hendelsen i sporsikringsundersøkelsen fra legevakten heter det at hun våknet av at tiltalte lå naken over henne og hadde trengt inn i skjeden med penis. Videre heter det: «Hun gjorde da fysisk motstand og gjerningsmannen avbrøt og gikk fra rommet.» Beskrivelsen er meget kortfattet. Det er ikke beskrevet hva slags motstand det var tale om.
Oppsummeringen i sporsikringsundersøkelsen lyder slik:
I denne saken foreligger det flere hudmisfarginger på høyre arm og overkroppen, dels med strekformig mønster, det er ikke angitt noen spesiell hendelse eller skademekanisme for disse skadene, men forandringene i armhulefoldene og på ryggen kan være forenlige med å ha oppstått under noen form for mekanisk påvirkning som trykk, klem fra tekstiler/klær/underlag. Forandringene på høyre arm kan skyldes bristning i små samleårer i huden på grunn av økt trykk, men sykelige forandringer som oppkomstmekanisme kan ikke utelukkes.
Det er ikke påvist skader ved underlivet, men det er påvist flere løse hår i kjønnsleppeområdet, fravær av funn verken bekrefter eller utelukker hendelsen slik hun har beskrevet den. Det er ingen funn som står i motsetning til den. For ytterligere avklaring mht seksuell kontakt kan sikret materiale videreundersøkes.
De beskrevne psykiske reaksjoner kan være forenlige med at hun har vært igjennom en sterkt belastende hendelse, et traume.
Ordvalget «det er ikke angitt noen spesiell hendelse eller skademekanisme for disse skadene» forstås slik at fornærmede ikke forklarte seg om, eller ikke ble bedt om å forklare seg nærmere om hvordan hun ble skadet eller hva slags vold hun gjorde motstand mot. Det er iallfall ikke beskrevet noen skademekanisme i sporsikringsundersøkelsen, verken holding av armene eller slag mot mellomgulvet.
Til politiet (i to avhør) og overfor retten har fornærmede forklart seg nærmere om volden. Hun har i disse forklaringer i det vesentlige fastholdt at hun våknet av at tiltalte forsøkte å dra av henne buksene og trusen. Hun hadde på seg en trang bukse (skinny jeans). Hun kjempet i mot, men han holdt henne fast i armene og slo henne i mellomgulvet slik at hun besvimte. Da hun våknet, var hun naken nedentil, og hun hadde «vondt i vagina». Hun kledde på seg og dro rett til Oslo legevakt.
At hun ble slått bevisstløs støttes av at hun i sporsikringsundersøkelsen svarte «vet ikke» på en rekke spørsmål om hva som skjedde under samleiet, herunder om han hadde fått utløsning og om han hadde foretatt handlinger som for eksempel inntrengning med fingre eller fremmedlegeme.
D forklarte for lagmannsretten at hun våknet av lyder fra første etasje, først stønning og deretter «rytmiske klaskelyder». Hun har forklart seg i tre politiavhør hvor hun er blitt bedt om å utdype hva hun hørte. Dette har vært vanskelig for henne. Det falt henne ikke inn at lydene hadde noe med en voldtekt å gjøre. Hun har sagt at hun først trodde at lydene kom fra mistenkte fordi de var mørke, men at hun deretter tenkte at de kom fra fornærmede fordi de ble lysere. Hun har også sagt at lydene var urytmiske mumlelyder, at hun umiddelbart trodde at tiltalte hadde mareritt og at hun ville vekke ham. Hun skjønte fort at det var lyder fra et samleie, men beskrev det som «et dårlig one night stand». Hun syntes det var pinlig og beskyttet ørene mot å høre mer; deretter sovnet hun igjen. Det nevnes her at også D var beruset på festen.
Det må legges til grunn at D verken hørte opptakten til, eller avslutningen av voldtekten. Hun oppfattet det som et dårlig samleie, men ikke som en voldtekt. På den annen side var det med ulyst hun hørte etter, og hennes forsøk på å analysere lydene i ettertid kan ikke tillegges mye vekt. Da de «rytmiske klaskelydene» kom, var det slutt på stønningen, hvilket er forenlig med fornærmede forklaring om at hun var bevisstløs under selve samleiet.
Flertallet finner etter dette at det er hevet over rimelig tvil at tiltalte oppnådde samleiet med fornærmede ved å holde henne fast i armene og slå henne i mellomgulvet slik at hun besvimte.
Mindretallet – meddommer Nina Elisabeth Thorvaldsen – legger vekt på at det ikke står i sporsikringsundersøkelsen at hun ble slått i mellomgulvet slik at hun besvimte, og finner derfor at det ikke er bevist med de strenge beviskrav som gjelder i strafferetten at tiltalte utøvde denne form for vold. Etter mindretallets syn ble samleiet således oppnådd ved at tiltalte holdt fornærmede fast i armene.

Straffutmålingen
Straffen for seksuallovbrudd ble skjerpet ved lovendring 25. juni 2010. Minstestraffen for voldtekt til samleie er nå 3 års fengsel, jf. straffeloven § 192 annet ledd bokstav a, jf. første ledd, og normalstraffnivået for en slik voldtekt bør ikke være under fengsel i 4 år, jf. Prop.97 L (2009-2010) punkt 5.1.2.3. Normalstraffnivået angir utgangspunktet for den konkrete vurderingen, før det tas hensyn til eventuelle formildende eller skjerpende omstendigheter. Høyesterett har lagt disse retningslinjer til grunn i sin praksis, jf. Rt-2011-734.
Tiltalte brukte ikke kondom, og voldtekten førte til frykt for graviditet og smitte av kjønnssykdommer. Hun fikk ubehagelige bivirkninger av medisiner hun måtte ta mot mulig HIV-smitte. Hun har også hatt psykiske ettervirkninger, blant annet i form av søvnløshet og tristhet. Nå – omkring ett år etter – går det relativt bra med henne. Skadevirkningene tilsier en straff innenfor normalstraffnivået.
Aktor har anført at grovheten og omfanget av voldsutøvelsen tilsier at normalstraffnivået på 4 års fengsel fravikes i skjerpende retning. Bruk av vold eller trusler er et straffbarhetsvilkår for anvendelse av voldtektsbestemmelsen, og det følger av dette at ikke enhver bruk av vold eller trusler kan anses som et straffeskjerpende moment, jf. Rt-2012-1084. I den aktuelle saken var det et «langvarig basketak» mellom fornærmede og tiltalte. Fornærmede ble slått i ansiktet, trusen ble revet i stykker, og hun fikk blåmerker på innsiden av begge lår da bena hennes ble tvunget fra hverandre. Hun fikk dessuten blåmerker under begge kraveben, et blågult merke på høyre overarm, flere risp i huden, hudavskrapning og rødt merke på øvre side av ryggen og et blågult merke på venstre skulder. Høyesterett kom under tvil til at voldsanvendelsen var av en slik art at den måtte anses som et straffskjerpende moment.
Lagmannsretten har i spørsmålet om det er grunn til å fravike normalstraffnivået delt seg i et mindretall og et flertall. Flertallet – alle unntatt meddommer Nina Elisabeth Thorvaldsen – er kommet til at det må få en viss betydning i skjerpende retning at fornærmede ble slått i mellomgulvet slik at hun ble bevisstløs. Mindretallet finner ikke grunn til å fravike normalstraffnivået.
Tiltalte ble 23. august 2012 dømt for narkotikakriminalitet til en straff av 45 dager fengsel. Straffeloven § 64 første ledd får anvendelse. Straffen er sonet. Det fastsettes en særskilt dom for voldtekten, jf. § 64 annet ledd.
Forsvareren har anført at det ved straffutmålingen må legges vekt på at tiltalte vil få tunge soningsforhold. Han er uten lovlig opphold i Norge og vil av den grunn ikke få permisjoner. Han vil ikke kunne kommunisere på sitt morsmål «afrikansk» og han kan ikke regne med å få besøk av sine nærmeste som bor i XX. Når det gjelder språk, bemerker lagmannsretten at han også kommuniserer godt på engelsk. Det som for øvrig er anført, kan ikke tillegges nevneverdig vekt i en alvorlig sak som denne.
Lagmannsretten er etter en samlet vurdering kommet til at fengsel i 3 år og 11 måneder, som bestemt også av tingretten, er en passende straff.
På domstidspunktet utgjør varetektsfradraget 188 dager.

Erstatning
Fornærmede har krevd erstatning for påførte utgifter med 10 000 kroner, jf. skadeserstatningsloven § 3-3, jf. § 3-1 første ledd.
Tiltalte er dømt for voldtekt. Det foreligger således ansvarsgrunnlag, jf. skadeserstatningsloven § 3-3. Det økonomiske tap gjelder egenandeler og reiseutgifter i forbindelse med behandling for skadene fornærmede ble påført på grunn av voldtekten. Tapet er dokumentert. Videre gjelder tapet erstatning for klær som fornærmede hadde på seg denne kvelden. Lagmannsretten finner at vilkårene for å tilkjenne erstatning er til stede – også når det gjelder klærne. Her er tapet skjønnsmessig fastsatt til 2500 kroner. Erstatning tilkjennes med 10 000 kroner.
Fornærmede har videre krevd oppreisningserstatning, jf. skadeserstatningsloven § 3-5, jf. § 3-3.
Lagmannsretten finner at tiltalte bør dømmes til å betale oppreisning. Voldtekten startet da fornærmede sov og utviklet seg slik at tiltalte brøt ned fornærmedes motstand ved å holde henne fast i armene og slå henne i mellomgulvet. Han brukte ikke kondom. Fornærmede fryktet både graviditet og smitte fra kjønnssykdommer etter overgrepet. Hun tok medisiner mot HIV-smitte og fikk ubehagelige bivirkninger av medisinene. Hun gikk også en tid til behandling for psykiske ettervirkninger av overgrepet. Lagmannsretten finner det klart at de beskrevne skadevirkningene ligger innenfor det som er normalt og påregnelig etter en voldtekt. Det er ikke sannsynliggjort at skadevirkningene helt eller delvis skyldes andre traumatiske hendelser. Det som er nevnt om slike hendelser forut for voldtekten i tingrettens dom, ble knapt berørt i lagmannsretten. Det følger av Rt-2011-743 at den veiledende normen nå bør være 150 000 kroner ved voldtekt til samleie. Det er ikke grunn til å fravike normen, og beløpet settes til 150 000 kroner.
Spørsmålet om erstatning og oppreisning er avgjort enstemmig av fagdommerne alene.
Dommen er for øvrig avsagt med slik dissens med hensyn til begrunnelsen som fremgår foran.

Domsslutning

1. A, født 0.0.1979, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, som en særskilt dom i forhold til Oslo tingretts dom 23. august 2012, jf. straffeloven § 64, til en straff av fengsel i 3 – tre år og 11 – elleve – måneder. Varetekt kommer til fradrag med 188 – etthundreogåttiåtte – dager.
2. A dømmes til innen to uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning for påførte utgifter til B med 10.000 – titusen – kroner.
3. A dømmes til innen to uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til B med 150.000 – etthundreogfemtitusen – kroner.