Fornærmede ble utsatt for voldtekt mens hun var så beruset/ruset at hun ikke klarte å motsette seg handlingene. Tiltalte ble dømt til 3 år og 9 måneder fengsel, samt å betale 150 000 kroner i oppreisning for voldtekt.

 

Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning 16. juli 2012 satt A, født 0.0.1980, under tiltale for overtredelse av:

Straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf annet ledd bokstav a
for å ha hatt seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen, og den seksuelle omgangen var samleie
Grunnlag:
Natt til søndag 5. juni 2011 mellom kl. 04.00 og kl. 06.00 i –gate i Oslo trakk han ned bukse og truse på B og førte sin penis inn i hennes munn og vagina. Hun var så beruset/ruset at hun ikke var i stand til å motsette seg handlingene.

Oslo tingrett avsa 20. desember 2012 dom med slik domsslutning:
1. A dømmes for overtredelse av strl. § 192 første ledd bokstav b jfr. annet ledd bokstav a til en straff av fengsel i 3 – tre – år og 9 – ni – måneder. Til fradrag i straffen går 3 – tre – dager for utholdt varetekt.
2. A tilpliktes å betale oppreisning til B med kr 150.000,- -kronerethundreogfemtitusen00/100 innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne dom.
A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Den er henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling er holdt 24., 25. og 26. april 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. A og fire vitner har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten var ved ankeforhandlingen satt med lagrette i medhold av straffeprosessloven § 352. Lagretten ble overensstemmende med tiltalebeslutningen stilt ett hovedspørsmål. Spørsmålet lød:
Spørsmål 1 – hovedspørsmål
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen, og den seksuelle omgangen var samleie?
Grunnlag:
Natt til søndag 5. juni 2011 mellom kl. 03.00 og kl. 06.00 i –gate i Oslo, førte han sin penis inn i munnen og vaginaen til B. Hun var så beruset/ruset at hun ikke var i stand til å motsette seg handlingene.
Spørsmålet ble besvart med ja. Lagrettens kjennelse legges til grunn for dommen, jf. straffeprosessloven § 40 første ledd.
Aktor nedla slik påstand:
A dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf. annet ledd bokstav a til en straff av fengsel i 3 -tre – år og 9 – ni – måneder.
Til fradrag for utholdt varetekt kommer 3 dager.
Bistandsadvokaten nedla slik påstand:
A dømmes til innen to uker fra forkynnelsen av dommen til å betale B oppreisningserstatning begrenset oppad til 150 000 kroner.
Forsvarer nedla slik påstand:
Tiltalte anses på mildeste måte.

Lagmannsretten bemerker:
Lagmannsretten legger på bakgrunn av lagrettens kjennelse, bevisførselen under ankeforhandlingen og prinsippet om at all rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode, følgende saksforhold til grunn ved straffutmålingen:
Lørdag 4. juni 2011 var fornærmede, B, sammen med sin daværende samboer, C, i Oslo for å delta på forskjellige arrangementer på Musikkens dag. I løpet av dagen drakk hun 6 – 7 halvlitere med øl og noe vin. Rundt midnatt dro de til X i –gate 34, hvor det skulle være flere musikkarrangementer. På dette tidspunkt følte fornærmede seg full, men ikke overstadig beruset. Hun hadde ikke tatt noe narkotika. De satte seg i en sofa etter å ha sett seg rundt. På X drakk de begge to flasker øl.
Etter noe tid, trolig rundt kl. 01.30 – 02.00, ble fornærmede plutselig kvalm. Hun spydde på gulvet. Hun har forklart at hun opplevde det som om alt plutselig ble svart. Hun opplevde også at hun ikke var i stand til å prate.
Tiltalte så at fornærmede hadde spydd, og at hun gled og falt på gulvet to ganger da hun skulle reise seg. Han gikk da bort og tilbød fornærmede og C å bli med inn på et studio, som han disponerte i X. Fornærmede måtte støttes på veien bort til dette rommet. Tiltalte har forklart at han så at fornærmede var svimmel, og at øynene hennes rullet bakover en eller to ganger. Han tenkte at hun hadde fått en overdose av ecstacy.
I studioet satt tiltalte og pratet med kjæresten til fornærmede. Fornærmede satt med hodet bakover. Hun deltok ikke i samtalen og registrerte ikke hva som skjedde rundt henne. Etter hvert gikk tiltalte for å jobbe videre som frivillig ved arrangementet på X. Ved flere anledninger var han imidlertid innom studioet, blant annet i forkant av at stedet skulle stenge kl. 03.00. Deretter deltok han i ryddingen av lokalene etter arrangementet.
Etter å ha returnert til studioet noe senere på natten fortsatte tiltalte samtalen med C. C hadde mistet en røykpakke og gikk ut i fellesarealene for å lete etter den. Da han gikk, stengte tiltalte døren ved å sette en mopp i vinkel mot dørbladet. Letingen ga ikke noe resultat. C kom tilbake til studioet etter drøyt 10 minutter og banket på døren. Først etter en lang stund åpnet tiltalte for ham. C har forklart at fornærmede fortsatt var dårlig da han kom tilbake. C var oppsatt på å finne røykpakken og gikk ut igjen. Tiltalte stengte døren på samme måte da C var gått ut av rommet. Også denne gangen var letingen forgjeves. Det tok på nytt lang tid før tiltalte åpnet døren da C banket på.
Tiltalte foreslo at C lette grundig blant annet i kaféen der han hadde sittet før de gikk inn i studioet. Tiltalte ga C nøkkel til kaféen og forklarte veien dit. Da C kom tilbake måtte han banke lenge på døren før tiltalte åpnet.
C bestemte seg for nok en gang å lete etter røykpakken. Fornærmede var da begynt å våkne. Hun ba ham bli og begrunnet det med at tiltalte var «slesk». C hadde fått et godt inntrykk av tiltalte under samtalene denne natten og valgte derfor likevel å gå ut av rommet enda en gang til for å lete etter røykpakken. Da C kom tilbake, var døren ikke stengt. Han gikk rett inn og så da at tiltalte hadde stukket den ene hånden ned i baken på fornærmede. C reagerte sterkt på dette og tok det opp med tiltalte. Etter noe krangling forlot C og fornærmede studioet. Fornærmede har forklart at hun på dette tidspunktet følte seg «groggy og grumsete».
Fornærmede og C var på morgensiden utenfor X, der det var samlet en del mennesker. Fornærmede har forklart at hun etter hvert husket glimt av at tiltalte forsøkte å føre penisen sin inn både i hennes munn og vagina. Hun fortalte dette til C.
Da gikk C og fornærmede sammen med en jente, som de hadde fortalt om fornærmedes opplevelser, inn igjen til studioet. På tross av at de banket hardt på døren, ble den ikke åpnet. C sparket til slutt i døren til den åpnet seg. Tiltalte var fortsatt i studioet, og det oppsto krangel. C beskyldte tiltalte for voldtekt. Tiltalte hevdet først at både han og fornærmede hadde sovet. Han benektet å ha hatt sex med henne. Av politiforklaringen til C dagen etter fremgår at tiltalte etter hvert skal ha sagt: «It wasn’t me, it was my friend».
Tiltalte har i retten forklart at han hadde sex med fornærmede mens C var ute, men at dette var frivillig fra fornærmedes side, og at hun var aktiv. Tiltalte forklarte videre i retten at fornærmede ville ha mer sex C ristet i døren. Han tok da på et nytt kondom, og de fortsatte å ha sex.
Analyse av blodprøve fra fornærmede tatt om formiddagen søndag 5. juni 2011 viste at hun hadde inntatt en god del alkohol og andre rusmidler. Fornærmede har forklart at hun bare hadde drukket alkohol, og at hun ikke hadde inntatt narkotika. Tilbakeregning tilsier at hun ved 4-tiden på morgenen hadde en blodpromille på i størrelsesorden minst 1,4 promille. Videre ble det påvist MDMA (ecstacy), diazepam og flunitrazepam i blodprøven. Urinprøve viste i tillegg spor av metamfetamin. Det er uklart hvordan og når fornærmede fikk i seg de narkotiske stoffene. Dette har uansett ikke avgjørende betydning i saken.
Lagmannsretten legger til grunn at fornærmede var betydelig ruspåvirket da samleiet med tiltalte fant sted, og at hun som følge av ruspåvirkningen var helt ute av stand til å motsette seg den seksuelle omgangen. Ved denne vurderingen er også sett hen til forklaringene i retten fra fornærmede, C og tiltalte om hvordan hun fremsto både noe tidligere på natten og på morgenen etter at samleiet fant sted. Videre er det sett hen til de første politiforklaringene til tiltalte og vitnet D, som begge den gang forklarte at de ved flere anledninger denne natten oppfattet det slik at fornærmede sov.
Både tiltalte og C har i sine politiforklaringer, som de på dette punktet ble konfrontert med i retten, opplyst at fornærmede på et tidspunkt våknet og spurte C om hvor de var, og hvem tiltalte var. Hun ble overrasket da C fortalte at de fortsatt var på X. Lagmannsretten legger ut fra bevisførselen ellers til grunn at denne samtalen fant sted tidlig på morgenen.
Under ransaking av lokalet dagen etter fant politiet to brukte kondomer under sofaen. På kondomene er det ved analyse foretatt av Folkehelseinstituttet funnet DNA identisk med profilen til tiltalte på innsiden, og med blant annet fornærmedes DNA-profil på utsiden. Prøve tatt fra siktedes penis ga indikasjoner på spytt.
Tiltalte er funnet skyldig i å ha hatt vaginalt samleie med en person som han forsto at var ute av stand til å motsette seg handlingen som følge av betydelig ruspåvirkning, jf. straffeloven § 192 første ledd bokstav b, jf. annet ledd bokstav a. I forkant av dette førte han sin penis inn i munnen hennes, jf. straffeloven § 206 annet punktum. Fornærmede oppfattet i svært liten utstrekning hva som skjedde, og var helt ute av stand til å motsette seg seksuell omgang. Hun husker i ettertid bare enkelte glimt av hendelsesforløpet.
Ved straffutmålingen tar lagmannsretten utgangspunkt i at straffen er fengsel i minst tre år etter lovendring 25. juni 2010 nr. 46. Det følger av lovforarbeidene at normalstraffnivået for voldtekt til samleie ikke bør være lavere enn fengsel i fire år. Dette gjelder også ved overtredelse av første ledd bokstav b, jf. Prop. L (2009-2010) avsnitt 5.1.2. Det dreier seg om et alvorlig straffbart forhold som er egnet til å gi psykiske skadevirkninger både på kort og lengre sikt. I utgangspunktet foreligger ikke omstendigheter som gir grunn til å fravike nivået for normalstraff. Det er imidlertid gått ett år og snart elleve måneder siden det straffbare forholdet fant sted. Årsaken er i første rekke at det gikk lang tid fra innsendelse av prøver til Folkehelseinstituttet og til resultatene av DNA-analyser forelå. Tiltalte kan ikke bebreides for den lange behandlingstiden, og den tillegges derfor noe vekt ved straffutmålingen.
Etter en samlet vurdering settes straffen til fengsel i 3 år og ni måneder. Til fradrag i straffen går tre dager for utholdt varetekt.
Bistandsadvokaten har fremmet krav om erstatning på vegne av fornærmede. Lagmannsretten finner det klart at vilkårene for å dømme tiltalte til å betale oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, jf. § 3-3 er til stede. Det foreligger ikke grunn til å fravike normalerstatningsbeløpet på kr 150 000, som følger av Rt-2011-743 avsnitt 19, jf. Rt-2012-201 avsnitt 21.
På bakgrunn av opplysningene om tiltaltes økonomi, og da han står foran soning av en lengre fengselsstraff, idømmes ikke sakskostnader for tingrett eller lagmannsrett.
Dommen er enstemmig.
Bare fagdommerne har deltatt ved behandlingen og avgjørelsen av kravet på oppreisningserstatning.

Domsslutning

1. A, født 0.0.1980, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf. andre ledd bokstav a til en straff av fengsel i 3 – tre – år og 9 – ni – måneder. Til fradrag i straffen går 3 – tre – dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med 150.000 – etthundreogfemtitusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom.