En mann ble tiltalt for flere forhold, blant annet å ha utsatt sin niese for vold ved flere anledninger, og anmeldt for å ha fremsatt trusler overfor henne. Lagmannsretten så det som skjerpende at det var et familiemedlem som stod bak, da dette medførte en større mental påkjenning. Tiltalte ble dømt til fengsel i 1 år og 2 måneder, samt til å betale 35 000 kroner i oppreisning.

 

A, født 0.0.1981, driftsoperatør, bor i —vegen 38 i X. Han er for tiden innsatt i Trondheim fengsel og mottar attføringspenger med ca. 10 000 kroner netto pr måned. Han er uformuende, og har ingen forsørgelsesbyrde.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av politimesteren i Nord-Trøndelag ble han 3. juni 2013 satt under tiltale for overtredelse av
I Straffeloven § 229 første straffalternativ jf § 232

for ved bruk av særlig farlig redskap eller under andre særdeles skjerpende omstendigheter, å ha skadet en annen på legeme. Ved avgjørelsen av om andre særdeles skjerpende omstendigheter foreligger skal det særlig legges vekt på om overtredelsen er begått mot en forsvarsløs person, og om den har skjedd uprovosert.

Grunnlag:

Natt til søndag 12. mai 2013 ca kl. 01.00 i —vegen 38 i X slo han B flere ganger med knyttet neve i hodet, for deretter å slå henne med en pose med flasker, slik at hun fikk et brudd i albuen.
II Straffeloven § 228 første ledd

for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme

Grunnlag:

Søndag 12. mai 2013 ca kl. 01.00 i —vegen 38 i X dyttet han C hardt inn i et kjøleskap, slik at hun falt, for deretter å slå henne en eller flere ganger i hodet med knyttet neve.
III Straffeloven § 227 første straffalternativ

for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt

Grunnlag:

a)

Til tid og på sted som beskrevet i post I uttalte han en eller flere ganger at han skulle slå ihjel B.

b)

Til tid og sted jf post II etter at han hadde forholdt seg slik som beskrevet i post II tok han tak i genseren til C og spurte om hun ville at han skulle slå henne i hjel.
IV Legemiddelloven § 31 annet ledd jf § 24 første ledd

for uten lovlig atkomst å ha brukt eller vært i besittelse av narkotika mv., jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.1978 og helsedirektørens narkotikaliste, eller medvirket til dette

Grunnlag:

a)

I tiden rundt lørdag 11. mai 2013 i X brukte han hasj.

b)

Tirsdag 14. mai 2013 på bopel i X var han i besittelse av en mindre mengde hasj.

Inntrøndelag tingrett avsa 28. juni 2013 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1981, dømmes for overtredelse av straffeloven § 229 første straffealternativ jf § 232, § 228 første ledd, § 227 første straffealternativ og legemiddelloven § 31 annet ledd jf § 24 første ledd, sammenholdt med straffeloven § 61, § 62 og § 63 andre ledd, til en straff av fengsel i 10 – ti – måneder. Dommen er en samlet dom med den betingede del av Inntrøndelag tingretts dom av 06.05.13 jf straffeloven § 54 nr. 3. Til fradrag kommer 44 – førtifire – dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom å betale erstatning til B med kr 2.049 – kronertotusenogførtini.

Statsadvokatene i Trøndelag har 5. juli 2013 anket dommen til Frostating lagmannsrett. Anken over straffutmålingen ble besluttet henvist til ankeforhandling 11. juli 2013. Det ble senere akseptert behandling under ankeforhandlingen av nytt krav fra fornærmede B om oppreisning.

Ankeforhandling ble holdt 4. oktober 2013. Tiltalte møtte og avga forklaring. Fornærmede B ble også hørt, og det ble ellers foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Saksforholdet for tiltalebeslutningen post I, II og III slik det er beskrevet i tingrettens dom, er gjennomgått uten kommentarer under ankeforhandlingen. Det gjengis derfor i sin helhet nedenfor:

«Retten legger til grunn som bevist at både tiltalte og de fornærmede hadde inntatt alkohol da forholdene beskrevet i tiltalen fant sted. Dette gjaldt også vitnet D, som selv har forklart at hun var betydelig beruset og som av den grunn ikke hadde en klar oppfatning av alle detaljer i hendelsesforløpet selv om hun var til stede i samme rom som voldsutøvelsen skjedde. Retten legger til grunn at den divergens knyttet til rekkefølgen i hendelsesforløpet som det er mellom Bs og Cs forklaring, dels kan skyldes at C var utsatt for vold selv og av den grunn ikke fikk med seg den resterende del av hendelsesforløpet etter den tid, og dels kan skyldes at også C hadde inntatt en del alkohol. Det må legges til grunn at også B hadde inntatt alkohol, men hennes detaljerte forklaring i retten fremtrer som svært troverdig, og det legges til grunn som bevist ut over rimelig tvil at hendelsesforløpet i store trekk var slik som hun har forklart i retten.

På bakgrunn av Bs forklaring, som på de vesentligste punkter også støttes opp av Cs og Ds forklaring, legger retten til grunn som bevist at B og D ankom Cs leilighet den aktuelle kveld ca kl 20.00. Alle tre jentene inntok alkohol. Tiltalte, som er Bs onkel og Cs nabo, kom også i kontakt med jenten i løpet av kvelden. Det legges til grunn at tiltalte var i Cs leilighet en periode etter at B og D hadde ankommet, for deretter å dra fra leiligheten for å skaffe sprit. Han kom tilbake senere med en flaske sprit som ble brukt til å lage «tyrkerdrikk», som alle sammen deretter inntok. Det oppsto etter hvert en opphetet diskusjon mellom tiltalte og B med bakgrunn i at tiltalte etter Bs mening ga utrykk for et nedverdigende kvinnesyn. Dette resulterte i at tiltalte ble sint og tok tak i B og trykket henne ned i sofaen ved å ta venstre hånd over hennes ansikt, hvoretter han tilførte henne flere slag i hodet med knyttet hånd. C og D, som sitter og snakker sammen fikk ikke med seg opptakten til krangelen mellom tiltalte og B, men ser at tiltalte legger B ned i sofaen. C forsøker da å gå imellom og gir tiltalte beskjed om at han skal forlate leiligheten. Tiltalte går da løs på C, tar tak i henne og trykker henne inn i kjøleskapet slik at hun etter hvert faller i gulvet. Han tildeler henne deretter to slag i hoderegionen med knyttet hånd. Han brøler da at han skal slå i hjel C. Idet tiltalte, etter å ha utøvet vold mot C, er på vei ut, oppstår det på nytt en verbal kommunikasjon mellom tiltalte og B. Tiltalte uttaler at da bla at B skal holde kjeft, og at han skal slå henne i hjel. Tiltalte tar en pose med to uåpnede flasker med rusbrus i, som tilhører D, og slår B med den. B, som fremdeles ligger på sofaen, forsøker å beskytte seg ved å løfte armene foran ansiktet. Posen med flaskene treffer Bs armer, og minst en av flaskene knuser. Slaget med flaskene medførte brudd i Bs venstre albue. Tiltalte uttalte også at han hatet fornærmede B, og at hun var en stygg, fet, blek hore, før han forlot stedet. Skaden i Bs arm medførte at B måtte gå med gips i 3 uker. Bruddet i Bs arm underbygges av innhentet legeuttalelse. Legemskrenkelsene mot de to fornærmede underbygges også av illustrasjonsmappe med bilder av de fornærmede, som er fremlagt under hovedforhandlingen.

Når det gjelder post I må det legges til grunn at fornærmede har påført B skade i lovens forstand ved at hun fikk brudd i albue. Videre må det legges til grunn at tiltalte ved slag med en pose flasker mot tiltaltes hoderegion, må ha forstått eller funnet det overveiende sannsynlig at slaget kan medføre skade i lovens forstand, og tiltaltes forsett omfatter også skadefølgen. Retten legger videre til grunn at skaden er påført fornærmede ved slag med en pose med flasker mot fornærmedes hoderegion mens fornærmede ligger på en sofa, og slaget er utført med en kraft som gjør at minst en flaske med rusbrus knuses når den treffer fornærmedes arm. Etter en samlet vurdering av forholdet må det legges til grunn at det foreligger særlig skjerpende omstendigheter jf straffeloven § 232, idet må det legges til grunn at skaden er påført ved slag med flasker som fremstår som særlig farlig redskap, mot en fornærmet som ligger forsvarsløs på en sofa og uten at det foreligger noen provokasjon som i rimelig grad kan foranledige en slik handlemåte fra tiltaltes side. Selv om ikke ett enkelt element i hendelsesforløpet kan begrunne anvendelse av § 232, gjør en samlet vurdering av disse forhold grunn for å anvende bestemmelsen.»

Påtalemyndigheten har anført at tingretten ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til den skjerpelse av normalstraffenivået som er foretatt i henhold til Prop. 97 L (2009-2010), særlig under punkt 6.4.2 i dette tilfellet. Forholdet ligger nok opp mot straffeloven § 229 annet straffalternativ. Det er brukt farlig redskap ved legemsbeskadigelsen, jf. straffeloven § 232. Selv om denne veier tyngst, skal det også tas hensyn til en legemsfornærmelse og trusler mot begge fornærmede. Disse siste forholdene ville isolert sett medført ubetinget fengselsstraff. For øvrig er forholdene i saken betegnende for As handlingsmønster, og de fant sted straks etter forkynnelse av dommen av 6. mai 2013.

Dette er hans tiende dom som omfatter vold, den sjette dommen i løpet av fire år. Han har fått samfunnsstraff, deldom og voldsprogram, men alt er blitt omgjort til soning i fengsel. Dette innebærer en betydelig straffskjerpelse, også fordi straffeloven § 61 kommer til anvendelse og er gitt for liten betydning av tingretten. Etter rettspraksis kan straffeloven § 61 også anvendes ved bruk av ubetinget fengselsstraff.

Det foreligger ingen egentlig rehabilitering for As del. Han har arbeidet 3-4 måneder på Y, men han drikker likevel.

Det vil være naturlig at det utmåles en fellesstraff med den betingede delen av dommen av 6. mai 2013, som var på fire måneder.

For de forhold tiltalen gjelder vil utgangspunktet være en ubetinget fengselsstraff på 1 år og 6 måneder, slik at fellesstraffen vil være fengsel i 1 år og 10 måneder. Straffeloven § 63 kommer til anvendelse for tiltalens post IV, besittelse og bruk av hasj.

Hvis to dager varetekt i forbindelse med forholdene idømt 6. mai 2013 tas i betraktning, blir det totale varetektsfradraget 73 dager.

Oppreisning skal idømmes i medhold av skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd.

Fornærmede B fikk et brudd i albuleddet og måtte gå med gips i tre uker. Hun klarte ikke ta seg av sin snaut tre måneder gamle baby. Hun kan fremdeles ikke rette ut armen fullstendig. Hun er også psykisk preget av det som skjedde. Til tross for at de kommer fra samme familie og begge bor i Y, er A er ilagt besøksforbud overfor henne. Hun overveier også å søke psykolog.

Etter dette la aktor ned påstand om fengsel i 1 år og 10 måneder som en fellesstraff med den betingede delen av straffen i dommen av 6. mai 2013, samt påstand om oppreisning til B på inntil 50 000 kroner.

Forsvarer har anført at nivået ved legemsbeskadigelser nå ligger mellom 90 dager og 7 måneder. Det vises til Rt-2013-978 for en oppsummering.

Denne saken ligger ikke i kjerneområdet for straffskjerpingen. Det var krangling først, så volden var ikke helt uprovosert. Den foregikk heller ikke i det offentlige rom. Flere flasker i en pose knuses lett uten at det blir slått med posen. Det blir et hardt slag med en slik pose, men heller ikke mer.

Legemsbeskadigelser fører til endringer av varig art gjennom arr o.l. Bruddet i albuen er ikke av en slik art. Alle brudd fører til gipsing, det er en naturlig konsekvens. B har ikke vært sykmeldt over 2 uker. At A er onkel til fornærmede kan ikke ha noen betydning, det dreier seg om voksne mennesker.

På bakgrunn av ovenstående kan det ikke hevdes at legemskrenkelsen ligger i det øvre sjikt av straffeloven § 229 første straffalternativ.

Når det gjelder tiltaltes gjentagelsesproblematikk, dreier de tidligere forholdene seg stort sett om legemsfornærmelser. Det kan derfor ikke legges så sterk vekt på disse gamle dommene.

Når det gjelder anvendelsen av straffeloven § 61, skal den knyttes til en skjerpelse i form av en betinget reaksjon.

Riktig straffenivå for forholdene i tiltalen ligger derfor mellom 4 og 5 måneder ubetinget fengsel. Det må være riktig å avsi dom for fellesstraff med den betingede delen på 4 måneder fengsel i forrige dom, som han har brutt vilkårene for.

Hvis man tar den betingede delen i betraktning samt at han nå soner 4 måneder fengsel for den ubetingede delen av samme dom, vil det ved anvendelse av straffeloven § 62 være riktig å legge til 4-5 måneder.

Vilkårene er til stede for å tilkjenne fornærmede oppreisning. Hennes albuskade kan legges til grunn, men ellers foreligger det ikke objektiv informasjon om utviklingen. Riktig utmåling må være 20 – 25 000 kroner.

Etter dette la forsvarer ned påstand om at anken forkastes i straffespørsmålet og at oppreisning fastsettes etter rettens skjønn.

Lagmannsretten skal bemerke:

Straffutmålingen

Tiltalte er dømt for én overtredelse av straffeloven § 229 første straffalternativ jf § 232; legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter, én overtredelse av § 228 første ledd; legemsfornærmelse, to overtredelser av § 227 første straffalternativ; trussel, samt overtredelse av legemiddelloven § 24; besittelse og bruk av en mindre mengde hasj. Legemskrenkelsene, og særlig legemsbeskadigelsen, samt truslene er de viktigste forholdene for straffeutmålingen. Overtredelsen av legemiddelloven vil vanligvis avgjøres med bøter og anses som straffeskjerpende omstendighet etter straffeloven § 63 andre ledd.

Tiltalte er ni ganger tidligere dømt for voldskriminalitet av samme art som han nå er dømt for, sist ved Inntrøndelag tingretts dom av 6. mai 2013 hvor han ble dømt til 8 måneder fengsel, hvorav 4 måneder betinget med en prøvetid på 2 år. Forholdene omfattet straffeloven § 227; trussel, § 228; legemsfornærmelse og § 162; oppbevaring av hasj. Han soner nå den ubetingede delen av dommen.

Straffeloven § 61 kommer til anvendelse for dommene av 4. desember 2009; legemsfornærmelse, dommen av 4. mars 2010; legemsfornærmelse, dommen av 21. desember 2010; legemsbeskadigelse, og dommen av 10. november 2011; vold mot offentlig tjenestemann, da samtlige dommer er fullbyrdet før de aktuelle forholdene fant sted, og samtlige fullbyrdet innen 6-årsfristen i § 61 annet ledd. De aktuelle strafferammer er likevel så vide at dette får mindre betydning i praksis.

De aktuelle forhold er også begått i prøvetiden for den betingede del av dommen av 6. mai 2013. Straffeloven § 54 nr. 3 kommer derfor til anvendelse.

Selv om kjerneområdet for straffskjerpelsen i 2010 er uprovosert vold i det offentlige rom, gjelder straffskjerpelsen også beslektet legemsbeskadigelse. I denne saken dreier det seg om to unge kvinner, så vidt passert 20 år, som en lørdagskveld har besøk av tiltalte. Det drikkes alkohol og det krangles.

Tiltalte blir sint, trykker B ned i sofaen med ansiktsgrep og slår henne flere ganger i hodet med knyttneven. Vertinnen går i mellom, blir trykket inn i kjøleskapet, faller og blir slått to ganger i hoderegionen med knyttneve. Tiltalte truer begge med at han skal slå dem i hjel. Tiltalte slår så B med en pose med to flasker, fulle rusbrus i. Hun beskytter seg med ved å løfte armene, posen treffer armene, og minst én flaske knuser. B får et brudd i sin venstre albu. Hun går med gips i tre uker og kan ikke uten hjelp fra familie og svigerfamilie ta seg av sitt lille barn på snaut tre måneder i denne perioden.

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at legemsbeskadigelsen ligger i det øvre sjiktet av straffeloven § 229 første straffalternativ. Det vises til at fornærmede gikk med gips og måtte ha hjelp til å dra omsorg for sitt lille barn. Noe krav til sykmelding foreligger ikke, og vil heller ikke være aktuelt for denne hjemmeværende moren.

Videre er det skjerpende at A slår flere knyttneveslag mot hodet til B før han til slutt anvender posen med flasker i. Volden mot henne bør etter lagmannsrettens oppfatning i seg selv føre til ubetinget fengsel i ca. 6 måneder.

De to knyttneveslagene mot hoderegionen til naboen samt truslene mot begge jentene skal også tas i betraktning ved straffutmålingen, samt hans vedvarende historie med vold knyttet til rus. Han har fått flere sjanser ved reaksjonsfastsettelsene uten at dette har ført frem.

Han har gjennomgått sinnemestringskurs 8. september – 8. desember 2011, men det synes klart at det er under påvirkning av rusmidler at han ikke klarer å styre seg. Selv om han har vist seg som en flink og flittig arbeidskar og har stående arbeidstilbud ved Y, og nå ønsker individuelle samtaler til oppfølging av sinnemestringskurset, kan ikke lagmannsretten se at han er under noen egentlig og reell rehabilitering før han får bukt med sitt rusmisbruk.

Lagmannsretten finner etter dette at den samlede straffen for forholdene i tiltalebeslutningen bør være ca. 11 måneder.

Det er åpenbart hensiktsmessig og riktig å ilegge en fellesstraff med den betingede delen på fire måneder av dommen fra 6. mai 2013. På denne bakgrunn fastsettes den samlede straff til fengsel i 1 år og 2 måneder. Lagmannsretten har også sett hen til at A nå er under soning av de fire måneder ubetinget fengsel han den gang ble idømt, og at disse sones etter at han ble dømt i denne sak i tingretten.

Det er opplyst at A har et totalt varetektsfradrag på 71 dager. Han gikk 25. juli 2013 direkte over på soning som nevnt. Forsvarer har anført at fradraget må tillegges de to dager han satt i varetekt før forrige dom, men disse er trukket fra den ubetingede delen i dommen av 6. mai 2013. Siden den dommen er under avsoning, skal de to dagene ikke trekkes fra nå.

Oppreisningen

Skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav a) er hjemmel for oppreisning for legemsbeskadigelse.

I tillegg kan det etter § 3-5 første ledd bokstav b) tas hensyn til krenkelser omtalt i § 3-3, så som legemsfornærmelse og trusler.

B har forklart om forholdene i hjemmet da hun gikk med gipsen. Det er fremdeles vanskelig å løfte barnet. Hun har fremdeles smerter og armen gir ennå ikke fullt utslag. Hun venter nå på fysiologisk behandling ved sykehuset i Levanger. Hun har bestandig hatt et nært og godt forhold til onkelen, og det er en mental påkjenning at det er han som har påført henne denne skaden. Forholdet dem i mellom kan neppe bli som før, og for tiden har han besøksforbud.

Etter å ha vurdert saken på bakgrunn av elementene beskrevet i skadeserstatningsloven 3-5 første ledd, finner lagmannsretten etter en helhetsvurdering at oppreisningen bør fastsettes til 35 000 kroner.

Saksomkostninger

Da det er påtalemyndigheten som har anket dommen, skal saksomkostninger ikke idømmes.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning
1. I tingrettens dom, domsslutningen pkt. 1, gjøres den endring at den samlete straff for forholdene i denne saken og den betingede delen av Inntrøndelag tingretts dom av 6. mai 2013 settes til 1-ettår og 2-tomåneder.

Til fradrag i straffen kommer 71 – syttien – dager for utholdt varetekt.
2. A, født 0.0.1981, dømmes til innen 2-touker fra forkynnelse av dommen å betale oppreisning til B med 35.000 – trettifemtusenkroner.

Les mer om erstatning etter trusler og om bytte av bistandsadvokat.