fbpx

LB-2013-95775: Oppreisning etter trusler med ladd pistol

Sist oppdatert 7. april 2018 av Advokat Eirik Teigstad

En mann ble anmeldt for flere tilfeller av trusler. Mannen hadde ved to anledninger rettet en ladd pistol mot hodet til tre mennesker. Ved pågripelse rettet han også pistolen mot en politibetjent. De fornærmedes bistandsadvokat la ned påstand om oppreisning. Tiltalte ble dømt til fengsel i 1 år og 10 måneder, samt til å betale oppreisning til de fornærmede på henholdsvis 40 000 kroner og 30 000 kroner.

 

Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning av 18.12.2012 satt A, født 0.0.1980, under tiltale for overtredelse av:
I Straffeloven § 227 annet straffalternativ

for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt, og det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter

Grunnlag:

a)

Mandag 28. mai 2012 ca kl. 23.20, i — 5 i Oslo, rettet han en ladd pistol mot B. Hennes samboer C var kort tid forut for dette skutt i magen.

b)

Mandag 28. mai 2012 ca kl kl. 23.20, i — 5 i Oslo, rettet han en ladd pistol mot C. C var kort tid forut for dette skutt i magen.
II Straffeloven § 222 første ledd annet straffalternativ jf Straffeloven § 232 tredje punktum

for under særdeles skjerpende omstendigheter ved rettsstridig atferd eller ved å true med slik å ha tvunget noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe, og det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter

Grunnlag:

Tirsdag 29. mai 2012, rundt kl. 01.10 på Filipstadkaia i Oslo, rettet han en ladd pistol mot D og ba D bl.a om å ta av seg skoene og følge ham ut av området. Ved porten beordret han D til å sette seg inn i Ds bil mens han selv satte seg på passasjersetet, for deretter å kreve å bli kjørt til Drammen. Kjøreturen endte på Gimle terasse i Oslo hvor han ble pågrepet av politiet. Under hele hendelsen siktet han gjentatte ganger på fornærmede og uttalte bl.a ‘at om du gjør noe dumt skyter jeg deg i hodet’ eller lignende.
III Straffeloven § 128

for ved trusler å ha søkt å få en offentlig tjenestemann til urettmessig å foreta eller unnlate en tjenestehandling

Grunnlag:

Tirsdag 29. mai 2012 ca kl. 01.30, ved Thomas Heftyes gate 27 i Oslo, i forbindelse med at politiet skulle pågripe ham for forholdet i post post II, rettet han en ladd pistol mot politibetjent Bergsjø.

Oslo tingrett avsa 19.04.2013 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1980, dømmes for overtredelse av straffeloven § 227 første ledd annet straffalternativ, (2 tilfeller), straffeloven § 268 annet ledd, jf. straffeloven § 267 annet ledd og straffeloven § 128, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd til fengsel i 1 – ett – år og 10 – ti måneder. Varetekt kommer til fradrag med 125 – etthundreogtjuefem – dager.
2. A, født 0.0.1980, dømmes til innen 2 – to – uker fra forkynning av dommen å betale:

a. 30 000 – trettitusen – kroner i oppreisning til B

b. 40 000 – førtitusen – kroner i oppreisning til D

c. 1 600 – ettusensekshundre – kroner i erstatning til D.
3. A, født 0.0.1980, frifinnes for å betale oppreisning til C.
4. Saksomkostninger idømmes ikke.

A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet for post I a, I b og III og lovanvendelsen under skyldspørsmålet for post II, subsidiært straffutmålingen, samt oppreisningserstatningen til B. Ved lagmannsrettens beslutning den 17.06. 2013 ble anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalebeslutningens post III nektet fremmet mens anken for øvrig ble henvist til ankebehandling. Fornærmede C og B har begjært ny behandling av sine oppreisningskrav.

Ankeforhandling er holdt 27.08. og 28.08. 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. A og to vitner har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.

Aktor har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:

A, f. 0.0.1980 dømmes for overtredelse av straffeloven § 227 annet straffalternativ (2 tilfeller).

For øvrig forkastes anken.

Varetekt kommer til fradrag med 256 – tohundreogfemtiseks – dager, jf strl § 60.

Forsvareren har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:

Prinsipalt: Tiltalte frifinnes for post I, for øvrig anses han på mildeste måte.

Tiltalte frifinnes for oppreisningskravene.

Bistandsadvokaten har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:
1. C tilkjennes oppreisningserstatning begrenset oppad til kroner 80 000.
2. B tilkjennes oppreisningserstatning begrenset oppad til kroner 100 000.

Lagmannsrettens syn på saken

Lagmannsretten behandler først tiltaltes anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalebeslutningens post I a og b.

Den 28. mai 2012 om lag ved 17-tiden møttes tiltalte og fornærmede C på en kafé på Grünerløkka i Oslo. De kjente hverandre fra tidligere, bl.a. fra noen fester i lokalene til MC-klubben Bandidos. De drakk øl på Grünerløkka og på et par andre steder i byen utover ettermiddagen og kvelden. På to utesteder ved Bislett ble tiltalte nektet alkoholservering hvoretter tiltalte, C og Cs samboer, fornærmede B – som hadde sluttet seg til de to ut på kvelden – dro til sistnevntes hybelleilighet i — 5 på Briskeby. Det er uklart om de tre ankom samtidig til hybelleiligheten, uten at det har betydning for skyldspørsmålet. Lagmannsretten legger til grunn at alle hadde ankommet hybelleiligheten om lag klokken 2230.

Etter kort tid gikk B og la seg på soverommet i hybelleiligheten. Tiltalte og C ble sittende å prate sammen. Begge var beruset. På et tidspunkt viste C frem en rifle av typen AR-15 som han hadde liggende i et etui under sofaen. Rifla ble deretter lagt tilbake i etuiet under sofaen hvoretter C hentet frem en pistol av fabrikat Beretta kaliber 22 som han viste til tiltalte. Begge våpnene er halvautomatiske, hvilket innebærer at de etter første ladegrep kan avfyres bare ved å betjene avtrekkeren inntil magasinet er tømt. Hvorfor C viste frem disse våpnene til tiltalte, er uklart. Heller ikke dette har betydning for skyldspørsmålet.

På et tidspunkt kom pistolen frem på ny. Tiltalte og C har ulike forklaringer om hva som deretter passerte. Cs forklaring til lagmannsretten faller sammen med den redegjørelsen om dette som er gjengitt i tingrettens dom, som det her er tilstrekkelig å vise til. Tiltaltes forklaring er at det var C som på ny tok frem pistolen og truet med å skyte tiltalte. Det oppsto basketak om pistolen hvoretter det først gikk av et skudd som traff C i magen, og straks etter et nytt skudd som traff i taket. Nå fikk tiltalte ifølge sin forklaring tak i pistolen. Han bestrider at han deretter rettet den mot C eller B før han flyktet ut av hybelleiligheten uten sko, og uten å ta med en ytterjakke og en bag som han hadde hatt med.

Tiltalte ble først siktet av politiet for drapsforsøk/ legemsbeskadigelse av C i forbindelse med skuddene, men denne siktelsen ble henlagt etter bevisets stilling. Lagmannsretten finner, i likhet med tingretten, ingen foranledning til å gå inn på hva som faktisk skjedde i forbindelse med skuddene.

Når det gjelder tiltalepunktene i post I, har B og C gitt forklaringer som i all hovedsak samsvarer med tingrettens gjengivelse av disse forklaringene. Det er derfor tilstrekkelig å vise til tingrettsdommen også når det gjelder dette.

Lagmannsretten finner det bevist utenfor rimelig tvil at tiltalte truet B og C ved minst én anledning, ved å rette pistolen mot dem før han forsvant ut av hybelleiligheten. Ved bevisbedømmelsen har lagmannsretten vektlagt Bs og Cs forklaringer i retten. Forklaringene fremstår som klart mer troverdige enn tiltaltes forklaring. Lagmannsretten har videre festet seg ved funnene i leiligheten av ubrukt ammunisjon, og at tiltalte forlot hybelleiligheten uten sko, ytterjakke og en bag, men med pistolen i hånden.

De etterfølgende omstendigheter er sentrale ved lagmannsrettens bevisbedømmelse. Det vises til hvorledes tiltalte senere – i en utpreget fluktsituasjon – gikk frem i forhold til NOKAS-vekteren i Filipstadområdet, jf. tiltalebeslutningens post II, der han igjen truet med pistolen. Endelig vises det til omstendighetene i forbindelse med politiaksjonen som endte med pågripelsen, jf. tiltalebeslutningens post III, der skyldspørsmålet er rettskraftig avgjort. Igjen truet tiltalte med den skarpladde pistolen, nå ved å rette den mot en polititjenestemann.

Etter en helhetlig bedømmelse av bevisene finner lagmannsretten bevist, utenfor rimelig tvil, at tiltalte med forsett rettet pistolen mot C og B før han forsvant fra leiligheten. Bruken av pistol, i en situasjon der to skudd nettopp hadde falt, medfører at det også foreligger særdeles skjerpende omstendigheter. Tingrettens begrunnelse om dette tiltres som dekkende for lagmannsrettens vurdering.

Lagmannsretten går over til å drøfte anken over lovanvendelsen vedrørende tiltalebeslutningens post II.

Lagmannsretten viser først til hva tingretten har lagt til grunn om hva som passerte i Filipstadområdet, og deretter kjøreturen som endte med pågripelsen ved Gimlehøyden. Påtalemyndigheten har i tiltalebeslutningen subsumert forholdet under straffeloven § 222. Tingretten fant at forholdet mest dekkende subsumeres under bestemmelsen om grovt ran, straffeloven § 267 annet ledd jf. § 268 annet ledd.

Det som tingretten fant bevist, rammes utvilsomt av straffeloven § 222. Det dreier seg om gjentatte trusler om å skyte vekteren dersom denne ikke gjorde som tiltalte sa, som nevnt under særdeles skjerpende omstendigheter. Etter lagmannsrettens vurdering fremstår truslene som de dominerende momenter ved lovanvendelsen, slik at det ville være mest naturlig å anvende § 222 fremfor bestemmelsen om grovt ran.

Selv om det etter ransbestemmelsen er et vilkår at det foreligger vinnings hensikt, er det tale om det samme straffbare forhold, se Rt-1986-362.

Tingretten har ved sin lovanvendelse vektlagt hva tiltalte krevde at vekteren skulle foreta seg; å gi ham støvlene sine, en mobiltelefon og en lommelykt og deretter å kjøre ham fra området med vekterens bil. Lagmannsretten finner som nevnt at det etter en helhetsvurdering er mest naturlig at § 222 jf. § 232 tredje punktum anvendes på forholdet, men at det ikke er uriktig lovanvendelse at § 268 annet ledd legges til grunn. Valget av straffebestemmelse er etter lagmannsrettens syn uten betydning ved utmålingen av straff.

Etter dette forkastes tiltaltes anke over lovanvendelsen i forhold til tiltalebeslutningens post II.

Når det gjelder straffutmålingen, som også skal omfatte forholdet i tiltalebeslutningens post III som er rettskraftig avgjort, bemerkes det først at tiltalte ved Oslo tingretts dom av 31.01. 2012 ble domfelt bl.a. for overtredelse av straffeloven § 229 første ledd jf. § 232 til en straff av fengsel i syv måneder. De straffbare forholdene i vår sak ble begått kort før tiltalte begynte soning av denne dommen. Det skal nå utmåles en straff også for forholdet i tiltalebeslutningens post III, som er rettskraftig avgjort.

Forholdet i tiltalebeslutningens post II fremstår som det mest alvorlige. Vekteren ble hele tiden truet med skarpladd pistol. For vekteren må det passerte ha blitt oppfattet som meget opprivende og særdeles alvorlig. Men også truslene mot B og C må ha fortonet seg som sterkt truende. Kort forut var det blitt løsnet to skudd i hybelleiligheten. C var alvorlig såret. Isolert sett tilsier derfor også disse truslene en lengre ubetinget fengselsstraff. Når det gjelder forholdet under straffeloven § 128, tiltalebeslutningens post III, er det klart at allmenne hensyn krever en betydelig ubetinget fengselsstraff.

Tiltalte erklærte seg skyldig i tingretten for forholdet i post II, men dette kan etter omstendighetene ikke gi særlig utslag for straffen med hjemmel i straffeloven § 59 annet ledd.

Straffeloven § 62 får her anvendelse, og er iakttatt.

Etter en samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at tingrettens straff på fengsel i ett år og ti måneder er passe. På domsdagen nå utgjør varetektfradraget etter aktor og forsvarers opplysning 257 dager.

Det gjenstår å ta stilling til Cs og Bs krav om oppreisningserstatning i medhold av skadeserstatningsloven § 3-5 jf. § 3-3 og dessuten tiltaltes angrep på tingrettens avgjørelse av Bs oppreisningskrav.

Truslene overfor de to ble som nevnt fremsatt forsettlig, i en situasjon der det nettopp var blitt avfyrt skudd hvorav det ene traff C i magen. Det er ingen tvil om at både C og B var redde for at tiltalte ville skyte på ny da han pekte på dem med pistolen.

Når det gjelder Bs oppreisningskrav, slutter lagmannsretten seg til tingrettens vurdering og konklusjon, som det her er tilstrekkelig å vise til. Tiltaltes anførsler, som særlig gjelder det forhold at B fra barndommen har hatt psykiske plager og at hendelsen nå ikke har påført henne ytterligere psykisk skade av særlig omfang, kan klart ikke føre frem. Heller ikke Bs anførsler til støtte for en større erstatning enn den tingretten la til grunn, kan føre frem.

Etter dette forkastes tiltaltes og Bs begjæringer om ny behandling av Bs oppreisningskrav. Domsslutningen utformes overensstemmende med dette.

Etter lagmannsrettens syn må også C tilkjennes oppreisningserstatning. Som nevnt, hadde han fått et skudd i magen da truslene fant sted. Selv om det må legges C til last at situasjonen med skudd og trusler oppsto, fordi han på forhånd hadde vist frem våpen til tiltalte, kan det etter en helhetsvurdering ikke medføre at hans krav faller bort. Etter lagmannsrettens skjønn er det rimelig at også C tilkjennes oppreisningserstatning.

Lagmannsretten finner at også Cs oppreisningserstatning passende settes til 30 000 kroner. Bistandsadvokatens anførsler, med henvisning særlig til LB-2012-68482, kan ikke tilsi et annet resultat.

Tingrettens avgjørelse om erstatning og oppreisning til NOKAS-vekteren, domsslutningens punkt 2 b og c, er ikke angrepet. Disse punktene i tingrettens dom er således rettskraftige. Det anses ikke nødvendig å uttrykke dette særskilt i lagmannsrettens domsslutning.

Dommen er enstemmig på alle punkter.

Domsslutning
1. A født 0.0.1980 dømmes for overtredelse av straffeloven § 227 første ledd annet straffalternativ (to tilfeller), straffeloven § 268 annet ledd jf. § 267 annet ledd og for det tilfellet som er rettskraftig avgjort ved Oslo tingretts dom, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til fengsel i 1 – ett – år og 10 – ti – måneder. Utholdt varetekt kommer til fradrag med 257 – tohundreogfemtisyv – dager.
2. Begjæringene om ny behandling av tingrettens avgjørelse om oppreisning til B forkastes.
3. A dømmes til innen to uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale oppreisningserstatning til C med 30.000 – trettitusen – kroner.

Les mer om erstatning etter trusler og erstatning etter vold, eller kontakt noen av våre bistandsadvokater ved vårt Oslo-kontor.

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?

    Har jeg krav på fri rettshjelp?

    Har jeg noen frister å forholde meg til?

    Send oss en uforpliktende e-post!