Fornærmede ble tilkjent kroner 150 000 kroner i oppreisning etter voldtekt til samleie. Gjerningspersonen hadde utsatt flere andre kvinner for voldtekt, og ble dømt til 4 år og to måneder fengsel.

Saken gjelder tiltale for voldtekt.
A ble ved tiltalebeslutning utferdiget av Troms og Finnmark statsadvokatembeter den 18. mai 2012 satt under tiltale ved Nord-Troms tingrett for overtredelse av:

I Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a
for ved vold eller truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie
Grunnlag:
a) Natt til onsdag 23. februar 2011 i S**vegen 00N i Tromsø tiltvang han seg samleie med C ved at han holdt henne fast og presset bena hennes fra hverandre hvoretter han presset penis inn i hennes vagina.
b)
Lørdag 28. januar 2012 kl.04.00 i M** gate 00 Oslo, tiltvang han seg vaginalt samleie med B ved at han holdt henne fast og presset bena hennes opp hvorpå han presset penis inn i hennes vagina.

II Straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf annet ledd bokstav a
for å ha skaffet seg seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen, og den seksuelle omgangen var samleie
Grunnlag:
Natt til søndag 21. november 2010 i M** gate 00 i Bergen, etter at D hadde inntatt så mye alkohol at hun var bevisstløs og/eller var ute av stand til å motsette seg handlingen, gjennomførte han samleie med henne.

III Straffeloven § 200 annet ledd jf tredje ledd
for å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år. Handlingen ansees som utført under særdeles skjerpende omstendigheter idet det særlig er lagt vekt på at handlingen er begått på en særlig krenkende måte.
Grunnlag
Fredag 25. februar 2011 i M**vegen 0 N i Tromsø befølte han E, født 0.0.95, gjentatte ganger i skrittet og på hennes bryster, satte seg oppå på henne og onanerte mens han holdt henne fast helt til han fikk sædutløsning som ble sprutet over henne.

IV Straffeloven § 342 første ledd bokstav c)
for å ha krenket forbud etter straffeprosesslovens §§ 222a eller 222b
Grunnlag Onsdag 18. januar 2012 kl.16.35 på kafeen Sub Scene i Kirkegata 34 i Oslo, satte han seg på et bord ca to meter unna F, til tross for at han var ilagt besøksforbud 03.01.12 som forbyr å oppsøke, å forfølge og på noe vis å ta kontakt med F.

Nord-Troms tingrett avsa 20. juni 2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1989, frifinnes for en overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b, jf annet ledd bokstav a og en overtredelse av straffeloven § 342 første ledd bokstav c.
2. A, født 0.0.1989, dømmes for to overtredelser av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf annet ledd bokstav a og en overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd, jf tredje ledd til en straff av fengsel i 4 år og 10 måneder, jf. straffeloven § 62 og § 61, jf den betingede del av Larvik tingrettsdom av 19. april 2010, jf straffeloven § 54 nr.3.
3. A dømmes til innen to-2-uker fra dommens forkynnelse å betale 150 000 kroner i oppreisning til C.
4. A dømmes til innen to-2 uker fra dommens forkynnelse å betale 150 000 kroner i oppreisning til B.
5. A dømmes til innen to-2 -uker fra dommens forkynnelse å betale 150 000 kroner i oppreisning til D.
6. A dømmes til innen to-2 uker fra dommens forkynnelse å betale 50 000 kroner i oppreisning til E.
Varetekt kommer til fradrag med 233 dager.
Tiltalte anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalen post Ia og Ib. Han begjærte også ny behandling av erstatningskravene basert på handlingene beskrevet i tiltalen post Ia, Ib og II. Ved Hålogaland lagmannsretts beslutning av 18. juli 2012 ble anken henvist til ankeforhandling. Anken over oppreisningserstatningen knyttet til tiltalen post II skal eventuelt behandles etter tvistelovens regler, jf. straffeprosessloven § 435.
Ankeforhandling ble holdt 22.-24. oktober 2012 i Tromsø. Tiltalte møtte og ga forklaring. Sakkyndig, professor Knut Waterloo, møtte og ga forklaring. Det ble avhørt ni vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Tiltalebeslutningen post I er opprettholdt uendret for lagmannsretten.
Avgjørelsen av skyldspørsmålet:
Lagretten ble forelagt to hovedspørsmål, utferdiget i tråd med tiltalebeslutningen. Spørsmål 1 ble besvart benektende og spørsmål 2 bekreftende. Lagmannsretten – de juridiske dommerne – la kjennelsen til grunn.
Fagdommerne har ved å godta kjennelsen tilkjennegitt at også de har funnet det bevist utover rimelig tvil at tiltalte er skyldig i henhold til spørsmål 2, jf. tiltalebeslutningen post Ib. Det vises til tingrettens begrunnelse for sitt bevisresultat på side 5-7 i dommen, som fagdommerne er enig i.
Tiltalte domfelles etter dette for en overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a, og han frifinnes for en overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a.
Etter lagrettens kjennelse frafalt tiltalte begjæringen om ny behandling av oppreisningskravet fra B. Tingrettens dom – slutningen punkt 4 – er således rettskraftig. C opprettholdt sitt oppreisningskrav.
Aktor nedla slik påstand:
A, f. 0.0.89, dømmes for en overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, sammenholdt med straffeloven § 61og det forhold som er rettskraftig avgjort ved Nord-Troms tingretts dom av 20. juni 2012, til fengsel i 4 år og 2 måneder, jf. betinget del av Larvik tingretts dom av 19. april 2010, jf. straffeloven § 54 nr. 3.
Til fradrag kommer 359 dager for utholdt varetekt.
Bistandsadvokaten – advokat Rye Holmboe – nedla slik påstand:
A dømmes til innen to – 2 – uker etter forkynnelse av dommen å betale oppreisning til C oppad begrenset til kr 150 000,- jf skadeserstatningsloven § 3-5 b jf § 3-3.
Forsvarer nedla slik påstand:
A anses på mildeste måte og frifinnes for oppreisningskrav fra C.

Straffutmåling:
A er 23 år og har siden 28. januar 2012 vært varetektsfengslet i anledning saken. Han har før dette bodd på ulike steder i landet, hovedsaklig på Østlandet. Forut for pågripelsen var han arbeidsledig og mottok sosialstønad. Han hadde i 2011 en brutto inntekt på ca. 50 000 kroner. Han er ugift og har ingen forsørgerbyrde.
Om det straffbare forhold gjengis slikt faktum fra tingrettens dom, som også etter bevisførselen for lagmannsretten anses bevist utover rimelig tvil:
Fornærmede B var den aktuelle kvelden på et utested i Oslo sammen med sin venninne G og Gs venninne H. H var venninnen av tiltalte og skulle overnatte i hans leilighet i Oslo. Det ble etter hvert avtalt at også fornærmede og G kunne overnatte der. Ca kl 04.00, like før de skulle forlate utestedet, ringte H til tiltalte og avtalte at han skulle komme for å møte dem. Dette var første gang fornærmede hilste på tiltalte. Både fornærmede og hennes venninner var svært beruset. Da de kom frem til tiltaltes leilighet, spiste de litt mat og delte en joint (hasj). G og H gikk etter hvert inn på et av soverommene mens fornærmede og tiltalte ble igjen i stuen. Tiltalte spurte fornærmede hvor hun ville sove, og de har begge forklart at de ble enige om at hun kunne sove inne hos tiltalte. Fornærmede har forklart at hun følte at tiltalte var interessert i sex, og at hun tenkte at hun ville si klart ifra om at hun ikke var interessert. Hun tok av seg bhen og la seg i sengen med singlet, shorts og strømpebukse på. Da de hadde lagt seg, tok tiltalte rundt fornærmede. Hun sa da at hun ikke var interessert i å ha samleie med ham, herunder at hun følte seg uvel og hadde vondt i hodet. Tiltalte ble irritert/sint på fornærmede da hun hadde sagt dette og beskyldte henne gjentatte ganger for å ha gitt ham falske forhåpninger og ble stadig mer aggressiv. Tiltalte gjorde tilnærmelser mot fornærmede i form av kyssing og beføling, mens hun forsøkte å snu seg bort og skyve hånden hans vekk. Tiltalte begynte deretter å dra av henne shorts og strømpebukse og satte seg oppå henne … Hun prøvde å snu seg bort, men han vred ansiktet hennes mot seg slik at hun måtte se på ham.
Tiltalte løftet etter hvert bena hennes opp mens hun lå på ryggen slik at hun ble låst i denne posisjonen, tok av henne shortsen og strømpebuksa, førte penis inne i skjeden og gjennomførte et samleie som varte i ca 15 minutter. Fornærmede har forklart at han holdt henne fast i bena og/eller armene, og at hun hikstet og skalv mens dette pågikk. Hun vred seg også fra side til side mens hun sa nei, men at hun til slutt ga opp å stritte i mot. Like før han fikk sædavgang spurte tiltalte om han skulle fortsette, og fornærmede svarte ja. Hun har forklart at hun svarte slik fordi hun var så redd. Tiltalte fikk deretter utløsning og trakk penis ut av skjeden. Han la seg deretter tett inntil fornærmede og holdt rundt henne.
Etter anslagvis 30-60 minutter forsøkte fornærmede å reise seg opp for å snike seg ut av soverommet, men tiltalte merket dette og spurte hvor hun skulle. Fornærmede sa at hun ønsket å sove videre på sofaen og at hun snart måtte dra hjem. Tiltalte ble da svært sint fordi hun brøt avtalen om å bli der til dagen etter. Han truet med å ta livet sitt og hentet en kniv/brevåpner som han bl.a. holdt over pulsåren. Fornærmede ble svært redd og sa at hun kunne bli der til kl. 08.30. Hun oppholdt seg deretter i stuen sammen med tiltalte i flere timer, hvor hun forsøkte å berolige ham med å se på YouTubefilmer sammen med ham. Fornærmede klarte deretter å overtale tiltalte til å la henne gå. Hun har bl.a. forklart at hun bekreftet overfor tiltalte at hun hadde likt å ha samleie med tiltalte og utvekslet telefonnummer for å berolige ham.
Etter at hun hadde forlatt leiligheten, forsøkte fornærmede å ringe og sende meldinger til sin venninne G som fortsatt befant seg i leiligheten. Hun var bekymret for henne og sendte melding om at hun måtte komme seg ut derfra fordi tiltalte var farlig. Hun ringte også til andre venner av seg. Ca. kl. 12 fikk hun kontakt med G og fikk forklart henne situasjonen. … samme dag oppsøkte hun overgrepsmottaket i Oslo og anmeldte forholdet til politiet. Fornærmede har ikke tatt kontakt med tiltalte etter hendelsen, men hun opplyste i retten at han har forsøkt å kontakte henne, herunder med anmodning om å holde hendelsen for seg selv.
Lagmannsretten finner det videre bevist utover rimelig tvil at tiltalte, like før han gjennomførte samleie med fornærmede, først holdt fast hendene hennes for å hindre henne i å gjøre motstand mot hans tilnærmelser, og deretter holdt fast i anklene og løftet opp føttene hennes for å få ført penis inn i hennes vagina, alt mens han satt oppå henne.
Lagmannsrettens bevisbedømmelse beror i hovedsak på fornærmedes forklaring, som støttes av tiltaltes forklaring for så vidt gjelder den seksuelle omgangen og knivtrusselen like etterpå. Fornærmedes forklaring knyttet til tiltaltes maktanvendelse og tvang støttes av hennes opptreden i tiden etterpå, herunder det hun skrev i tekstmeldinger til venninnen G samme morgen og i forklaringer til voldtektsmottaket og politiet senere samme dag. Tiltalte handlet utvilsomt forsettlig.
Straffen skal videre omfatte en forsettlig overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd jf. tredje ledd, jf. straffeloven § 62, som er endelig avgjort ved tingrettens dom, og der beskrevet slik:
Fornærmede E, født 0.0.1995, ble kjent med tiltalte ca. 2 dager før hendelsen i tiltalen. De møttes deretter noen ganger i sentrum sammen med felles venner. Fornærmede hadde for øvrig vært hjemme hos tiltalte totre ganger før hendelsen. De hadde da pratet og sett på film. Den 25. februar 2011 ble hun også med hjem til tiltalte. Fornærmede har forklart at hun spurte om å få bli over til dagen etter, noe som var greit for tiltalte. De lagde mat og så på film, og fornærmede har forklart at det var litt flørting mellom dem. Tiltalte skal også ha spurte henne om de skulle ha sex/samleie, noe hun hadde sagt at hun ikke ville, bl.a. fordi hun var interessert i en annen gutt på dette tidspunktet. Mens de lå i sengen og pratet, begynte tiltalte å gjøre tilnærmelser mot henne. Han befølte henne blant annet på brystene og i skrittet, utenpå klærne. Tiltalte hadde tatt av seg alle klærne unntatt boxershortsen da han la seg i sengen. Han satte seg etter hvert på skrevs over fornærmede og begynte å onanere. Fornærmede sa at hun ikke ville det og ba ham om å slutte, men tiltalte fortsatte til han fikk sædavgang over henne. Fornærmede har opplyst at hun gråt mens dette pågikk.
Etterpå ville fornærmede forlate leiligheten, men tiltalte truet med at han ville begå selvmord hvis hun brøt avtalen om å bli til dagen etter. Han ba henne for øvrig om unnskyldning og sa at hun ikke måtte si det til noen. Fornærmede turte ikke å forlate leiligheten og lå i sengen mens tiltalte lå ved siden av henne og tviholdt rundt henne, Hun dro hjem dagen etter og anmeldte forholdet til politiet den 1. mars 2011.
Basert på Høyesteretts generelle uttalelser i Rt-2011-734 (avsnitt 12) med videre henvisninger, finner lagmannsretten at voldtekten omhandlet i tiltalen post Ib isolert sett kvalifiserer til fengsel i 4 år. Tiltalte gjennomførte ubeskyttet vaginalt samleie med fornærmede, som var trøtt og kraftig ruspåvirket, etter på forhånd å ha utøvet slik vold som er beskrevet ovenfor, og som var nødvendig for å overvinne hennes fysiske og verbale motstand. Lagmannsretten legger til grunn at tiltaltes pågåenhet og maktanvendelse gjorde fornærmede svært redd, og hun gråt mens overgrepet pågikk. Tiltalte har erkjent sin etterfølgende trussel da fornærmede ønsket å forlate leiligheten, og har gitt uttrykk for at han forstår at hun ble skremt, og at hun på denne måten ble tvunget til å oppholde seg sammen med ham i enda noen timer. Lagmannsretten finner trusselen klart skjerpende, og legger til grunn at fornærmede følte seg fanget i en svært ubehagelig situasjon.
Også forholdet omhandlet i tiltalen post III representerer en alvorlig integritetskrenkelse overfor ei 15 år gammel jente. Også ved denne anledningen brukte tiltalte trusler for å hindre at fornærmede forlot stedet etter overgrepet. Lagmannsretten er enig med tingretten i at dette forholdet isolert sett – og hensyntatt tiltaltes tilståelse – minst ville medført fengsel i ca. 90 dager.
I tillegg til det forhold som er endelig avgjort i tingrettens dom – og som det er redegjort nærmere for ovenfor – er tiltalte ved Jæren tingretts dom av 18. januar 2010 og Larvik tingretts dom av 19. april 2010 blant annet domfelt for til sammen fem overtredelser av straffeloven § 196 første ledd overfor fem ulike jenter, samt en overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd første punktum overfor ei sjette jente. Ved sistnevnte dom ble en måned av straffen gjort betinget med en prøvetid på to år. Forholdet han nå domfelles for er begått innenfor prøvetiden, og lagmannsretten finner at det bør avsies en felles dom som inkluderer den betingede del av Larvik tingretts dom av 19. april 2010. Straffeloven § 61 får anvendelse, og individualpreventive hensyn tilsier at det nå må idømmes en markert straffereaksjon.
Forsvareren har – under henvisning til Rt-2003-841 – anført at straffen må reduseres på bakgrunn av tiltaltes personlige forutsetninger, herunder hans begrensede ressurser og fungering forårsaket av betydelig omsorgssvikt i barndommen. Lagmannsretten finner at tiltaltes personlige forhold i en sak som denne, hvor allmenn- og individualpreventive hensyn gjør seg sterkt gjeldende, generelt ikke kan tillegges særlig vekt i formildende retning.
Basert på den rettspsykiatriske undersøkelsen og professor Waterloos forklaring, legger lagmannsretten til grunn at tiltalte intellektuelt befinner seg i nedre del av normalområde for sin aldersgruppe (20-24 år), med en samlet IQ skåre på 84. Resultatet samsvarer godt med tidligere vurderinger av hans evnenivå. Dette, sammenholdt med de rettspsykiatrisk sakkyndiges øvrige konklusjoner, medfører at straffeloven § 56 bokstav c ikke kommer til anvendelse ved straffutmålingen. Basert på premissene i Rt-2003-841 oppfatter lagmannsretten den der domfelte til å ha en dårligere fungering enn tilfelle er for tiltalte i vår sak.
Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte har hatt en barndom og oppvekst preget av stor omsorgssvikt. Barnevernet overtok omsorgen for ham og tvillingbroren våren 2001, og han har siden bodd i flere fosterhjem og institusjoner, inntil han ble utskrevet fra barnevernets omsorg i 2008. De rettspsykiatrisk sakkyndige har konkludert med at tiltalte fyller kriteriene for tilstanden F60.2 Dyssosial personlighetsforstyrrelse etter ICD-10. Konklusjonen er begrunnet med at tiltalte «fremstår med en likegyldighet og mangler for andres følelser, markert og vedvarende ansvarsløs holdning og ignorering av sosiale normer, regler og forpliktelser, manglende evne til å ta inn over seg andres perspektiv og følelser, manglende evne til å lære av negative erfaringer, herunder samfunnets sanksjoner og markert evne til å rasjonalisere sin adferd som har brakt ham i konflikt med samfunnet.« Lagmannsretten er enig i dette. Den sakkyndige ga i sin forklaring for retten uttrykk for at omfattende omsorgssvikt kan være en betydelig risikofaktor for utvikling av en slik tilstand, og at man ikke kan se bort fra at dette har vært avgjørende i tiltaltes tilfelle. Hans begrensede fungeringsevne som følge av denne tilstanden tillegges derfor noe, men dog begrenset, vekt ved straffutmålingen.
Lagmannsretten finner etter en samlet vurdering at straffen passende kan settes til fengsel i 4 år og 2 måneder, som påstått av aktor. Til fradrag kommer 360 dager for frihetsberøvelse i anledning saken, jf. straffeloven § 60 første ledd.
Oppreisning:
I henhold til skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b), jf. § 3-3, kan blant annet ofre for overgrep som beskrevet i straffeloven § 192 tilkjennes erstatning for «den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke økonomisk art» som overgrepet har medført. Tiltalte er frifunnet for forsettlig overtredelse av straffeloven § 192 første ledd a jf. annet ledd a, overfor C, og retten gir ikke uttrykk for noe standpunkt til skyldspørsmålet i saken. De juridiske dommerne finner imidlertid at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at krenkelsen har funnet sted, og således at det foreligger grunnlag for å tilkjenne oppreisningserstatning.
Om faktum gjengis følgende fra tingrettens dom:
C påtraff tiltalte, og ble nærmere kjent med ham, i området rundt Storgata i Tromsø en tid forut for hendelsen i tiltalen. C var på dette tidspunktet kjæreste med I og hun oppfattet seg som en venn/bekjent av tiltalte. Det ble slutt mellom fornærmede og I samme dag som hendelsen i tiltalen fant sted. Samme kveld dro hun ut på byen sammen med tiltalte. Da de skulle hjem, var de enige om å ta samme drosje. Da de hadde satt seg inn i drosjen sa tiltalte at han ikke hadde bankkort, og det endte med at han ble tilbudt å overnatte hos fornærmede.
Det er noe uklart hvor i leiligheten det ble avtalt at tiltalte skulle sove. Retten kan ikke utelukke at fornærmede ga tiltalte mulighet til å sove i samme seng som henne. De satte seg i alle fall i hennes seng, nærmere bestemt under dyna for å prate. Etter en stund tok tiltalte av henne dyna, holdt henne fast med et pledd slik at hun ikke klarte å komme seg løs, kysset henne på halsen og tok av henne singlet, bh og truse. Han tok bena hennes fra hverandre ved kneskålene mens han slikket henne i skrittet og prøvde å kysse henne. Han førte deretter sin penis inn i skjeden og gjennomførte samleie med fornærmede mens hun lå på ryggen og ble holdt fast med pleddet over overkroppen. Fornærmede har forklart at tiltalte drev henne rundt i sengen for å få henne i de stillingene han ønsket. Retten legger til grunn at C sa nei flere ganger og at hun begynte å gråte. Hun forsøkte videre å slå/dytte ham bort da han begynte å kysse henne på halsen og kle av henne, men etter en stund ga hun opp fordi hun ikke klarte å stanse ham. Fornærmede har forklart at hun gråt hele tiden under hendelsen samt etterpå.
Etter at samleiet var gjennomført pakket fornærmede seg inn i pleddet og la seg med ryggen mot tiltalte. Hun turte ikke å forlate rommet og ble der til morgenen etter. Da vekket hun tiltalte og ba ham om å forlate leiligheten. Etter at tiltalte hadde forlatt, satte hun seg på gangen og gråt. Samme dag fortalte hun om hendelsen til bestekompisen J, samt venninnen K og ekskjæresten I. Fornærmede har videre forklart at J overtalte henne til å melde forholdet til politiet og at han ble med henne til politiet samme dag for å anmelde forholdet. Anmeldelsen ble imidlertid ikke registrert. Fornærmede fikk beskjed om at politiet skulle ta kontakt, og forholdet er registrert anmeldt den 28. februar 2011.
Tingrettens bevisbedømmelse knyttet til om samleie var tiltvunget, berodde i hovedsak på Cs forklaring. C har også gitt forklaring for lagmannsretten, i all hovedsak i overensstemmelse med sine tidligere forklaringer for politiet og tingretten. Hennes forklaring støttes av vitnene J og K, som møtte henne like etterpå, og som forklarte at hun var lei seg og gråt da hun fortalte om hendelsen. Sammen med J tok C samme dag kontakt med politiet med tanke på å anmelde forholdet. At tiltalte nå er domfelt for ved to andre anledninger å ha tvunget unge jenter til seksuell omgang og seksuell handling, er etter lagmannsrettens syn egnet til ytterligere å underbygge Cs forklaring.
Lagmannsretten uttaler seg ikke om bevisets styrke utover å konstatere at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at Cs forklaring om hendelsen er riktig. Under bevisføringen ble det også presentert opplysninger som kan være egnet til å skape tvil om dette, blant annet at C hadde en del kontakt med tiltalte i ettertid og at hun ikke har anmeldt angivelige trusler fra hans side. De juridiske dommerne finner imidlertid ikke at disse momentene er egnet til å rokke ved vurderingen av at beviskravet for erstatning anses oppfylt.
Oppreisningserstatningen skal fastsettes etter en bred skjønnsmessig helhetsvurdering hvor blant annet handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld, Cs subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte skadevirkninger skal tillegges vekt. Ved den konkrete utmålingen av oppreisningen er lagmannsretten enig med tingretten, og finner ikke grunn til å redusere beløpet.
Saksomkostningsansvar ilegges ikke.
Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født 0.0.1989, frifinnes for en overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a.
2. A, født 0.0.1989, dømmes for en overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a, sammenholdt med det forhold som er endelig avgjort ved tingrettens dom, og straffeloven §§ 61 og 62 første ledd, til en straff av fengsel i 4 – fire – år og 2 – to – måneder.
Inkludert i straffen er den betingede del av Larvik tingretts dom av 19. april 2010, jf. straffeloven § 54 nr. 3.
Til fradrag kommer 360 – trehundreogseksti – dager for frihetsberøvelse i anledning saken, jf. straffeloven § 60 første ledd.
3. A dømmes til, innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen, å betale oppreisning til C med 150.000 – etthundreogfemtitusen – kroner.
4. Saken heves for så vidt gjelder begjæring om ny behandling av oppreisningskravet fra B, jf. tingrettens dom, slutningen punkt 4.

Bistandsadvokat etter voldtekt og anmeldelse av voldtekt.