En mann ble dømt til 2 år fengsel etter å ha blitt anmeldt til politiet for seksuelle overgrep med barn under 16 år og misbruk av stilling. De to fornærmede hadde opprettet kontakt med tiltalte, i kraft av hans stilling som politibetjent. Lagmannsretten så til nivået for voldtekt, da erstatning ble utmålt. Det ble tilkjent 80 000 kroner i oppreisning til hver av de to fornærmede.

 

Oslo statsadvokatembeter tok 21. september 2010 ut slik tiltalebeslutning:

Straffeloven § 193 første ledd

for å ha skaffet seg eller en annen seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold

Grunnlag:

a)

Våren 2002 i X oppsøkte han B, født 0.0.1986, på nettstedet Spraydate. Han ble kjent med hennes alder, at hun hadde personlige problemer og at hun ønsket å utdanne seg til politi. Han ba om å få møte henne og fremhevet at det var trygt siden han var politimann. Ved en anledning vinteren 2002/2003 på hennes bopel slikket han hennes kjønnsorgan, deretter førte han sin penis inn i hennes vagina og gjennomførte samleie.

b)

Etter å ha blitt kjent med B, født 0.0.1986, på nettstedet Spraydate våren 2002 og hatt seksuell omgang med henne ved en anledning vinteren 2002/2003, opprettholdt han kontakten med henne og ga henne råd i vanskelige livssituasjoner. Ved en anledning i 2008 på et hotellrom i Oslo utførte hun oralsex på han.

c)

Den 7. mai 2009 i X avhørte han C, født 0.0.1992, som var fornærmet i straffesak som gjaldt seksuell omgang med barn under 16 år. Både før og etter avhøret tok han under dekke av å være en kollega av A kontakt med C på nettstedet MSN. Kommunikasjonen dreide seg på hans initiativ om sex, straffesaken hvor hun var fornærmet og at A likte C godt. Som kollegaen oppfordret han C til å ta kontakt med A og understreket at det ville være trygt siden A var politimann. Den 21. mai 2009 kontaktet C A, og sa hun var villig til å møte ham. A hentet henne i Y og kjørte til hotell Marché Rygge. På hotellrommet kledde han av C og slikket hennes kjønnsorgan.

Straffeloven § 193 første ledd, jf strl §49

for å ha skaffet seg eller en annen seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold

Grunnlag:

Høsten 2009 i X påtok han seg å bistå B, født 0.0.1986, med å få orden på hennes økonomi. B ga ham fullmakt til å representere henne overfor kreditorer, og hun ga ham kopi av sin pasientjournal. I samme periode hadde de kommunikasjon over internett som dreide seg mye om sex, han fikk bilder av B som onanerer og har seksuell omgang og lydfiler av henne av seksuell karakter. I november 2009 i en bil utenfor X lensmannskontor kysset og befølte han B, som avviste seksuell omgang.

Straffeloven § 224 første ledd bokstav a

for ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd å ha utnyttet en person til prostitusjon eller andre seksuelle formål eller å ha forledet en person til å la seg bruke til dette formål

Grunnlag:

Høsten 2009 i X påtok han seg å bistå B, født 0.0.1986, med å få orden på hennes økonomi. B ga han fullmakt til å representere henne overfor kreditorer, og hun ga han kopi av sin pasientjournal. Han visste at hun var i en vanskelig økonomisk situasjon og at hun hadde psykiske problemer. I samme periode lånte han henne kr 2500 og avtalte at beløpet kunne betales tilbake ved at han ved flere anledninger direkte via webkamera overvar B ha seksuell omgang med sin kjæreste. I samme periode mottok han også bilder av B som onanerer og har seksuell omgang og lydfiler av B av seksuell karakter som han lagret på sin pc.

Straffeloven § 204 a første ledd bokstav a

for å ha produsert, innført, vært i besittelse av eller overlatt til en annen, eller mot vederlag å ha gjort seg kjent med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn

Grunnlag:

a)

Den 3. mars 2010 i X hadde han på sin pc 6 filmer og 6 bilder som viser seksuelle overgrep mot barn og barn i seksuelle situasjoner med voksne eller alene.

b)

I 2009 og 2010 i X lastet han ned fra internett og lagret på sin pc mer enn 200 bilder som er merket med D 1.jpg flg, mer enn 500 bilder merket med E 1.jpg. flg og mer enn 900 bilder merket med F 1.jpg flg. Bildene viser jenter som er eller fremstår å være under 18 år i seksuelle situasjoner. Bildene er et betydelig antatt ganger videresendt til andre.

Straffeloven § 200 annet ledd annet punktum, jf strl §49

for å ha forledet barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd på offentlig sted, i nærhet av eller overfor noen som ikke hadde samtykket i det, eller i nærvær av eller overfor barn under 16 år.

Grunnlag:

Fra 10. september 2009 til 27. februar 2010 i X kontaktet han gjentatte ganger G, født 0.0.1994, på nettstedene Tagged og MSN. Han utga seg for å være F på 17 år med e-postadresse orgasmeeksperten@hotmail.com. Han oppfordret G gjentatte ganger til å vise frem brystene sine på webkamera. G etterkom ikke oppfordringene.

Straffeloven § 201 bokstav c

for i ord eller handling å ha utvist seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd overfor barn under 16 år

Grunnlag:

a)

Fra 10. september 2009 til 27. februar 2010 i X kontaktet han gjentatte ganger G, født 0.0.1994, på nettstedene Tagged og MSN med e-postadressen orgasmeeksperten@hotmail.com. Han utga seg for å være F på 17 år. Samtalene, med F som initiativtakeren, dreide seg i vesentlig grad om sex. Han oppfordret G gjentatte ganger til å kle av se foran webkamera, ba om nakenbilder av henne og sendte henne bilde av en ung kvinne – E – i en seksuell situasjon.

b)

Den 28. februar og den 1. mars 2010 i X kontaktet han G, født 0.0.1994, på nettstedet MSN fra e-postadressen stoboe@online.no. Han chattet med G med brukernavnet A. På hans initiativ dreide samtalen seg om sex, og han spurte blant annet om å få vite hvor mange orgasmer hun fikk da hun sist hadde sex. Han ba om å få treffe henne og den 1. mars kl. 22.06 skrev han:

… Middag er jo temmelig ufarlig. Du skal til og med få velge meny. Om du hadde tenkt noe mer skjønner jeg at det kan virke skremmende. Du får antakelig den beste opplevelsen du har hatt pga erfaring og teknikker og sånn, men ja – kan virke skremmende. Derfor en matbit på et greit offentlig sted kan myke opp litt og er du fornøyd med kun mat er det bare å si takk for nå.

Straffeloven § 201 bokstav b

for i ord eller handling å ha utvist seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd overfor noen som ikke hadde samtykket til det

Grunnlag:

Den 20. juni 2009 i X sendte han en mms med en videofilm av en erigert penis til H, født 0.0.1991, som ikke hadde samtykket til å motta filmen.

Straffeloven § 325 første ledd nr 5

for som embeds- eller bestillingsmann utenfor tjenesten å ha utvist et forhold som gjør ham uverdig til eller virker nedbrytende på den for stillingen fornødne tillit eller aktelse

Grunnlag:

a)

Til tid og sted som nevnt i post I a og b forholdt han seg som der beskrevet.

b)

I 2003 i X deltok han i arbeidet med en straffesak og en barnevernssak som begge vedrørte I, født 0.0.1989. I september 2005, kort tid etter at hun hadde fylt 16 år, sendte han henne tekstmeldinger der han kommenterte og skrøt av hennes utseende, stilte spørsmål om og hvorfor hun ikke hadde kjæreste og spurte om hvor han kan treffe henne på internett. I 2007 tok han kontakt med henne på nettstedene MSN og Nettby under andre identiteter enn sin egen.

c)

Den 4. og 5. desember 2006 i X tok han ved bruk av e-postadressen orgasmeeksperten@hotmail.com kontakt med J, født 0.0.1990, på nettstedet MSN. Han oppga å være en 24 år gammel politimann fra Y med navnet A og at han hadde funnet e-postadressen hennes på kontoret til en kollega. Han skrøt av hennes utseende, spurte om hun hadde kjæreste og om hun var seksuelt aktiv.

d)

I februar – mars 2009 kontaktet han K, født 0.0.1992, på nettstedene Tagged og MSN. Han oppga å være F på 17 år og skrev detaljert om F sitt sexliv. Den 3. februar 2009 skrev han: Liker å bruke lang tid i starten med slikking og fingring, også etter hvert hardt. Liker også å bli tatt hardt. Får bra orgasmer da. Spesielt bakfra. Får du orgasmer? Hatt noen som har tatt deg skikkelig hardt og lenge? Han sendte bilder av F i seksuelle situasjoner. Han fikk K til å gi ham intime beskrivelser av sitt seksualliv og til å sende ham nakenbilder av seg selv. F introduserte A som en aktuell seksualpartner for K og la til rette for at de skulle kunne møtes ved å oppgi telefonnummer og mulige tidspunkter for et møte.

e)

Våren 2009 kontaktet han H, født 0.0.1991, på nettstedene Nettby og MSN ved bruk av e-postadressen orgasmeeksperten@hotmail.com og fikk etterhvert hennes mobilnummer og ble via kommunikasjonen med H kjent med hennes helseproblemer og livssituasjon. Han maste om å få møte henne. Hun avviste gjentatte ganger å møte han og viste til at han jo selv som politimann hadde advart ungdom mot å møte personer etter nettchatting. Han fremhevet da at han ikke var ukjent for henne og at han kunne hjelpe henne med problemene hennes bedre enn psykologer og hennes nærmeste.

f)

I mai og juni 2009 i X brukte han e-postadressen orgasmeeksperten@hotmail.com til gjentatte ganger å kontakte C, født 0.0.1992 på nettstedet MSN. Under dekke av å være en 38 år gammel politimann og en kollega av seg selv (A), ga han gjentatte ganger uttrykk for seksuelle ønsker i forhold til C. Han ba om å få bilder av hennes kjønnsorgan og svarte slik på spørsmål fra C om hans alder: Gammel nok til å knulle deg i senk i hvert fall. Ler. C skulle avhøres av A 7. mai 2009, og den 6. mai 2009 kl. 19.32 skrev «orgasmeeksperten» følgende i en samtale om det kommende avhøret: Uansett kan du sitte og tenke på at det er noe stivt i buksa hans. Den 10. mai 2009 kommenterte han som As kollega avhøret slik: Han har så godt inntrykk av deg og synes så bra om deg at hadde du slikkt deg rundt munn under avhøret hadde han kommet. Ler.

g)

Den 17. august 2009 i X chattet han på MSN med L, født 0.0.1991. Han utga seg for å være F på 17 år og fikk L til bl.a. å betro seg om en voldtekt og om sitt seksualliv. F anbefalte L å ta kontakt med en venn av henne som er politi og fikk L til å oppgi sitt telefonnummer for at politimannen skulle ta kontakt. Han sendte L en sms hvor han spurte om hun kjente F og dersom hun trengte noen å snakke med så kunne de møtes. Han søkte på L i politiets registre, men fulgte ellers ikke opp saken tjenestlig.

h)

I perioden august 2009 til mars 2010 kontaktet han M, født 0.0.1993 på nettstedene Tagged og MSN. A utga seg for å være ca. 18 gamle F og stilte spørsmål om M ønsket å debutere seksuelt og anbefalte henne å debutere med en voksen. Den 5. januar 2010 skrev F til M: Kjenner en ok kar som ikke bor så langt unna deg. Noe eldre, men kjempehyggelig og dritgod i senga. He he. Får jeg gi ham mailadr. di? Du er vel på msn. M ga F en epostadresse og den 7. januar 2010 tok A kontakt med M på denne adressen og spurte om hun var interessert i å møte han.

i)

Til tid og sted som nevnt i post V og VII a og b forholdt han seg slik som der beskrevet.

j)

Den 29. desember 2009 kontaktet han N, født 0.0.1991, på nettstedet MSN fra e-postadressen orgasmeeksperten@hotmail.com. Han oppga å være F på 17 år og samtalen dreide seg på hans intitiativ om sex. Dagen etter kontaktet han igjen N på MSN, denne gang fra e-postadressen stoboe@online.no. Han oppga å hete A. Han oppga videre at han hadde fått tips om N fra F, og at F har e-postadressen orgasmeeksperten@hotmail.com. For å overtale N til å møte ham fremstilte han seg som modellfotograf, og fremhevet sitt virke som politimann for å skape trygghet. Da de møttes i januar 2010 lånte han bort sin politilue og politiskjorte til henne, for deretter å fotografere henne i diverse seksuelle stillinger kun iført nevnte plagg.

Straffeloven § 325 første ledd nr 1

for som embeds – eller bestillingsmann å ha vist grov uforstand i tjenesten

Grunnlag:

a)

Sommeren 2009 i X forsøkte han en rekke ganger via nettsteder og sms å få i stand et møte med H, født 0.0.1991. Da han mislyktes med dette, brukte han et tjenesteoppdrag som påskudd for å kunne oppsøke henne på bopel. Han viste henne bilder av en person hun skulle identifisere.

b)

Til tid og sted som nevnt i post I c forholdt han seg som der beskrevet.

Straffeloven § 62 første ledd og straffeloven § 63 annet ledd kommer til anvendelse.

Påstand om rettighetstap i medhold av straffeloven § 29 forbeholdes nedlagt.

Påstand om inndragning i medhold av straffeloven § 35 forbeholdes nedlagt.

Påstand om erstatning/oppreisning til fornærmede forbeholdes nedlagt.

Med henvisning til straffeloven § 66 tredje ledd er postene VIII b og c tatt med i tiltalen selv om forholdene er foreldet.

Oslo tingrett avsa 24. juni 2011 dom med slik domsslutning:
I.

A, født 0.0.1966, frifinnes for post I a og III.
II.

A, født 0.0.1966, dømmes for overtredelse av straffeloven § 193 første ledd, straffeloven § 193 første ledd, jf straffeloven § 49, straffeloven § 204 a første ledd bokstav a, straffeloven § 200 annet ledd annet punktum, jf straffeloven § 49, straffeloven § 201 bokstav c), straffeloven § 201 bokstav b), straffeloven § 325 første ledd nr 5, straffeloven § 325 første ledd nr 1 og straffeloven § 121 første ledd til fengsel i 2 – to – år, jf. straffeloven § 62, § 63 annet ledd og § 66 tredje ledd.

Varetekt kommer til fradrag med 19 – nitten – dager.
III.

A må tåle tap av stillingen som polititjenestemann, jf straffeloven § 29, første ledd bokstav a. Han må videre tåle tap av retten til å inneha stilling i politiet for fremtiden, jf straffeloven § 29, første ledd bokstav b).
IV.

A må tåle inndragning av Fujitsu Siemens stasjonær PC, HP Touch Smart PC tx2 1050 eo og ekstern harddisk ID WCANKE 37 401, jf straffeloven § 35.
V.

A betaler kr 80.000,- i oppreisningserstatning til B innen 14 – fjorten dager etter at dommen er forkynt. Etter forfall løper lovens morarente.

A betaler kr 80.000,- i oppreisningserstatning til C innen 14 – fjorten dager etter at dommen er forkynt. Etter forfall løper lovens morarente.

Spesialenheten for politisaker har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og lovanvendelsen for postene I a og III.

Domfelte har anket de øvrige postene i tiltalen. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, samt lovanvendelsen. Subsidiært ankes det over straffutmålingen.

Påtalemyndighetens anke er henvist til ankeforhandling. Tiltaltes anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet samt lovanvendelsen er nektet fremmet, med unntak av tilleggstiltalen post I b.

Ankeforhandling er holdt over seks dager, i perioden 16. til og med 26. oktober 2012 i Borgarting lagmannsretts hus. Tiltalte og 17 vitner har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.

Aktor har nedlagt slik påstand:

A, f. 0.0.1966, dømmes for overtredelse av straffeloven § 193 første ledd, straffeloven § 224 første ledd bokstav a og straffeloven § 121 første ledd, samt de forhold som er rettskraftig avgjort ved Moss tingretts dom av 24. juni 2011 til:
1. Fengsel i 2 – to – år og 6 – seks – måneder. Straffeloven § 62 første ledd og straffeloven § 63 annet ledd kommer til anvendelse. For utholdt varetekt kommer 19 dager i fradrag fra fengselssstraffen.
2. Tap for fremtiden retten til å inneha stilling i politiet, jf. straffeloven § 29 første ledd bokstav b.

Forsvarer har nedlagt slik påstand:

Tiltalte frifinnes for postene I a og III samt tilleggstiltalen post I b og anses for øvrig på mildeste måte.

Bistandsadvokaten har nedlagt slik påstand:

A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B fastsatt etter rettens skjønn med tillegg av forsinkelsesrentelovens rente fra forfall til betaling skjer.

A dømmes til å betale oppreisningserstatning til C fastsatt etter rettens skjønn med tillegg av forsinkelsesrentelovens rente fra forfall til betaling skjer.

Lagmannsretten bemerker:

Post I a

Tiltaleposten gjelder et forhold som skal ha skjedd vinteren 2002/2003. Spørsmålet er om tiltalte misbrukte sin stilling som politibetjent ved X lensmannskontor, eventuelt et tillitsforhold, til å skaffe seg seksuell omgang med fornærmede som fylte 16 år 10. august 2002.

Partene har forklart at de kom i kontakt med hverandre på nettstedet «Spraydate», som var en datingside på internett. Fornærmede har forklart at det skjedde før hun fylte 16 år. Tiltalte mener det skjedde en gang i løpet av 2002 eller 2003. Han har forklart at han fikk vite at fornærmedes mor var syk og at faren bare var hjemme innimellom. Han fikk videre vite at fornærmede led av spiseforstyrrelser. Selv fortalte han fornærmede at han var politimann.

Partene er enige om at de ved en anledning i den perioden tiltalen gjelder, gikk på restaurant sammen. Fornærmede mener det var i Sarpsborg, mens tiltalte har forklart at det var i Fredrikstad. Han har imidlertid forklart at de også har gått ut på restaurant i Sarpsborg, men det skal ha vært ved en tidligere anledning. De er enige om at de etter restaurantbesøket kjørte til Halden hvor de gikk en tur på festningen. Det var en del «fjasing» og de kastet snø på hverandre. Etter dette kjørte tiltalte fornærmede til hennes bopel i Halden. Partene er også enige om at tiltalte ble med fornærmede inn på hennes rom. Begge har forklart at tiltalte var motvillig til å bli med inn, men at hun overtalte ham. Hun argumenterte blant annet med at han skulle bli med inn for å hente et brev som han skulle levere til fornærmedes far som da bodde i Y, men hennes ønske i følge henne selv, var at de skulle ha seksuell omgang når de kom inn.

Tiltalte og fornærmede er uenige om hva som skjedde da de var inne på fornærmedes rom.

Tiltalte har forklart at han holdt rundt fornærmede, strøk henne og gav henne en klem. Han forklarte i retten at han følte at fornærmede hadde lyst på sex, men tror ikke hun sa det klart. Til politiet forklarte han imidlertid at hun sa hun ville ha sex og at det skjedde mens de satt på fornærmedes seng. Tiltalte har også i retten bekreftet at de satt i fornærmedes seng, men han fastholder at de ikke hadde seksuell omgang. Dette har han begrunnet med at han alt på den tiden hadde fått ereksjonsproblemer. I tillegg kom at fornærmedes rom var skittent, uordentlig og luktet av kattepiss, samt at han ikke visste om andre var i huset.

Fornærmede har forklart at hun tok initiativet til at de skulle ha sex og at dette resulterte i at tiltalte slikket hennes kjønnsorgan. Hun har også forklart at dette var første gang hun hadde orgasme når hun var sammen med en mann. Hun ba ham «ta henne» og de hadde samleie. Tiltalte hadde sædavgang.

Lagmannsretten legger fornærmedes forklaring til grunn og mener, i likhet med tingretten, at den etterfølgende kontakten mellom partene støtter fornærmedes forklaring om hva som skjedde. Tingretten har gjengitt en del av kommunikasjonen mellom partene på Facebook i dommen på sidene 9 og 10. Lagmannsretten er imidlertid kommet til at tiltalte uansett må frifinnes for denne tiltaleposten og går ikke nærmere inn på bevisene på dette punktet.

For at tiltalte skal finnes skyldig i overtredelse av straffeloven § 193 første ledd, må den seksuelle omgangen han hadde med fornærmede ha sin årsak i at han misbrukte sin stilling eller misbrukte et avhengighetsforhold eller tillitsforhold. Noe avhengighetsforhold eksisterte ikke mellom tiltalte og fornærmede på den tiden, og dette alternativet er derfor uaktuelt. Hva slags forhold som rammes av denne straffebestemmelsen, er beskrevet i noen dommer fra Høyesterett.

En dom Rt-2003-453 gjelder en håndballtrener som misbrukte denne posisjonen til å skaffe seg seksuell omgang med unge jenter han var trener for. Høyesterett var enig i at han for jentene han trente må ha fremstått som en klart overordnet person. I tillegg hadde han brutt et tillitsforhold.

En dom i Rt-2002-157 gjelder en lærer som misbrukte sin stilling til å skaffe seg seksuell omgang med en elev. Eleven hadde søkt råd og veiledning om sine alvorlige personlige problemer, og dette ble utnyttet av læreren.

Straffeloven § 193 første ledd antas også å kunne anvendes på forholdet mellom lege og pasient, jf. Rt-1997-437, som riktig nok gjaldt straffeloven § 198 slik den lød den gangen.

Tiltalte i vår sak var politibetjent. Han drev blant annet med forebyggende arbeid og kom i den forbindelse mye i kontakt med ungdom. Han hadde også etterforskingsansvar for flere sedelighetssaker. Fornærmede B var imidlertid ikke involvert i noen sak som var under etterforskning av politiet, dette til forskjell fra fornærmede C, jf. tiltalens post I c. Tiltalte var vinteren 2002/2003 36 år gammel og han var således nesten 20 år eldre enn fornærmede.

Fornærmede var skoleelev og arbeidet ved siden av. Hun hadde spiseproblemer og det var mistanke om at hun led av ADHD. Professor Sigmund Wiggen Karterud, som har vært med å behandle fornærmede, har forklart at hun i ettertid har fått diagnosen ustabil personlighetsforstyrrelse, og hun har i tillegg en alvorlig tilbakevendende depressiv lidelse. Dette har ført til sosial fobi og bulemi. ADHD-mistanken er så vidt retten forstår bestyrket da det synes som om medisinen mot dette har virkning. Fornærmede har dysfunksjonelle tankemønstre som gir henne tilpasningsproblemer. Identitetsproblemene er fremtredende, og hun er offer for skiftende følelsesmessige tilstander med selvanklager og indre bebreidelser som fører til selvskading. Hun er lett utnyttbar av andre. Hun er imidlertid ikke psykotisk og lider ikke av vrangforestillinger.

Professor Karterud har forklart at fornærmedes tilstand går langt tilbake i tid, og det er gode holdepunkter for at den går tilbake til 2002. Han har i den forbindelse vist blant annet til at fornærmede hadde suicidalforsøk alt i barne- og ungdomsårene. Psykolog Paul Niklas Johansson som også er terapeut for fornærmede, har bekreftet bildet Karterud har gitt.

Når det gjelder fornærmedes bakgrunn nevnes også at hun tidligere var konkurransesvømmer på høyt nivå i aldersbestemte klasser, men at hun fikk en skade, antagelig i 2001 som gjorde at hun ikke lenger kunne fortsette med dette.

I tillegg til fornærmedes psykiske problemer kommer den manglende støtten og problemene fornærmede hadde hjemme. Hun har forklart at moren har vært syk så lenge hun kan huske. Moren lider av en lungesykdom og har smerter etter å ha blitt utsatt for en bilulykke. Faren var mye fraværende.

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at fornærmede var i en sårbar situasjon.

Tiltalte har forklart at hun syntes det var spennende at tiltalte var i politiet og at hun en periode vurderte å søke politihøyskolen. Men lagmannsretten kan ellers ikke se at fornærmedes seksuelle omgang med tiltalte i særlig grad skyldtes hans ansettelsesforhold i politiet. Hun har forklart at hun i en viss utstrekning hadde søkt kontakt med flere menn, som i likhet med tiltalte, var en god del eldre enn henne. Hun har videre forklart at dette var en del av hennes selvdestruktive handlemåte, i tillegg til at disse mennene gav henne oppmerksomhet, som hun søkte.

Tiltaltes posisjon som polititjenestemann kunne i mange situasjoner føre til at folk hadde tillit til ham. Men han hadde ikke gitt fornærmede noen forventning om noe vennskapsforhold uten en seksuell relasjon. Fornærmede har forklart at tonen i kontakten mellom dem på internett var seksualisert fra tiltaltes side og at han skrev mye om oralsex på «Spraydate». Den seksualiserte tonen tiltalte benyttet, er i stort omfang blitt bekreftet gjennom dokumentasjon av chattelogger, som riktig nok er av nyere dato. Lagmannsretten kan på denne bakgrunn vanskelig se at det var brudd på noe tillitsforhold da tiltalte ikke avviste fornærmedes initiativ til å ha seksuell omgang da de var på hennes rom.

Lagmannsretten trenger etter dette ikke ta stilling til om tiltalte har utvist subjektiv skyld, det vil si forsett. Det bemerkes likevel at lagmannsretten legger til grunn tiltaltes forklaring om at han ikke hadde kjennskap til alle fornærmedes psykiske problemer, men at han ble fortalt en del om hennes problematiske hjemmesituasjon og spiseforstyrrelsene. Etter rettens syn burde tiltalte uansett ha reagert på fornærmedes oppførsel. Han var klar over at en pike på 16-17 år ikke burde bli med en 20 år eldre, forholdsvis ukjent mann i hans bil etter at de hadde kommunisert på internett. I forbindelse med sitt forebyggende arbeid holdt han foredrag nettopp om slike forhold. Tiltalte hadde imidlertid ikke så god kjennskap til fornærmedes psykiske problemer at han burde ha forstått de mer kompliserte psykiske drivkreftene som førte til hennes handlemåte da han ble med henne hjem.

Etter en samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at det ikke er bevist at den seksuelle omgangen ble oppnådd gjennom misbruk av stilling eller tillitsforhold. Tiltalte må etter dette frifinnes for tiltalens post I a.

Tiltalens post III

Denne tiltaleposten gjelder den såkalte menneskehandelsbestemmelsen i straffeloven § 224 første ledd bokstav a. Forholdet skal ha skjedd høsten 2009.

Det er på det rene at tiltalte og fornærmede gjenopptok kontakten på internett, særlig på Facebook i 2007 og at de etter dette hadde en viss kontakt. I en tekstmelding 11. november 2009 spurte fornærmede, B, om hun kunne låne penger av tiltalte. Hun begrunnet dette med at hun var i «litt trøbbel» og var desperat. Den 13. november 2009 overførte tiltalte 2 500 kroner til fornærmede, og i en melding 16. november samme år skrev han til fornærmede at 500 kroner av beløpet var en gave. Fornærmede skyldte med andre ord tiltalte 2 000 kroner. Av MSN-loggen fra 17. november 2009 går det frem at tiltalte begynte å antyde at han ønsket å høre på at fornærmede hadde seksuell omgang med sin daværende samboer. Dette skulle skje via mobiltelefon. Til gjengjeld skulle deler av gjelden til tiltalte bli slettet. Fornærmede spurte om han også var interessert i bilder av henne, noe tiltalte ønsket. De diskuterte også anskaffelse av en lydbåndopptaker. Det endte med at det ble overført bilder, lyd og video via Skype. Noen av disse er dokumentert for retten. Det dreier seg om til dels pornografiske bilder av fornærmede alene, samt bilder av henne og samboeren mens de utførte forskjellige typer seksuelle handlinger. Lagmannsretten bemerker at tiltalte etter hver presset på for å få flere Skypeoverføringer.

Av MSN-loggen 21. november 2009 går det frem at tiltalte og fornærmede diskuterte prisen for bildeoverføringene til tiltalte. I en chattelogg fra 25. desember 2009 fikk fornærmede vite at tiltalte hadde lagret bilder av henne og samboeren mens de hadde sex. Det virker som om hun var overrasket over dette, og hun ba tiltalte slette bildene hvor samboer var med. Tiltalte samtykket i det, men det ble ikke gjort før politiet beslagla pcen. I en SMS 22. november 2009, skrev fornærmede at «gjelda er vel nedbetalt nå?».

Faktum slik det er beskrevet ovenfor, stemmer overens med tiltalte og fornærmedes forklaringer og er bekreftet av chattelogger og de fremlagte bildene. Tiltalte bestrider imidlertid at han med dette har overtrådt straffeloven § 224 første ledd.

Straffeloven § 224 første ledd bokstav a rammer den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd utnytter en person til prostitusjon eller andre seksuelle formål. Alternativene vold og trusler er ikke aktuelle i saken. Fornærmede har heller ikke blitt utnyttet til prostitusjon. Spørsmålet er med andre ord om fornærmede i november 2009 var i en sårbar situasjon, og om tiltalte har misbrukt denne til å utnytte henne til seksuelle formål.

Lagmannsretten har i forbindelse med drøftelsen av post I a ovenfor, lagt til grunn at fornærmede var i en sårbar situasjon vinteren 2002/2003. At det også var tilfellet i november/desember 2009, er enda bedre dokumentert. Det vises til det som ovenfor er gjengitt av professor Karterud og psykolog Johanssons forklaringer angående de diagnoser som da var stilt. Johansson forklarte i tillegg at fornærmede var innlagt blant på Ullevål sykehus hvor hun også ble behandlet i november 2009.

Fornærmede hadde også økonomiske problemer. I en oppstilling over økonomien hennes, som retten har fått fremlagt, er det tatt med gjeldsposter i overkant av 88 000 kroner. Fornærmede selv har forklart at hun hadde gjeld på ca 100 000 kroner i tillegg til studielånet. Ved siden av dette skyldte hun, som nevnt, tiltalte 2 000 kroner. Lagmannsretten har imidlertid også fått fremlagt referat fra et møte fornærmedes behandlere hadde med henne 9. juli 2009 hvor det fremgår at hun hadde rehabiliteringspenger ut året og at sosialkontoret tok hånd om kreditorene. Hun fikk med andre ord hjelp med økonomien.

Det er ingen tvil om at tiltalte kjente til at fornærmede på dette tidspunktet var i en sårbar situasjon og at hun hadde store psykiske problemer. I chatteloggen fra 14. november 2009 fortalte fornærmede tiltalte at hun hadde psykiske problemer og at hun var lei av å være syk. Hun opplyste at hun hadde en psykisk lidelse. Hun fortalte også tiltalte om sine økonomiske problemer og at de var en følge av hennes psykiske tilstand. I loggen fortalte hun tiltalte om sin avhengighet av innsovningspiller, at hun for ett år siden hadde vært på det verste og at hun da var inn og ut av sykehus hver helg. I chatteloggen fra 17. november 2009 skrev fornærmede til tiltalte at hun ville «få orden på den såkalte personlighetsforstyrrelsen». Hun skrev også «akkurat nå gjør jeg det meste for penger … veldig flaut men», noe som var en forklaring på hvorfor hun gikk med på å overføre pornografiske bilder til tiltalte.

Spørsmålet er dernest om tiltalte misbrukte den sårbare situasjonen fornærmede var i. I Ot.prp.nr.62 (2002-2003) side 97 forklares hva som ligger i dette straffbarhetsvilkåret:

Med misbruk av sårbar situasjon menes det å utnytte situasjoner der det ikke foreligger noe reelt og akseptabelt valg for den det gjelder, annet enn å underkaste seg «handlerne». En kvinne står f.eks i fare for å bli kastet ut av leiligheten der hun bor sammen med sin mor og tre barn. Hun har ikke fast arbeid, det er heller ikke utsikter til inntektsgivende arbeid i området der hun bor, og hun har fått beskjed av myndighetene om at hun blir fratatt barna dersom hun mister leiligheten. Hun får tilbud om at en person vil betale husleien mot at hun arbeider på bordell i utlandet.

I det foreliggende tilfellet skyldte fornærmede tiltalte et mindre pengebeløp, 2 000 kroner. Lagmannsretten kan ikke se at dette satte henne i en situasjon hvor hun ikke hadde noe reelt og akseptabelt valg, selv om man også tar hensyn til at hun hadde psykiske problemer. Tiltalte hadde ikke lagt press på henne for å få pengene tilbakebetalt. Hun hadde tidligere fått låne penger som hun hadde sluppet å betale tilbake. Fornærmede mottok selv rehabiliteringspenger, og hun hadde en kontakt på sosialkontoret som tok hånd om kreditorene for øvrig. Hun var samboende med en som var i arbeid. Hun har forklart at hun ikke ønsket å be faren om hjelp, men har ikke gitt noen god forklaring på årsaken. Det er på det rene at han hadde hjulpet henne økonomisk tidligere.

Lagmannsretten kan heller ikke se at tiltalte hadde grunn til å tro at fornærmede følte at hun ikke hadde noe reelt handlingsalternativ. Riktignok skrev hun til tiltalte at hun var desperat og gjorde hva som helst for penger, og hun ba ham om hjelp til å få orden på økonomien. Men med kjennskap til det lave beløpet han hadde til gode, må det ha vært vanskelig for tiltalte å ta dette bokstavelig, selv om han også kjente til hennes psykiske problemer.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at tiltalte ikke misbrukte fornærmedes sårbare situasjon til å få overført lyd og bilder av henne i seksuelle situasjoner.

Selv om det ikke er nødvendig for resultatet, vil lagmannsretten også knytte noen bemerkninger til de øvrige straffbarhetsvilkårene i straffeloven § 224 første ledd a.

I Ot.prp.nr.62 (2002-2003) side 97, er begrepet «utnytter» forklart slik:

I det å utnytte en person ligger å bruke vedkommende for å oppnå en fordel for seg selv. Dette vil typisk være en direkte eller indirekte økonomisk fordel, men ikke nødvendigvis. Det kan også tenkes at fordelen er å oppnå en viss posisjon i et bestemt miljø, eller gjentjenester.

I dom inntatt i Rt-2011-1127 drøfter Høyesterett hvordan straffeloven § 224 første ledd bokstav a skal tolkes. Innledningsvis sies det at spørsmålet det tas stilling til i dommen, er om straffebudet bare rammer tilbydersiden i menneskehandelen, eller om også personer på mottakersiden kan rammes. Det går frem av dommen at ikke bare bakmenn, men også den som står for selve utnyttelsen rammes av bestemmelsen, og straffebudet dekker ikke bare grenseoverskridende organisert kriminalitet, men også menneskehandel som utelukkende har tilknytning til ett land.

I avsnitt 21 i dommen heter det:

Dette peker etter mitt syn klart i retning av at den ordinære kjøper eller mottaker av enkeltstående handlinger eller tjenester fra et offer for menneskehandel, ikke omfattes av straffebudet. Selv om vedkommende kommer i en posisjon hvor han kan benytte offeret for eksempel til egne seksuelle formål, har han ikke oppnådd den typen økonomisk eller annen fordel som motivene beskriver.

I dommen, avsnitt 26, fremgår det for øvrig at kjøp av seksuelle tjenester ikke skal rammes av straffeloven § 224 første ledd bokstav a. Slike handlinger dekkes av straffeloven § 202 a, som for øvrig var trådt i kraft i november/desember 2009 som er gjerningstidspunktet i vår sak.

I den foreliggende saken står tiltalte ikke i en slik formidlerrolle som Høyesterett synes å forutsette er et vilkår for å rammes av straffeloven § 224 første ledd bokstav a. Han er med andre ord ingen «tilbyder». Dette er etter lagmannsrettens syn helt klart i de tilfellene hvor det overføres bilder av fornærmede alene. Straffeloven § 202 a bokstav c rammer den som mot å betale vederlag, får noen til å utføre med seg selv handlinger som svarer til seksuell omgang. I dommen i Rt-2011-1127 uttalte Høyesterett at det ved tolkningen av § 224 skulle avgrenses mot denne typen handlinger, se avsnitt 26. For ordens skyld bemerkes at det ikke er tatt ut subsidiær tiltale etter § 202 a.

Etter lagmannsrettens syn kan heller ikke de tilfellene hvor det overføres bilder av at fornærmede har seksuell omgang med samboeren rammes av § 224 første ledd bokstav a. Heller ikke i denne situasjonen står tiltalte i en formidlerrolle, det vil si han er ikke tilbyder. Han hadde ikke kontakt med samboeren, som for øvrig var ukjent med at overføring av lyd, bilder og video fant sted. Tiltalte og fornærmede har begge forklart dette. Lagmannsretten finner også grunn til å nevne at fornærmede og samboeren hadde en fast seksuell relasjon, og det er derfor nærliggende å anta at de ville hatt seksuell omgang uavhengig av tiltaltes ønske om overføring av bilder, men kanskje med noe mindre hyppighet. Også dette gjør at det ikke er rimelig å si at tiltalte er tilbyder i forhold til samboeren. Men overføring av lyd og bilder ville selvfølgelig ikke skjedd om ikke tiltalte hadde bedt om det.

Tiltalte blir etter dette frifunnet for post III.

Tilleggstiltalebeslutningen post I b

Den 13. januar 2008 sendte fornærmede, B, en melding til tiltalte på Facebook hvor hun ba ham sjekke om en gammel bestevenninne var blitt «rein» slik hun påsto. Tiltalte svarte på henvendelsen på Facebook 15. januar 2008 etter å ha foretatt søk i INDICIA og STRASAK på egen arbeidsplass. Forholdet er beskrevet under tilleggstiltalen post I a og er rettskraftig avgjort ved tingrettens dom. I meldingen hvor han gav fornærmede opplysningene om venninnen, skrev han avslutningsvis at «dette har jeg selvfølgelig aldri skrevet».

Post I b gjelder en tilsvarende forespørsel fra fornærmede 23. november 2009, denne gangen som tekstmelding. Fornærmede skrev: «Sjekket du O» Litt bekymret». Dagen etter svarte tiltalte: «Finner ingenting». Svaret sendte han etter å ha søkt på O i STRASAK-registret samme dag uten å få noen treff.

Tiltalte har erkjent de faktiske forhold, men hevder at han ikke har handlet rettsstridig.

Tiltalepunktet gjelder straffeloven § 121 som rammer den som forsettlig eller grovt uaktsomt har krenket taushetsplikt som i henhold til lovbestemmelse eller gyldig instruks følger av hans tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ. Tiltalte var ansatt i politiet som er statlig. Etter strafferegistreringsloven § 8 første ledd, plikter offentlige tjenestemenn å bevare taushet overfor uvedkommende om opplysninger fra Strafferegistret og de andre registre som er nevnt i loven, for eksempel bøteregistret. Taushetsplikt angående opplysninger i STRASAK-registret følger også av politiloven § 24 som viser til straffeprosessloven §§ 61a-61e.

I dom inntatt i Rt-1995-1969 uttalte Høyesterett at det vanskelig kunne være grunnlag for å bygge på en alminnelig rettsstridsreservasjon med den detaljerte regulering av taushetsplikten som var gitt i straffeprosessloven §§ 61a-61e. Det var på det rene at opplysninger i STRASAK-registret var undergitt taushetsplikt etter § 61a første ledd nr. 1. Lagmannsretten legger det samme til grunn i den foreliggende saken.

For ordens skyld bemerkes også at det ikke er ført bevis for at det var noen lokal praksis ved X lensmannskontor for å gi ut opplysninger fra Strafferegistret og politiets registre i de tilfellene hvor man ikke fant noe.

Lagmannsretten finner det bevist at tiltalte var klar over at de opplysningene han gav B var undergitt taushetsplikt og at han var klar over at han ikke hadde lov å gi henne opplysningene. Tiltalte finnes derfor skyldig i overtredelse av straffeloven § 121 første ledd.

Straffutmålingen

Etter det resultat lagmannsretten er kommet til, skal det utmåles straff for de samme forhold som også tingretten har funnet tiltalte skyldig i.

Det skal således utmåles straff for to overtredelser av straffeloven § 193 første ledd (misbruk av stilling/tillitsforhold til å skaffe seg seksuell omgang) og et forsøk på slik overtredelse. Han dømmes videre for overtredelse av straffeloven § 204 a første ledd bokstav a (oppbevaring av barnepornografi), forsøk på overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd annet punktum (forledet barn til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd), to overtredelser av straffeloven § 201 bokstav c (utvist seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd overfor barn under 16 år), straffeloven § 201 bokstav b (utvist seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd overfor noen som ikke har samtykket til det), åtte overtredelser av straffeloven § 325 første ledd nr. 5 (som polititjenestemann utenfor tjenesten å ha utvist et forhold som gjør ham uverdig til eller virker nedbrytende på den for stillingen fornødne tillit eller aktelse) og ett tilfelle av overtredelse av straffeloven § 325 første ledd nr. 1 (utvist grov uforstand i tjenesten). I tillegg dømmes han for to overtredelser av straffeloven § 121 (brudd på taushetsplikten).

Tiltalte er 46 år og er ikke tidligere straffedømt.

Strafferammen for overtredelse av straffeloven § 193 første ledd var på gjerningstiden fengsel i inntil 5 år. Den er nå forhøyet til 6 år. Strafferammen for oppbevaring og videreformidling av barnepornografi er bøter eller fengsel i inntil 3 år. For seksuell handling med barn under 16 år er strafferammen fengsel i inntil 3 år. Overtredelse av straffeloven § 201 bokstav b og c straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år. Overtredelse av straffeloven § 325 er bøteforhold og overtredelse av straffeloven § 121 medfører bot eller fengsel i inntil 6 måneder.

Når det gjelder straffenivået for overtredelser av straffeloven § 193 første ledd, vises til Rt-2011-364, som gjelder seksuell omgang med fosterbarn (pike fra hun var 17 år) hvor straffen ble satt til fengsel i to år etter at det var gjort fradrag på ett år for tilståelse. Det seksuelle forholdet varte over lengre tid.

Det vises også til Borgarting lagmannsretts dom av 14. februar 2011 (LB-2010-70818-1) hvor en politimann ble dømt til fengsel i ett år og tre måneder for fire fullbyrdete tilfeller og ett forsøk på overtredelse av § 193 første ledd samt overtredelse av straffeloven § 325 første ledd nr. 5.

Angående straffeloven § 204 a, oppbevaring av overgrepsbilder, vises til Rt-2009-140. Hovedregelen er at slike forhold skal straffes med ubetinget fengsel hvis det oppbevares store mengder. Saken gjaldt betydelige mengder og Høyesterett mente overtredelsen isolert sett tilsa en straff på ett års fengsel. Dommen gjaldt også overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd annet punktum overfor 46 jenter i alderen 9-16 år. Dette tilsa i følge Høyesterett isolert sett en straff på fengsel i to år og seks måneder.

Når det gjelder den foreliggende saken, bemerkes at postene VIII b og c, som gjelder overtredelse av straffeloven § 325, er foreldet. Foreldelsesfristen er to år, jf. straffeloven § 67 første ledd. Når foreldelse er inntrådt, er forholdet ikke lenger straffbart, jf. straffeloven § 66 første ledd, men tap av offentlig stilling kan likevel idømmes jf. annet ledd. Det legges til grunn at det i domsslutningen er riktig å konstatere at tiltalte finnes skyldig, men slik at disse forhold isolert sett bare kan føre til tap av stilling. Det samme gjelder for øvrig den delen av post VIII a som referer seg til post I a. I dommen i sak LB-2010-70818-1 er dette gjort på samme måte. De overtredelsene av § 325 som ikke er foreldet, anses som skjerpende omstendigheter ved straffutmålingen, jf. straffeloven § 63 annet ledd.

I det ene tilfellet hvor tiltalte misbrukte sin stilling og fornærmedes tillit til å skaffe seg seksuell omgang, var han klar over at hun hadde alvorlige psykiske problemer. Det vises til diagnosene og beskrivelsen av sykdommene ovenfor. Dette er skjerpende. I det andre tilfellet hvor stillingen som politibetjent er misbrukt til samme formål, var fornærmede vitne i en sedelighetssak. Tiltalte lot som han var en annen, en kollega av ham selv, i forbindelse med kontakten. Dette må ha vært forvirrende og vanskelig for fornærmede. Tiltalte opptrådte på en måte som kunne skade etterforskningen av saken. Til tross for at han visste at fornærmede kunne ha vært utsatt for overgrep i forbindelse med saken som var under etterforskning, skaffet han seg seksuell omgang med henne.

Tiltaltes kolleger har beskrevet tiltalte som en dyktig politimann og det er opplyst at han hadde gjennomgått kurs i etterforskning av sedelighetssaker. Han hadde derfor kjennskap til de skadene overgrep kan medføre for ofrene.

Tiltaltes opptreden har vært til skade for politiets renommé.

Forsvarer har anført at tiltalte lider av Parkinson og at sykdommen, og særlig medisinene mot denne, kan ha ført til «hyperseksualitet» og manglende impulskontroll.

Tiltaltes fastlege fra 1995, Nina Arntzen, har forklart at hun snakket med tiltalte om Parkinson første gang i juni 2006 på bakgrunn av at tiltalte hadde moderate skjelvinger i venstre arm, men hun anså dette som «godartet» skjelving den gangen. I 2008 ble imidlertid tiltalte diagnostisert med Parkinson av lege og spesialist i nevrologi og psykiatri, Henning Jakob Hellum. Hellum antar tiltalte hadde sykdommen fra 2005/2006. Tiltalte fikk medisinen Sifrol mot sykdommen. Dette legemidlet kan i noen tilfelle ha som bivirkning at det gir impulskontrollforstyrrelser. Han opplyste at dette er forholdsvis ny kunnskap.

Professor Espen Dietrichs som er spesialist i nevrologi, har bekreftet at medisiner som Sifrol, som inneholder såkalte dopaminagonister, kan føre til impulskontrollforstyrrelser. Også sykdommen i seg selv kan ha slik virkning, men lagmannsretten forstår det slik at det er svært sjelden.

Lagmannsretten er kommet til at tiltaltes sykdom bare kan ha begrenset betydning for straffutmålingen. Selv om tiltalte er frifunnet for misbruk av sin stilling/tillit i forbindelse med at han hadde seksuell omgang med B vinteren 2002/2003, viser forholdet at han alt da hadde kontakt med unge jenter på sosiale media med sikte på seksuell omgang. Hans opptreden på dette feltet går med andre ord i tid tilbake til før han fikk Parkinson og lang tid før han begynte å bruke medisin mot sykdommen. Lagmannsretten legger derfor til grunn at disse forhold ikke har hatt særlig innvirkning på hans handlemønster.

I formildende retning legger lagmannsretten vekt på at forholdet i post I b er fra 2008 og noen av overtredelsene av straffeloven § 325 er enda eldre, fra 2002, 2003 og 2006. Tingrettens dom i saken er fra 24. juni 2011, og behandlingen for lagmannsretten har derfor tatt noe lengre tid enn normalt.

Det skal også i noen grad tas hensyn til i formildende retning at saken har fått alvorlige følger for tiltalte. Han er gitt avskjed fra sin stilling som politibetjent. Som det vil fremgå nedenfor, blir han også fradømt retten til i fremtiden å inneha stilling i politiet. Dette er å anse som straff, jf. straffeloven § 15.

Saken hadde, i hvert fall lokalt, stor medieomtale. Det er bekreftet av lege at tiltalte har hatt suicidale tanker og at han ved en anledning skal ha forsøkt å ta sitt eget liv. Han isolerer seg i lokalmiljøet.

Lagmannsretten er etter en samlet vurdering, i likhet med tingretten, kommet til at straffen bør være fengsel i to år. Straffeloven §§ 62 og 63 annet ledd er anvendt. Til fradrag i straffen går 19 dager for utholdt varetektsfengsel.

Tap av stilling

Det følger av straffeloven § 29 første ledd bokstav a at den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke en stilling, kan fratas sin stilling hvis allmenne hensyn tilsier det. Vedkommende kan, i henhold til samme bestemmelse bokstav b, også fratas retten til for fremtiden å ha en stilling.

Tingretten besluttet i sin dom at tiltalte skulle fratas sin stilling som polititjenestemann. Etter dette er han avskjediget, og denne avgjørelsen er ikke påklaget og er således endelig. Det er derfor i forbindelse med lagmannsrettens behandling bare nedlagt påstand om tap av retten til for fremtiden å inneha en stilling i politiet.

I Ot.prp.nr.90 (2003-2004) står følgende om terskelen for å idømme rettighetstap:

Terskelen for å idømme rettighetstap skal fremdeles normalt være høyere når det er tale om tap av retten til å utøve en stilling eller en virksomhet i fremtiden, enn når det er tale om å fradømme noen en stilling vedkommende allerede innehar. Rettighetstap som i praksis innebærer at den domfelte fratas sitt levebrød eller muligheten til å praktisere sin utdannelse for alltid, skal være forbeholdt de alvorligste sakene. Samtidig vil departementet understreke at rettighetstap kan være et viktig virkemiddel for å hindre alvorlige straffbare handlinger i fremtiden, som når en person som arbeider med barn, har gjort seg skyldig i seksuelle overgrep mot mindreårige.

Andenæs sier i Alminnelig Strafferett, 5. utgave side 428 og 429 at hva som skal til må bedømmes konkret etter stillingen og forgåelsens art. For lensmenn og andre politifolk har Høyesterett understreket betydningen av at de kan opptre med autoritet og bli møtt med tillit.

I denne saken har tiltalte over tid opptrådt på en måte hvor han blander sammen politirollen med det private. Flere av tiltalepostene viser at han kan misbruke stilling. Tiltalte hadde som polititjenestemann en selvstendig stilling hvor han ikke ble kontrollert av overordnede. Integritet er viktig i en slik stilling.

Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at tiltalte bør tape retten til å inneha en stilling i politiet for fremtiden. Hensynet til etaten og til yngre jenter som han kunne ha kommet i kontakt med i et slikt arbeide, tilsier dette.

Oppreisningskravene

Tiltalte har krevet ny behandling av oppreisningskravene fra B og C. De to fornærmede har opprettholdt kravene om oppreisning og har bedt om at beløpene settes høyere enn 80 000 kroner som tingretten tilkjente hver av dem.

Etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b kan det ytes erstatning hvis gjerningsmannen forsettlig eller grovt uaktsomt har tilføyd krenkelse eller utvist mislig adferd som nevnt i § 3-3. Denne bestemmelsen viser både til straffeloven § 193 og til kapittel 21 hvor § 224 står. Det er antatt at selv om det står at erstatning kan ytes, skal slik erstatning ytes hvis vilkårene er oppfylt.

Når det gjelder B, er tiltalte frifunnet for overtredelsen av straffeloven § 193 første ledd som er omhandlet i post I a og for menneskehandel i post III. Hun har likevel opprettholdt kravet om at hun skal tilkjennes oppreisning også for disse postene. I dom i Rt-1996-864 kreves det en klar sannsynlighetsovervekt for å legge til grunn at overgrepet har funnet sted. Lagmannsretten er kommet til at det ikke foreligger slik sannsynlighetsovervekt for at tiltalte har handlet som beskrevet i de to nevnte tiltalepostene. Tiltalte er ikke frifunnet på grunnlag av tvil rundt de faktiske forhold. I det ene tilfellet er retten kommet til at den seksuelle omgangen ikke var en følge av misbruk av stilling eller tillitsforhold. I forhold til menneskehandelsbestemmelsen kom retten til at tiltale ikke misbrukte det forhold at fornærmede var i en sårbarsituasjon og i tillegg burde tiltaltes handling vært subsumert under straffeloven § 202 a og ikke § 224.

Tiltalte er imidlertid under post I b dømt for å ha misbrukt sin stilling/tillit til å skaffe seg seksuell omgang med B og dette gir grunnlag for oppreisning. Det samme gjelder post II hvor tiltalte er funnet skyldig i forsøk på å skaffe seg seksuell omgang ved å misbruke stilling eller tillit. Tiltalte har i begge tilfelle handlet forsettlig. Også forsøkshandlinger gir grunnlag for oppreisning, men beløpet vil være lavere.

Ved fastsettelse av oppreisningsbeløpet vil det etter lagmannsrettens syn være riktig å se hen til nivået for oppreisning til voldtektsofre, men det er ikke fastsatt noen generell norm for oppreisningens størrelse ved overtredelser av straffeloven § 193. I dom inntatt i Rt-2011-743 går det frem at Høyesterett i 2003 fastsatte normen i voldtektssaker til

100 000 kroner, og det ble uttalt at den nå burde økes utover en oppjustering for fallet i pengeverdi. Den veiledende normen ble satt til 150 000 kroner. Oppreisningserstatning for overtredelse av § 193 bør ligge lavere enn dette.

B har fremsatt krav om oppreisning med 110 000 kroner basert på at tiltalte hadde begått alle handlingene beskrevet i tiltalebeslutningen. Lagmannsretten flertall, alle unntatt, meddommer Jacobsen, finner, som tingretten, at 80 000 kroner er passende på grunnlag av de forhold tiltalte er funnet skyldig i. Det vises til det som er sagt ovenfor i forbindelse med vurderingen av skyldspørsmålet og straffutmålingen.

Mindretallet, Jacobsen, mener oppreisningen til B bør være på 60 000 kroner.

For C er det fremsatt krav om oppreisning med 90 – 100 000 kroner. Grunnlaget for kravet er tiltalebeslutningen post I c. Det er sider ved tiltaltes handlemåte overfor C som er mer klanderverdig enn det han gjorde mot B. På den andre siden er tiltalte skyldig i også et forsøk på overtredelse av § 193 overfor B. Lagmannsretten er kommet til at oppreisningsbeløpet for C også bør være på 80 000 kroner.

Saksomkostninger

På bakgrunn av at tiltalte er frifunnet for to tiltaleposter, idømmes ikke saksomkostninger for lagmannsretten. Lagmannsretten har ingen bemerkninger til tingrettens omkostningsavgjørelse.

Inndragningskravene er ikke en del av ankesaken og behandles derfor ikke.

Dommen er enstemmig med unntak av dissensen angående oppreisningsbeløpet til B.

Domsslutning:
1. A, født 0.0.1966, frifinnes for postene I a og III.
2. A dømmes for overtredelse av straffeloven § 121 første ledd, samt de forhold som er rettskraftig avgjort ved Moss tingretts dom av 24. juni 2011 til fengsel i 2 – to – år, med fradrag av 19 – nitten – dager for utholdt varetektsfengsel. Straffeloven §§ 62 og 63 annet ledd er anvendt.
3. A dømmes til å tåle tap av retten til å inneha stilling i politiet for fremtiden, jf. straffeloven § 29 første ledd bokstav b.
4. A dømmes til å betale oppreisning til B med 80.000 – åttitusen – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd, første punktum fra forfall til betaling skjer.
5. A dømmes til å betale oppreisning til C med 80.000 – åttitusen – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd, første punktum fra forfall til betaling skjer.

Den som er utsatt for overgrep har krav på bistandsadvokat dekket av det offentlige. Les mer om anmeldelse til politiet og voldsoffererstatning her.