En mann ble dømt til 6 år forvaring for blant annet seksuelle overgrep mot barn under 14 år og å forlede barn til seksuelt krenkende atferd. Overgrepene pågikk fra fornærmede var 10 til 15 år gammel, og ble av Lagmannsretten likestilt med samleie. Tiltalte ble også dømt til å betale 200 000 kroner i oppreisning, samt 200 000 kroner for lidt økonomisk tap.
Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning 22.06.11 satt A, født 0.0.1979, under tiltale for overtredelse av:
I
Straffeloven § 195 første ledd annet punktum, jf. annet ledd bokstav d, jf. § 206
For å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år, og den seksuelle omgang var samleie eller likestilt med samleie, og den skyldige tidligere har vært straffet etter denne bestemmelsen.
Grunnlag:
Ved flere anledninger fra i perioden fra 29. august 2003 til 28. august 2007, i –veien 1 i X, i **veien 00 i Y og i –gate 00 B i Z, masturberte han B, født 0.0.1993, og/eller førte penis inn i hans anus.
II
Straffeloven § 196 første ledd, jf. annet ledd bokstav c
For å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år.
Grunnlag:
Ved flere anledninger i perioden fra 29. august 2007 til november 2008, i –veien 1 i X, i **veien 00 i Y og i –gate 00 B i Z, masturberte han B, født 0.0.1993, og/eller førte penis inn i hans anus.
III
Straffeloven § 200 annet ledd, jf. tredje ledd
For under særdeles skjerpende omstendigheter å ha forledet barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd som nevnt i § 201. Handlingen anses som utført under særdeles skjerpende omstendigheter idet det særlig er lagt vekt på hvor lang tid forholdet har pågått. Om handlingen er misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold. Stilling, avhengighetsforhold eller nært tillitsforhold eller om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.
Grunnlag:
Ved flere anledninger i perioden fra og med omkring 2003 og til og med november 2008, i –veien 1 i X, fikk han B til å posere foran et webcamera, kle av seg og onanere mens han fulgte med på msn på nettet. B er født 0.0.1993.
IV
Straffeloven § 204 a første ledd bokstav a
For å ha produsert, innført, vært i besittelse av eller overlatt til en annen, eller mot vederlag å ha gjort seg kjent med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn.
Grunnlag:
Tirsdag 19. mai 2009 i **veien 00 i Y, i Y kommune, var han i besittelse av 4865 dataanimerte bilder med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn.
Heggen og Frøland tingrett avsa 13.12.2011 dom med slik domsslutning:
1.
A, født 0.0.1979, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195,1.ledd, 2. punktum, jfr 2.ledd bokstav d, jfr § 206, straffeloven § 196,1.ledd, jfr. 2.ledd bokstav c, straffeloven § 200,2.ledd, jfr § 3.ledd og straffeloven § 204a, 1.ledd, bokstav a, sammenholdt med straffeloven § 61, § 62 og § 64, til forvaring, jfr straffeloven § 39 c nr 1, med en tidsramme på 7 -syv- år og minstetid på 4 -fire- år og 8 -åtte- måneder, jfr straffeloven § 39 e, 1. og 2.ledd.
I tidsrammen og minstetiden gjøres fradrag med 47 -førtisyv- dager for utholdt varetekt.
2.
A, født 0.0.1979, dømmes til innen 2 -to uker fra dommens forkynnelse å betale kr 200.000,-, -kronertohundretusen 00/100- i oppreisning til B. Fra forfallsdato løper rente etter forsinkelsesrenteloven til betaling skjer.
3.
A, født 0.0.1979, dømmes til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale kr 100.000,-, -kroneretthundretusen 00/100- i erstatning for tapt skolegang til B. Fra forfallsdato løper rente etter forsinkelsesrenteloven til betaling skjer.
4.
Saksomkostninger ilegges ikke.
A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten legger etter retting til grunn at anken omfatter hele dommen og gjelder feil ved bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og avgjørelsen om straff. I tillegg er det begjært ny behandling av det sivile krav.
Anken er henvist til ankeforhandling for så vidt gjelder tiltalens post I – III, mens den er nektet fremmet for så vidt gjelder post IV.
Ankeforhandling er holdt i tidsrommet 3. september – 7. september 2012 i Sarpsborg tinghus. A, fornærmede og ytterligere 9 vitner har gitt forklaring. I tillegg har også den sakkyndige Jofrid Alise Nygaard redegjort for de sakkyndiges rapport og vurdering av bevisførselen under ankeforhandlingen. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten var ved ankeforhandlingen satt med lagrette i medhold av straffeprosessloven § 352. Lagretten ble overensstemmende med tiltalebeslutningen stilt tre hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål. Spørsmålene lød:
Spørsmål 1 – hovedspørsmål
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år?
Grunnlag:
Ved en eller flere anledninger i perioden fra 29. august 2003 til 28. august 2007, i –veien 1 i X og i –gate 00 B i Z, masturberte han B, født 0.0.1993, og/eller førte penis inn i hans anus.
Spørsmål 2 – tilleggsspørsmål
(Dette spørsmål skal kun besvares dersom spørsmål 1 er besvart bekreftende. For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Omfatter den i spørsmål 1 omtalte seksuelle omgang samleie?
Spørsmål 3 – hovedspørsmål
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år?
Grunnlag:
Ved en eller flere anledninger i perioden fra 29. august 2007 til november 2008, i –veien 1 i X og i –gate 00 B i Z, masturberte han B, født 0.0.1993, og/eller førte penis inn i hans anus.
Spørsmål 4 – hovedspørsmål
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte A skyldig i å ha forledet barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd som nevnt i Straffelovens § 201?
Grunnlag:
Ved en eller flere anledninger i perioden fra og med omkring 2003 og til og med november 2008, –veien 1 i X, fikk han B, f. 0.0.1993 til å posere foran et webkamera, kle av seg og onanere seg mens han fulgte med på msn på nettet.
Samtlige spørsmål ble besvart med ja. Lagrettens kjennelse legges til grunn for dommen, jf. straffeprosessloven § 40 første ledd.
Aktor la ned påstand om at tiltalte dømmes til forvaring med en tidsramme på 7 år og med en minstetid på 4 år og 8 måneder.
Bistandsadvokaten la ned påstand om at tiltalte dømmes til å betale oppreisning til fornærmede med 200 000 kroner, samt erstatning for tap i fremtidig erverv fastsatt etter rettens skjønn.
Forsvarer la ned påstand om at tiltalte anses på mildeste måte.
Lagmannsretten bemerker:
Sakens bakgrunn
Tiltalte kom i kontakt med fornærmede og hans familie da hans bror giftet seg med søster til fornærmedes stefar. Både tiltalte og fornærmede har diagnosen ADHD. Fornærmedes mor og stefar ønsket å vite mer om hvordan tiltalte hadde levd med denne diagnosen, med tanke på å gi best mulige rammer for sin egen sønn. Det utviklet seg et vennskap, hvor tiltalte i stadig større grad var i kontakt med og på besøk hos fornærmede og hans familie. Han hjalp familien med datautstyr, men var også mye på rommet til fornærmede hvor de spilte spill på PC.
Tiltalte er tidligere domfelt for seksuelt misbruk av en fetter, som på gjerningstidspunktet var 10 år gammel. Domfellelsen omfattet også besittelse av store mengder barnepornografi. Dom falt i Drammen tingrett den 13. september 2004, og han sonet i Berg kretsfengsel i tidsrommet 7. februar til 18. juli 2005 før han ble prøveløslatt. Fornærmedes familie ble orientert om dommen fra tiltaltes mor, uten at hun gikk i detaljer om hva som var grunnlaget for domfellelsen. De var også på besøk i Berg fengsel. På dette besøket var fornærmede i nærværende sak med.
Kontakten med familien utviklet seg videre ved at tiltalte overnattet i familiens hus i X. Han benyttet da gjesterommet, som i likhet med fornærmedes rom lå i husets underetasje. Etter hvert fikk han egen nøkkel, og han var en hyppig gjest både ved middager og familiefeiringer. Vitner har beskrevet han som «del av inventaret» i huset.
Etter noe tid ble det avtalt at fornærmede skulle få lov til å besøke tiltalte i hans leilighet i Z, og overnatte der. Hensikten med besøkene var dels en form for avlastning for familien, og dels en mulighet for tiltalte og fornærmede til å dyrke felles interesser og ha sosial omgang.
Tiltalte og fornærmede har gitt forklaringer som i stor grad er sammenfallende med hensyn til hyppigheten av kontakten dem i mellom, og hvor denne fant sted. Forskjellen ligger i at fornærmede har forklart seg om et omfattende seksuelt misbruk, som utviklet seg over tid fra beføling til masturbering, og etter hvert også omfattet analt samleie. Videre har han forklart at han ble oppfordret til å onanere foran webkamera mens tiltalte fulgte med på MSN. Tiltalte har bestridt at noe slikt har funnet sted, og han har også benektet at han føler seksuell tiltrekning mot barn/gutter.
Tiltalte ble pågrepet av politiet den 19. mai 2009 på bopel i Y kommune. Ved pågripelsen stod hans PC påslått, med løpende oppdateringer på et billedgalleri med tema «Youth and beauty» bestående av poseringsbilder (ikke pornografiske) av i det vesentlige svært unge jenter. På datamaskinen er det videre funnet i alt 4865 dataanimerte bilder (tegninger) som viser seksualisert fremstilling eller overgrep mot barn. Disse ble han domfelt for i tingretten, og anken ble nektet fremmet for lagmannsretten. Den tekniske undersøkelsen av maskinen viste i tillegg at en rekke filer var slettet kort tid før pågripelsen, hvor filnavnene indikerte at de omfattet seksuell fremstilling av barn. Endelig har to kredittkort vært brukt til kjøp av tilgang til nettsteder med grov barnepornografi. Kredittkortene tilhører tiltalte og har ikke vært meldt stjålet.
Skyldspørsmålet
Lagretten svarte «ja» på samtlige spørsmål. Dette innebærer at lagretten har funnet tiltalte skyldig i seksuell omgang med fornærmede mens han var under 14 år, og at den seksuelle omgangen omfattet samleie. Videre at tiltalte har fortsatt å ha seksuell omgang med fornærmede etter fylte 14 år, samt at tiltalte har forledet fornærmede til å utvise seksuelt krenkende eller uanstendig adferd over internett ved hjelp av et webkamera. Adferden gikk ut på at fornærmede ble forledet til å onanere mens tiltalte fulgte med på MSN.
Fagdommerne har akseptert lagrettens kjennelse, jf. straffeprosessloven § 376b første ledd. Dette innebærer at fagdommerne mener at det er ført tilstrekkelig bevis for tiltaltes skyld, slik at det ikke er grunnlag for å sette lagrettens kjennelse til side i medhold av straffeprosessloven § 376 c. Fagdommerne har ved denne vurderingen lagt vekt på fornærmedes forklaring, som fremstår som detaljert og nøktern, og uten å legge skjul på sin egen rolle. Fornærmedes forklaring understøttes av hva de ulike vitner har kunnet forklare om kontakten mellom tiltalte og fornærmede, om fornærmedes reaksjoner over tid og hans gradvise betroelser til sin kjæreste og til sin søster. Tiltaltes forklaring om at han ikke føler noen seksuell tiltrekning mot barn, fremstår ikke som troverdig. Det vises til det materiale som ble funnet på hans PC ved pågripelsen, at hans kredittkort er benyttet til å kjøpe tilgang til sider med grov barnepornografi, samt til tidligere domfellelse som både omfattet besittelse av store mengder barnepornografi og seksuell omgang med en da 10 år gammel gutt. Tiltalte har handlet forsettlig, og har herunder vært klar over fornærmedes alder. Summen av disse forhold medfører at fagdommerne mener at tiltaltes skyld er bevist ut over enhver rimelig tvil, slik at lagrettens kjennelse kan legges til grunn.
Straffutmålingen
Lagmannsretten har kommet til at vilkårene for forvaring er til stede, jf. straffeloven § 39c. Før retten går inn på dette, vil det imidlertid bli sagt noe om hvilken straff som ville vært riktig som tidsbestemt straff.
Ved straffutmålingen har lagmannsretten lagt til grunn at det dreier seg om en svært alvorlig sak. Det skal både utmåles straff for gjentatt seksuell omgang med fornærmede fra han var 10 år gammel og fram til han var vel 15 (straffeloven §§ 195 og 196), og for seksuell krenkende eller uanstendig adferd (straffeloven § 200 annet jf. tredje ledd). I tillegg skal straffutmålingen omfatte det forhold han er rettskraftig domfelt for i tingrettens dom, nemlig besittelse av 4865 dataanimerte bilder med seksualisert fremstilling av eller overgrep mot barn (straffeloven § 204a første ledd bokstav a).
For overtredelsene av straffeloven §§ 195 og 196 har det betydning for strafferammen at tiltalte tidligere er domfelt for seksuell omgang med barn under 14 år, jf. § 195 annet ledd bokstav d) og § 196 annet ledd bokstav c). Strafferammen er i slike tilfelle økt til henholdsvis 21 og 15 år.
Med hensyn til tiltalens post III, finner lagmannsretten det bevist at handlingen er begått under særdeles skjerpende omstendigheter. Det vises til at det straffbare forholdet har pågått over lang tid, og at det dreier seg om misbruk av et tillitsforhold til en som stod familien nær. Dette innebærer også økt strafferamme, jf. straffeloven § 200, tredje ledd.
De forhold som øker strafferammene, er også forhold som generelt trekker i skjerpende retning. I tillegg kommer at overgrepene har pågått over lang tid, og at de også har omfattet samleier.
Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger formildende forhold, ut over at behandlingen av saken har trukket noe i langdrag. Det har vært noe liggetid i påtalemyndigheten, særlig fra den sakkyndige erklæringen forelå den 14. oktober 2010 og fram til tiltale ble tatt ut den 22. juni 2011. Tiltalte har også måttet vente på ankebehandlingen, noe som har sammenheng med at han ikke satt varetektsfengslet og at saken dermed ikke var en «fristsak». Den ekstra påkjenning dette innebærer, tilsier en viss reduksjon av straffen.
Aktor har med henvisning til rettspraksis anført at en tidsbestemt straff på mellom 6 og 7 år ville vært korrekt som et utgangspunkt. Lagmannsretten er enig i dette. På bakgrunn av tidsforløpet finner lagmannsretten at en tidsbestemt straff på 6 år ville være riktig.
I forhold til forvaringsspørsmålet bemerkes at tiltalte er kjent skyldig i gjentatt seksualforbrytelse mot barn under 14 år. De forhold han nå er domfelt for, startet kort tid etter forrige domfellelse. Han er av de sakkyndige vurdert å ha en pedofil legning, og at det er stor fare for gjentakelse av straffbare handlinger. På bakgrunn av dette er det etter lagmannsrettens oppfatning en nærliggende fare for at tiltalte vil begå en slik forbrytelse på nytt. Vilkårene for forvaring er da til stede, jf. straffeloven § 39c nr. 1.
På denne bakgrunn fastsettes en straff av forvaring i 6 år. Minstetid etter straffeloven § 39 e settes til 4 år. Varetektfradraget er 47 dager.
Erstatning
Tingretten fastsatte en erstatning til fornærmede på 200 000 kroner i oppreisning og 100 000 kroner i erstatning for tap i fremtidig erverv.
Erstatningen er påanket av både tiltalte og fornærmede. Anken fra tiltalte var hovedsakelig begrunnet i at han ikke erkjente de forhold som lå til grunn for tiltalen. I tillegg ble det vist til at det var usikkert om hans tapte skolegang kunne henføres til overgrepene alene.
Fornærmedes anke er begrunnet i at erstatningen for tap i fremtidig erverv er satt for lavt. Når det gjelder oppreisningsbeløpet, er påstanden at tingrettens oppreisningserstatning stadfestes.
Tiltalte er domfelt i straffesaken, noe som innebærer at det foreligger ansvarsgrunnlag for oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5. Oppreisningsbeløpet er skjønnsmessig, og skal fastsettes til en slik engangssum som «retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking av eller skade av ikkeøkonomisk art». Til hjelp for den skjønnsmessige vurderingen er det i rettspraksis utviklet visse veiledende normer. Lagmannsretten er enig med tingretten i at de overgrep det er tale om i denne saken, kan sidestilles med voldtekt. Videre er lagmannsretten enig i at varigheten og omfanget av overgrepene tilsier en oppreisning på 200 000 kroner.
Når det gjelder utmålingen av tap i fremtidig erverv, er det lagt ned påstand om erstatning fastsatt etter rettens skjønn. Til illustrasjon er det imidlertid tatt utgangspunkt i en beregning fra Jussystemer om 3 års inntektstap i salgs- og serviceyrker, beregnet til 613 913 kroner. Videre er det anført at 3 års tapt skolegang vil gi omtrent samme beløp, mens utgifter til privatskole (skolepenger og lærebøker) også vil utgjøre betydelige beløp i størrelsesorden minimum 200 000 kroner.
På bakgrunn av foretatt evnetest og vitneforklaringene fra blant annet lærere legger lagmannsretten til grunn at fornærmede er en normalt begavet gutt som burde klart å gjennomføre videregående utdanning på normert tid. Situasjonen pr. i dag er at han har påbegynt videregående tre ganger, uten å ha klart å fullføre. Han har nå «brukt opp» sine muligheter innenfor systemet med rett til 3 års videregående opplæring, og er henvist til vanlig arbeid, kompetanse gjennom NAV eller utdanning på grunnlag av realkompetanse.
Lagmannsretten ser det slik at både de dårlige skoleresultatene i ungdomsskolen og det brutte utdanningsløpet i videregående skole har sin vesentlige årsak i det seksuelle misbruk fornærmede er blitt utsatt for. Endringen i skoleatferd faller i tid sammen med misbruket, og problemene i videregående skole er en påregnelig følge av det som har skjedd. Det tilføyes at fornærmedes ADHD-diagnose ikke er et forhold som er til hinder for normalt gode skoleresultater, noe som også var tilfelle før skoleatferden endret seg. I den grad diagnosen skulle gjøre fornærmede mer sårbar enn andre, er dette også et forhold som er skadevolders risiko.
Hvilket økonomisk tap dette har ledet til, er imidlertid på mange måter usikkert.
Tingretten la til grunn at fornærmede ville bli forsinket ut i yrkeslivet som følge av tiltaltes handlinger, og at det derved var snakk om et tap i fremtidig erverv. Utmålingen ble skjønnsmessig fastsatt til en nåverdi på 100 000 kroner. Etter tingrettens dom har fornærmede måttet gå gjennom en ankesak. Det er videre et faktum at han heller ikke klart å fullføre første året på videregående på tredje forsøk, slik tingretten la til grunn at han mest sannsynlig ville klare.
Lagmannsretten legger til grunn at situasjonen nå ikke er en forsinkelse i utdanningsløpet, men at fornærmede går ut i yrkeslivet med et dårligere utgangspunkt enn andre. Det er sannsynlig at dette vil medfører et tap i inntekt, men hvor stort dette vil bli er usikkert og i ikke ubetydelig grad også opp til fornærmede selv.
Rettspraksis har vært tilbakeholdne med å gi erstatning for inntektstap som følge av psykisk skade etter seksuelle overgrep. Dette er oppsummert slik i NOU 2011:16 pkt 6.3.3:
I forarbeidene angis det at «departementets oppfatning er at erstatning for framtidig inntektstap ikke kan eller bør spille noen stor rolle i saker om seksuelt misbruk av barn. Den tilbakeholdenhet som hittil har vært vist, har etter departementets oppfatning gode grunner for seg» (Ot.prp.nr.20 (1991-1992) side 48). Her blir det vist til usikkerheten om overgrepene vil påføre slikt tap, og vanskelighetene med å fastsette størrelsen på tapet. Departementet påpekte også at det bør «vises tilbakeholdenhet med å stemple barn og ungdom som varig uføre av psykiske grunner». Utsagnene kan imidlertid ikke ha som konsekvens at skadelidte barn nektes slik erstatning hvis tapet er konkretisert (og vilkåret om årsakssammenheng er oppfylt). I Overgrep (Rt-1997-852) fikk skadelidte erstattet tap som følge av forsinket utdanning med 150 000 kroner (ca 197 500 i 2010 kroner).
I dommen gjengitt i Rt-1997-852 var tapet konkretisert til ett års forsinket utdanning. Erstatningen ble for øvrig fastsatt til 125 000 kr (ikke 150 000 kroner slik NOU-en legger til grunn).
I nærværende sak er tapet mer usikkert, idet fornærmede ikke har fullført noen utdanning og det dermed ikke foreligger en klart fastsatt forsinkelse. Manglende videregående skole vil være en ulempe, men avskjærer ham ikke fra fremtidig yrkesliv. Han vil også ha muligheter for å ta opp igjen utdannelse på et senere tidspunkt, eventuelt skaffe seg annen formell eller reell kompetanse av betydning for fremtidige inntekter. Med fornærmedes gode evner og det vitnene har karakterisert som et godt hode, er det lagmannsrettens oppfatning at han i stor grad vil kunne forhindre at det oppstår et økonomisk tap. Hans tapsbegrensningsplikt innebærer for øvrig ikke bare en plikt til å utnytte sin arbeidsevne, men også en plikt til å benytte seg av de stønadsordninger som finnes. Dette har også betydning for erstatningsutmålingen.
I likhet med tingretten, finner lagmannsretten det tilstrekkelig sannsynliggjort at det foreligger et tap og tilstrekkelig årsakssammenheng. De usikkerhetsfaktorer som foreligger med hensyn til tapets størrelse, tilsier imidlertid at utmålingen må baseres på skjønn. Ut fra en samlet vurdering har lagmannsretten kommet til at erstatning for lidt tap og tap i fremtidig erverv kan settes til 200 000 kroner.
Ved behandlingen av erstatningsspørsmålet har bare de juridiske fagdommerne deltatt.
Sakskostnader
Påtalemyndigheten har ikke lagt ned påstand om sakskostnader. I lys av at tiltalte er uten arbeid og inntekt og at han er dømt til en lengre forvaringsdom, finner lagmannsretten at sakskostnader ikke skal ilegges.
Dommen er enstemmig.
Avsigelse av dom er blitt forsinket som følge av reisefravær for både fagdommere og meddommere.
Domsslutning
1. A, født 0.0.1979, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195, første ledd annet punktum, jf. annet ledd bokstav d, jf. § 206, straffeloven § 196 første ledd, jf. annet ledd bokstav c, straffeloven § 200 annet ledd, jf. tredje ledd samt det forhold som er endelig avgjort ved Heggen og Frøland tingretts dom av 13. desember 2011, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd og § 64, til forvaring, jf. straffeloven § 39 c nr. 1, med en tidsramme på 6 – seks – år og en minstetid på 4 – fire – år. Varetektsfradraget er 47 – førtisju – dager.
2. A, født 0.0.1979, dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynning å betale 200.000 – tohundretusen – kroner i oppreisning til B, med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.
3. A, født 0.0.1979, dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynning å betale 200.000 – tohundretusen – kroner i erstatning for økonomisk tap til B, med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.

Den som er utsatt for seksuelle overgrep har krav på advokat betalt av det offentlige. Ved seksuelle overgrep har man også krav på erstatning.