En 15 år gammel gutt ble tiltalt for seksuell handling mot en mindreårig 13 år gammel jente. På tross av nærhet i alder, ble det lagt vekt på straffeskjerpende momenter. Overgrepet ble begått av flere i felleskap, og det eksisterte et element av vold. Allmennpreventive hensyn ble vektlagt, men Lagmannsretten kom til at hensynet til straffens formål talte i mot frihetsberøvelse. Tiltalte ble dømt til 180 timer samfunnstjeneste, samt til å betale fornærmede 50 000 kroner i erstatning for overgrepet.

 

Ved tiltalebeslutning utferdiget av Troms og Finnmark statsadvokatembeter den 17.9.2012 er A satt under tiltale ved Hålogaland lagmannsrett for overtredelse av

Straffeloven § 192 første ledd bokstav a

For ved vold å ha skaffet seg seksuell omgang.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Ved en anledning i september 2011, i en hage i X sentrum, holdt han sammen med en annen person B fast nede på bakken, og førte fingrene sine inn i hennes vagina.

Øst-Finnmark tingrett avsa 26.10.2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1996, dømmes for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd første punktum, jf. tredje ledd til samfunnsstraff i 180, -etthundreogåtti- timer med en gjennomføringstid og subsidiær fengselsstraff på 6, -seks- måneder.
2. A, født 0.0.1996, dømmes til å betale oppreisning til B, født 0.0.1998 med 50 000,-, -femtitusen- kroner. Beløpet forfaller til betaling to uker fra dommens forkynnelse. Ved forsinket betaling påløper lovens rente fra forfall og til betaling skjer.

A har erklært anke over Øst-Finnmark tingretts dom av 26.10.2012. Anken gjelder straffutmålingen og oppreisningserstatningen. Hålogaland lagmannsrett besluttet 06.12.2012 å henvise anken til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble holdt 21. februar 2013 i Vadsø. Aktor la ned påstand om at anken forkastes. Forsvarer la ned påstand om tiltalte frifinnes for krav om oppreisning og for øvrig anses på mildeste måte. Bistandsadvokat la ned påstand om at anken over oppreisningserstatningen forkastes. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble ikke ført vitner, men foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Lagmannsretten bemerker:

Tiltalte, født 0.0.1996, bor i ***veien 00, 0000 X. Han er skoleelev og uten inntekt. Han er uformuende, uten forsørgeransvar, og bor hjemme hos sine foreldre.

Straffutmålingen:

Skyldspørsmålet er endelig avgjort av tingretten og lagmannsretten skal kun behandle straffutmålingen og oppreisningserstatning. For straffutmålingen og oppreisningsspørsmålet er påtalemyndigheten og tiltalte enig om at tingrettens faktum kan legges til grunn. Det har ikke vært bevisførsel for lagmannsretten utover tiltaltes forklaring og fremleggelse av personundersøkelse av tiltalte. Det straffbare forhold er beskrevet på følgende måte i tingrettens dom:

Tiltalte (15 år) fornærmede (13 år), C (13 år), D (15 år) og E (14 år) møttes en ettermiddag/kveld i september 2011 og lekte «ding, dong, stikk» i et boligområde i X sentrum. Leken gikk ut på å ringe på dørklokker og springe fra stedet når døra ble åpnet.

Barna befant seg i en hage i X sentrum da D dro fornærmede ned i bakken, hvor hun ble liggende på rygg. Han satte seg oppå henne og kilte henne. Deretter satte E seg på bena hennes, og tiltalte satte seg skrevs over magen hennes med ansiktet mot hennes. D trakk seg da bort, og gikk og satte seg i nærheten hvor også C satt. Mens E og tiltalte holdt fornærmede befølte tiltalte henne på brystene, og han stakk deretter hånden ned i buksen hennes. Fornærmede ga uttrykk for motstand, og hun fektet med armene. Tiltalte holdt da armene hennes fast ved å sette knærne på disse. Etter noen minutter kom mannen som bodde i huset ut på verandaen, og de løp fra stedet.

Tingretten la videre til grunn at tiltalte hadde «fingret» fornærmede. Om omfanget av «fingringen» uttaler tingretten:

Fornærmede har forklart at hun ble «fingret» av tiltalte mens hun ble holdt nede av ham og E. På spørsmål under dommeravhøret om hva hun legger i dette begrepet, var hun ikke i stand til å sette ord på dette. Etterforsker beskrev da den kvinnelige anatomi i ordelag tilpasset fornærmedes alder. Av svarene hun ga fremgår at hun med «fingring» forsto at fingeren eller fingrene må være inne i det kvinnelige kjønnsorgan. Retten er noe usikker på om hun med dette mente inne i skjeden eller bare innenfor vulva. På spørsmål fra etterforsker om hun mente inne i «det hullet hvor man føder barn», svarte hun ja, men beføling i vulva var ikke et alternativ i etterforskers spørsmål, og retten er derfor noe usikker på om fornærmede har oppfattet denne forskjellen. Det vises til måten hun svarte på og at hun tydelig var ubekvem i situasjonen.

Tingretten kom etter dette til at det var utøvd vold, men at det var rimelig tvil med hensyn til om tiltalte hadde fingrene inne i fornærmedes skjede og at han derfor ikke kunne dømmes for overtredelse av straffeloven § 192. Tiltalte ble funnet skyldig i overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd, jf. tredje ledd.

Når det gjelder straffutmålingen tiltrer lagmannsretten i det alt vesentlige tingrettens begrunnelse. Tiltalte har samtykket til samfunnsstraff. Samfunnsstraff anses som en egnet reaksjonsform hensett til tiltaltes alder og modenhet. Allmennpreventive hensyn gjør seg sterkt gjeldende i en sak som dette, men hensynet til straffens formål taler ikke mot en reaksjon i frihet, jf. straffeloven § 28a.

I likhet med tingretten finner lagmannsretten etter en helhetsvurdering at handlingen må anses begått under særdeles skjerpende omstendigheter, jf. straffeloven § 200 tredje ledd. Det pekes særlig på at handlingen ble utført av flere i fellesskap og at det ble utøvd vold mot fornærmede. Fornærmede prøvde å motsette seg handlingen, men var fysisk underlegen og vergeløs. Handlingen må anses svært krenkende, og har medført betydelige problemer for henne i ettertid.

Ved straffutmålingen trekker det også i skjerpende retning at tiltalte i etterkant av episoden truet fornærmede. I formildende retning er det lagt vekt på at saken også har vært en belastning for tiltalte som blant annet har måttet skifte skole, og at de andre som var involvert i overgrepet ikke har blitt straffet som følge av at de var under den kriminelle lavalder.

Lagmannsretten finner etter dette at den straff tingretten har fastsatt er passende. Det er uansett ikke åpenbart misforhold mellom den straffbare handling og den fastsatte straff, jf. straffeprosessloven § 344. Anken over straffutmålingen forkastes.

Oppreisningserstatning:

Om oppreisningskravet uttaler tingretten:

Retten finner det overveiende sannsynlig at de ovennevnte handlinger har blitt opplevd som svært krenkende av fornærmede. Retten finner det også bevist i samme grad at saken har påført fornærmede svært store problemer i ettertid. Saken har blitt kjent på skolen, og hun har blitt utsatt for mobbing i den forbindelse i form av sjikanøse uttalelser. Hun har også blitt utsatt for fysiske angrep. Retten har etter bevisførselen fått inntrykk av at de etterfølgende hendelser har vært en vel så stor belastning på fornærmede som selve handlingen. Fornærmede antas å ha vært en særlig sårbar trettenåring. Hun har tidligere blitt mobbet opp gjennom årene på barneskolen, men hadde nå kommet over dette. Hun er beskrevet som en jente som har forandret seg fra å være en glad og utadvendt person til å bli sint og innesluttet. Etter hendelsen har hun isolert seg sosialt.

Lagmannsretten tiltrer tingrettens begrunnelse.

Vilkårene for å idømme oppreisningserstatning er oppfylt, jf. skadeserstatningsloven § 3-5, jf. § 3-3. Straffeloven § 200 tredje ledd, som tiltalte dømmes etter, omfattes av opplistingen i skadeserstatningsloven § 3-3. Tiltalte er i dag 16 år. Han går første år på videregående skole, og er uten inntekt. Lagmannsretten finner det rimelig at tiltalte idømmes erstatning, under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene for øvrig, selv om han er under 18 år jf. skadeserstatningsloven § 1-1.

Hensett til handlingens karakter som ble begått av flere i fellesskap, hvor det ble utøvd vold, og de konsekvenser handlingen har hatt for fornærmede, er lagmannsretten enig med tingretten i at 50.000 kroner er passende. Anken over oppreisningskravet forkastes.

Saksomkostninger er ikke påstått, og idømmes ikke.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

Anken forkastes.

Klikk her for å lese mer om advokatbistand ved voldtekt og om voldsoffererstatning ved voldtekt.