En mann ble anmeldt for seksuelt overgrep med mindreårig under 16 år. Tiltalte hevdet at han ikke var klar over at fornærmede var under seksuell lavalder. Mannen tilsto derimot det faktiske forhold under hovedforhandlingene i retten, og fikk dermed strafferabatt på 25%. Tiltalte ble dømt til 6 måneder i fengsel, samt til å betale 20 000 kroner i erstatning etter overgrepet.

 

A er født 0.0.1965. Han bor 0000 X, har årlig bruttoinntekt på ca. 550 000 kroner og forsørgerbyrde for ett barn. Han er av Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter satt under tiltale ved Søre Sunnmøre tingrett for overtredelse av

«Straffeloven § 196 første ledd

For å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år

Grunnlag:

Fredag 15. april 2011 ca kl. 17.30 i X hadde han seksuell omgang, herunder samleie, med B født 0.0.1996. »

Søre Sunnmøre tingrett avsa 22. mai 2012 dom med slik domsslutning:
«1.

A, fødd 0.0.1965, blir dømt for brot på straffelova § 196 første ledd til fengsel i 6 – seks – månader fengsel. Varetekt kjem til frådrag med 3 – tre – dagar.
2.

A dømmast til innan 2 – to – veker frå dommen er forkynt å betale oppreisning til B med beløp kr 20 000 – kronertjuetusen.
3.

A blir dømt til å betale sakskostnader med kr 2.000 – kronertotusen.»

A anket dommen, straffutmålingen, til Frostating lagmannsrett. Han begjærte også ny behandling av det pådømte sivile krav. Anken ble ved lagmannsrettens beslutning av 18. juli 2012 henvist til ankeforhandling.

Det er før ankeforhandlingen fra fornærmedes side ikke begjært ny behandling av det sivile krav.

Ankeforhandling fant sted i Ålesund tinghus 6. februar 2013. A møtte og avga forklaring.

Forsvarer har i hovedsak gjort gjeldende at straffeloven § 59 annet ledd får anvendelse, og tingretten har ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til dette ved straffutmålingen. Dertil kommer at det i formildende retning må tas hensyn til at handlingene (oralsex og samleie) skjedde frivillig og også etter fornærmedes initiativ, at fornærmede fremsto mer moden enn alderen tilsier og at hun ikke var i nedre grense for anvendelsesområdet for straffeloven § 196.

Det er ikke grunnlag for å idømme oppreisningserstatning. Handlingene skjedde frivillig og uten noen form for press, vold eller annen påvirkning fra A. Samleiet var ikke vondt for fornærmede. Det er ikke noe som tyder på at fornærmede har fått noen skadevirkninger. For fornærmede foreligger bare en begrenset krenkelse, hvor straff for gjerningsmannen vil være tilstrekkelig. Det vises til Rt-2010-1421.

Forsvarer har nedlagt slik påstand:

A, f. 0.0.65 behandles på mildeste måte.

A, f. 0.0.65 frifinnes for kravet om oppreisningserstatning.

Aktor har i hovedsak anført:

Om handlingen har skjedd frivillig og etter fornærmedes initiativ, er ikke relevant ved denne aldersforskjellen – 32 år.

Som følge av at A i annet politiavhør fastholder at han ikke visste noe om fornærmedes alder, måtte fornærmede gjennomgå dommeravhør. Erkjennelsen av de faktiske forhold har på dette stadium ikke vært besparende for henne. A hadde også i tingretten en reservasjon mht strafferkjennelsen, da ha ga uttrykk for at han ikke visste hvem som var mest å bebreide. Straffeloven § 59 annet ledd får ikke anvendelse.

Tingrettens dom er korrekt.

Aktor har nedlagt slik påstand:

Anken forkastes.

Bistandsadvokaten har i hovedsak gjort gjeldende:

Krenkelsen av fornærmede er av en slik karakter at den gir krav på oppreisningserstatning.

Frivillighet er ikke tema når fornærmede er 14 år 8 måneder og gjerningsmannen er 32 år eldre. Det er betegnende for situasjonen, at fornærmede som er fra Kongo, uttalte i dommeravhøret at hun egentlig ikke visste hva han mente da han spurte om de skulle «gjøre det». Det er videre betegnende at det under dommeravhøret ble brukt mye tid på å forklare fornærmede at hun ikke hadde gjort noe galt og at hun ikke skulle i fengsel.

Selv om det ikke er påvist konkrete skadevirkninger er det allment at slike overgrep erfaringsmessig gir skadevirkninger over tid.

Det egentlige oppreisningsnivå i saker som den aktuelle bør ligge på nivå med uaktsom voldtekt, 90 000 kroner. Det nedlegges imidlertid påstand som i tingretten.

Bistandsadvokaten har nedlagt slik påstand:

A dømmes til å betale oppreisningserstatning til fornærmede etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 50 000.

Lagmannsretten bemerker:

Det er enighet om det faktum som er lagt til grunn av tingretten, og lagmannsretten viser om dette til tingrettens dom side 8 – 10.

Normalstraffenivået for seksuell omgang, i form av samleie, med barn mellom 14 og 16 år er fengsel i 6 måneder. Det vises til Ot.prp.nr.97 L (2009-2010) [Prop.97 L (2009-2010), Lovdatas anm.] og senere høyesterettspraksis.

Dette vil også utgjøre utgangspunktet i denne sak.

Etter lagmannsrettens syn foreligger flere skjerpende omstendigheter. A var mer enn 31 år eldre enn fornærmede. Fornærmede er barn av innvandrere fra Kongo. Selv om hun snakker norsk bærer hun i seg en annen kultur enn den norske, blant annet i forholdet til menn. Hun er sårbar. A og fornærmede var ikke tidligere kjente, hun hadde vært inne i huset kun en gang tidligere. I følge A kom hun ubedt. Det er ikke holdepunkter for at fornærmede tok initiativ til oralsexen og samleiet. At en ung, ikkenorsk pike kommer uanmeldt på besøk, bærer i seg selv bud om en sårbarhet, og A har utnyttet dette til egen tilfredstillelse.

Det foreligger etter lagmannsrettens syn ingen formildende omstendigheter. Det er ikke relevant tema at en pike på 14 år 8 måneder frivillig gjennomfører oralsex og samleie med en 31 år eldre mann.

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at straffen i utgangspunktet passende vil være fengsel i 8 måneder.

Straffeloven § 59 annet ledd får anvendelse. Selv om A først benektet alt, erkjente han etter kort tid de faktiske forhold, og han forklarte også uoppfordret at det var gjennomført oralsex. Han erkjente imidlertid ikke straffskyld, da han mente å ha grunn til å tro at jenta var over 16 år. Han har følgelig erkjent de faktiske forhold som dommen bygger på, og tilståelsen er uforbeholden i § 59 annet ledds forstand. Lagmannsretten viser til Rt-2005-559 avsnitt (18)-(19). Under forhandlingene i tingretten erkjente han også straffskyld.

Spørsmålet er hvor stort fradrag i straffen som skal gis for tilståelsen. Erkjennelsen av de faktiske forhold har utvilsomt lettet etterforskningen. Den manglende erkjennelse av straffskyld forut for hovedforhandlingen og hans forsøk på å skyve mye av ansvaret over på fornærmede, tilsier at det ikke bør gis fullt fradrag. Fradraget settes til 25 %, og straffen settes følgelig til fengsel i 6 måneder.

Anken blir etter dette å forkaste.

Oppreisningserstatning:

Grunnvilkåret for å tilkjenne oppreisningserstatning, skadeserstatningsloven § 3-5 jf § 3-3, er oppfylt.

Forsvarer har på sin side tatt til orde for at det ikke bør utmåles oppreisningserstatning over hodet, og vist til Rt-2010-1421. Denne sammenligningen er etter lagmannsrettens syn ikke særlig treffende, idet den saken gjaldt seksuell omgang som ble karakterisert som «svært kortvarig, og hadde preg av ung, uerfaren «tenåringssex»».

Lagmannsretten finner at det bør idømmes oppreisningserstatning. Det er imidlertid ikke fastsatt noen norm for oppreisningserstatningen ved overgrep mot barn. Erstatningen må fastsettes etter en konkret vurdering. Bistandsadvokaten har tatt til orde for at normen for oppreisningserstatning ved uaktsom voldtekt bør være retningsgivende, med det finnes ikke noen holdepunkter for dette i rettspraksis.

Det foreligger ikke opplysninger om at fornærmede konkret har fått skadevirkninger etter overgrepet. Hun er likevel blitt påført betydelig frykt, ved at hun trodde hun skulle bli fengslet da hun skulle inn til dommeravhør. Hun må dessuten leve med at hun har vært utsatt for dette overgrepet, og det er generelt stor risiko for at fornærmede senere får skadevirkninger som følge av denne type overgrep. Dette må gjenspeiles i utmålingen av oppreisningserstatningen.

Lagmannsretten er etter en helhetsvurdering kommet til at den erstatning tingretten har utmålt, er passende. Lagmannsretten behøver da ikke ta stilling til de mulige prosessuelle konsekvenser av at bistandsadvokaten ikke har overholdt fristen som er satt for selv å begjære ny behandling av det sivile krav, og først i prosedyren for lagmannsretten, uten forutgående varsel til forsvarer, har tilkjennegitt at hennes påstand vil være den samme som for tingretten. For ordens skyld utformes fullstendig ny slutning på dette punkt, hvor også forsinkelsesrenter er medtatt.

Saksomkostninger for lagmannsretten er ikke påstått, og idømmes heller ikke. Tingrettens saksomkostningsavgjørelse står ikke til prøving, jf straffeprosessloven § 442.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning
1. Anken over tingrettens dom, domsslutningen punkt 1, forkastes.
2. A, født 0.0.1965, dømmes til innen 2 – uker – fra forkynnelse av dommen til å betale oppreisningserstatning til B med 20.000 – tjuetusen – kroner, med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 fra forfall til betaling skjer.

Les mer om anmeldelse av voldtekt og advokatbistand ved voldtekt.