En 20 år gammel mann ble frifunnet for å ha hatt seksuell omgang med en jente under 14 år. Lagmannsretten kom derimot til at det var sannsynlig at det anmeldte overgrepet hadde funnet sted, og tiltalte ble dømt til å betale 50 000 kroner i erstatning til fornærmede. Ved erstatningsutmålingen ble det blant annet lagt vekt på at tiltalte var en venn av broren til fornærmede, og som ofte var til stede i familien.

 

Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 23. april 2012 satt A, født 0.0.1992 under tiltale ved Tønsberg tingrett for overtredelse av:

«Straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år

Grunnlag:

Ved en anledning i løpet av september/oktober 2009 i —veien 00 i X, stakk han en eller flere fingre inn i skjeden til B f. 0.0.1996.

Tønsberg tingrett avsa den 18. oktober 2012 dom med slik domsslutning:
«1. A, født 0.0.1992, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ, sammenholdt med straffeloven § 64, til en straff av fengsel i 5 -fem- måneder. Til fradrag går 1 -en- dag for utholdt varetekt, jf. straffeloven § 60.
2. A dømmes til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til B med kr 50 000,- -kronerfemtitusen-.»

Tiltalte anket til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og oppreisningserstatningen. Anken ble henvist til ankeforhandling 30. november 2012 og ankeforhandling ble holdt i Skien 30. og 31 januar 2013, med domsavsigelse i dag, 1. februar 2013.

Lagretten ble forelagt følgende spørsmål:

Hovedspørsmål:

(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)

Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år, ved å ha forholdt seg slik:

Ved en anledning i løpet av september/oktober 2009 i —veien 00 i X, stakk han en eller flere fingre inn i skjeden til B født 0.0.1996.

Spørsmålet ble besvart med nei. Lagmannsretten, fagdommerne, la svaret til grunn, jf straffeprosessloven § 376, og tiltalte blir derved å frifinne. Lagmannsretten kommenterer nærmere spørsmålet om hvorfor kjennelsen ikke ble satt til side, jf straffeprosessloven § 376a, nedenfor.

Lagmannsretten, de tre fagdommerne, fortsatte forhandlingene til behandling av de sivile kravene.

Påstand fra bistandsadvokat:
«1. B tilkjennes erstatning på kr 890,- .
2. B tilkjennes oppreisningserstatning etter rettens skjønn.»

Forsvarer gjorde gjeldende at det var klar sannsynlighetsovervekt for at A hadde opptrådt slik B har forklart. Det foreligger påregnelig årsakssammenheng. Det ble presisert at grunnlaget for kravet om oppreisning var begrenset til å gjelde hendelsen i september/oktober 2009. Når det gjelder det rettslige grunnlaget vises det til skadeserstatningsloven § 3-5, jf § 3-3 og § 3-1. Tingretten har utmålt oppreisningserstatningen riktig.

Påstand fra forsvarer:

«A frifinnes for erstatningskravet, subsidiært at oppreisningen fastsettes etter rettens skjønn.»

A anfører at han ikke har gjort det B forklarer og uansett er det ikke tilstrekkelig bevis i saken for å tilkjenne oppreisningserstatning. Det foreligger heller ikke påregnelig årsakssammenheng. Ved fastsettelsen av oppreisningserstatningens størrelse må det ses hen til andre forhold som har hatt større betydning for Bs problemer enn hendelsen denne saken gjelder.

Lagmannsrettens vurdering:

I en situasjon som den foreliggende, hvor den som var tiltalt er frifunnet for straff, er det et vilkår at faktum må fremstå med klar sannsynlighetsovervekt for å kunne idømme oppreisningserstatning. Dette er et betydelig mindre strengt beviskrav enn det som gjelder for krav om straff, hvor enhver rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode. Ved behandlingen av oppreisningskravet er det videre en forutsetning at uskyldspresumsjonen i EMK artikkel 6 nr 2 ikke krenkes. Det vises til Rt-2009-1456. Eventuell konstatering av et sivilrettslig ansvar innebærer ingen krenkelse av uskyldspresumsjonen, nettopp fordi beviskravet er betydelig annerledes.

Hendelsesforløpet var at B, hennes bror og A en kveld satt og så på film. De satt i et kjellerrom hvor det var forholdsvis kaldt. De hadde derfor dyner over seg. B satt mellom broren og A i en sovesofa. A tok en hånd ned i buksen hennes og stakk en eller flere fingre inn i hennes skjede. Han tok den eller de ut og inn. Dessuten gned han rundt utenfor skjeden. Hun tok hånden hans vekk. Han forsøkte flere ganger å stikke hånden ned i buksen etter dette.

De hadde ikke noe forhold. A var en venn av broren og mye på besøk i familien. B fikk som lillesøster være med fra tid til annen.

A bekrefter at de så på film denne kvelden og at de satt som beskrevet.

Det kan synes å ha formodningen mot seg at dette skjedde slik B har forklart, fordi broren var der og muligheten for at han skulle oppdage det som skjedde var til stede. Det kunne heller ikke utelukkes at B ville reagere og på den måten varsle.

Det er ingen andre direkte bevis enn forklaringene fra de to. Lagmannsretten vurderte det ut fra dette slik at lagrettens nei ikke var uriktig, og valgte derfor ikke å sette lagrettens kjennelse til side.

På den annen side vurderer lagmannsretten det slik at Bs forklaring, samlet sett, gir en klar sannsynlighetsovervekt for at hendelsen fant sted, slik hun beskriver den. Hennes forklaring fremstår som troverdig. Hun har fastholdt denne siden hun forklarte seg for politiet. Det hun har forklart helsepersonell og familie underbygger dette, selv om hun nødig går inn på detaljer. Hun synes det er pinlig og ubehagelig og ønsker helst å bli ferdig med det hele. Forholdet ble anmeldt av hennes far, mot hennes vilje.

A var klar over at hun var 13 år.

Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å gå inn på to andre episoder hun har forklart om, utover å vise til tingrettens redegjørelse for disse.

Det vises også til tingrettens mer utførlige beskrivelse av hendelsen i september/oktober 2009.

Lagmannsretten finner etter dette klar sannsynlighetsovervekt for at A har forholdt seg seg slik B har forklart. Derved er vilkåret i skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd litra b, jf § 3-3 oppfylt.

Lagmannsretten presiserer at det ved dette ikke er rokket ved frifinnelsen for straffekravet.

Lagmannsretten finner videre at det bør tilkjennes oppreisningserstatning i et tilfelle som det foreliggende.

Lagmannsretten er kommet til at det overveiende sannsynlig er årsakssammenheng mellom handlingen og de følger dette har fått for B. Selv om årsaksbildet er noe komplekst er det ikke tvilsomt at krenkelsen er en medvirkende årsak og så vidt vesentlig at det er naturlig å knytte ansvar til den, jf Rt-1997-852. En krenkelse av denne art overfor et barn på 13 år fremstår som alvorlig, og vil erfaringsmessig kunne medføre varige følger av psykisk art.

Det var ikke upåregnelig at slik følger ville kunne inntre. Særlig for B, som var i en sårbar situasjon både på grunn av langvarig mobbing på skolen og vanskeligheter i familien, gjorde dette seg gjeldende i sterk grad. Denne situasjonen var A kjent med. Uansett er det avgjørende at alvorlige senfølger erfaringsmessig kan inntre etter en slik krenkelse.

Følgene for B er beskrevet i tingrettens dom, som lagmannsretten viser til. Det fremgår her at hun har konsentrasjonsproblemer. I forklaringene i lagmannsretten opplyste hun selv og hennes mor at dette fortsetter. Hun har videre angst som ytrer seg på ulike måter og gjør dagliglivet besværlig. Hun tenker stadig på overgrepene og gruer seg for å måtte fortelle om dette på nytt. Likeledes har hun store søvnproblemer.

Ved utmålingen av oppreisningserstatningen vises det til skadeserstatningsloven § 3-5 hvor det ved krenking av denne type er gitt nærmere anvisning på momenter som skal tillegges vekt. Sentralt her er krenkingens art, den krenkedes alder og at den er begått av en venn av broren som ofte er til stede i familien. Beløpet finnes passende å kunne settes til 50 000 kroner, slik tingretten kom til.

Erstatningsbeløpet på 890 kroner, er det ingen uenighet om utmålingen av.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning

A dømmes til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning med 50.000 -kronerfemtitusen- og erstatning med 890 -kroneråttehundreognitti- til B.

Les mer om voldsoffererstatning etter overgrep og om retten til advokat ved overgrep.