Sist oppdatert 3. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad
En mann ble anmeldt for en rekke forhold, blant annet å ha forgrepet seg seksuelt på en ung gutt. Overgrepene startet da gutten var 13 1/2 år, og eskalerte til analt samleie da gutten var fylt 14 år. Det seksuelle misbruket varte i en periode på 2 og 1/2 år. Tiltalte ble dømt til fengsel i 3 år og 3 måneder, samt til å betale 150 000 kroner i oppreisning.intern
Vestfold og Telemark statsadvokatembeter har den 20.12.2011 satt A, født 0.0.1965 under tiltale ved Sandefjord tingrett for overtredelse av:
«I Straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ
for å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år
Grunnlag:
I perioden fra august 2007 til 14. februar 2008 i —gate 00 i X, onanerte han ved flere anledninger B, født 0.0.1994 og/eller fikk B til å onanere seg.
II Straffeloven § 196 første ledd
for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år.
Grunnlag:
I perioden 14. februar 2010 i —gate 00 og —veien 00 i X og/eller på Ys ferjer fra Larvik og Kristiansand til Hirtshals, førte han ved en rekke anledninger sin erigerte penis inn i endetarmen til B, født 0.0.14. febrar 1994, og hadde analt samleie med ham, og/eller sugde på Bs penis og/eller fikk B til å suge på sin penis, og/eller onanerte B og/eller fikk B til å onanere seg.
III Straffeloven § 204a første ledd bokstav a
for å ha anskaffet, vært i besittelse av eller planmessig å ha gjort seg kjent med fremstilling som seksualiserer barn.
Grunnlag:
Tirsdag 5. juli 2011 eller forut for dette i —veien 00 i X, ved planmessig søk med sin PC på internett, anskaffet han seg minst 25 bilder som viste helt eller delvis avkledde barn i seksualisert fremstilte situasjoner.»
Sandefjord tingrett avsa den 14. mars 2012 dom med slik domsslutning:
« A, født 0.0.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ, straffeloven § 196 første ledd og straffeloven § 204a første ledd bokstav a.
Straffen settes til fengsel i 2 – to – år og 10 – ti – måneder.
Straffeloven § 62 første ledd er anvendt.
A, født 0.0.1965, dømmes til å betale oppreisning på kr 150.000 – kroneretthundreogfemtitusen – til B, jf skadeserstatningsloven § 3-5, jf § 3-3.
Han dømmes i tillegg til å betale saksomkostninger med kr 15.000 – kronerfemtentusen.»
A anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for alle de tre tiltalepunktene. Det ble også krevet ny behandling av det sivile kravet. Lagmannsretten besluttet 25. april 2012 å henvise anken til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i tinghuset i Tønsberg fra 15. til 18. oktober 2012 med lagrette. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring etter at fornærmede med bistandsadvokat hadde forklart seg. Det ble for øvrig hørt ni vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Det ble også avspilt tre dommeravhør.
Lagretten ble forelagt følgende spørsmålsskrift:
«Spørsmål 1 – hovedspørsmål:
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år, ved å ha forholdt seg slik:
I perioden fra august 2007 til 14. februar 2008 i —gate 00 i X, onanerte han ved flere anledninger B, født 0.0.1994 og/eller fikk B til onanere seg?
Spørsmål 2 – hovedspørsmål:
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år, ved å ha forholdt seg slik:
I perioden 14. februar 2008 til 14. februar 2010 i —gate 00 og/eller —veien 00 i X og/eller på Ys ferjer fra Larvik og/eller Kristiansand til Hirtshals, førte han ved en eller flere anledninger sin erigerte penis inn i endetarmen til B, født 0.0.1994, og hadde analt samleie med ham, og/eller sugde på Bs penis og/eller fikk B til å suge på sin penis og/eller onanerte B og/eller fikk B til å onanere seg?
Spørsmål 3 – hovedspørsmål:
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i å ha anskaffet eller planmessig å ha gjort seg kjent med fremstilling som seksualiserer barn, ved å ha forholdt seg slik:
Tirsdag 5. juli 2011 eller forut for dette i —veien 00 i X, ved søk med sin PC på internett og ha anskaffet seg og/eller planmessig må ha gjort seg kjent med en rekke bilder som viste helt eller delvis avkledde barn i seksualisert fremstilte situasjoner?»
Lagretten besvarte alle spørsmålene med ja, med flere enn seks stemmer.
Lagmannsretten, fagdommerne, la lagrettens avgjørelse til grunn, og har derved tilkjennegitt at også de har funnet tilstrekkelig bevismessig dekning for tiltaltes skyld.
A blir etter dette å domfelle for en rekke tilfeller av seksuell omgang med et barn under 14 år – overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ – en rekke tilfeller av seksuell omgang med samme barn under 16 år – overtredelse av straffeloven § 196 første ledd – samt gjennom bruk av internett straffbar befatning med fremstillinger som seksualiserer barn – overtredelse av straffeloven § 204a første ledd bokstav a.
Aktor nedla slik påstand:
« A, født 0.0.65 dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til fengsel i 2 år og 10 måneder. Han tilkommer 4 dager i fradrag for utholdt varetektsarrest..»
Bistandsadvokaten nedla påstand om at tiltalte dømmes til å betale oppreisningserstatning til B etter rettens skjønn.
Forsvarer nedla påstand om at tiltalte anses på mildeste måte.
Lagmannsretten, bestående av de tre fagdommerne, lagrettens ordfører og de tre uttrukne lagrettemedlemmene, legger – innenfor rammen av lagrettens svar og hensyntatt de samme strenge beviskrav som for skyldspørsmålet – følgende faktum til grunn ved straffutmålingen:
Fornærmede B er født 0.0.1994. Hans tre år yngre bror C var kamerat av D, sønnen til tiltalte A. Fornærmede ble kjent med tiltalte, og oppfattet ham som en snill og hyggelig mann. Etter som tiden gikk oppfattet B A nærmest som en far. Fornærmedes foreldre var skilt, og han bodde mest hos sin mor, som imidlertid var plaget med sykdom. Fra omkring B var 12 år gammel overnattet han og broren mye hos D, som også hadde skilte foreldre, og som bodde mye hos sin far A i —gate 00 i X. Ved overnattingene sov barna i boligens loftsetasje. Tiltalte fortalte ofte godnatthistorier til barna ved leggetid, og de likte å bli massert på bena av tiltalte. Det første overgrepet fant sted i august 2007 da fornærmede var 13 og et halvt år gammel. Tiltalte la seg ved siden av fornærmede etter at de andre barna hadde sovnet, og masserte fornærmede først oppover bena og deretter på penis. Uten at noe ble sagt tok tiltalte av fornærmedes boxershorts og masturberte fornærmede til han fikk utløsning. Deretter gikk tiltalte ut av rommet. Etter at det samme skjedde et par dager senere, fortalte tiltalte fornærmede at dette var helt normalt. Etter tredje eller fjerde gang ville tiltalte at fornærmede skulle ta på ham. Fornærmede følte han måtte gjøre dette, og de onanerte hverandre gjensidig til utløsning. De andre barna sov og merket ikke noe av det som foregikk i rommet. Slike overgrep foregikk også i tiltaltes seng. Det var ikke ved alle overnattingene at de hadde seksuell omgang, men det skjedde ofte. Før jul 2007, mens fornærmede ennå var 13 år, gjennomførte tiltalte oralsex første gang, ved at han slikket og sugde på fornærmedes penis. Senere presset/dyttet han fornærmede ned og fornærmede følte seg nødt til å suge tiltaltes penis, og de hadde senere flere tilfeller av gjensidig oralsex hvor begge fikk utløsning, med sæd på dyna, på kroppen eller i munnen.
Like før tiltalte flyttet fra —gate 00 til —veien 00 – han flyttet inn sammen med sin nye samboer E – hadde tiltalte og fornærmede samleie for første gang. Dette skjedde i tiltaltes egen seng, på et tidspunkt ingen andre var til stede, ved at tiltalte brukte et glidemiddel og førte sin erigerte penis inn i fornærmedes anus. Fornærmede har forklart at dette gjorde veldig vondt. Tiltalte sa aldri noe under overgrepssituasjonene. Noen ganger overnattet gutten hos tiltalte uten at noen av de andre barna var til stede. Etter at tiltalte flyttet og fikk en samboer, hvilket etter det opplyste trolig var i mars måned 2008, rett etter at B var fylt 14 år, var ikke gutten på overnattinger hjemme hos tiltalte, men han var på besøk. Etter at samboerforholdet opphørte i september 2008, tok overnattingene til igjen, og det skjedde nye overgrep, også i form av samleier. Etter hvert fikk B egen seng på et datarom. En gang skjedde den seksuelle omgangen i den form at fornærmede hadde sin penis i tiltaltes anus, men dette gjentok seg ikke da han ikke var komfortabel med det. Den seksuelle omgangen fortsatte også etter at B hadde fylt 16 år, men ble avsluttet i slutten av 2010.
A drev et eget firma med blant annet salg av underholdningsshow til barn. Et konsept bestod i å underholde barn som var passasjerer på fergene til Y i skoleferier. Han ansatte B til å være —, og de hadde en rekke turer sammen, for det meste på dagtid men også ved en anledning med overnatting. Lagmannsretten legger til grunn i samsvar med fornærmedes forklaring at de hadde seksuell omgang på fergene. I tillegg overnattet gutten ved noen anledninger hjemme hos tiltalte natten til de skulle reise ut sammen i båt, og det skjedde overgrep også da.
Til sammen i hele tidsperioden på ca to og et halvt år legger lagmannsretten til grunn at tiltalte hadde seksuell omgang med fornærmede flere titalls ganger, og at dette etter at fornærmede var blitt 14 år også skjedde i form av en rekke anale samleier. Noen nærmere konkretisering av antall tilfeller har det ikke vært mulig.
I november 2010 innledet fornærmede og F et kjæresteforhold. Under en fortrolig samtale dem imellom våren 2011 fortalte B hva han var blitt utsatt for av tiltalte. Han betrodde seg så til Fs mor G, og gutten ble da oppfordret til å fortelle dette til sin egen mor H, hvilket han så gjorde 1. juli 2011. G har vitnet og forklart seg om en fortvilet og gråtende gutt, og hun trodde på hans historie. H forklarte i sin vitneforklaring at hun fikk sjokk da gutten fortalte henne at han var blitt misbrukt seksuelt. Hun ringte til tiltalte og sa at hun satt sammen med en fullstendig knust gutt og at hun regnet med at han visste hvorfor. Tiltalte svarte da at det ikke «var så alvorlig som det høres ut», og han ønsket å komme bort til dem umiddelbart for å snakke nærmere om saken. Dette fikk han ikke lov til. Tiltalte sa også at han aldri hadde tvunget B til å ligge i sin seng. Bs far, I, som nå var kommet til stedet, overtok telefonsamtalen med tiltalte. Etter samtalen kjørte tiltalte sin bil mot bostedet til H, mens I og H kjørte motsatt vei. Underveis møttes de, og det fant sted en samtale mellom I og tiltalte. Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte da gråtende sa at han burde henge seg. I skrev ned på en lapp umiddelbart etter samtalen følgende om hva tiltalte skal ha sagt til ham for øvrig: «Etter hver gang lå jeg og skrek/gråt i lang tid etterpå. Jeg skal gjøre det jeg kan for å hjelpe B og støtte ham og trenger han hjelp skal jeg hjelpe til økonomisk. Jeg kan overføre kr 100 000 til ham med en gang.» Lappen er fremlagt for lagmannsretten i kopi. Lagmannsretten legger til grunn at selv om dette ikke skulle være ordrett det tiltalte sa til fornærmedes far, var meningsinnholdet det samme. At I oppfattet tiltaltes uttalelse nærmest som en tilståelse er derfor forståelig. Det samme gjelder hans oppfatning om at tiltalte med dette mente å forsøke å kjøpe seg fri fra videre forfølgning.
B og F var for øvrig på Utøya 22. juli 2011 da terrorangrepet fant sted. B var vitne til at hans kjæreste F ble skutt og drept, og han reddet seg ved å gjemme seg for gjerningsmannen og svømme over på landsiden.
A ble politianmeldt 4. juli 2011 og ble pågrepet av politiet samme dag. Hans bopel ble ransaket, og politiet tok beslag i datamaskiner. På tiltaltes Samsung PC ble det gjort funn som er bakgrunnen for tiltalens post III. Om dette vises det til tingrettens dom på side 5. Tiltalte har ikke benektet å ha brukt denne maskinen og at han har vært på internett og sett på bilder av nakne gutter. Han har forklart at han en periode av sitt liv ble pirret av å se på slike bilder. Han bestrider å ha sett på ulovlige bilder. På bakgrunn av redegjørelsen fra politioverbetjent Jahren og fremlagt dokumentasjon legges til grunn at tiltalte planmessig har gjort seg kjent med en rekke bilder med fremstilling som seksualiserer barn. Det fremgikk av søkeloggen på Google at han blant annet hadde søkt på ordet «gutteknulling.» Det samlede materialet som politiet fant, og som ble fremvist i lagmannsretten, er imidlertid av et begrenset omfang og heller ikke av den groveste kategorien. Noen av poseringsbildene blant de første 25 som ble funnet på Temporary Internet Files, med delvis påkledde gutter, rammes ikke av straffebestemmelsen. Det nøyaktige antallet bilder som faller inn under straffebestemmelsen er det ikke nødvendig å ta standpunkt til. Lagmannsretten er enig med aktor i at overtredelsen av denne straffebestemmelsen isolert sett ville medført ubetinget fengsel. Ved straffutmålingen kommer derfor straffeloven § 62 første ledd til anvendelse. Det vises til Rt-2002-1187 vedrørende de grunnleggende hensyn ved straffutmålingen i saker om befatning med det som tidligere ble benevnt «barnepornografi», og betydningen av at materialet er utlagt på Internett.
Det foreligger flere straffskjerpende omstendigheter ved den seksuelle omgangen tiltalte har hatt med fornærmede. Det har pågått over en lengre periode, fra fornærmede var 13 og et halvt år, og det dreier seg om et stort antall overgrep, som etter hvert ble svært grove. Det første samleiet skjedde kort tid etter at fornærmede var fylt 14 år. Det anale samleiet var smertefullt. Før dette hadde de gjensidig masturbert hverandre, og det hadde også funnet sted et tilfelle av oralsex, ved at tiltalte hadde slikket og sugd på fornærmedes penis. Dette er således ikke den varianten som etter straffeloven § 206 likestilles med samleie. Det legges til grunn at denne formen for oralsex først skjedde etter at fornærmede var fylt 14 år. Selv om ikke minstestraffen etter straffeloven § 195 derved kommer til anvendelse, er disse forhold av klart straffskjerpende karakter. Videre er det skjerpende at tiltalte grovt utnyttet et sårbart barn, som var i en vanskelig periode i livet, og som oppfattet tiltalte som en farsfigur. Tiltalte kjente godt til guttens situasjon og familieforhold. Han ga gutten gaver, og gjennom å gi ham jobb på fergene oppstod det en tett binding mellom dem. Fornærmede hadde således opparbeidet seg en stor tillit til tiltalte, som ved sine handlinger utsatte gutten for et stort svik. Tiltalte forsøkte, til tross for de gjentatte overgrepene, å normalisere det pågående forholdet. Fornærmede fikk egen seng, og han fikk tilgang til nøkkel til huset. Fornærmede har forklart at han følte seg tvunget til å være med på det som skjedde. Det ble ikke brukt vold eller trusler fra tiltaltes side, men det er ingen formildende omstendighet, ettersom straffebestemmelsen nettopp bygger på den forutsetning at mindreårige ikke kan gi samtykke til seksuelt samkvem. Overgrepene påførte gutten skamfølelse og risiko for psykiske skadevirkninger. Tiltalte har hele tiden benektet all skyld, og har gjennom å anke tingrettens dom påført gutten ytterligere påkjenninger og belastningen ved å måtte fortelle hva han har opplevd en gang til. Fornærmede orket ikke å følge forhandlingen etter at han hadde avgitt sin forklaring.
De straffbare seksuelle overgrepene fant sted fra august 2007 og frem til fornærmede var 16 år, det vil til 14. februar 2010, hvilket innebærer at de er begått i tidsperioden mellom vedtagelsen av 2005-loven og lovendringen 25. juni 2010 med en betydelig straffskjerping på området. Det skal skje en gradvis skjerping av straffen i denne mellomperioden, jf, storkammeravgjørelsen i Rt-2009-1412. For forhold begått etter 25. juni 2010 skal domstolen fullt ut bygge på de forhøyede nivåer som er forutsatt i motivene til lovendringen. Det følger av Prop.97 L (2009-2010) at normalstraffenivået da ved seksuelle overgrep mot barn under 14 år bør være rundt fire års fengsel hvor minstestraffen kommer til anvendelse. For saker som ikke omfattes av minstestraffen – hvilket er tilfelle i vår sak – heter det i forarbeidene at det kan være vanskelig å angi normalstraffenivået siden det kan være stor forskjell mellom sakene, men det skal ikke gå noe markert skille i forhold til saker som omfattes av minstestraffen. Med de mange straffskjerpende omstendigheter i denne saken vil lagmannsretten anta at straffen ville blitt fem års fengsel dersom det nye regimet hadde kommet til anvendelse.
Det er ikke fremlagt noen rettspraksis på området som kan gi veiledning av betydning for hvilken straff som vil være passende for slike straffbare forhold begått i den aktuelle tidsperioden. I Rt-2005-1235 fikk en mann fengsel i to år og tre måneder for gjentatte tilfeller av seksuell omgang med to ti år gamle gutter han var støttekontakt for. Ettersom tiltalte selv hadde meldt fra om overgrepene ble seks måneder gjort betinget. I Rt-2008-1383 ble straffen satt til fengsel i ett år og ni måneder for to tilfeller av seksuell omgang med en jente på syv år, ved slikking av kjønnsorgan og finger i skjede. I Rt-2009-1412 ble det gitt samme straff for seksuell omgang med egen datter under 14 år. I HR-2011-2330-U ble en straffutmålingsanke fra påtalemyndigheten nektet fremmet, etter at lagmannsretten hadde idømt en mann fengsel i to år og tre måneder etter å ha hatt samleie med en jente under 14 år. Ankeutvalget ga likevel uttrykk for at det kunne reises spørsmål om straffen var blitt noe for mild.
Etter en samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at aktors påstand er noe for mild og at straffen bør settes til fengsel i tre år og tre måneder. Han tilkommer varetektsfradrag med fire dager.
Oppreisningserstatning.
Det sivile kravet behandles av de tre fagdommerne alene.
På vegne av B har bistandsadvokaten fremmet krav om oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-5, fastsatt etter rettens skjønn. Bestemmelsen gir blant annet hjemmel til å pålegge den som gjør seg skyldig i seksuell omgang med barn under 14 år og barn under 16 år til å betale fornærmede «en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikkeøkonomisk art.» Det skal gis en kompensasjon for den påførte krenkelsen. Etter rettspraksis skal det blant annet legges vekt på handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte skadevirkningene. Det vises til beskrivelsen av overgrepene og de nevnte straffskjerpende omstendighetene i saken. Fornærmede går til ukentlige samtaler hos sin psykolog J. Hennes rapport av 24. september 2012 til advokat Jørn Johannessen er fremlagt for lagmannsretten. Det fremgår av denne at fornærmede ikke hadde noen historie om psykiske vansker før han de siste årene har hatt traumatiske opplevelser som til sammen utgjør en høyrisiko for utvikling av psykiske vansker. I tillegg til overgrepssaken denne saken gjelder, var han som nevnt på Utøya under terrorangrepet sommeren 2011, og det er opplyst at hans tante ble drept av en samboer angivelig i 2007. Fornærmede ble henvist til psykologen høsten 2011 og samtalene har til nå i hovedsak dreid seg om reaksjoner etter Utøya. Han vil være i behov for lengre terapi. Han beskrives å være i beredskapsmodus når han er i interaksjon med andre da han har flere ganger har erfart at tillitspersoner totalt endrer karakter og blir drapsmenn eller overgripere. Hvilke potensielle skadevirkninger som relaterer seg til de ulike opplevelsene, er det slik lagmannsretten ser det ikke mulig å si noe om, men dette er heller ikke nødvendig. Skadevirkninger i fremtiden som følge av de seksuelle overgrepene kan ikke utelukkes.
Lagmannsretten er enig med tingretten i at oppreisningserstatningen settes til 150 000 kroner. Det foreligger ikke noe normert erstatningsnivå ved seksuell omgang med barn. Det kan hevdes at den forhøyede erstatningsnormen ved voldtekt har sin begrunnelse i økt kunnskap om skadevirkninger, og dette har åpenbart en overføringsverdi til saker med seksuelle overgrep mot barn. I straffeloven av 2005 vil, når den trer i kraft, all seksuell omgang med barn under 14 år kategoriseres som voldtekt. Den generelle gradvis straffskjerpelsen som kommer til anvendelse på forholdet, kan også være et moment som bør avspeiles i oppreisningsnivået.
Saksomkostninger.
Saksomkostninger er ikke påstått. På bakgrunn av at tiltalte er dømt til å betale et betydelig beløp i erstatning til fornærmede, og dessuten står foran en lang soning, idømmes ikke saksomkostninger for noen instans.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født 0.0.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ, straffeloven § 196 første ledd og straffeloven § 204a første ledd bokstav a, til en straff av fengsel i 3 – tre – år og 3 – tre – måneder. Straffeloven § 62 første ledd er gitt anvendelse. Til fradrag i straffen går 4 – fire – dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til B med 150.000 – etthundreogfemtitusen – kroner.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.
Les mer om retten til bistandsadvokat ved overgrep, og om voldsoffererstatning.
