En mann ble tiltalt for en rekke forhold, blant annet utuktig omgang med barn under 10 år. Tiltalte hadde ved flere anledninger forgrepet seg seksuelt på en 4 år gammel jente. Mannen ble dømt til 1 år i fengsel, samt til å betale den mindreårige 75 000 kroner i erstatning for voldtektene.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av Troms og Finnmark statsadvokatembeter 15. mai 2012 ble A, født 0.0.1946, satt under tiltale ved Indre Finnmark tingrett for overtredelse av
I. For perioden til og med 24. august 2000

Straffeloven § 195 første ledd første straffealternativ og annet ledd

For å ha hatt utuktig omgang med barn under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep,

Og for periden fra og med 25. august 2000

Straffeloven § 195 første ledd første punktum og annet ledd bokstav c

For å ha hatt seksuell omgang med barn under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep.

Grunnlag:

Ved flere anledninger i perioden 2000 til 2003 i X, førte han en eller flere fingre inn mellom de ytre kjønnsleppene til B, født 0.0.1996, og beveget fingeren/fingrene.
II. For perioden til og med 24. august 2000

Straffeloven § 192 første ledd første alternativ

For ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang,

Og for perioden fra og med 25. august 2000

Straffeloven § 192 første ledd bokstav a

For ved vold eller truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang.

Grunnlag:

Ved minst en anledning til tid og på sted som nevnt i post I, holdt han B, født 0.0.1996 fast, og førte en eller flere fingre inn mellom de ytre kjønnsleppene hennes og beveget fingeren/fingrene.

Tiltalen post I var tatt ut etter ordre fra riksadvokaten.

Indre Finnmark tingrett avsa 26. oktober 2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1946, frifinnes for tiltalens post II.
2. A dømmes for overtredelse av straffeloven § 195, slik den var før 25. august 2000, første straffalternativ til fengsel i 1 – ett – år. Fullbyrdelsen av 6 – seks – måneder av straffen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på to år.

3. A dømmes til å betale 60 000 – sekstitusen – kroner i oppreisning til B med forfall 2 – to – uker etter dommens forkynnelse.

A har erklært anke over Indre Finnmark tingretts dom av 26. oktober 2012. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalen post I og oppreisningskravet. Også fornærmede har begjært ny behandling av oppreisningskravet.

Hålogaland lagmannsrett besluttet 23. november 2012 å henvise anken til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble holdt 4. – 5. februar 2013 i Vadsø. Tiltalte møtte og ga forklaring. Det ble avhørt seks vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboka viser. Under ankeforhandlingens første dag gjorde rettens leder partene oppmerksom på at sorenskriveren, som hadde gjennomført dommeravhør av fornærmede, også var rettens leder under tingrettens behandling. Det ble vist til at dette kunne reise spørsmål om habilitet, jf. Rt-1997-1288. Forsvarer fremsatte dagen etter begjæring om at tingrettens dom skulle oppheves, mens aktor motsatte seg det. Lagmannsretten avsa kjennelse, inntatt i rettsboka, der begjæringen ikke ble tatt til følge. Det ble vist til Rt-2004-477 og Rt-2010-456 og at saken er svært gammel. Det ble også lagt vekt på at fornærmede møtte i lagmannsretten og ga forklaring og besvarte spørsmål før og etter avspillingen av dommeravhøret.

Under ankeforhandlingen endret aktor grunnlaget for tiltalen post I til å lyde slik:

Ved minst en anledning i perioden 1999 til 2003 i X, førte han en eller flere fingre inn mellom de ytre kjønnsleppene til B, født 0.0.1996, og beveget fingeren/fingrene og fikk henne til å ta på hans penis.

Lagretten ble forelagt ett spørsmål utformet i samsvar med den endrede tiltalen. Lagretten besvarte spørsmålet med ja, og lagmannsretten la enstemmig svaret til grunn.

Aktor la ned slik påstand:
1. A, født 0.0.1946 dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første punktum til fengsel i 1 ett – år. Fullbyrdelsen av 6 – seks – måneder av straffen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på to år.
2. Han ilegges saksomkostninger for lagmannsretten etter rettens skjønn.

Bistandsadvokaten la ned slik påstand:

B født 0.0.1996, tilkjennes oppreisningserstatning fastsatt etter lagmannsrettens skjønn, oppad begrenset til kr 150.000.

Forsvarer la ned slik påstand:

Siktede anses på mildeste måte både med hensyn til kravet om straff og om oppreisning.

Lagmannsretten skal bemerke:

Siktede er bosatt i Y(land), ikke langt fra Z. Han er tidligere gift og har to voksne barn. Han mottar pensjon på ca. 1 700 euro i måneden.

Nyttårsaftenen 1998/99 ble han kjent med C, som er mor til fornærmede i saken. De innledet et kjæresteforhold som varte omkring 3 – 4 år. I denne perioden oppholdt siktede seg en god del hos C, normalt et par helger i måneden. Det er lagmannsrettens inntrykk at han i perioder oppholdt seg der mer, blant annet i forbindelse med at han hjalp til med oppussing av Cs bolig.

Siktede fikk raskt et godt forhold til fornærmede og opptrådte i en viss grad som en farsfigur for henne. Ved flere anledninger badet han sammen med fornærmede og la henne om kvelden. På grunn av Cs svake omsorgsevne, hadde fornærmede fra hun var ett år tilbrakt hver annen helg i et besøkshjem. Da fornærmede var ti år overtok barnevernet omsorgen for fornærmede, og besøkshjemmet ble da fosterhjem.

Lagmannsretten legger til grunn som bevist ut over rimelig tvil at siktede ved en anledning i Cs hjem i X, forsettlig forholdt seg som beskrevet i den endrede tiltalebeslutningen. Etter at siktede hadde badet fornærmede la han henne i sengen på morens soverom. Han førte en eller flere fingre inn mellom fornærmedes ytre kjønnslepper og beveget fingrene, samtidig som han tok fornærmedes hånd inntil sin erigerte penis og beveget hånden hennes. Fornærmede opplevde dette som ekkelt. Det er ikke holdepunkter for at siktede hadde utløsning.

Fornærmedes forklaring kan tyde på at hendelsen fant sted når hun var omkring 5 – 6 år, men det et likevel usikkert om det kan ha vært tidligere. Straffeloven § 195 ble endret ved lovendring som trådte i kraft 25. august 2000. Selv om strafferammen for overtredelse av bestemmelsen første ledd første straffalternativ, nå første ledd første punktum, ikke ble endret, ble det lagt til grunn at straffenivået skulle skjerpes. Lagmannsretten antar, som tingretten, at det må anses mest gunstig for siktede at straffutmålingen bygger på at hendelsen fant sted før lovendringen. Lagmannsretten legger derfor til grunn at hendelsen skjedde sommeren 2000, etter at fornærmede hadde fylt fire år.

Ved bevisvurderingen har lagmannsretten særlig lagt vekt på fornærmedes forklaring i lagmannsretten. Det vises også til at hun våren/sommeren 2007 betrodde seg til sin søster om dette, og forklaringen i dommeravhøret som ble foretatt i februar 2010. Hun har senere fått behandling av psykolog og forklart seg om hendelsen til henne. I 2000 sendte barnehagen der fornærmede gikk, en bekymringsmelding til barnevernet. I meldingen ble det vist til at fornærmede omtalte siktede som sin «kjæreste» og at de badet sammen mens moren sov. I utredning for barnevernet i september 2000 av psykolog Trond Indregaard, gjengis også opplysninger fra barnehageansatte som gir uttrykk for bekymring for at fornærmede kunne være utsatt for seksuelle overgrep. Selv om opplysningene i 2000 ikke ble ansett som tilstrekkelige til å iverksette tiltak, gir de en viss støtte til fornærmedes forklaring nå.

Aktor har under prosedyren om skyldspørsmålet, og ved endringen av tiltalebeslutningen, anført at fornærmede ble utsatt for ett tilfelle av seksuell omgang. Til grunn for straffutmålingen har aktor anført at det må legges til grunn at fornærmede har vært utsatt for flere tilfeller av seksuell handling.

Fornærmede forklarte i lagmannsretten at hun ved minst en annen anledning først ble holdt fast av siktede samtidig som han gjorde handlinger av seksuell karakter med henne, men at hun kom seg løs og løp inn til moren. Fornærmede kunne ikke si noe nærmere om hva som konkret skjedde. I lagmannsretten kunne hun ikke sikkert huske om seksuelle handlinger hadde skjedd ved andre anledninger. I dommeravhøret fremgår at liknede hendelser som det siktede nå er kjent skyldig i, fant sted i alle fall 4 – 5 ganger. Lagmannsretten legger til grunn som bevist ut over rimelig tvil at siktede ved en anledning utførte en seksuell handling etter straffeloven § 200 mot fornærmede. Hendelsen i seg selv tillegges ikke vekt ved straffutmålingen, men den kaster lys over det forhold tiltalen gjelder ved at den viser at det ikke dreide seg om en situasjonspreget impulshandling, jf. Rt-2008-892 avsnitt 24. Dette tas i betraktning ved straffutmålingen.

Ved straffutmålingen må det også legges vekt på at siktede visste at fornærmede var i besøkshjem hver annen helg og var i en sårbar situasjon.

Fornærmedes far døde høsten 2011, noe som utløste en «moderat depressiv episode» med blant annet selvmordstanker for fornærmede. Hun har gått til samtale hos psykolog, og i en periode var hun også medisinert. Psykolog Elisabeth Gerhardsen har i erklæring av 13. september 2012 vist til at selv «om depresjonen ble utløst av tapet av faren antas underliggende vansker pga barndomsopplevelser å ha gjort det så vanskelig å bearbeide sorgen at den utviklet seg til en depresjon». Ut fra fornærmedes forklaring og fremlagt dokumentasjon, knytter en vesentlig del av de vanskelige barndomsopplevelsene seg til det siktede nå domfelles for. Fornærmede forklarte at hun mer eller mindre hadde prøvd å fortrenge minnene om siktede, men da faren døde, kom alt opp igjen.

Ved straffutmålingen må det også tas hensyn til tidsforløpet. Fornærmede betrodde seg som nevnt til sin søster våren/sommeren 2007, og forholdet ble anmeldt til lensmannen i X 25. juni 2007. Saken skal ha blitt feilregistrert, og det skal være årsaken til at saken ble liggende ubehandlet i lang tid. Politiførstebetjent Isaksen har opplyst at hun en rekke ganger forgjeves purret på ansvarlig jurist om at det måtte foretas dommeravhør. Dommeravhør ble først foretatt i februar 2010. Siktede ble kjent med saken da han ble avhørt 13. desember 2010. Tiltale ble tatt ut 15. mai 2012. Det er meget uheldig både for siktede og fornærmede at saksbehandlingen, tilsynelatende fullstendig uten grunn, har tatt så lang tid.

Under henvisning til Rt-2004-1408 er lagmannsretten, som tingretten, kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i ett år, men at seks måneder av straffen gjøres betinget med en prøvetid på to år på grunn av tidsforløpet.

I henhold til skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b), jf. § 3-3, kan blant annet ofre for overgrep som beskrevet i straffeloven § 195 tilkjennes erstatning for «den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke økonomisk art» som overgrepet har medført. Siktede er dømt for forsettlig overtredelse av straffeloven § 195, og det foreligger grunnlag for å tilkjenne erstatning.

Oppreisningserstatningen skal fastsettes etter en bred skjønnsmessig helhetsvurdering hvor blant annet handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte skadevirkninger skal tillegges vekt. Av skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd fremgår det videre at det ved handlinger som nevnt i straffeloven § 195 særlig skal legges vekt på hvor lang tid handlingen har pågått, om det foreligger misbruk av slektskaps-, omsorgs- eller avhengighetsforhold, og hvorvidt handlingen er begått på en smertefull eller krenkende måte.

Lagmannsretten slutter seg til tingrettens begrunnelse, men er kommet til at oppreisningserstatningen bør settes noe høyere enn fastsatt av tingretten. Oppreisningserstatningen settes til 75 000 kroner. Avgjørelsen av oppreisningserstatning er tatt av de tre fagdommerne.

Anken fra siktede har vært forgjeves og lagmannsretten har kommet til at han skal betale det offentlige 5 000 kroner i saksomkostninger for lagmannsretten, jf. straffeprosessloven § 436.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:
1. A, født 0.0.1946, dømmes for en overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ – slik den lød før 25. august 2000 – til en straff av fengsel i 1 – ett – år. Fullbyrdelsen av 6 – seks – måneder av straffen gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år i medhold av straffeloven §§ 52-54.
2. A dømmes til å betale B oppreisningserstatning med 75.000 – syttifemtusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom.
3. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige for lagmannsretten med 5.000 – femtusen – kroner.

Les mer om erstatning etter psykiske senskader.