Sist oppdatert 5. august 2015 av Advokat Eirik Teigstad
En mann ble anmeldt for seksuelle overgrep mot sine barn, samt anmeldt for fysisk og psykisk mishandling av sin ektefelle. Lagmannsretten la ved straffeutmålingen vekt på at saken var blitt gammel, og hadde ligget unødvendig lenge hos politiet. Tiltalte ble dømt til 4 år og 6 måneder i fengsel, samt til å betale oppreisning. Ektefellen ble tilkjent 100 000 kroner i erstatning for familievolden, og hvert barn ble tilkjent 200 000 kroner i erstatning for overgrepene.
Saken gjelder anke i straffesak.
Nordhordland tingrett avsa 1.7.2011 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1974, frifinnes for tiltalebeslutningen post III.
2. A, født 0.0.1974, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første straffalternativ, straffeloven § 195 første ledd jf annet ledd bokstav c og straffeloven § 197 til en straff av fengsel i 3 år og 6 måneder -treårogseksmåneder- jf. straffeloven § 62 første ledd. Varetekt kommer til fradrag med 1 -en- dag.
3. A dømmes til innen 14 -fjorten- dager fra forkynnelsen av dommen å betale oppreisningserstatning til B med kroner 150 000 -hundreogfemtitusen- med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
4. A dømmes til innen 14 -fjorten- dager fra forkynnelsen av dommen å betale oppreisningserstatning til C med kroner 125 000 -hundreogtjuefemtusen- med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
5. A dømmes til innen 14 -fjorten- dager fra forkynnelsen av dommen å betale oppreisningserstatning til D med kroner 75 000 -syttifemtusen- med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
A og påtalemyndigheten har anket dommen til Gulating lagmannsrett. As anke gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet i forhold til tiltalebeslutningens post I og II, forholdene i tilleggstiltalebeslutningen, og idømt erstatningsplikt. Påtalemyndighetens anke gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalebeslutningens post III. Ved Gulating lagmannsretts beslutning av 16.8.2011 ble ankene henvist til ankeforhandling.
Bakgrunnen for saken er at statsadvokatene i Hordaland 22.12.2010 utferdiget følgende tiltalebeslutning mot A:
I Straffeloven § 195, 1. straffalternativ
For å ha seksuell omgang med barn under 14 år
Grunnlag:
Høsten 2008 – våren 2009, på badet og i sengen på bopel i —veien 0 og —veien 00 i X, har han slikket kjønnsorganet til sin datter B f. 0.0.1998, og/eller beveget sin finger utenpå og mellom kjønnsleppene, inn i skjeden og/eller endetarmsåpningen hennes. Videre har han fått henne til å ta på hans penis, samt ta tungen borti hans penis, og/eller han har lagt seg tett inntil hennes nakne kropp med sin erigerte penis og gjort samleiebevegelser.
II Straffeloven § 197
For å ha seksuell omgang med sin barn.
Grunnlag:
Til tid og på sted som nevnt i post I, forholdt han seg som beskrevet overfor sin datter B, f 0.0.1998 .
III Straffeloven § 219 første ledd, 1. straffalternativ, slik den lød før 1. januar 2006
For ved mishandling eller annen lignede adferd oftere eller grovt krenket sin ektefelle
Grunnlag:
I perioden 1994 til medio september 2004 på Y i Z og/eller andre steder i Bergensområdet, mishandlet han psykisk og fysisk sin ektefelle D, blant annet ved at han sparket og/eller slo henne ulike steder på kroppen, dyttet og/eller ristet henne, låste henne ute fra deres felles bolig, snakket nedsettende til henne og/eller kontrollerte og bestemte over henne.
I tillegg har statsadvokatene i Hordaland, etter ordre fra Riksadvokaten, utferdiget følgende tilleggstiltalebeslutning datert 8.6.2011:
I Straffeloven § 195 første ledd jf andre ledd bokstav c
For å ha seksuell omgang med barn under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep.
Grunnlag:
Høsten 2008 – våren 2009, i —veien 0 og/eller —veien 00 i X, satte han seg ved en anledning over sin datter C, f 0.0.1999 og beveget penis mot hennes nakne underliv/mage. Ved en annen anledning la han seg tett inntil hennes kropp i sengen og beveget penis mot hennes rygg/rumpe.
II Straffeloven § 197
For å ha hatt seksuell omgang med sin barn
Grunnlag:
Til tid og sted som nevnt i post I har han forholdt seg som beskrevet.
I tiltalebeslutningene er det tatt forbehold om å nedlegge påstand om erstatning/-oppreisning til de fornærmede.
Etter at saken måtte utsettes, ble ankeforhandling holdt i Gulating lagmannsrett i Bergen 27.9. – 4.10.2012. For påtalemyndigheten møtte kst. statsadvokat Rudolf Christoffersen. Tiltalte møtte med sin forsvarer, advokat Victoria Holmen. Som bistandsadvokat for fornærmede, C og B, møtte advokat Beate Hamre. Advokat Line Hvidsten Ingebrigtsen møtte som bistandsadvokat for fornærmede D. Bevisførselen fremgår av rettsboken.
Lagretten ble innenfor rammen av tiltalebeslutningene forelagt fem hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål. Samtlige spørsmål ble besvart med ja. Lagmannsretten godtok lagrettens kjennelse. På bakgrunn av lagrettens svar skal det utmåles straff for gjentatt seksuell omgang med eget barn under 10 år, seksuell omgang med eget barn under 14 år og mishandling eller lignende adferd i forhold til ektefelle.
A er født 0.0.1974. Han er skilt og har forsørgelsesplikt for tre barn, derav to av de fornærmede. Barna bor hos sin mor. A arbeider som —koordinator. Han har oppgitt å ha en brutto årslønn på ca kroner 450 000, at han er uformuende og at han har en gjeld på ca kroner 700 000. A er ikke tidligere domfelt eller bøtlagt.
Ved straffutmålingen legger lagmannsretten til grunn de samme beviskrav som ved bevisbedømmelse under skyldspørsmålet, hvoretter enhver rimelig og forstandig tvil skal komme tiltalte til gode. Følgende faktum legges til grunn:
Tiltalte, som var fra Æ, traff fornærmede D, som var fra Z utenfor Bergen, under en sydentur. De giftet seg i 1994 etter et kort kjæresteforhold. Den første tiden bodde de i Bergen sentrum inntil de kjøpte leilighet på Ø i Bergen. Der bodde de i ett års tid før de i 1996 flyttet til Å i Z. I 1999 flyttet de til Y i Z der de ble boende inntil tiltalte flyttet tilbake til Æ etter samlivsbruddet i midten av september 2004. I løpet av samlivet fikk de barna E født 0.0.1995, B født 0.0.1998 og C født 0.0.1999.
Forut for ekteskapet, var D en velfungerende utadvendt person som levde et aktivt liv med hensyn til både sosiale- politiske- og fritidsaktiviteter. På grunn av noe angst brukte hun legalt foreskrevet beroligende medikament etter behov, men angsten hemmet henne ikke i nevneverdig grad.
Tiltalte er av vitner beskrevet som en kontrollerende person med vaske- og ryddemani. Allerede fra starten av ekteskapet ga han uttrykk for at han ikke var tilfreds med Ds hushold. Han snakket nedsettende til henne på en slik måte at hun gradvis fikk redusert selvfølelse. Hun ble kontrollert og tiltalte ble rasende dersom ikke forholdene i hjemmet var slik han ønsket. Han skrek til henne, noe som ved én anledning ble kommentert av en nabo på Ø. Fornærmede har beskrevet samlivet som et mareritt også før den fysiske volden startet. Tiltalte var også truende ved at han holdt knyttneven opp mot fornærmedes ansikt.
Etter at de flyttet til Å i 1996 startet den fysiske volden. Tiltalte skubbet fornærmede i gulvet hvoretter han sparket henne i lår og bakende mens hun lå nede. Hun ble holdt hardt fast i overarmene og skubbet inn i dørkarmer og dørhåndtak. I tillegg slo han henne med knyttet hånd i overarmene slik at hun fikk blåmerker.
Både i forbindelse med voldsutøvelse og ellers kalte han fornærmede blant annet for feit, bitch, ubrukelig og pillemisbruker. Han truet med at hun aldri ville få barna på grunn av pillemisbruk dersom samlivet opphørte, noe som særlig skremte henne.
På bakgrunn av bevisførselen legges det til grunn at tiltalte har forholdt seg på alle de måter som er beskrevet i tiltalebeslutningen gjennom hele ekteskapet, dog slik at den fysiske del av volden først startet i 1996. Den fysiske volden økte i omfang, særlig etter at familien flyttet til Y i 1999.
De første årene kunne det være opphold i fysisk og psykisk vold på mellom en til tre uker, men oppholdene avtok etterhvert. Det siste året av samlivet var det ikke nevneverdig opphold med voldsutøvelse 2 – 3 ganger hver uke.
En del av volden skjedde i påsyn og påhør av barna, særlig E som var eldst av barna. Når barna kom ned for å se hva som skjedde, fikk de streng beskjed av tiltalte om gå opp på rommet. Tiltaltes atferd medførte vedvarende redsel hos barna for hva tiltalte kunne gjøre både mot moren og dem selv.
Fornærmede har forklart at hun gjemte en saks under sengemadrassen fordi hun ikke utelukket at tiltalte kunne komme til å gå så langt i sin voldsutøvelse at hun måtte forsvare sitt liv.
Også ved én anledning da hun var gravid med B i slutten av 1997, ble hun sparket mens hun lå på gulvet. Fornærmede krøllet seg da sammen på gulvet og holdt seg for hode og mage, for å beskytte seg og barnet. Kort tid etter dette måtte fornærmede på sykehus på grunn av magesmerter, og man fryktet at barnet skulle bli født for tidlig.
Volden og trakasseringen skjedde ofte helt plutselig og uten foranledning, noe som økte frykten og uforutsigbarheten. Volden skapte ved mange anledninger stor frykt hos fornærmede. Ved én anledning familien satt samlet for å kose seg med pizza, spurte fornærmede om tiltalte kunne sende henne en ketchupflaske. Dette resulterte i at tiltalte i påsyn av alle barna kastet flasken mot fornærmede med betydelig kraft. Fornærmede fikk avverget større skader ved å beskytte seg med låret, der hun fikk blåmerke etter flasken.
I tillegg til verbal og fysisk mishandling, ble fornærmede flere ganger utestengt fra deres felles bolig. Ved en anledning på Å måtte fornærmede kontakte en nabo da hun var blitt utestengt kun iført en tskjorte over 20 minutter en kald vinterkveld med vind og nedbør. Etter hvert som naboen ble kjent med forholdene, fikk fornærmede en avtale om at verandadøren skulle være åpen slik at fornærmede kunne ta seg inn der etter behov.
Den psykiske og fysiske mishandlingen gjennom årene medførte at det som tidligere hadde vært en indre uro, nå ble et liv i konstant angst og frykt. Fornærmede har beskrevet at den psykiske volden og frykten for ny vold var det vanskeligste for henne.
Etter samlivsbruddet bodde fornærmede og barna på hemmelig adresse i tre uker inntil tiltalte flyttet tilbake til Æ.
Fornærmede har i lagmannsretten forklart at hun fremdeles er veldig redd tiltalte, selv åtte år etter at samlivet opphørte.
Det er tale om én sammenhengende overtredelse av straffeloven § 219 over en periode på 10 år. Det straffbare forhold opphørte i september 2004. Foreldelse ble avbrutt da tiltalte ble forkynt siktelse for overtredelsen den 13.7.2009.
Volden ble avdekket av politiet i forbindelse med at fornærmede i en bisetning forklarte at hun hadde blitt utsatt for vold da hun ble avhørt om de seksuelle overgrep mot den ene datteren. Politiet valgte da å igangsette etterforskning også for dette forholdet.
Den øvre strafferammen for overtredelse av bestemmelsen, slik den lød på gjerningstidspunktet, er to års fengsel. Straffebestemmelsen og straffutmålingen for denne type handlinger er betydelig skjerpet i de senere år. At det nå har gått åtte år siden det straffbare forhold opphørte kan i så måte ikke komme tiltalte til skade. Lagmannsretten finner likevel at grovheten i volden og den psykiske mishandlingen, samt den lange tid dette skjedde over, må medføre at straffen isolert sett må ligge helt i det øvre sjikt av strafferammen den gang. Fra dette må det gjøres noe fradrag på grunn av tiden fra det straffbare forhold opphørte, den lange etterforskingstid som ikke kan lastes tiltalte, og at straffen skal fastsettes under hensyntagen til straffeloven § 62 første ledd.
Når det gjelder seksuelle overgrep mot tiltaltes datter B, legges det til grunn at det skjedde overgrep i perioden tiltalebeslutningen omhandler, nemlig fra høsten 2008 til siste samvær som fant sted i februar 2009.
Overgrepene skjedde da tiltalte hadde samvær med barna hjemme i sine leiligheter på Æ. Da all rimelig tvil skal komme tiltalte til gode også med hensyn til overgrepenes hyppighet, legges det til grunn at tiltalte hadde samvær over en langhelg hver tredje helg, til sammen syv ganger, og at det skjedde overgrep hver gang.
De seksuelle overgrep skjedde blant annet i forbindelse med at tiltalte vasket og tørket datteren som da var 10 år. Han lot da som om han mistet håndkleet, hvoretter han tørket hennes kjønnsorgan med bar hånd. Ved noen anledninger førte han en finger inn i hennes skjede og beveget fingeren frem og tilbake sideveis. Ved noen anledninger i sengen, beveget han fingeren utenpå og mellom kjønnsleppene og mot og inn i hennes skjede og endetarmsåpning. Ved flere anledninger fikk han henne til å ta på sin penis og førte hennes hode mot sin penis. Det legges ikke til grunn at fornærmede har hatt tiltaltes penis i berøring med sin munn eller tunge, idet hun har forklart at hun lot som ved å bruke en fuktet finger. Noen ganger begynte fornærmede å blø som følge av inntrengningen med finger. Det har også vært tilfeller der tiltalte har ført sin erigerte penis mot og i kontakt med fornærmedes skjede. Ved én anledning ble hun holdt hardt inntil ham samtidig som han førte en finger inn i skjeden, og ved én anledning slikket han hennes kjønnsorgan. Han har også gjort samleiebevegelser mot hennes rygg og holdt sin penis mot hennes mave.
Fornærmede fikk beskjed om at hun ikke måtte fortelle noe til sin mor og stefaren, og at han i så fall skulle «ta» familiemedlemmer.
I forhold til datteren C, legges det til grunn at det skjedde seksuelle overgrep mot henne i samme periode som søsteren, nemlig fra høsten 2008 til og med februar 2009. Søstrene hadde ikke kunnskap om hva den andre ble utsatt for den gang. Da overgrepene fant sted var C 8-9 år gammel.
Også i forhold til C skjedde overgrepene i forbindelse med samvær på Æ. Overgrepene skjedde i form av at tiltalte tok på hennes kjønnsorgan i forbindelse med vasking og tørking av henne, og det legges til grunn at dette skjedde tre ganger. I den forbindelse har han også presset fingeren mot hennes skjede, men uten at det kan legges til grunn at fingeren ble ført inn. I tillegg har han ved én anledning satt seg over henne uten undertøy mens hun satt på toalettet, og gnidd sin penis mot hennes mave, og ved én anledning gjort samleiebevegelser mot hennes bakende mens de lå i sengen.
For begge jentene er det således tale om flere alvorlige seksuelle overgrep.
I skjerpende retning legges det vekt på at overgrepene har skjedd under samvær hos far overfor to barn. Barna var langt borte fra sin hovedomsorgsperson og sine kjente omgivelser. En slik situasjon er egnet til å øke maktesløsheten for den som utsettes for overgrepet.
Begge barna er i dag sterkt preget, og har fått diagnosen posttraumatisk stresslidelse. For B er det blant annet rapportert om sosial angst, separasjonsangst i forhold til mor, redsel for å være alene hjemme, skyldfølelse, labilt stemningsleie, søvnproblemer, mareritt, spiseforstyrrelse, problemer med å svelge, sliten og lite energi, og høyt skolefravær. For C er det blant annet rapportert om angst, varierende stemningsleie, flashback, generell utrygghet og høyt skolefravær.
For begge barna legges det til grunn at de fra tidlig alder, også forut for de seksuelle overgrep, hadde noe psykiske vanskeligheter. Det er umulig å fastslå hva som skyldes genetiske disposisjoner, opplevelser av vold og krangling mellom foreldrene, og seksuelle overgrep. Det er imidlertid på det rene at tiltalte var klar over barnas problemer og sårbarhet, og at han til tross for dette har utført overgrepene. Seksuelle overgrep mot barn som fra før har psykiske vanskeligheter, vil med stor sannsynlighet medføre store tilleggsbelastninger, ofte livet ut.
Tingretten, som under dissens frifant for overtredelsen av straffeloven § 219, uttalte følgende om straffutmålingen i forhold til de seksuelle overgrep:
«Når det gjelder straffastsettelsen har retten ikke funnet dommer som er direkte sammenlignbare med nærværende sak. En viss veiledning i rettspraksis er likevel å finne.
Retten viser for det første til avgjørelsen inntatt i Rt-2008-1383 som gjaldt seksuell omgang ved to anledninger med en jente på syv år. Den seksuelle omgangen skjedde ved at domfelte førte en finger inn i jentens skjede og slikket hennes kjønnsorgan. Straffen ble satt til fengsel i ett år og ni måneder. Nærværende sak er mer alvorlig enn denne ved at det gjelder to fornærmede og flere overgrep.
Retten har også funnet veiledning i LB-2008-51646 hvor en 62 år gammel mann ble domfelt for gjentatte tilfeller av seksuell omgang med sitt 6-årige barnebarn over en seksmåneders periode. Tingretten fastsatte straffen til fengsel i 2 år og 4 måneder og lagmannsretten forkastet domfeltes anke over straffutmålingen. Nærværende sak er mer alvorlig enn denne blant annet ved at tiltalte domfelles for overgrep mot to barn samt at det i Borgarting-dommen ble gitt strafferabatt for domfeltes delvise tilståelse.
Det vises også til avgjørelsen inntatt i Rt-2010-85 hvor en stefar masturberte en jente jevnlig i flere år og hadde et samleie med henne da hun var 13 år. Straffen ble satt til fengsel i fire år og seks måneder. Overgrepene i den saken skjedde over lengre tidspunkt og skjedde flere ganger enn det som tiltalte skal domfelles for, men er på den annen side begått overfor to fornærmede.
Retten har funnet en del veiledning i avgjørelsen inntatt i Rt-2011-238 hvor en 60 år gammel mann ble i dømt tre år og seks måneders fengsel for utuktig seksuell omgang med sin samboers to barnebarn i forbindelse med at jentene i ferier og helger overnattet hos han og sin mormor. Domfellelsen gjaldt fem overgrep mot hver av jentene over en periode på to til tre år for den ene jenten og over en femårsperiode for den andre jenten. Den seksuelle omgangen bestod i at domfelte førte en finger inn i jentenes skjede. Saken har likhetstrekk med nærværende sak både med hensyn til overgrepenes art og at dommen gjelder overgrep mot to barn overlatt til domfelte i hans hjem.
De nevnte avgjørelser må leses i lys av den gradvise skjerpingen av straffenivået som har funnet sted de senere år for slike overtredelser, herunder Rt-2009-1412.
Saken har blitt gammel, den har blitt liggende hos politiet over tid uten at det er foretatt etterforskningsskritt / påtalevurdering. Dette må føre til reduksjon i straffen.
Retten finner etter dette at straffen passende kan settes til fengsel i tre år og seks måneder.»
Lagmannsretten er i all hovedsak enig i disse vurderinger. I tillegg må det hensyntas at det også skal utmåles straff for overtredelsen av straffeloven § 219.
Ved den konkrete straffutmåling har lagmannsretten delt seg i et flertall bestående av dommerne Meyer, Romarheim, Isaksen, Espedal og Hodne, og der dommerne Håland og Jørstad utgjør mindretallet.
Basert på de skjerpende omstendigheter som er nevnt ovenfor, og under henvisning til tidsmomentet, finner flertallet at tillegget i straff skal settes til ett år, slik at den samlede straff fastsettes til fengsel i fire år og seks måneder.
Mindretallet finner at straffen bør fastsettes til fengsel i fem år.
Straffen utmåles i samsvar med flertallets oppfatning til fengsel i fire år og seks måneder. Til fradrag i fengselsstraffen kommer to dager for utholdt varetekt.
Bistandsadvokat Line Ingebrigtsen, har på vegne av fornærmede D nedlagt påstand om at tiltalte skal betale oppreisningserstatning til fornærmede oppad begrenset til kroner 100 000. Erstatningskravet avgjøres av de juridiske dommere alene.
I medhold av skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b kan det tilkjennes en engangssum lagmannsretten finner rimelig, dersom tiltalte forsettlig eller grovt uaktsomt har tilføyd den fornærmede en krenkelse som nevnt i lovens § 3-3. Dette avgjøres ut fra handlingenes grovhet, tiltaltes skyld, krenkelsens art og skadevirkningene for fornærmede. Lagmannsretten finner at erstatning skal tilkjennes.
D har over en tiårsperiode vært utsatt for vedvarende mishandling fra sin ektefelle. Til tross for tiltaltes kunnskap om hennes psykiske vanskeligheter forut for ekteskapet og sårbarhet, forholdt han seg som ovenfor beskrevet. Det er ingen tvil om at den vedvarende psykiske og fysiske volden har medført store konsekvenser for D, og at hun etter all sannsynlighet vil være preget av denne resten av sitt liv. Dette viser seg blant annet ved at hun fremdeles er sterkt preget, åtte år etter mishandlingens opphør. På bakgrunn av den lange tid mishandlingen pågikk over, og de betydelige konsekvenser den har medført for fornærmede, finnes det ikke grunn til å redusere erstatningen i forhold til fornærmedes påstand. Erstatningen fastsettes derfor til kroner 100 000.
Bistandsadvokat Beate Hamre har på vegne av de fornærmede B og C nedlagt påstand om at tiltalte skal betale oppreisningserstatning til disse oppad begrenset til kroner 200 000 til hver. Også disse erstatningskravene avgjøres av de juridiske dommere alene. Hjemmelen for erstatningskravet er også her skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, jf. § 3-3. Tiltalte har samtykket i å betale slik erstatning, og dom avsies i samsvar med dette.
Dommen er avsagt med dissens slik det fremkommer ovenfor.
Domsslutning:
1. A, født 0.0.1974, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første straffalternativ, straffeloven § 195 første ledd jf. annet ledd bokstav c, straffeloven § 197 og straffeloven § 219, slik den lød før lovendring av 21.12.2005, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fengsel i 4 – fire – år og 6 – seks – måneder. Til fradrag i straffen kommer 2 – to – dager for utholdt varetekt.
2. Innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse betaler A kroner 100.000 – etthundretusen – i oppreisningserstatning til D, med tillegg av den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
3. Innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse betaler A kroner 200.000 – tohundretusen – i oppreisningserstatning til B, med tillegg av den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
4. Innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse betaler A kroner 200.000 – tohundretusen – i oppreisningserstatning til C, med tillegg av den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
Les mer om retten til bistandsadvokat etter familievold og vilkårene for bistandsadvokat ved seksuelle overgrep. Les også mer om hvordan du bytter bistandsadvokat.
