En mann ble dømt til 6 måneder i fengsel for seksuelle handlinger og seksuell omgang med et barn under 16 år. Overgrepene hadde funnet sted over en periode mens fornærmede var mellom 12 og 16 år gammel. Det ble tilkjent 50 000 kroner i erstatning etter overgrepene.

 

A, født 0.0.1971, bor 0000 X i Y kommune, gift, forsørger to barn født 1998 og 2002, arbeidssøkende med brutto ytelse pr måned 8.500 kroner, ble av Statsadvokatene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane 10. mars 2012 satt under tiltale for overtredelse av
I Straffeloven § 200 annet ledd jf. tredje ledd

for under særdeles skjerpende omstendigheter å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år.

Grunnlag:

Ved flere anledninger i tiden fra 2001 til 2005 i X i Y, befølte han B i skrittet og på brystene. Hun er født den 0.0.1989. Misbruket skjedde over lang tid samt ved at han benyttet seg av slektskapsforholdet som fetter av Bs far.
II Straffeloven § 196 første ledd

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år.

Grunnlag:

Ved flere anledninger iløpet av tiden fra 2003 til 2005 i X i Y førte han fingre inn i Bs vagina. Hun er født 0.0.1989.

Nordmøre tingrett avsa 16. mai 2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1971, dømmes for overtredelse av
– straffeloven § 200 annet ledd jf. tredje ledd og
– straffeloven § 196 første ledd,

sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fengsel i 7 -syv- måneder hvorav fullbyrdelsen av 90 -nitti- dager utsettes i medhold av straffeloven § 52 – § 54 med en prøvetid på 2 -to- år.
2. A dømmes til innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse å betale kr 50 000 -femtitusen- i oppreisningserstatning til B.
3. A dømmes til å erstatte det offentlige saksomkostninger med kr 3 000 -tretusen-.

Lagmannsretten har ved beslutning 29. juni 2012 henvist anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, tiltalens post I og post II, til ankeforhandling. Både A og fornærmede har begjært ny behandling av det sivile kravet.

Ankeforhandling ble holdt i Kristiansund 22.–23. januar 2013. A møtte og avga forklaring. Det ble hørt åtte vitner og ellers foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Aktor nedla påstand om domfellelse i samsvar med tiltalen og idømmelse av straff av fengsel i syv måneder, hvorav 90 dager gjøres betinget med en prøvetid på to år.

Bistandsadvokaten nedla påstand om oppreisning etter rettens skjønn.

Forsvareren nedla påstand om frifinnelse hva angår både straff og erstatning.

Lagmannsretten vil bemerke:

Fra tingrettens dom side 3-4 kan hitsettes:

«Tiltalte A bor sammen med kone og 2 barn på 10 og 13 år på X i Y kommune. Tiltalte arbeidet i tidsrommet 1998–2003 på flyplassen i Z, og han hadde en turnus på en uke arbeid og en uke fri. Tiltalte er søskenbarn av C født 1966 som er far til fornærmede B. Tiltalte og C var omgangsvenner fra en gang på slutten av 90-tallet frem til en gang på midten av 2000-tallet. De bodde og bor fortsatt noen hundrede meter fra hverandre.

Fornærmede, B, født 0.0.1989, er oppvokst på XX, men hun og familien flyttet til X i Y kommune da hun var ca. 10 år, dvs. i 1999. B har to søsken som i dag er 13 og 20 år. B gikk etter ungdomsskolen tre år på videregående skole på XY, dvs. fra høsten 2005 til våren 2008. Fornærmede fikk en gang i 2005 spiseforstyrrelser, søvnvansker mv. Hun isolerte seg også, og hennes problemer økte i omfang frem til en gang i 2007. B opplyste sommeren 2005 til sine foreldre at A hadde «prøvd seg» på henne. ..

Bs foreldre forklarte i retten at de i 2005 rådet datteren til ikke å anmelde forholdet ettersom det var påstand mot påstand. …

B fikk som nevnt ovenfor i 2005 problemer som hun etter ei stund ikke klarte å håndtere selv. Hun ble av sin lege i desember 2007 henvist til psykiatrisk poliklinikk i XZ. B hadde i januar 2008 to samtaler med psykolog Jorunn Hjelle ved psykiatrisk poliklinikk. Det kom ifølge rapport fra Jorunn Hjelle under hennes samtaler med B frem at B hadde blitt utsatt for overgrep. Det heter i hennes uttalelse at «Overgripar var nabo og søskenbarn av far hennar.» B varslet i juni 2008 psykolog Hjelle om at det gikk bedre for henne og at hennes spiseforstyrrelser hadde normalisert seg. B skal ha opplyst at hun ville la overgrepssaken ligge og avslutte kontakten med psykologen. Det fremgår av psykolog Jorunn Hjelles uttalelse at «Ho fekk diagnosen F43.1 Posttraumatisk stressliding.»

B anmeldte den 3. november 2010 A for de forhold denne saken gjelder. Hun forklarte i retten at hun ventet med å anmelde forholdet ettersom hun var redd for foreldrenes reaksjon, spesielt ettersom tiltalte og hennes far var søskenbarn og bestevenner. Hun forklarte i retten at hun var redd for ikke å bli trodd. B oppsøkte den 13. desember 2010 lensmannskontoret på XX og opplyste at hun ville trekke anmeldelsen mot A. Bs far forklarte i retten at det var han som hadde bedt datteren trekke anmeldelsen. Politiet valgte å forfølge saken likevel. Saken ble imidlertid liggende hos politiet og tiltalebeslutning ble først tatt ut den 10. mars 2012.

For helhetens skyld nevnes at B i oktober 2009 anmeldte en annen person for voldtekt, … . Voldtekten skulle ifølge B ha funnet sted den 10. oktober 2009. … ble frifunnet ved Nordmøre tingretts dom av 4. november 2011.

B er i dag samboer med D født 1987. De har vært samboere i ca. 2 år og bor på XX.»

De siterte opplysningene er også representative for hva som kom frem under ankeforhandlingen. Lagmannsretten vil dog presisere noe hva angår en episode sommeren 2005 og om Bs opplysninger til sine foreldre.

Lagmannsretten legger til grunn at B tidlig på høsten 2005, kort tid etter at hun hadde flyttet til XY og begynt på videregående skole, var barnevakt hos ektefellene A mens disse var på besøk hos hennes foreldre. B har for lagmannsretten forklart at hun var alene med A en halvtimes tid før han forlot sitt hjem for å dra til dette selskapet og utpå natta etter at selskapet var slutt og det var aktuelt for ham å følge henne hjem. Bs forklaring for lagmannsretten er at han utpå natta ble nærgående og presset henne opp mot veggen i gangen i sin bolig, kysset henne, befølte henne i skrittet slik at han hadde en finger inn i hennes kjønnsorgan en kort stund. B har forklart at en trussel om å fortelle hva han holdt på med til sine foreldre førte til at tilnærmelsen ble avsluttet.

B orienterte kort tid etter dette sin mor om at hun over lengre tid var blitt befølt av A. Denne opplysningen ble deretter gitt også til Bs far. Det fremstår for lagmannsretten som høyst uklart om hun i denne sammenheng også ga opplysning om forhold av den karakter som er beskrevet under tiltalens post II, eller om slik opplysning ble gitt til foreldrene først langt senere.

Det er under ankeforhandlingen avklart at påtalemyndigheten ikke mener at episoden tidlig på høsten 2005 kan anses omfattet av tiltalen, men at den kun kan være av interesse for å kaste lys over tidligere handlinger.

Idet all rimelig tvil i favør av tiltalte er hensyntatt er en enstemmig lagmannsrett kommet frem til at A har gjort seg skyldig i en rekke overtredelser av straffeloven § 200 annet ledd – seksuell handling – i en periode fra sommeren 2001 til årsskiftet 2004/2005, en periode på ca 3 ½ år, da B var fra 12 ½ – henimot 16 år gammel. Lagmannsretten legger til grunn at det er utført seksuelle handlinger ved minst 10 anledninger, men føler seg ikke trygg på at antallet er så høyt som lagt til grunn av tingretten – 20-30. Det er begrenset hvor mange ganger det kan ha vært tale om reparasjon av Bs PC, enten hjemme hos henne eller hos A, hvor mange ganger A i perioden har vært gjest i selskap hos Bs og hvor mange ganger B kan ha vært alene sammen med A bak flåten under bading i X. Det legges til grunn at det ikke har vært foretatt seksuell handling i sammenheng med at B eventuelt har vært barnevakt hos As ved en anledning før hun fylte 16 år.

Lagmannsretten legger til grunn at det har dreid seg om beføling av lår, mage og bryst, dels utenpå og dels innenfor klærne.

Lagmannsretten har funnet Bs forklaring overbevisende og kan ikke se at hun har hatt noen grunn til å forklare seg om slike forhold om de ikke faktisk har funnet sted. Tvert imot synes det å ha medført en betydelig belastning for henne å ha fortalt om forholdene først til sine foreldre i 2005, hvoretter hun ble bedt om å glemme saken, og dernest inngi anmeldelse og så bli presset av sine foreldre til å trekke anmeldelsen i slutten av 2010. B har hatt en del fysiske og psykiske problemer som er typiske for overgrepsofre. Disse problemene anses dokumentert å ha vært til stede i god tid før hun mente seg utsatt for voldtekt i oktober 2009.

Lagmannsretten anser det fullt mulig at seksuelle handlinger har funnet sted både i sammenheng med PC-bistand hjemme hos A eller hos familien B, i sammenheng med selskapelighet hos familien B og i sammenheng med bading i X. Mulighet for overgrep er naturligvis ikke det samme som at overgrep har funnet sted, men poenget er å markere at det ikke foreligger den umulighet som er påberopt av A.

Hva særlig angår bading i X, der B har gitt opplysning om overgrep «bak» den flåten som er forankret ute i fjorden, kan bemerkes:

Det er anført umulighet fordi all aktivitet «bak» flåten ville være synlig både fra sidene og ikke minst under flåten, som tidligere ikke var holdt oppe av rekke flottører. Det er under ankeforhandlingen opplyst at disse flottørene ble montert ca 2002/2003. Lagmannsrettens syn er at det uavhengig av flottører under flåten vil være svært vanskelig fra stranden å se gjennom vannet hvilken aktivitet som foretas under vannet utenfor flåten.

Lagmannsretten legger til grunn at det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, slik at straffeloven § 200 tredje ledd kommer til anvendelse. Det dreier seg om forhold over lang tid – flere år, det foreligger et slektskapsforhold som har gitt foranledning til kontakt og i utgangspunktet et nært tillitsforhold.

Det kan uten nærmere drøftelse legges til grunn at de aktuelle handlinger er utført med forsett.

A blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd, jf. tredje ledd.

Hva angår tiltalens post II har lagmannsretten delt seg i et flertall bestående av fem av dommerne og et mindretall bestående av lagmann Gunnar Greger Hagen og lagdommer Ole Johan Lund.

Flertallet anser det uten rimelig tvil bevist at A ved minst to anledninger har hatt en finger inn i Bs vagina og knytter disse to klare tilfellene til bading «bak» flåten ved —stranda og til en anledning der B hjemme hos A fikk PC-hjelp. Flertallet har lagt vekt på at B ikke har forsøkt å fremstille A som en hemningsløs overgriper, slik hun kunne tenke seg om hun ville tillegge ham overgrep etter fri fantasi. Det er en nøkternhet over hennes forklaring som skaper tillit til at det hun har forklart beror på en korrekt erindring.

Det dreier seg om forsettlige handlinger.

Mindretallet er noe usikker på hvilke erindringsforskyvninger som kan ha funnet sted som følge av det lange tidsforløpet fra antatt handlingsperiode til anmeldelse/forklaring i tingretten/lagmannsretten. B er i dag 24 år gammel. Hun var fra 12 ½ til henimot 16 år gammel i den aktuelle perioden for overgrep. Hun har gitt forklaring om ett tilfelle av seksuell omgang formentlig tidlig fra høsten 2005, som ikke omfattes av tiltalen. Mindretallet finner ikke å kunne utelukke at det etter alle disse årene kan ha skjedd en erindringsforskyvning slik at det som muligens var en seksuell omgang med finger i vagina tidlig på høsten 2005 kan ha farget erindringen om tidligere kontakt med A. Mindretallet er på denne bakgrunn ikke overbevist om at seksuell omgang har funnet sted forut for 30. januar 2005.

På bakgrunn av et flertall bestående av fem av syv dommere blir A å dømme for overtredelse av straffeloven § 196 første ledd.

Straffutmåling.

Fra tingrettens dom side 6-7 hitsettes:

«Tiltalte er ikke tidligere straffet av betydning for denne saken.

Det er skjerpende at overgrepene har skjedd over et langt tidsrom av en person som var i slekt med fornærmedes far og som sto familien nær. Overgrepene fikk alvorlige psykiske følger for B. Hun mistet nattesøvnen, hun fikk spiseforstyrrelser og endret seg til å bli en innadvendt jente.

Det er intet formildende ved handlingen. Det er en formildende omstendighet av betydning at saken ble liggende hos politiet i vel 1 år fra januar 2011 til tiltalebeslutning ble tatt ut 10. mars 2012.

Det skal av allmennpreventive hensyn reageres strengt ved seksuelle overgrep mot barn. Straffenivået ved seksuelle overgrep mot barn har vært stigende de siste årene, jf. bl.a. Rt-2002-844. Det vises også til lovendring 25. juni 2010 som innebar økte strafferammer for straffbare forhold begått etter lovendringen. Rettspraksis vedrørende straffeloven § 200 annet jf. tredje ledd er varierende mht. forholdets alvorlighet. Retten er på bakgrunn av rettspraksis kommet til at straffen for et tilfelle som dette i utgangspunktet skal være på 6-8 måneder fengselsstraff, jf. … Det skal tas hensyn til at saken ble liggende vel 1 år hos politiet ettersom tiltalte ikke kan lastes for dette.»

Lagmannsretten kan slutte seg til disse synspunktene og finner at straffen passende kan settes til fengsel i 6 måneder, hvorav 90 dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 år, jf. straffeloven §§ 52-54, og idet straffeloven § 62 første ledd er iakttatt. Lagmannsretten har lagt til grunn at overtredelsene ikke har hatt det samme omfang som lagt til grunn av tingretten og at det ikke har latt seg gjøre å oppnå dom i lagmannsretten tidligere enn drøyt åtte måneder etter dom i tingretten.

Erstatning.

Fra tingrettens dom side 7 hitsettes:

«Den som blir dømt for overtredelse av straffeloven 200 annet jf. tredje ledd og straffeloven § 196 første ledd kan dømmes til å betale oppreisningserstatning til fornærmede, jf. skadeserstatningsloven § 3-3 jf. § 3-5. Det er i denne sak ikke bestridt at vilkårene for å tilkjenne oppreisning er til stede dersom A blir dømt i samsvar med tiltalebeslutningen.

Nivået på oppreisningserstatning varierer mht. sakenes alvorlighet og overgrepenes varighet. … Retten er etter en totalvurdering kommet til at oppreisningen passende skal settes til kr 50 000.

Retten har ved sin utmåling lagt vesentlig vekt på at overgrepene skjedde over en lang periode … . B har åpenbart fått problemer etter de overgrepene som tiltalte nå blir funnet skyldig i. Det er et kompliserende element at B har forklart at hun i oktober 2009 ble utsatt for en voldtekt som gjerningsmannen riktignok ble frifunnet for. Dersom det er korrekt at hun ble utsatt for denne voldtekten, kan årsaksbildet for hennes problemer være noe sammensatte. Retten har imidlertid merket seg at Bs far forklarte i retten at B hadde det problematisk også før oktober 2009. Det samme fremgår også av uttalelsen fra psykolog Hjelle.»

Lagmannsretten er kommet til at oppreisningen passende kan settes til 50.000 kroner, som i tingretten.

Saksomkostninger.

Det gjøres ingen endring hva angår de idømte sakskostnadene for tingretten – 3.000 kroner.

A har ved å anke til lagmannsretten oppnådd et noe bedre resultat, og det er da ikke grunnlag for å ilegge ham ansvar for saksomkostninger for lagmannsretten, jf. straffeprosessloven § 436 annet ledd.

Dommen er enstemmig med unntak for vurderingen av skyldspørsmålet under tiltalens post II.

Domsslutning:
1. A, født 0.0.1971, dømmes for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd, jf. tredje ledd og § 196 første ledd, sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fengsel i 6 – seks – måneder hvorav 90 – nitti – dager gjøres betinget, jf. straffeloven §§ 52-54, med en prøvetid på 2 – to – år.
2. A betaler oppreisningserstatning til B med 50.000 – femtitusen – kroner, innen 2 – to -uker fra dommens forkynnelse.
3. A betaler saksomkostninger til det offentlige for behandlingen i tingretten med 3.000 – tretusen – kroner.