Sist oppdatert 23. august 2016 av Advokat Eirik Teigstad
En mann ble dømt til 3 år og 6 måneder i fengsel etter å ha blitt anmeldt for seksuelle overgrep mot sine barnebarn. Overgrepene skjedde i over en lengre periode, mens barnebarna var mellom 6 til vel fylte 9 år. Det ene barnebarnet var utsatt for mer alvorlige overgrep enn den andre, som førte til at hun ble tilkjent 100 000 kroner i erstatning for overgrepene. Tvillingssøsteren ble tilkjent 75 000 kroner i oppreisning.
Haugaland tingrett avsa 29. mai 2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1954, dømmes for:
– En overtredelse av straffeloven § 195 andre ledd bokstav c
– En overtredelse av straffeloven § 197
– En overtredelse av straffeloven § 200 andre ledd første punktum
– En overtredelse av straffeloven § 204a første ledd bokstav a.
til fengsel i 3-tre- år, jf. straffeloven § 62 første ledd.
Varetekt kommer til fradrag med 6-seks- dager.
2. A, født 0.0.1954, dømmes i medhold av straffelovens § 35 til å tåle inndragning av en datamaskin til fordel for statskassen.
3. A, født 0.0.1954, dømmes til å betale oppreisningserstatning til C med 100 000-etthundretusen- kroner innen 14-fjorten dager fra dommens forkynnelse.
4. A, født 0.0.1954, dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med 100 000-etthundretusen- kroner innen 14-fjorten- dager fra dommens forkynnelse.
5. A, født 0.0.1954, dømmes til å betale statens omkostninger med 4000-firetusen- kroner innen 14-fjorten- dager fra dommens forkynnelse.
A har rettidig påanket dommen til Gulating lagmannsrett. Anken gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet, straffutmålingen, den utmålte erstatning og saksomkostningene. Inndragningskravet er ikke anket.
Ved lagmannsrettens beslutning av 25. juni 2012 ble anken henvist til ankeforhandling.
Rogaland statsadvokatembeter har fremmet den samme tiltalebeslutning overfor lagmannsretten som ble fremmet for tingretten. Denne er utferdiget 4. januar 2012 og lyder slik:
I Straffeloven § 195 annet ledd bokstav c
for å ha hatt seksuell omgang med barn under 10 år, og det har skjedd gjentatte overgrep
Grunnlag:
Ved flere anledninger i tidsrommet 2007 – april 2011 i hytta på X på Y og på bopel i —gt. 000 i Z, førte han en finger inn i endetarmen og skjeden til sitt barnebarn C, født 0.0.2001.
II Straffeloven § 197
for å ha hatt seksuell omgang med slektning i nedstigende linje
Grunnlag:
Til tid og på sted som beskrevet i post I, har han forholdt seg som der beskrevet overfor sitt barnebarn C.
III Straffeloven § 200 annet ledd første punktum
for å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år
Grunnlag:
Forut for lørdag 30. april 2011, i hytta på X på Y og/eller —gt 000 i Z, befølte han ved en/flere anledninger B født 0.0.2001, på hennes kjønnsorgan og/eller rumpa.
IV Straffeloven § 204 a første ledd bokstav a
for planmessig å ha gjort seg kjent med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn
Grunnlag:
Forut for lørdag 30. april 2011 i fra —gata 000 i Z søkte han, ved bruk av datamaskin, ved en rekke tilfeller etter nettsteder som inneholdt bilder som fremstiller seksuelle overgrep mot barn og fremstillinger som seksualiserer barn, og besøkte slike nettsteder og så på bilder som nevnt.
Ankeforhandling ble holdt i Stavanger tinghus i tiden 28. til 30. januar 2013. Tiltalte møtte sammen med sin forsvarer, advokat Knut Magnus Haavik, og gav forklaring. For påtalemyndigheten møtte statsadvokat Arvid Malde. Vergene for de to fornærmede, D og E, var til stede under forhandlingene sammen med bistandsadvokat for de fornærmede, advokat Ellen Sandvold Strømme. Det ble avspilt dommeravhør av de fornærmede, og vergene gav forklaring. I tillegg ble det avhørt 9 vitner samt foretatt slik bevisførsel som fremgår av rettsboken.
Tiltalte A, er født 0.0.1954 og bor i —gaten 000, 0000 Z. Han har blant annet arbeidet med oppføring av stillas, men er for tiden uten fast arbeid og mottar arbeidsavklaringspenger med kroner 25.000 brutto pr. måned. Han er uformuende, har en gjeld på kroner 1,8 mill., er separert og er uten forsørgelsesbyrde.
Under ankeforhandlingen ble lagretten forelagt følgende spørsmål:
Spørsmål 1 – hovedspørsmål: (For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i gjentatt å ha hatt seksuell omgang med barn under 10 år, ved å ha forholdt seg slik:
Ved flere anledninger i tidsrommet 2007 – april 2011 i hytta på X på Y og/eller på bopel i —gt. 000 i Z, førte han en finger inn i endetarmen og/eller skjeden til sitt barnebarn C, født 0.0.2001 ?
Spørsmål 2 – hovedspørsmål:
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med slektning i nedstigende linje, ved å ha forholdt seg slik:
Til tid og på sted som beskrevet under hovedspørsmål I har han forholdt seg som der beskrevet overfor sitt barnebarn C?
Spørsmål 3 – hovedspørsmål:
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år, ved å ha forholdt seg slik:
Forut for lørdag 30. april 2011, i hytta på X på Y og/eller —gt 000 i Z, befølte han ved en/flere anledninger B født 0.0.2001, på hennes kjønnsorgan og/eller rumpe?
Spørsmål 4 – hovedspørsmål:
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i planmessig å ha gjort seg kjent med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn ved å ha forholdt seg slik:
Forut for den 3. juni 2007 i fra —gata 000 i Z søkte han, ved bruk av datamaskin, ved flere tilfeller etter nettsteder som inneholdt bilder som fremstiller seksuelle overgrep mot barn og fremstillinger som seksualiserer barn, og besøkte slike nettsteder?
Lagretten besvarte samtlige spørsmål med ja. De juridiske dommerne besluttet å legge kjennelsen til grunn for den videre forhandling. Lagrettens kjennelse er i samsvar med tingrettens dom. Lagmannsretten kan etter dette ikke se at det er omstendigheter i denne sak hvor bevisvurderingen krever en nærmere begrunnelse.
Denne sak kom til politiets kunnskap ved at vaktsentralen natt til lørdag 30. april 2011 fikk melding om at en mannsperson forsøkte å ta sitt eget liv ved X på Y. De rykket ut til stedet og kom da i kontakt med vedkommende som var A. Bakgrunnen for ønsket om å ta sitt eget liv var at han samme kveld hadde fått rede på at hans to barnebarn, C og B, som på dette tidspunkt begge var 9 år, hadde fortalt at han hadde forgrepet seg på dem. Politiet tok tiltalte med seg til sykehuset i Z hvor han ble innlagt, samtidig som de innledet etterforskning. Tiltalte ble utskrevet fra sykehuset neste dag, men ble da pågrepet og satt i varetekt hvor han satt til den påfølgende onsdag.
Tiltalte har to barn, D og A. D har tre barn hvor de to eldste er C og B, som er tvillinger og er født 0.0.2001. C og B har opp gjennom oppveksten, inntil den 29. april 2011, hatt god og hyppig kontakt med sin morfar – eller A som de kalte ham – og mormor. Tiltalte og hans ektefelle (mormor) bodde i Z sentrum, men de hadde også eldre hytte i X på Y. C og B var ofte på besøk hos besteforeldrene både på hytten og hjemme.
Det var planlagt at C og B skulle på overnattingsbesøk på hytten i X den 30. april 2011. C vegret seg imidlertid for å dra. På kvelden fredag 29. april, etter at hun hadde lagt seg, kom hun ned i stuen til sine foreldre. Hun fortalte da at «A hadde pillet henne på rompen». Hennes mor, D, brøt umiddelbart sammen i gråt og tok C med seg på badet. Også C brøt sammen. B kom da springende ned i stuen og ropte uoppfordret at hun ikke visste noen ting. Foreldrene trodde umiddelbart på det C fortalte. Denne natten var de to eldste døtrene til A på overnattingsbesøk på hytten sammen med tiltalte. D ringte derfor til sin mor og fortalte hva som hadde skjedd. Tiltalte overhørte denne samtalen og ble svært oppbrakt. Han inntok diverse tabletter og forlot hytten med ønske om å ta sitt eget liv slik det er beskrevet over. Jentenes far dro umiddelbart ut til hytten sammen med A for å hente barna som var der. I ettertid har det kommet frem at C og B fra noe før påske dette år hadde snakket sammen om det som morfaren gjorde med dem, og at de lurte på om det var lovlig. De hadde bestemt seg for å si fra, men turte ikke dette før den aktuelle kvelden.
Innenfor lagrettens kjennelse, og hensett til at enhver rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode, legger lagmannsretten følgende faktum til grunn som hevet over enhver rimelig tvil:
Det legges til grunn at fra omkring C og B var ett år til denne sak kom opp, i gjennomsnitt overnattet hos tiltalte og hans ektefelle en til to netter i måneden, og da hovedsakelig i tilknytning til helger. I 2009 ble hytten bygget om og det ble anlagt en køyseng inne på det ene av de to soverom med en smal seng oppe og en bredere nede. Når C og B var på overnattingsbesøk sov C som oftest i overkøyen mens B lå nede. Tiltalte lå vanligvis på et soverom ved siden av hvor det var en enkelt seng, mens hans ektefelle lå i stuen. Forut for 2009 lå barna i en dobbeltseng som da stod på det samme rommet når de var på besøk. Også når barna var på overnattingsbesøk hjemme hos tiltalte lå de på samme rom.
Det legges til grunn som fullt ut bevist at tiltalte, ved flere anledninger mens C og B var på overnattingsbesøk, gikk inn til dem etter at de hadde sovnet. Stående ved siden av sengen førte han en hånd ned i trusen til hver av jentene og strøk dem over kjønnsorganet og over rompen. I forhold til C legges det til grunn at han ved flere anledninger førte en finger et par centimeter inn i endetarmen og at han ved minst to anledninger førte en finger tilsvarende langt inn i skjeden. I forhold til B legges det til grunn at han befølte henne utenpå kjønnsorganet og over rompen på bar hud. Det er ikke tilstrekkelige bevismessige holdepunkter for å legge til grunn at det er foretatt inntregning i hennes skjede og anus slik det er beskrevet i forhold til C. Jentene våknet mens overgrepene skjedde. De turte imidlertid ikke å be ham stoppe. Ved noen anlendninger har de forsøkt å trekke seg bort, og ved minst en anledning har tiltalte da holdt C fast.
Det legges videre til grunn at overgrepene startet noe etter at jentene begynte på skolen i 2007, og at det har skjedd jevnlig frem til helgen før påske i 2011. Det kan ikke legges til grunn at overgrep har skjedd hver gang jentene var på overnattingsbesøk og det nærmere antall er vanskelig å fastlegge. Det er tale om minst fem til ti anledninger i forhold til hver av jentene. Det er videre hevet over rimelig tvil at tiltalte har handlet forsettlig.
I forhold til spørsmål 4, tiltalens post IV, legges det til grunn som fullt ut bevist at tiltalte ved minst tre ulike anledninger har søkt etter nettsteder på internett som inneholder bilder som fremstiller seksuelle overgrep mot barn, eller som seksualiserer barn. Det legges til grunn at han forsettlig har skrevet inn søkeord som «horny teens, teen pussy, teen sex, horny little teens» og at han deretter forsettlig har klikket seg inn på sider som kom frem på maskinen og bevisst sett på bilder på disse sidene som fremstiller seksuell aktivitet mellom barn og voksne, eller som fokuserer på barns kjønnsorganer. Lagmannsretten har fått seg forelagt 180 bilder som er funnet på tiltaltes datamaskin. I forhold til noen av bildene kan det stilles spørsmål ved om de er av barn, men den klart største andelen av bildene er uten tvil av mindreårige. Det største andelen av bildene, er lagret på datamaskinen den 15. mai 2007, og tiltalte har således ved denne anledning foretatt et planmessig søk etter fremstillinger med det beskrevne innhold.
Inntil april 2011 har C og B vært to vel fungerende barn både atferdsmessig, kunnskapsmessig og sosialt. Kontaktlæreren på skolen har dog beskrevet at de kunne være noe ukonsentrerte og urolige på skolen også før dette. Etter at de fortalte om overgrepene har de fått betydelige problemer som hemmer dem i dagliglivet.
C har fortsatt betydelige søvnproblemer. Hun bruker lang tid på å sovne om natten, og våkner ofte opp av mareritt. Hun har også mye angst. Hun er redd for å møte tiltalte igjen og tør derfor ikke bevege seg ute alene. Hun må også sove på samme rom som B og tør ikke dra på overnattingsbesøk hos venninner. Hun tør ikke dra inn til Z sentrum, heller ikke sammen med foreldrene, i frykt for at tiltalte skal dukke opp. Videre bruker hun mye tid og energi på bekymring for familien, og spesielt i forhold til mormor og hvordan det skal gå med henne. Skolemessig har utviklingen vært brukbar. Hun har siden sommeren 2012 jevnlig gått til behandling hos BUP, og det må forventes at hun vil trenge behandling der en god stund fremover. Hos BUP har hun fått diagnosen PTSD.
Også B har betydelige søvnproblemer og våkner om natten av mareritt. Hun har gått i behandling hos psykolog hos BUP fra september 2012. På bakgrunn av beskrivelsene fra behandlende psykolog legges det til grunn at hun har ennå større og mer uttalte problemer i form av angst enn C. B blir redd bare hun tenker på det som har skjedd, og hun har ved flere anledninger reagert med å hyperventilere. Hun er også redd for at hun skal bli kidnappet, drept og at hun skal ende på en kirkegård. Også hun er redd for å gå alene, av frykt for å møte tiltalte igjen, og hun tør ikke oppsøke Z sentrum. Også hun har fått diagnosen PTSD, og det må forventes at hun har behov for hjelp en god stund fremover.
Tiltalte er tidligere domfelt 7 ganger, hvorav 6 domfellelser ligger tilbake på 70-tallet. Den siste domfellelsen er fra 2010 og gjelder overtredelse av merverdiavgiftsloven, regnskapsloven m.m. Disse forhold får ikke betydning for straffutmålingen i denne sak.
Allmennpreventive hensyn tilsier at det må reageres strengt overfor seksuelle overgrep mot barn av den karakter tiltalte er funnet skyldig i. Det er i dag allment kjent at overgrep mot barn innebærer en betydelig risiko for alvorlige skadevirkninger for dem som utsettes for slike handlinger. Av denne grunn er straffenivået for slike handlinger gradvis skjerpet fra 2001 og det ble foretatt en markert hevning av straffenivået i juni 2010, da minstestraffen for samleie med barn under 14 år ble hevet fra 2 til 3 års fengsel. Det legges til grunn at flere av overgrepene, både seksuell omgang overfor C og seksuell handling overfor B har skjedd etter straffskjerpelsen i juni 2010.
I skjerpende retning pekes det særlig på at de fornærmede har hatt et nært og tillitsfullt forhold til tiltalte og hans daværende ektefelle. Denne tillit har tiltalte grovt misbrukt for å tilfredsstille egne behov. Det er videre en særlig belastning for barna at gjerningsmannen er deres morfar, noe som i ettertid har medført at de føler et særlig ansvar for hvordan det går med deres mormor som de er glade i. Det pekes videre på at forholdene strekker seg over relativt lang tid.
Ved den konkrete straffutmåling har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, lagmann Henriksen, sorenskriver Ree, og meddommerne Fossum, Aardal, Hodne og Skjørestad, finner det riktig å ta utgangspunkt i den skjerpelse av straffenivået som fant sted i juni 2010, der minstestraffen for samleie med barn under 14 år ble hevet til tre år samtidig som det ble uttalt at normalstraffen for samleie med barn under 14 år bør være fengsel i fire år. Som nevnt har flere av overgrepene, herunder seksuell omgang, funnet sted etter juni 2010. Minstestraffen kommer ikke til anvendelse i denne sak, i det det ikke er tale om samleie, men det er likefullt tale om inntrengning i kroppens hulrom. Som fremhevet i Rt-2011-238 er slike overgrep ikke i det nedre skikt av seksuell omgang. I Ot.prp.nr.22 (2008-2009) er det uttalt at slik inntrengning særlig ved overgrep mot små barn kan være like straffverdig som for eksempel inntrengning med penis eller gjenstander. I den siterte avgjørelse ble straffen for en rekke overgrep i form av inntrengning av finger i skjeden mot et barn fra det var 6-7 år til 11-12 år satt til fengsel i 3 år og 6 måneder. Noen av forholdene i den sak var rubrisert som voldtekt, straffeloven § 192, og er således mer alvorlige enn i vår sak. På den annen side er forholdene begått forut for straffskjerpelsen i juni 2010. I vår sak er det også tale om seksuelle handlinger i forhold til to barn. I formildende retning legges det en viss vekt på at saken har hatt en uforklarlig liggetid hos påtalemyndigheten fra etterforskningen var ferdig i august 2011 til tiltale ble tatt ut i januar 2012.
Straffen finnes etter dette passende å settes til fengsel i 3 år og 6 måneder. Ved straffutmålingen er straffeloven § 62 iakttatt.
Mindretallet, lagdommer Voll, er kommet til at straffen passende bør settes til fengsel i tre år som fastsatt av tingretten. Mindretallet peker på at det ikke er bevismessig dekning for å legge til grunn at noen vesentlig andel av overgrepene har funnet sted etter den heving av straffenivået som fant sted i juni 2010. Det straffenivået som flertallet har tatt utgangspunkt i er således noe for høyt. Det saksfold som er beskrevet i avgjørelsen inntatt i Rt-2011-238, hvor straffen ble fastsatt til fengsel i 3 år og 6 måneder, er også betydelig mer alvorlig enn de overgrep som tiltalte domfelles for i nærværende sak. Det må videre også ses hen til at påtalemyndigheten ikke har anket den straff som tingretten fastsatte.
Bistandsadvokaten har fremsatt krav om oppreisning til de to fornærmede utmålt etter rettens skjønn. Tingretten fastsatte oppreisningen til kroner 100.000 til hver av dem. Dette krav avgjøres av de juridiske dommerne alene.
I forhold til C finner lagmannsretten – de juridiske dommerne – ikke grunn til å endre det beløp tingretten fastsatte. Hensett til alvoret og omfanget av de handlinger tiltalte er funnet skyldig i, de skadevirkninger dette har medført for C og det nivå som er etablert i rettspraksis fremstår kroner 100.000 som passende. For øvrig vises det til premissene i tingrettens dom på dette punkt.
I forhold til B er lagmannsretten kommet til at det beløpet tingretten har fastsatt er noe for høyt. Lagmannsretten er enig med tingretten i at det er grunnlag for å utmåle oppreisning etter skadeserstatningslovens § 3-5 bokstav a. Tiltalte er funnet skyldig i forsettlig å ha begått seksuelle handlinger overfor henne. Som beskrevet over har handlingene fått betydelige konsekvenser for henne i form av søvnplager og angst i en grad som nå i nærmere to år i stor grad har hemmet henne i hennes livsutfoldelse. Det må påregnes at disse plager vil vedvare over tid fremover, og vilkårene for å tilkjenne oppreisning er derved oppfylt.
Som mindretallet i tingretten finner heller ikke lagmannsretten at det er bevismessig dekning for at tiltalte har begått overgrep av samme karakter overfor B, som han er domfelt for i forhold til C, selv med det lavere beviskrav som gjelder for det sivile krav. De seksuelle handlinger som er bevist i forhold til B har hatt store konsekvenser for henne, noe som kan tale for at oppreisningen bør settes tilsvarende for henne som for C. Både objektivt sett, og graden av klander som tiltalte har utvist overfor henne, er imidlertid mindre alvorlig og lagmannsretten finner derfor at oppreisningen bør settes lavere. Etter en samlet vurdering finnes beløpet passende å kunne settes til kroner 75.000.
Tiltalte ble i tingretten pålagt å betale saksomkostninger til det offentlige med kroner 4.000. Beløpet er påanket, men anken er ikke nærmere grunngitt. Når tiltalte er domfelt også i lagmannsretten er det ikke grunnlag for å endre denne avgjørelse.
Dommen er avsagt med slik dissens som fremgår over.
Domsslutning:
1. A, født 0.0.1954, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 annet ledd bokstav c, straffeloven § 197, straffeloven § 200 annet ledd første punktum og straffeloven § 204 a første ledd bokstav a, alt sammenholdt med straffeloven § 62, til en straff av fengsel i 3 -tre- år og 6 -seks- måneder.
Til fradrag i straffen går 6 -seks- dager for utholdt varetekt.
2. A, født 0.0.1954, dømmes til å betale oppreisningserstatning til C med 100.000 -etthundretusen- kroner innen 14-fjorten dager fra dommens forkynnelse.
3. A, født 0.0.1954, dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med 75.000 -syttifemtusen- kroner innen 14-fjorten- dager fra dommens forkynnelse.
4. Anken over tingrettens omkostningsavgjørelse forkastes.
Les mer anmeldelse av voldtekt og om voldsoffererstatning.
