Sist oppdatert 11. august 2015 av Advokat Eirik Teigstad
En mann ble tiltalt for å ha utnyttet sin stilling og skaffet seg seksuell omgang med en elev under 16 år, ved skolen der han jobbet som lærer og rektor. Fornærmede hadde i tillegg et avlastningshjem hos tiltaltes familie. Det seksuelle forholdet pågikk i fem år, fra fornærmede var 15 år gammel. Tiltalte ble dømt til 3 år og 6 måneder i fengsel, samt å betale fornærmede 150 000 kroner i oppreisning, og 48 000 kroner i erstatning for overgrepet.
Saken gjelder seksuell omgang med barn under 16 år og utnyttelse av tillitsforhold.
A er ved tiltalebeslutning av 6. november 2011 utferdiget av Nordland statsadvokatembeter, satt under tiltale ved Salten tingrett for overtredelse av
I Straffeloven § 196 første ledd
for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år.
Grunnlag:
I perioden oktober 2004 til februar 2005 på X i Y, hadde han gjentatte ganger vaginalt samleie med B, født 0.0.89.
II Straffeloven § 193 første ledd
for å ha skaffet seg eller en annen seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold
Grunnlag:
Til tid og på sted som omtalt i post I forholdt han seg som der beskrevet. Han var rektor på skolen hun gikk på og i tillegg opptrådte han og hans familie som et avlastningshjem for henne, han skaffet seg den seksuelle omgang i kraft av sin stilling og det tillits- og avhengighetsforhold dette medførte.
Salten tingrett avsa 30. mai 2012 dom med slik slutning:
1. A, født 0.0.1961, dømmes for overtredelse av straffeloven § 196 første ledd og straffeloven § 193 første ledd jf. straffeloven § 62 til fengsel i tre – 3 – år og seks – 6 – måneder hvorav seks – 6 – måneder gjøres betinget med en prøvetid på to – 2 – år jfr. straffeloven §§ 52 til 54.
Til fradrag kommer fire – 4 – dager i utholdt varetekt.
2. A, født 0.0.1961 dømmes til å betale til B kr 48 0000,- – førtiåttetusen – kroner i økonomisk erstatning. Oppfyllelsesfristen er to – 2 – uker fra forkynning av dommen.
3. A, født 0.0.1961 dømmes til å betale til B kr 150 000,- – hundreogfemtitusen – kroner i oppreisningserstatning. Oppfyllelsesfristen er to – 2 – uker fra forkynning av dommen.
4. A, født 0.0.1961 dømmes til å betale kr 5 000,- – femtusen – kroner i sakskostnader.
A har erklært anke over dommen. Anken gjelder bevisbedømmelsen, saksbehandlingen, straffutmålingen og det sivile kravet.
Hålogaland lagmannsrett besluttet 16. juli 2012 å henvise anken til ankeforhandling. Ankeforhandling ble holdt i Bodø 22. og 23. oktober 2012. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble ført åtte vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Statsadvokatene i Nordland utarbeidet 24. september 2012 ny tiltalebeslutning:
III Straffeloven § 196 første ledd
for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år.
Grunnlag:
I perioden oktober 2004 til februar 2005 på X i Y, hadde han gjentatte ganger vaginalt samleie med B, født 0.0.89.
IV Straffeloven § 193 første ledd
for å ha skaffet seg eller en annen seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold
Grunnlag:
I perioden 2004 til september 2009, i Y, W og andre steder, forholdt han seg som beskrevet i post I. I perioden frem til avslutning av skoleåret 2004/2005 var han rektor på skolen hun gikk på og i tillegg opptrådte han og hans familie som et avlastningshjem for henne. Han skaffet seg den seksuelle omgang i kraft av sin stilling og det tillits- og avhengighetsforhold dette medførte, hvilket fortsatte fram til september 2009.
Aktor nedla slik påstand:
1. A dømmes for overtredelse av straffeloven § 196 første ledd og straffeloven § 193 første ledd til en straff av fengsel i 3 år og 6 måneder, hvorav 6 – seks – måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år.
2. A tilpliktes å betale saksomkostninger fastsatt etter rettens skjønn, jf. straffeprosessloven § 436.
Bistandsadvokaten nedla slik påstand:
1. A dømmes til å betale erstatning begrenset oppad til 98 000 kroner.
2. A dømmes til å betale oppreisning begrenset oppad til 180 000 kroner.
Forsvarer nedla slik påstand:
A frifinnes, subsidiært anses på mildeste måte.
Lagmannsretten skal bemerke:
Tiltalte A er 51 år gammel, bosatt i W, gift og med forsørgeransvar for to barn. Han arbeider som saksbehandler i W kommune, og har en årsinntekt på ca. 460 000 kroner. Han er uformuende og har en gjeld på ca. 900 000 kroner, som i hovedsak er boliggjeld.
Fornærmede B er 23 år gammel og bosatt i W.
Fornærmede er fra X i Y kommune i Nordland, og hun gikk på X barne- og ungdomsskole fra første skoletrinn til hun gikk ut av ungdomsskolen i tiende klasse våren 2005. Hun bodde sammen med sin mor og sin eldre søster og bror i ***. Broren er ti år eldre enn fornærmede og flyttet tidlig hjemmefra. Hennes mor var eneforsørger, og etter at hun tok utdannelse som hjelpepleier begynte hun å arbeide på Kommunehelsesenteret på —. Hennes arbeidsforhold medførte lang reisevei, og fra fornærmede var åtte, ni år hadde hennes mor full stillingsbrøk. Fornærmede og hennes to år eldre søster var mye alene hjemme. Moren fikk etter hvert kjæreste utenfor X, noe som ofte betydde ytterligere fravær når det ikke passet med vaktturnusen å komme hjem mellom skiftene. Fornærmedes søster flyttet hjemmefra før fornærmede gikk i åttende klasse. Fornærmede var da 14 år.
Tiltalte var rektor på X skole fra 2002 til våren 2005. Skolen hadde et personale på om lag 11 lærere, en kontoransatt og ca. 40 elever på de ulike klassetrinnene årene 2004/05.
Det var kjent ved skolen at fornærmede hadde det vanskelig hjemme ved at hun ofte var alene. En periode var det en lærer ved skolen som tok seg spesielt av henne, sørget for at hun hadde mat og ellers dro noe omsorg for henne. Da fornærmede gikk i åttende klasse, i 2003, ble hun utsatt for en episode hvor to medelever – gutter – dro ned hennes bukser og krenket henne i klasserommet. Dette, sammen med fornærmedes øvrige, vanskelige situasjon, gjorde at tiltalte som rektor tok seg spesielt av henne. Den andre læreren som hadde hatt oppfølgning av fornærmede var da sluttet ved skolen. Fornærmede fikk anledning til å komme til rektors kontor når hun følte behov for det. I tillegg var tiltalte fornærmedes lærer i matematikk, et fag hun hadde behov for oppfølgning i, noe som også ble en grunn til at hun oppsøkte rektors kontor.
I forlengelsen av at tiltalte som nevnt tok seg spesielt av fornærmede på skolen, ble det gjort avtale med fornærmedes mor om at familien A skulle være avlastningshjem for fornærmede. Hun begynte å vanke i deres hjem, hvor hun gjorde lekser og spiste middag.
Det var flere lærere ved skolen som reagerte på den kontakten som var etablert mellom tiltalte og fornærmede, herunder hennes stadige besøk på rektors kontor i skoletiden. Dette eskalerte til en personalkonflikt ved skolen, og hvor tre lærere sendte brev til skolesjefen og uttrykte bekymring omkring forholdet. Det ble innledet politietterforskning mot tiltalte. Ved siden av den kontakten tiltalte og fornærmede hadde gjennom stadige besøk ved rektors kontor, var det særlig en skolestil som fornærmede skrev til juletentamen vinteren 2004, som var utløsende årsak. Fornærmede skrev da om en jente som hadde et kjæresteforhold til en lærer. Saken mot tiltalte ble henlagt våren 2005 som åpenbart grunnløs. Tiltalte forlot sin stilling som rektor ved X skole sommeren 2005.
Etter endt ungdomsskole reiste fornærmede til Z hvor hun begynte på folkehøgskole. Der var hun i ett år, før hun reiste til W hvor hun fullførte videregående skole. Hun var ferdig med videregående skole våren 2009. Kontakten mellom tiltalte og fornærmede ble opprettholdt gjennom hele denne tiden. De to reiste på flere turer sammen, blant annet til London i juni 2008 og til New York i juli/august 2009.
Fornærmede anmeldte A for seksuelle overgrep høsten 2009, og hun var til første avhør 30. oktober 2009. Tiltalte ble kjent med anmeldelsen, og var til avhør hos politiet i mars 2010. Tiltale ble utferdiget 6. november 2011.
Lagmannsretten legger følgende faktum til grunn som bevist ut over rimelig tvil:
Som tingretten finner lagmannsretten at fornærmedes forklaring skal legges til grunn hva gjelder den påtalte seksuelle omgangen i tiltalens post I, og misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold for å oppnå seksuell omgang, som angitt i tiltalens post II. Fornærmedes forklaring fremstår som svært detaljert, konsistent og grundig. Fornærmede knytter så vel helheten som enkeltepisoder til markerte hendelser eller opplevelser for tid og sted, også utenfor de kjerneelementene som utgjør gjerningsbeskrivelsen for de påtalte forhold. As forklaring finner lagmannsretten usammenhengende, vag og tvetydig, også ved svar på direkte spørsmål fra aktor, bistandsadvokat og lagmannsretten. Tiltaltes forklaring gir likevel i stor grad støtte for hovedlinjene i Bs forklaring. Bs forklaring understøttes i tillegg av øvrige bevis, herunder vitneforklaringer fra lærere ved X skole, fremlagte bursdagskort, SMS utveksling mellom de to, kvitteringer for reiser til utenlandske storbyer og lyd- og videofilmer. Lagmannsretten viser for detaljene og kronologien i hendelsesforløpet til tingrettens dom, som legges til grunn for lagmannsretten, jf. straffeprosessloven § 41 tredje ledd.
Lagmannsretten vil særskilt bemerke på bakgrunn av bevisførselen under ankeforhandlingen:
Etter hendelsen i 2003 da fornærmede fikk revet av seg buksen av to medelever, startet det som utviklet seg til et nært forhold mellom fornærmede B og tiltalte A. Fornærmede var da 14 år, og hun gikk i 9. klasse. Fornærmedes stadige besøk hos tiltalte på rektors kontor utviklet seg til «stevnemøter», og selv om hun fikk hjelp og bistand både i skolesituasjonen og til matematikkfaget, finner lagmannsretten at så vel omfanget og hyppigheten gikk langt ut over det en rektor ved en skole kunne tillate seg av kontakt med en elev. Slik fornærmede har forklart, og som lagmannsretten legger til grunn, hadde fornærmede et stort behov for voksenkontakt, og dette behovet ble dekket gjennom tiltaltes omsorg for henne. Rektors forværelsedame, vitnet C, forklarte at fornærmede var en ungjente som hadde et desperat behov for å se, og være i nærheten av A. Hun beskrev fornærmede som en forelsket ungjente, og at hun hadde fri adgang til rektors kontor. Dette var, i følge C den alminnelige oppfatning hos lærerne ved skolen. Vitnene D og E, som begge var lærere ved skolen i 2004/05, opplevde fornærmedes og tiltaltes kontakt som usunn. Begge disse to tok dette opp med tiltalte, men uten at det førte til noen endring. Lagmannsretten legger disse forklaringene til grunn som bevist ut over rimelig tvil, og finner dem forenlig med fornærmedes egen forklaring om at det utviklet seg et nært forhold mellom henne og tiltalte, og at hun kunne tilbringe flere timer hver dag på tiltaltes kontor. Det er ikke holdepunkter for at det var noen seksuell omgang mellom tiltalte og fornærmede på kontoret.
Fornærmede forklarte også, og lagmannsretten legger til grunn, at tiltalte ved flere anledninger kjørte fornærmede hjem, og at han hentet henne i sin bil for at de skulle dra på tur, og at tiltalte ved disse anledningene tok foranstaltninger for at de ikke skulle bli oppdaget. Blant annet plukket han henne opp, eller slapp henne av, et stykke hjemmefra, slik at hennes mor ikke skulle se ham hvis hun var hjemme.
I september 2004 hentet tiltalte fornærmede til en slik biltur, og de kjørte et sted hvor de stoppet, og hvor tiltalte uttalte at han hadde følelser for henne og at han ville de skulle være kjærester. Fornærmede oppfattet det slik, og lagmannsretten legger til grunn, at de ble sammen som kjærester fra 19. september 2004. Fornærmede var på dette tidspunkt 15 år.
Forut for denne datoen i september 2004, så vel som ved flere anledninger etter denne datoen, var det fysisk kontakt mellom tiltalte og fornærmede i form av berøringer, beføling på kroppen utenpå og under klærne og kyssing. Ved en anledning inne på tiltaltes kontor masserte han fornærmedes bare rygg med massasjeolje. Kyssingen startet med lette kyss på munnen, og det utviklet seg etter hvert slik at tiltalte presset fornærmede til dypere og mer omfattende kyssing. Første gang hun fikk tungekyss, opplevde hun det som ekkelt, og hun strittet i mot. Dette var under en tur til Russland, der tiltalte og fornærmede deltok i en utveksling sammen med flere andre elever og lærere. Tiltalte uttalte ved denne anledningen at det ikke var hans mening å tvinge seg på, men at dersom han ikke gjorde det så kom de ikke videre i forholdet. Fornærmede opplevde hele tiden at hun var redd for å miste tiltalte som sin voksenkontakt, og hun turte ikke å stritte i mot eller stille spørsmål. Det hele utviklet seg slik at de to hadde ukentlige møter – hver tirsdag – og slik at de ved disse anledninger dro på biltur sammen etter at fornærmede hadde sneket seg unna hjemturen med bussen, og blitt igjen på skolen.
Tiltalte og hans daværende kone F, hadde to biler; en Toyota Corolla og en Chevrolet van. Tiltalte brukte som oftest Chevroleten som hadde sofa som baksete, og hvor det var gardiner som kunne trekkes ned. Fornærmede måtte sitte bak i bilen under kjøreturene for ikke å bli sett.
Etter fornærmedes grandonkel døde den 24. oktober 2004, ble hun hentet hjemme av tiltalte i hans Chevrolet van. Fornærmedes mor hadde vakt på dette tidspunktet, og hun var derfor ikke hjemme. De kjørte til et avsidesliggende sted på X hvor de parkerte. A trakk ned persiennene i bilen, og gjorde om baksetet til en stor seng. Etter at de hadde lagt seg ned på sengen, kledde A av seg sine klær. Fornærmede følte seg brydd ved synet av hans nakenhet. Det var første gangen hun så en voksen mann naken. Fornærmede kledde av seg til undertøyet, og la seg under et medbrakt pledd. A la seg inntil henne i sengen, og ville at hun skulle ta på han, noe hun nektet. A kysset henne og strøk på henne. Fornærmede var «kjempenervøs». Etter en tid ga tiltalte klart uttrykk for at han var skuffet, og han var frustrert og sint fordi det ikke var slik han hadde forventet at det skulle bli. Han hadde planlagt noe mer, at de skulle ha sex den dagen.
Den tanken hadde ikke slått fornærmede. Hun følte seg for ung, og hun hadde dessuten bestemt seg for ikke å ha sex før hun var i et stabilt forhold som skulle vare. Tiltalte sa at han lenge hadde hatt lyst til å ha sex med henne, og at han syntes hun gjorde seg vanskelig. Fornærmede var redd for å skuffe tiltalte og for å miste ham, og hun sa derfor at de kunne prøve. Tiltalte, som da hadde begynt å kle på seg igjen, kledde av seg raskt, og smurte seg inn med vaselin fra en medbrakt boks. Fornærmede kledde av seg trusen, men lå fortsatt under pleddet. Tiltalte krøp inn under pleddet, og spredte bena hennes som hun hadde klemt sammen. Han klaget litt over at han hadde hatt lyst så lenge at han ikke lenger var sikker på om han fikk det til.
Tiltalte presset seg inn i henne, og beveget seg ut og inn. Fornærmede syntes det gjorde veldig vondt, og hun ga uttrykk for det. Tiltalte fortsatte litt til, før han trakk seg ut. Tiltalte brukte ved denne anledningen ikke kondom, noe fornærmede syntes var merkelig. Han fikk ikke utløsning ved dette tilfellet.
Etter dette kledde de begge på seg raskt, og de kjørte tilbake. Fornærmede satt i baksetet og gråt, og da tiltalte slapp henne av, kom han bak til henne og sa at han elsket henne. Fornærmedes mor var kommet hjem i mellomtiden, og fornærmede gikk til huset, og deretter til badet, hvor hun oppdaget at hun hadde blod i trusen. Hun hadde fortsatt veldig vondt.
Etter dette ble det slik at når de allerede hadde hatt sex, så var det ikke noe som skulle stoppe dem. De skulle treffes hver tirsdag for å ha sex, og det skulle være en viktig del av forholdet deres. De kjørte flere turer, blant annet til skytebanen, og de hadde sex i bilen. Det ble også slik at når fornærmede hadde vært hos familien A, og tiltalte skulle kjøre henne hjem, hadde de samleie på badegulvet hjemme hos fornærmede før hennes mor kom hjem, og før tiltalte returnerte til sitt eget hjem. Lagmannsretten finner bevist at fornærmede og tiltalte, etter denne første seksuelle omgangen i oktober 2004, hadde seksuell omgang minst 2 ganger hver uke. Dette varte fra oktober 2004 til det ble åpnet etterforskning mot tiltalte våren 2005.
F var gift med A i den perioden som her omhandles. De hadde vært separert en tid rundt 2000/01, men de hadde funnet tilbake til hverandre. De ble skilt ved skilsmissebevilling i juni 2009. F forklarte seg sammenfallende med A hva gjelder spørsmålet om seksuell omgang i årene 2004/05. Hun var selv til stede i hjemmet når fornærmede var hos familien A, og hun forklarte at hun ikke fant noe mistenkelig eller unormalt i det at tiltalte hadde fornærmede hos seg på kontoret på skolen. Lagmannsretten kan ikke se at Fs forklaring bidrar med noe nytt til vurdering av dette spørsmålet. I store trekk omfattet hennes forklaring faktum som lå omkring de avgjørende forhold knyttet til den seksuelle omgangen mellom tiltalte og fornærmede, og som lagmannsretten finner bevist.
Forklaringen omfattet imidlertid to forhold som direkte angikk tiltalens post I, og da som et ledd i bedømmelsen av troverdigheten i fornærmedes forklaring. Det ene var samsvarende med tiltaltes forklaring for lagmannsretten, om at han, som følge av depresjon og tilhørende medisinering, var impotent i hele perioden fra høsten 2004 til våren 2005. Dette ble bekreftet av Aud Henriksen. Denne opplysningen var ny for lagmannsretten. Verken tiltalte eller Aud Henriksen forklarte noe om dette til tingretten. Tiltalte opplyste heller ikke noe om impotens til politiet i avhør. Det er ikke forsøkt ført bevis for denne svikten annet enn ved henvisning til en legevenn av familien som skulle ha vært orientert. Lagmannsretten finner, etter en samlet og helhetlig vurdering, at det ikke kan festes lit til at Henriksen hadde potensproblemer i et slikt omfang at det avskar ham fra å kunne gjennomføre seksuell omgang ved samleie, slik fornærmede har forklart, og som lagmannsretten har lagt til grunn som bevist ovenfor.
Ytterligere har Aud Henriksen forklart om en truse som ble funnet hjemme hos familien Henriksen. Fornærmede har forklart at tiltalte ville ha en brukt truse av henne, og at han gjemte denne i huset. Det er på det rene at Aud Henriksen fant denne trusen, som var en brukt stringtruse, i et skap på arbeidsrommet i deres hjem. Hun forklarte videre at hun hadde sagt fra til tiltalte, som på sin side sa at han ikke visste noe om trusen. Tiltalte har forklart at han ikke sa noe om denne trusen til fornærmede. Aud Henriksen forklarte først til lagmannsretten at deres sønner hadde kjærester hjemme som kunne ha hatt kjærestebesøk, men endret senere – etter direkte spørsmål om dette – sin forklaring, og hun antydet at fornærmede hadde plassert trusen der selv for å ramme tiltalte. Lagmannsretten fester ikke lit til denne forklaringen, og finner det mest sannsynlig at fornærmedes forklaring er riktig. Opplysningene om denne trusen er ikke av avgjørende betydning for spørsmålet om straffskyld etter tiltalens post I, og det skaper heller ingen brist i troverdigheten i fornærmedes forklaring.
Tiltaltes far, G, forklarte at han ble kontaktet på gaten i Mo i Rana sommeren 2012 av en for ham fremmed jente. Hun kunne fortelle at hun tidligere, uvisst når, hadde overhørt en samtale mellom fornærmede og en annen jente på en cafe på City Nord i Bodø, hvor det ble sagt noe om at anklagene mot tiltalte var oppkonstruerte. G fant opplysningene alarmerende, og spurte om hvorfor jenta ikke hadde opplyst dette til politiet. Han fikk til svar at det turte hun ikke. G brakte heller ikke disse opplysningene videre til politiet, men han orienterte sin sønn senere samme sommer. Verken tiltalte eller G har kunnet bringe jentas identitet til veie.
På spørsmål til fornærmede, benektet hun at en slik samtale hadde funnet sted. Lagmannsretten finner det usannsynlig at fornærmede skal ha sittet på en cafe i et kjøpesenter og snakket om at hun hadde oppkonstruert anklagene mot tiltalte og at dette ble gjort så vidt høyt at andre kunne overhøre det. Sett hen til alvoret i de anklagene fornærmede har rettet mot tiltalte, innholdet og karakteren av hennes forklaring for politiet, tingretten, lagmannsretten og sakens øvrige bevis, finner lagmannsretten bevist ut over rimelig tvil at disse opplysningene ikke er korrekte. Lagmannsretten kan imidlertid ikke med det finne holdepunkt for at vitnet G ikke har formidlet en opplevelse han selv har hatt, men snarere at dette bevisst er overgitt ham for å skape tvil omkring sakens faktiske sider.
Lagmannsretten finner etter dette bevist ut over rimelig tvil at tiltalte, i perioden fra oktober 2004 til fornærmede fylte 16 år den 0.0.2005, hadde seksuell omgang med henne ved flere anledninger. A var fornærmedes rektor og lærer ved skolen hun gikk, og han var dessuten en avlastning for fornærmede i relasjon til de problemene hun ellers hadde i sin tilværelse. Han var klar over hennes alder, og det er hevet over tvil at A ved samtlige anledninger opptrådte med den nødvendige subjektive skyld. A skal etter dette dømmes for forsettlig overtredelse av straffeloven § 196 første ledd.
I relasjon til tiltalens post II, overtredelse av straffeloven § 193 første ledd, finner lagmannsretten at det faktum som er funnet bevist under tiltalens post I må legges til grunn for så vidt gjelder dette tidsrommet.
A hadde i kraft av sin stilling som lærer og rektor for fornærmede gitt henne omsorg, hjelp og støtte når hun trengte det i skolehverdagen. Fornærmede hadde gitt klart uttrykk for at hun trengte denne voksenkontakten og hjelpen, og det er ovenfor funnet bevist at det gjennom dette oppstod et forhold mellom de to, som i tillegg til de formelle relasjoner også omfattet et nært kjæresteforhold. A hadde i tillegg påtatt seg en rolle som omsorgsperson etter avtale med fornærmedes mor, og han hadde gjennom dette opplegget ytterligere satt seg i en posisjon hvor det ble skapt en avhengighet hos fornærmede. Lagmannsretten viser til, og legger til grunn, fornærmedes gjentatte uttalelser om at hun var redd for å miste kontakten med tiltalte dersom hun ikke føyet ham, og gikk med på hans stadig grenseflyttende fremstøt. Det legges særlig vekt på at A, mens de begge var på hans kontor høsten 2004, tegnet opp en strek midt over et ark, og forklarte at de to befant seg på midtlinjen. Han ga fornærmede beskjed om at de hadde to valg. Enten kunne de gå ett skritt videre fremover, eller så kunne de gå tilbake. Fornærmede tenkte over dette, og hun fant at dersom de gikk tilbake, så ville hun miste tiltalte, hun ville miste voksenkontakten sin. Han var den eneste som «så meg», forklarte hun, og lagmannsretten finner bevist ut over enhver rimelig tvil at tiltalte på denne måten skapte et avhengighetsforhold for fornærmede, et forhold hvor han kunne kontrollere fornærmede under hennes frykt for at hun skulle miste sin relasjon til ham. Denne relasjonen var viktig for fornærmede, og det forstod tiltalte.
Lagmannsretten finner bevist ut over enhver rimelig tvil at tiltalte, i den tiden som gikk fra første seksuelle omgang fant sted i oktober 2004, og frem til fornærmede fylte 16 år, misbrukte dette avhengighetsforholdet.
Dette forholdet mellom tiltalte og fornærmede bestod også videre, etter at fornærmede fylte 16 år i — 2005.
Tiltalte har selv forklart, og lagmannsretten legger til grunn, at det var kontakt mellom fornærmede og tiltalte også i den perioden fornærmede gikk på folkehøgskole i Z og på videregående skole i W. Tiltalte har imidlertid forklart at denne kontakten var begrenset, og at det kun dreide seg om leksehjelp og sosial kontakt i relasjon til fornærmedes behov for oppfølgning for å styrke sitt selvbilde.
Bygget på særlig fornærmedes forklaring, men også enkelte andre, særlige bevis som omtales nedenfor, finner lagmannsretten bevist ut over rimelig tvil at kontakten mellom de to også i tiden etter fornærmedes 16-årsdag og frem til høsten 2009, omfattet seksuell omgang.
Fornærmede har forklart, og lagmannsretten legger til grunn, at tiltalte besøkte henne på folkehøgskolen i Z. Hun hadde enerom, og ved denne anledningen ønsket tiltalte å utføre oralsex. Fornærmede ønsket ikke dette fordi hun syntes det var ekkelt. Tiltalte sa at han ville det, og at det var viktig for ham, og at hun skulle vise at hun var glad i ham. Fornærmede gikk med på at tiltalte ga henne oralsex, men hun gikk ikke med på å gi ham samme behandling. Tiltalte ga uttrykk for at han var skuffet over henne, og det endte med at hun ga også ham oralsex. Hun syntes det var ekkelt, men han sluttet å mase.
Relasjonen mellom tiltalte og fornærmede på det tidspunkt hun var i Z beskrives også ved gaven hun fikk på sin 17 årsdag. Tiltalte har erkjent at han overførte penger til fornærmede til bursdagsgave, men han benekter at dette var noe annet enn en ren oppmuntring til henne, og han forklarte at det ikke hadde noen annen betydning enn en ren påskjønnelse for hennes bestrebelser for å vinne selvtillit. F støttet tiltaltes forklaring på dette punktet. Lagmannsretten finner bevist at tiltalte ved denne anledningen ga fornærmede penger i gave, og at disse pengene ble brukt til å kjøpe en gullring. Inne i denne ringen graverte hun «Æ !!!!», tre hjerter og ordet «Bærre …» Fornærmede forklarte at bokstaven «Æ» var en sammenstilling av de to forbokstavene «A» for A og «E» for B. Ordet «Bærre» relaterte seg til «bærre din» eller lignende. Lagmannsretten finner bevist at graveringen i ringen var et uttrykk for de følelser de to hadde for hverandre, og som er betegnende for den nære kontakten som fortsatt bestod. Dette underbygges av et bursdagskort fra tiltalte til fornærmede som ble fremlagt for lagmannsretten, og hvor det stod:
«Kjære venn!
Gratulerer så mye med dagen. Håper kortet ikke kommer for seint fram.
Elska dæ meir enn nåkka, husk det. Du e det beste som har hendt meg og eg ser fram til å få del livet med dæ.
Bærre din for bestandig
Savna dæ så vanvittig mye,
kjære venn.»
Videre vises det til utskrifter av SMS meldinger mellom tiltaltes og fornærmedes telefoner i perioden april 2009 til august 2009, hvor bokstaven «Æ» var brukt som kallenavn i avsenderidentiteten.
Sommeren 2006 var tiltalte og fornærmede på motorsykkelferie til Sverige i en uke. Tiltalte har bekreftet tur til Sverige, og lagmannsretten finner at dette ytterligere styrker fornærmedes forklaring om et nært forhold.
Høsten 2006 skulle fornærmede begynne på videregående skole i W, og hun flyttet dit. Fornærmede har forklart at hun en tid bodde på hybelhus, før hun flyttet sammen med tiltalte i en leilighet tiltalte hadde kjøpt i W sammen med F. Tiltalte har benektet at han bodde fast i denne leiligheten i W. Han meldte flytting til W den 19. desember 2006, men han forklarte at han kun nyttet leiligheten til sporadiske opphold da han for det meste dagpendlet. Denne forklaringen støttes av F, som på den tiden hadde egen nøkkel til leiligheten.
Lagmannsretten trenger ikke ta konkret stilling til om tiltalte og fornærmede rent faktisk bodde så fast og stadig sammen i leiligheten at det kan kalles et regulært samboerforhold. Det er tilstrekkelig at lagmannsretten finner bevist at det nære forholdet mellom de to fortsatt bestod med samme styrke, at fornærmede ble gravid høsten 2006, og at hun tok abort den 26. september 2006. Fornærmede forklarte at hun på det tidspunkt ikke hadde andre sexpartnere, og lagmannsretten finner bevist, ut fra en helhetlig bedømmelse av bevisene, at de to på dette tidspunkt og frem til 2009 hadde jevnlig seksuell omgang. Dette bygges også på en rekke utskrifter av fornærmedes legejournal som viser at fornærmede i denne perioden var hyppig til behandling for underlivsproblemer. Underlivsproblemene forsvant da det ble slutt mellom de to noen år senere. Fornærmede ble på nytt gravid, og tok abort i april 2009 for andre gang.
I dette tidsrommet var tiltalte og fornærmede også på tur til London sommeren 2008, og til New York sommeren 2009. Reisene er erkjent av tiltalte, og dokumentert ved fremlagte kvitteringer.
Fornærmede, som var redd for ikke å bli trodd når hun anmeldte tiltalte, arrangerte høsten 2009 møter hjemme i tiltaltes leilighet, hvor hun hadde utstyrt seg med en «spionpenn» som kunne ta opp lyd og bilde. De fremviste filmene – tre stykker – viste tydelig og utvilsomt seksuell omgang mellom tiltalte og fornærmede. Alene er ikke filmsnuttene i seg selv bevis for en sammenhengende og jevnlig seksuell omgang, men de underbygger fornærmedes forklaring med styrke. Særlig viser lagmannsretten til at disse tre filmene viser en nærhet og kontakt mellom tiltalte og fornærmede som står i god sammenheng med fornærmedes forklaring. Det vises også til det utvalg av SMS meldinger mellom tiltalte og fornærmede som ble dokumentert under ankeforhandlingen.
Lagmannsretten finner etter dette bevist ut over rimelig tvil at tiltalte, også i tiden etter fornærmede fylte 16 år, og frem til høsten 2009, hadde et tett og nært forhold med flere tilfeller av seksuell omgang, slik fornærmede har forklart. Sett i sammenheng med det øvrige bevisbildet, herunder tiden før fornærmedes 16 årsdag, finner lagmannsretten bevist ut over rimelig tvil at tiltalte, som for perioden 2004/05, har misbrukt det avhengighetsforhold som han oppnådde i kraft av sin stilling som tidligere lærer og rektor og som omsorgsperson for fornærmede til å skaffe seg seksuell omgang med henne.
Om den subjektive skyld vises til det som er drøftet ovenfor. Lagmannsretten finner at tiltalte har handlet med forsett.
A blir etter dette å domfelle for overtredelse av straffeloven § 193 første ledd i en sammenhengende periode fra 2004/05 til høsten 2009.
Straffutmåling
Allmennpreventive hensyn gjør seg sterkt gjeldende ved utmåling av straff i en sak som denne. Det dreier seg om alvorlig og vedvarende misbruk av stilling og tillit til dekning av egne seksuelle behov med en elev som da handlingene startet var 15 år. Tiltalte var godt voksen og i en ansvarsfull stilling som rektor, og etter hvert ved den rolle han fikk som særlig omsorgsperson. Gjennom sin stilling og status, og ikke minst gjennom rollen som omsorgsperson, kom han i en posisjon overfor fornærmede som gjorde ham i stand til å utnytte hennes fortrolighet, tillit og hengivenhet. Fornærmede ble avhengig av kontakten med tiltalte. Gjennom tiltaltes omsorg for fornærmede, og dels ved at han knyttet seg til henne som kjæreste, spilte han aktivt på sin makt og kontroll over henne for å oppnå seksuell omgang.
Det finnes skjerpende at tiltalte utnyttet fornærmedes frykt for å miste ham til stadig å flytte grenser og øke presset mot fornærmede, til han oppnådde det han ville gjennom seksuell omgang. Det er også skjerpende at fornærmede, gjennom den seksuelle omgangen, ble påført plager med underlivsinfeksjoner og andre problemer, som stadig og gjennom stort sett hele perioden måtte behandles. Ytterligere er det skjerpende at fornærmede ved to tilfeller ble påført uønsket graviditet. Lagmannsretten finner at forholdet mellom tiltalte og fornærmede har vært en stor belastning for fornærmede. Hennes motivering for den seksuelle omgangen var et ønske om ikke å støte eller skuffe tiltalte slik at hun mistet ham. Frykten for å miste tiltalte som støtte og voksenkontakt var en viktig drivkraft for fornærmede når grensene stadig ble flyttet. Hun opplevede å bli stilt overfor valg som ikke harmonerte med hennes modenhet og utvikling.
A har hele tiden benektet forholdet på det sterkeste med den belastning dette har hatt for fornærmede. Benektelsen er opprettholdt til tross for klare bevis på at det har vært en seksuell omgang mellom dem. Lagmannsretten nøyer seg til å vise til videofilmene.
Forholdet fremstår som et sammenhengende seksuelt forhold som vokste gradvis både i intensitet og omfang. Slik forholdet utviklet seg var fornærmede ikke i stand til å motsette seg handlingene. Det kan derfor ikke vektlegges at hun søkte kontakt med-, og at hun var forelsket i tiltalte. Forholdet varte fra høsten 2004 til høsten 2009, men slik at overtredelsen av tiltalens post I begrenset seg til det tidspunkt fornærmede fylte 16 år i februar 2005.
Ved utmåling av straff må overtredelsen av straffeloven § 196 få stor betydning. De seksuelle overgrepene fremstår som svært alvorlige i både intensitet og omfang, og det dreier seg om en voksen manns utnytting av en ung jentes dragning mot ham.
Det vises til Rt-2011-364, som gjaldt overtredelse av straffeloven § 199 første ledd og § 193 første ledd, men som får veiledende betydning for utmålingen i nærværende sak. Det fremgår av avsnittene:
(11)
På gjerningstidspunktet var strafferammen i begge de aktuelle bestemmelsene fengsel i fem år. Strafferammen i § 193 er ved en lovendring i 2010 hevet til seks år, men denne skjerpingen får ikke anvendelse i vår sak. Det er derimot av betydning at domstolene med utgangspunkt i endringene i straffeloven i 1992 og 2000 har foretatt en gradvis heving av straffenivået ved seksuallovbrudd, jf. Rt-2010-85 avsnitt 13. Det følger av storkammeravgjørelsen i Rt-2009-1412 avsnitt 34 at denne utviklingen bør fortsette.
(12)
Dette gjelder ikke bare ved forgåelser mot barn. Det fremgår av punkt 3.2.2 i Innst.O.nr.92 (1999-2000) at lovgiver i forbindelse med revisjonen av sedelighetskapitlet i straffeloven i år 2000 uttalte at straffutmålingen i sedelighetssaker generelt er for lavt. Det ble videre forutsatt at domstolene ikke i for stor grad skulle legge seg i nedre del av strafferammen. Som det fremgår av Rt-2006-1392, har Høyesterett vist til disse uttalelsene som en del av grunnlag for den gradvise skjerpingen av straffutmålingen som har funnet sted. De får derfor også betydning i vår sak.
Strafferammen for overtredelse av § 193 er ved lovendring i 2010 hevet til seks år, uten at det får betydning i saken her. Derimot har det betydning at domstolene med utgangspunkt i endringene i straffeloven i 1992 og i 2000 har foretatt en gradvis heving av straffenivået ved seksuallovbrudd, jf. Rt-2010-85 avsnitt 13. Det følger av storkammeravgjørelsen i Rt-2009-1412 avsnitt 34 at denne utviklingen bør fortsette.
I formildende retning finnes intet ut over tidsbruken, som har vært noe for lang. Forholdet ble anmeldt i september 2009. A ble først klar over anmeldelsen da han ble pågrepet 29. mars 2010. Saken ble ferdig etterforsket i juni 2011. Tiltale ble tatt ut 6. november 2011. Hovedforhandling i tingretten fant sted i mai 2012. Lagmannsretten finner at saken har tatt for lang tid, og at noe av straffen bør gjøres betinget.
Lagmannsretten finner på dette grunnlag at straffen passende kan settes til fengsel i tre år og seks måneder hvor seks måneder gjøres betinget med en prøvetid på to år jf. straffeloven §§ 52-54. Straffeloven § 62 første ledd er gitt anvendelse.
Fire dager utholdt frihetsberøvelse i anledning saken kommer til fradrag, jf. straffeloven § 60.
Erstatning
Bistandsadvokaten har lagt ned påstand om økonomisk erstatning etter rettens skjønn begrenset oppad til 98 000 kroner, og oppreisningserstatning etter rettens skjønn begrenset oppad til 180 000 kroner.
Hjemmelen for økonomisk erstatning er skadeserstatningsloven § 3-3 jf. § 3-1.
Den økonomiske erstatningen omfatter diverse tøy, særlig undertøy, sengetøy og annet utstyr som fornærmede har brukt mye sammen med tiltalte og som hun har valgt å kaste i ettertid. I tillegg kreves det erstatning for utlegg som fornærmede har hatt til legebesøk, legemidler, drosje og andre utlegg i forbindelse med to abortinngrep i henholdsvis september 2006 og mai 2009. Det er enighet om at dette beløper seg til 8 000 kroner.
Videre kreves det erstattet ett års studielån og stipend fordi fornærmede på grunn av de belastninger den pågående sak innebærer, kombinert med PTSD-lignende plager i april 2011, avsluttet den påbegynte sykepleierutdannelsen. Dette beløper seg til 40 000 kroner. I tiden deretter levde fornærmede på oppsparte midler. Dette er av fornærmede anslått til 50 000 kroner.
Når det gjelder ansvarsgrunnlag viser retten til det som fremkommer under skyldspørsmålet og straffespørsmålet ovenfor. Når det gjelder årsakssammenheng viser lagmannsretten til epikrisen fra psykologspesialist Marion Lillevik og det som for øvrig er belyst i saken. Hva gjelder kravene, så er påførte utgifter med til sammen 8 000 kroner ikke omstridt. Det er heller ikke omtvistet at fornærmede måtte slutte sykepleierutdannelsen som følge av saken, og lagmannsretten finner det sannsynliggjort at hun har lidt et økonomisk tap på 40 000 kroner som følge av dette.
Når det gjelder bruk av oppsparte midler, er dette ikke dokumentert ut over fornærmedes forklaring, og lagmannsretten finner ikke grunnlag for å ilegge A erstatningsansvar for denne tapsposten.
Samlet erstatning for økonomisk tap blir etter dette å fastsette til 48 000 kroner.
Hjemmelen for oppreisningserstatning er skadeserstatningsloven § 3-3 jf. § 3-5.
Det kreves oppreisningserstatning for den tort og smerte og annen krenkelse av ikkeøkonomisk art som fornærmede er påført. Utmålingen skal blant annet ta utgangspunkt i handlingens grovhet, graden av krenkelse, gjerningsmannens skyld og de konkrete virkninger handlingene har fått for fornærmede. I denne saken skal det også legges vekt på at det er tale om utnyttelse av tillitsforhold. I voldtektssaker har rettspraksis etablert en standardsats på 150 000 kroner. Noen slik veiledende standardsats gjelder ikke for den type sak som foreligger her, men voldtektssatsen er ofte nyttet som veiledende norm. Lagmannsretten finner at omfanget av overgrepene, lengden på forholdet, graden av misbruk og utnyttelse av tillitsforholdet i denne saken, bør tillegges betydelig vekt, men finner etter en konkret vurdering at det ikke er grunnlag for å gå ut over satsen for voldtektssaker, slik som anført av fornærmede. Rett nok er det i denne saken flere momenter som er belyst gjennom fremlagte journalnotater og epikrise som går ut over de belastninger som normalt finnes å være sannsynlig ved seksuelle overgrep mot barn. Dette gjelder særlig at fornærmede er påført langvarige underlivsplager mens forholdet varte og at hun ble utsatt for to ufrivillige graviditeter. Slik lagmannsretten ser det, er det disse forhold som etter en konkret og helhetlig vurdering underbygger at oppreisningserstatningen bør ligge på det nivå som gjelder for voldtektssaker.
Lagmannsretten finner at oppreisningserstatning passende bør fastsettes til 150 000 kroner.
Saksomkostninger
Utgangspunktet er at dersom tiltalte blir dømt, bør han ilegges saksomkostninger jf. straffeprosessloven § 436 første ledd. A er i fast arbeid og har en årsinntekt på ca. 460 000 kroner. Retten finner at han bør ilegges sakskostnader med 5 000 kroner.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning
1. A, født 0.0.1961, dømmes for overtredelse av straffeloven § 196 første ledd og straffeloven § 193 første ledd jf. straffeloven § 62 til fengsel i 3 – tre – år og 6 – seks – måneder hvorav 6 – seks – måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år jfr. straffeloven §§ 52 til 54.
Til fradrag kommer 4 – fire – dager i utholdt varetekt.
2. A dømmes til å betale til B økonomisk erstatning med 48.000 – førtiåttetusen – kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 – to – uker fra forkynning av dommen.
3. A dømmes til å betale til B oppreisningserstatning med 150.000 – hundreogfemtitusen – kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 – to – uker fra forkynning av dommen.
4. A dømmes til å betale 5.000 – femtusen – kroner i sakskostnader.
Les mer om ubetinget krav på bistandsadvokat ved seksuelt overgrep.
