En mann ble tiltalt for en rekke forhold, blant annet for å ha utvist seksuelt krenkende atferd overfor barn under 16 år. Tiltalte ble dømt til 7 måneder i fengsel, samt til å betale 30 000 kroner i oppreisning til fornærmede.

Ved rettet tiltalebeslutning utferdiget av Hedmark og Oppland statsadvokatembeter 17. januar 2012 ble A, født 0.0.1964, satt under tiltale for overtredelse av:

I Straffeloven § 219 første ledd

for grovt eller gjentatt å ha truet, tvunget, begrenset bevegelsesfriheten til, øvet vold mot eller på annen måte ha krenket eller mishandlet sin tidligere eller nåværende ektefelle

Grunnlag:

a)

I tiden fra mai 2008 til mandag 25. august 2008 i —vegen 8 i X kommune, opptrådte han gjentatte ganger, ovenfor sin ektefelle B, truende, voldelig eller på annen måte krenkende, ved blant annet følgende anledninger:

– Ved flere anledninger i tiden januar til august 2008 tok han kvelertak rundt halsen hennes og/eller lugget henne, og/eller vred armen hennes bak på ryggen og/eller slo henne

– Ved et tilfelle i mai 2008 rev han istykker klærne hennes da hun pakket for å dra hjemmefra

– I tiden mai til august 2008 truet han gjentatte ganger med å drepe henne, og/eller å ødelegge henne og/eller deres felles barn C, f. 1997, D, f. 2000 og E, f. 2005.

– Ved en anledning vineren/våren 2007 slengte han henne mot et bord, slik at hun fikk blåmerke under venstre øyet

– Ved en anledning rundt mandag 11. august 2008 tok han fra henne førerkort og lommebok

– Ved en anledning i midten av august 2008 dro han henne ut av bussen mot hennes vilje da hun hadde gått på bussen og betalt for å reise til Tretten

– Ved flere anledninger i august 2008 i —vegen i X dro han B med seg inn på soverommet for å ha seksulet samkvem, ved bl.a. å dytte henne ned i sengen, satte seg over henne, tok tak om halsen hennes og kysset henne.

– Ved en anledning mandag 25. august 2008 fulgte han etter henne i bil, og kjørte inn i bilen hun nettopp hadde kjørt da hun kjørte til og stanset utenfor lensmannskontoret i X etter å ha ringt politiet for å få hjelp.

b)

I tiden april 2010 til 7. juli 2010 i —vegen 8 på X, opptrådte han gjentatte ganger overfor din ektefelle B, truende, voldelig eller på annen måte krenkende, ved blant annet følgende anledninger:

– I påsken 2009 rev han i stykker hennes bilder og kastet dem i søpla

– Den 8. april 2010 tok han tak i hånden til B og vred den rundt etter at han uttalte at han ikke ville at hun skulle dra på jobb

– Søndag 27. juni 2010, da B satt og ‘chattet’ på internett, tok han fra henne datamusen etter at han hadde uttalt at han mente hun chattet med noen kjærester

– Mandag 28. juni 2010, da B skulle reise til Y, forlangte han å få telefonen B disponerte, samt simkortet, hvorpå han holdt henne tilbake ved å ta tak i armen hennes og klemme til, mens han prøvde å få tak i bilnøklene B hadde i hånden. Deretter bet han henne over håndbaken slik at hun begynte å blø

– Tirsdag 29. juni 2010, da B skulle reise til hans søster F, tok han tak i veska til B og forlangte å få simkortet til hennes telefon, hvorpå han fikk simkortet og ødela det. Da hun skulle gå ut døren tok han tak i buksa hennes ved beltestedet, og dro henne kraftig bakover slik at hun falt mot døra og fikk brudd i foten

– Onsdag 7. juli 2010 forsøkte han å ta fra henne mobiltelefonen, hvorpå han uttalte følgende: ‘Skal jeg klemme foten din, eller?’ eller liknende, og ‘Vil du at jeg skal pisse på deg, eller?’ eller liknende. Deretter kastet han Bs 10 uplantede stemorsblomster i søpla.

II Straffeloven § 200 annet ledd første punktum

for å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år

Grunnlag:

Ved en anledning vinteren/våren 2007 på X, førte han sin hånd innenfor trusen på G, født 0.0.96 og strøk henne over kjønnsorganet.

III Straffeloven § 201 første ledd

for i ord eller handling å ha utvist seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd overfor barn under 16 år

Grunnlag:

Ved en anledning våren/sommeren 2008 på Z, onanerte han foran G, født 0.0.96, på rommet hvor G lå i en seng/sovesofa sammen med C, f. 0.0.97 og/eller D, f. 0.0.00.

IV Straffeloven § 257

for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden

Grunnlag:

I tiden mellom onsdag 7. juli 2010 og tirsdag 21. september 2010 i X, borttok han tilsammen kr 13 740 fra B ved at han benyttet hennes visakort i minibank og/eller ved at han bestille varer og/eller tjenester på internett ved bruk av PC.

V Vegtrafikkloven § 31 første ledd jf § 3 første ledd

for å ha overtrådt bestemmelsen om at enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret

Grunnlag:

Mandag 25. august 2008 ca kl 9.55, på strekningen E6 ved Å camping til bakgården ved lensmannskontoret i —gata 4 i X, som fører av en VW Passat med kjennemerke CE 00000 var han ikke tilstrekkelig hensynsfull, aktpågivende og varsom, idet han kjørte tett opp mot støtfangeren på forankjørende bil, en Volvo XC90, ført av hans ektefelle B, før han kjørte forbi Volvoen mens det kom en bil imot. Da B hadde stanset Volvoen i bakgården til lensmannskontoret, kjørte han Passaten inn i Volvoens venstre bakende/side. Lensmann Jan Erik Rundsveen, som sto ved bakre side av Volven, måtte hoppe unna for å unngå å bli truffet av Passaten før påkjørselen.

VI Straffeloven § 391 første ledd

for rettsstridig å ha ødelagt, skadet, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, og den voldte skaden er liten.

Grunnlag:

Mandag 18. oktober 2010 ca kl. 09.40 i X rådhus sine lokaler i —gata 6 i X, slo han i veggen med knyttet neve slik at det ble et hull i veggen. Reparasjon av skaden ble kostnadsberegnet til kr 9 718,75.

Tingretten fant det bevist at tiltalte hadde forholdt seg slik det fremgår av tiltalens post I a), strekpunkt 1, 4, 6, 7 og 8, men at forholdene ikke ble rammet av straffeloven § 219. Strekpunkt 1, 4, 7 og 8 ble av tingretten vurdert som enkeltstående overtredelser av straffeloven § 228 første ledd, og ble ansett som foreldet. Strekpunkt 6 ble subsumert under straffeloven § 222.

Hva gjaldt tiltalens post Ib), fant tingretten det bevist at tiltalte hadde forholdt seg slik det fremgår av strekpunkt 4 og 5, men at heller ikke disse forholdene alene eller sammen med post Ia), ble rammet av straffeloven § 219. Forholdene ble subsumert som én overtredelse av straffeloven § 228 første ledd og én overtredelse av straffeloven § 228 første og annet ledd.

Tingretten fant videre at forholdet inntatt i tiltalens post V var foreldet.

Sør-Gudbrandsdal tingrett avsa dom 1. oktober 2012, med slik slutning:

A, født 0.0.1964, frifinnes for overtredelse av tiltalebeslutningens post 4 og post 5.

A, født 0.0.1964, dømmes for overtredelse av straffeloven § 222 første ledd, § 228 første ledd, § 228 første og annet ledd første straffalternativ, straffeloven § 200 annet ledd første punktum, straffeloven § 201 første ledd og straffeloven § 391 første ledd, jf. straffeloven § 62 første ledd og § 63 annet ledd til fengsel i 90-nitti- dager hvorav 30-tretti- dager gjøres betinget med en prøvetid på 2-to år. Den ubetingede del anses utholdt ved varetekt, jf. straffeloven § 60 første ledd.

Han dømmes til å betale erstatning til B med 20000-tjuetusenkroner. Oppfyllelsesfristen er 2-touker etter dommens forkynnelse.

Han dømmes til å betale erstatning til G med 20000-tjuetusenkroner. Oppfyllelsesfristen er 2-touker etter dommens forkynnelse.

Tiltalte anket dommen. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for post II og III, samt straffutmålingen. Tiltalte begjærte videre fornyet behandling av de sivile kravene.

Eidsivating lagmannsrett besluttet 13. november 2012 å henvise anken.

De fornærmede B og G har også begjært fornyet behandling av de sivile kravene.

Ankeforhandling ble avholdt 20., 21. og 22. februar 2013 i tinghuset på Gjøvik. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 9 vitner og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Aktor nedla slik påstand:

A, født 0.0.1964 dømmes for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd første punktum, straffeloven § 201 første ledd første straffalternativ og de forhold han ble idømt ved Sør-Gudbrandsdal tingretts dom av 1. oktober 2012 til en straff av fengsel i 90 – nitti – dager, hvorav 30 – tretti – dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år. Den ubetingede del anses utholdt i varetekt, jf. straffeloven § 60 første ledd.

Forsvarer nedla slik påstand:
1. A frifinnes i forhold til tiltalens post II og III.
2. Straffen settes ned.
3. A frifinnes for kravet om oppreisningserstatning fra B.
4. A frifinnes for kravet om oppreisningserstatning fra G.

Bistandsadvokat for G la ned slik påstand:

A dømmes til å betale oppreisningserstatning til G begrenset oppad til kroner 30 000. Oppfyllelsesfristen fastsettes til to uker etter dommens forkynnelse.

Bistandsadvokat for Dejos la ned slik påstand:

A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B på inntil kroner 50 000.

Lagmannsretten bemerker:

Tiltalte giftet seg på Filipinene i 1995 med B (B). De bosatte seg på X i —dalen og fikk tre barn sammen, C født i 1997, D født i 2000 og E født i 2005. I 2008 anmeldte B tiltalte for mishandling. Tiltalte ble varetektsfengslet i 53 dager og ilagt besøksforbud overfor B. Etter at tiltalte ble løslatt fra varetekt, fortsatte han samlivet med B, og besøksforbudet ble etter begjæring fra B opphevet. Den 16. juli 2010 anmeldte B tiltalte for de forholdene som er inntatt i tiltalens post I b). Tiltalte og B ble faktisk separert sommeren 2010 og skilt høsten 2011. Forholdet dem i mellom var i perioder svært turbulent med mange konflikter. Både tiltalte og B ga uttrykk for at de i flere av konfliktene var «like gode». Etter separasjonen har barna i hovedsak bodd fast hos B, mens tiltalte har hatt samvær med dem.

Tiltalte var utsatt for en ulykke i 1982, hvor han ble lam, fikk epilepsi og mistet taleevnen. Etter flere års trening, lærte tiltalte seg igjen å gå og snakke. Han er imidlertid fortsatt merkbart preget av ulykken, både språklig og kroppslig. Tiltalte bruker epilepsimedisiner.

I 2008 brukte tiltalte medisinen Topimax, som han reagerte negativ på i form av aggresjon og hodepine.

Bs søster var samboer med H (H), som er far til G G. G er født 0.0.1996 og er fornærmet under tiltalens post II og III. H og samboeren bodde på Z i —dal. På grunn av den familiære tilknytningen, besøkte familiene hverandre anslagsvis 3-4 ganger i året i perioden 2006 til 2008.

Den 27. januar 2009 ble tiltalte anmeldt for seksuelle overgrep mot G. Den 18. februar 2009 og 13. oktober 2011 ble det foretatt dommeravhør av henne. Det siste avhøret ble tatt etter begjæring fra forsvarer.

G var fylt 16 år på tidspunktet for ankeforhandlingen, og møtte og avga forklaring for lagmannsretten.

Post II

H besøkte tiltalte og hans familie på X flere ganger. G har forklart at tiltalte under ett av besøkene forgrep seg seksuelt på henne.

H har tidligere tidfestet episoden tiltalen gjelder til august 2007, da han og tiltalte var på New Beatles konsert. I lagmannsretten mente han at dette ikke kunne være riktig tidspunkt. Han begrunnet dette bl.a. med at barna ikke var med til X under det besøket. På bakgrunn av bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at det aktuelle besøket fant sted en gang i 2007.

Overgrepet skal ha skjedd i forbindelse med at tiltalte og H skulle si god natt til barna. Barna lå på samme rom i en familiekøyeseng. G, D og C delte underkøya, mens broren I lå i overkøya. I dommeravhøret har G forklart at alle jentene lå i underkøya da overgrepet fant sted, mens hun overfor lagmannsretten forklarte at det bare var hun og D som lå der på det aktuelle tidspunktet. Ifølge G kom først faren og deretter tiltalte inn og sa godt natt. Da tiltalte skulle gi nattaklem, la han seg over D som lå ytterst i underkøya. Deretter tok han hånden sin under dynen, innenfor pysjen og underbuksen til G, og strøk henne på kjønnsorganet. G forklarte at det ikke varte lenge og at det var «utenpå tissen». Hun ble konfrontert med at hun i dommeravhøret hadde opplyst at det varte i ca. 30 sekunder, uten at hun kunne konkretisere varigheten ytterligere. Tiltalte sluttet da hun vred seg rundt. Mens overgrepet skjedde stod faren i døråpningen, hun så på ham uten at han forstod hva som skjedde. Hun visste ikke om tiltalte tok på henne med hele hånden eller bare fingrene.

Tiltalte nekter for å ha forholdt seg slik G har forklart. Han har ingen forklaring på hvorfor G hevder at han har tatt henne på kjønnsorganet, utover at dette kan være en hevnaksjon fra H knyttet til en seksuell episode mellom ham og H i august 2007. Når han har forklart seg om episoden har han trodd at denne var relatert til den gangen han og H var på New Beatles konsert. Ved denne anledningen var han ikke inne og sa god natt til barna.

Lagmannsretten har delt seg i et flertall og et mindretall under skyldspørsmålet.

Lagmannsrettens flertall, bestående av lagdommer Høy, ekstraordinær lagdommer Follestad, meddommerne Hamre, Dokken og Skjølås, har funnet det bevist utenfor en hver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte har forholdt seg slik det fremgår av tiltalens post II. Flertallet viser til at Gs forklaring er konsistent og detaljert når det gjelder overgrepet. Videre er det lagt vekt forklaringen til H, som støtter opp under fornærmedes forklaring. Videre vises det til at fornærmede ikke har noe motiv til å forklare seg usant. At H skal ha fått datteren til uriktig å forklare seg om overgrep fra tiltalte finner lagmannsretten å kunne se trygt bort ifra.

Flertallet finner det videre bevist at tiltalte var klar over hva han gjorde og at han handlet forsettlig.

Lagmannsrettens mindretall, bestående av lagdommer Thorp Myhre og meddommer Bleie, finner fornærmedes forklaring troverdig. Etter mindretallets syn er det imidlertid ikke ført tilstrekkelig bevis til å kunne konkludere med at det ikke foreligger noen rimelig og fornuftig tvil. Mindretallet viser her til at ingen av de andre barna eller fornærmedes far skal ha sett at tiltalte forgrep seg mot fornærmede. Videre bemerker mindretallet at fornærmede har endret forklaring mht. hvem som lå i sengen da overgrepet fant sted. Det kan være vanskelig å huske detaljer og skille ulike episoder fra hverandre. Men dersom en domfellelse hovedsakelig skal bygge på én persons forklaring, er det etter mindretallets syn lite rom for avvik eller endringer i forklaringen på sentrale punkt.

I motsetning til meddommer Bleie, har lagdommer Thorp Myhre funnet det overveiende klart sannsynlig at handlingen har funnet sted.

På grunn av usikkerheten rundt intensiteten i handlingen, finner lagmannsretten det riktig å subsumere forholdet under straffeloven § 200 annet ledd første punktum, og ikke straffeloven § 195 første ledd.

Bistandsadvokaten har anført at forholdet må subsumeres under straffelovens § 200 tredje ledd, idet det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter. Dette er lagmannsretten uenig i. Det dreier seg om et engangstilfelle begått av en person som fornærmede ikke hadde noe avhengighetsforhold til. Familietilknytningen er heller ikke av en slik karakter at forholdet kan rammes av tredje ledd. Det vises for øvrig til Rt-1996-1477.

Tiltalte blir etter dette å domfelle overensstemmende med flertallets syn for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd første punktum.

Post III

Tiltalte og familien besøkte H og hans familie på Z. Lagmannsretten har funnet det bevist at det aktuelle besøket tiltalen gjelder fant sted i 2008. Det vises her til tiltaltes egen forklaring om at besøket skjedde kort tid etter at han kjøpte en Volvo XC90 med registreringsnummer BL 00000. Bilen er registrert på tiltalte 14. februar 2008. Videre vises det til forklaringen fra H om at han bodde i Æ frem til 1. oktober 2007, og at besøket i Z må ha vært en gang etter jul i 2007.

Under besøket reiste tiltalte og H til Ø for å gå på pub. Da de kom tilbake til Z hadde de andre lagt seg. G, C og D lå på en sovesofa i stuen. Tiltalte, B og E delte ett rom, mens H, ektefellen og I lå på soverommet.

Etter at alle hadde lagt seg, stod tiltalte opp igjen og gikk ut på stuen.

G har forklart at da tiltalte kom ut på stuen, satte han seg i en stol rett ved henne og forsøkte å dra av henne dynen. Etter at hun dro dynen tilbake, prøvde han å stryke henne over hodet. Deretter gikk han ut på stuegulvet, trakk ned underbuksen og begynte å onanere med fronten rettet mot sovesofaen der barna lå. Det hele ble avsluttet da B kom og ba tiltalte gå på rommet og legge seg. Ifølge G var B streng i stemmen.

Tiltalte har forklart at han stod opp fordi han skulle på do og at han måtte gå igjennom stuen for å komme til toalettet. På vei tilbake ble han stående i stuen for å se på himmelen gjennom et skråvindu i taket. Ifølge tiltalte var himmelen spesiell vakker på grunn av lysforholdene. Tiltalte nektet for å ha onanert i stuen, men utelukket ikke at han kan ha klødd seg i skrittet.

Lagmannsretten har delt seg i et flertall og et mindretall når det gjelder skyldspørsmålet og begrunnelsen for dette.

Lagmannsrettens flertall, bestående av lagdommer Thorp Myhre, lagdommer Høy, ekstraordinær lagdommer Follestad og meddommerne Hamre, Dokken og Skjølås, har funnet det bevist utenfor en hver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte stod og onanerte med fronten rettet mot G. Foruten fornærmedes forklaring, vises det til forklaringen til B. B har forklart at tiltalte ble sint eller irritert fordi hun ikke ønsket å ha sex med ham og at han gikk ut av rommet de lå på. Da hun kom etter ham ut på stuen, så hun at han hadde dratt ned underbuksen og stod og onanerte foran sovesofaen der barna lå. Hun registrerte videre at ett av barna rørte på seg. I følge B ble hun forferdelig sint på tiltalte og ba ham om å gå inn på badet for å fortsette med det han holdt på med.

Meddommer Bleie er på bakgrunn av den samlede bevisførselen ikke overbevist om at tiltalte onanerte på stuen.

Den seksuelle handlingen må ha skjedd i «nærvær av eller overfor» et barn under 16 år, jf. straffeloven § 201 første ledd bokstav b. I dette ligger at den fornærmede har registrert den seksuelle handlingen. Det vises i den sammenheng til Skeie bind II side 231.

På bakgrunn av det faktum flertallet har funnet bevist, er de objektive vilkårene i straffebestemmelsen oppfylt. G var 11 år på gjerningstidspunktet og onaneringen skjedde i hennes nærvær.

Lagdommer Thorp Myhre og meddommerne Hamre, Dokken og Skjølås er ikke i tvil om at tiltalte forstod at G var eller mest sannsynlig var våken og så at han onanerte. Det vises her til Gs forklaring om at tiltalte først hadde gått bort til henne og forsøkt å trekke av henne dynen, men at hun hadde trukket den tilbake. Videre vises det til Gs forklaring om at tiltalte så at hun var våken da han forsøkte å stryke henne over hodet.

Lagdommer Høy og ekstraordinær lagdommer Follestad, har ikke funnet at det er ført tilstrekkelig bevis for at tiltalte var klar over, eller holdt det for mest sannsynlig at G så at han onanerte. Mindretallet viser til at tiltalte hele tiden har hevdet at han trodde barna sov, noe han også ga uttrykk for overfor B den aktuelle natten. Mindretallet viser videre til Gs forklaring om at hun latet som hun sov, at de ikke pratet sammen og at heller ikke B la merke til at noen av barna var våkne.

Etter dette blir tiltalte av det bestemmende mindretall jf. straffeprosessloven § 35, å frifinne for tiltalens post III.

Straffutmåling

Det skal utmåles straff for én overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd første punktum, én overtredelse av straffeloven § 222, én overtredelse av straffeloven § 228 første jf. annet ledd, én overtredelse av straffeloven § 228 første ledd og én overtredelse av straffeloven § 391.

Når det gjelder overtredelsen av straffeloven § 200 annet ledd første punktum, finner lagmannsretten under henvisning til Rt-2010-674, Rt-2010-523 og HR-2011-2037-U, at forholdet isolert sett kvalifiser til minimum 120 dager fengsel. Det vises til at fornærmede bare var 11 år gammel da handlingen fant sted, at hun opplevde situasjonen skremmende og at forholdet ligger i det øvre sjiktet av bestemmelsen. Den tiden som gikk fra forholdet fant sted til anmeldelse forelå, anses ikke som et formildende moment. Det tar ofte lang tid før barn som blir utsatt for overgrep tør å fortelle om overgrepene, spesielt der det er tilknytning mellom gjerningsmannen og offeret. Betydningen av tidsforløpet fra anmeldelsen ble inngitt til saken ble pådømt, kommer lagmannsretten nærmere tilbake til.

Lovgivers ønske om strengere straffer for seksuelle overgrep mot barn som har kommet til uttrykk i Ot.prp.nr.22 (2008-2009) og Prop. 97 L, gjelder overtredelse av straffeloven § 195 og § 196. Etter lagmannsrettens syn må tilsvarende gjelde ved overtredelser av straffeloven § 200 annet ledd første punktum. Uttalelsene er imidlertid bare i begrenset grad hensyntatt, idet forholdet skjedde i 2007.

Overtredelsen av straffeloven § 222 fant sted etter en krangel hvor B reiste for å besøke en venninne. Da tiltalte oppdaget at hun hadde reist, stanset eller forhindret han bussen hun hadde gått på i å kjøre, ved å kjøre sin bil inntil fronten av bussen. Han gikk deretter inn i bussen, tok tak rundt B og dro henne med seg, samtidig som B forsøkte å gjøre motstand ved å holde seg fast i en stang.

Overtredelsen av straffeloven § 228 første ledd fant sted 28. juni 2010 i forbindelse med at B skulle ut en tur. Tiltalte som ikke ønsket at fornærmede skulle reise krevde å få bilnøklene, og til slutt bet han henne i hånden for å oppnå dette.

Overtredelsen av straffeloven § 228 første ledd og annet ledd, fant sted 29. juni 2010. Etter først å ha tatt telefonen og ødelagt simkortet til fornærmede, tok han tak i bukselinningen hennes og dyttet henne kraftig, slik at hun falt og brakk foten.

Forholdene er av tingretten bedømt som enkeltstående handlinger, som hverken alene eller samlet er å anse for en overtredelse av straffeloven § 219. Forholdene er imidlertid begått mot tiltaltes ektefelle og alle bærer etter lagmannsrettens syn preg av at tiltalte har ønsket å begrense hennes frihet. Det anses som skjerpende at overtredelsen av straffeloven § 228 førte jf. annet ledd, skjedde i nærvær av datteren C. Overtredelsen av straffeloven § 222 må etter lagmannsrettens syn ha vært svært ydmykende for fornærmede.

Forholdene begått overfor B kvalifiserer etter lagmannsrettens syn i utgangspunktet til fengsel i 90 til 120 dager.

Etter dette synes en samlet riktig straff å være fengsel i 7 måneder.

Straffeloven § 62 annet ledd er hensyntatt.

Overtredelsen av straffeloven § 391 kvalifiserer isolert sett til en bot, og anses som et straffeskjerpende moment, jf. straffeloven § 63 annet ledd.

Tidsmomentet

Det er over 4 år siden overtredelsen av straffeloven § 200 annet ledd første punktum og straffeloven § 222 ble anmeldt, samt 2 ½ år siden legemsfornærmelsene fant sted. Det lange tidsforløpet skyldes i all hovedsak mangelfull prioritering og oppfølging av saken fra politiet og påtalemyndigheten. Fra desember 2009 til juni 2010 lå saken helt ubehandlet. Siden sommeren 2010, da tiltalte igjen ble anmeldt for mishandling av ektefellen, har det vært noe aktivitet. Ut ifra tidskronologien som ble fremlagt under ankeforhandlingen, har etterforskningen og den påtalemessige behandlingen av saken likevel ikke hatt en tilfredsstillende fremdrift, og mye av aktiviteten synes å være skriftlig korrespondanse mellom aktørene i saken. Det lange tidsforløpet – i hvert fall i relasjon til overtredelsen av straffeloven § 200 – representerer et brudd på EMK art. 6 nr. 1. Bruddet må kompenseres ved en straffereduksjon, jf. bl.a. Rt-2005-1574.

Sett hen til tidsforløpet, tiltaltes vanskelig situasjon, samt at han har krav på fradrag i straffen på 53 dager for utholdt varetekt, finner lagmannsretten at det ikke er aktuelt med gjeninnsettelse.

Straffen fastsettes etter dette til fengsel i 7 måneder, hvor av 5 måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 år. Den ubetingede delen anses utholdt i varetekt.

Oppreisningserstatning

G

Lagmannsretten har delt seg i et flertall og et mindretall.

Mindretallet meddommer Bleie som stemte for frifinnelse under skyldspørsmålet, har ikke funnet at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at tiltalte utsatte G for et seksuelt overgrep. Bleie finner derfor ikke at grunnvilkåret for erstatning er oppfylt.

Lagdommer Thorp Myhre fant det klart mest sannsynlig at tiltalte hadde begått den straffbare handlingen, slik at beviskravet for å tilkjenne erstatning er oppfylt.

Flertallet bestående lagdommer Thorp Myhre, lagdommer Høy, ekstraordinær lagdommer Follestad og meddommerne Hamre, Dokken og Skjølås bemerker følgende:

Bistandsadvokat Lunde har på vegne av fornærmede krevd oppreisningserstatning prinsipalt etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, subsidiært etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav a.

I henhold til skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, kan det tilkjennes oppreisningserstatning til den fornærmede ved overtredelse av straffeloven § 200 tredje ledd, jf. skadeserstatningsloven § 3-3. Lagmannsretten har jf. drøftelsen ovenfor, ikke funnet at tredje ledd i straffeloven § 200 kommer til anvendelse. Det er således ikke hjemmel for å tilkjenne oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b.

Et vilkår for å tilkjenne oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav a, er at fornærmede ble påført en «skade» som følge av overgrepet. Skade omfatter både fysisk og psykisk skade.

Fornærmede fikk problemer høsten 2011, da hun gikk i 10. klasse. Problemene oppstod i da det ble begjært nytt dommeravhør av henne. Med bakgrunn i hva fornærmede selv forklarte, samt forklaringen fra hennes mor og kontaktlærer, legger lagmannsretten til grunn at hun gjennom store deler av 10. klasse hadde konsentrasjonsproblemer, at hun begynte å skulke skolen, gikk ned 2-3 karakterer i flere fag, slet med å sove, isolerte seg, drev med selvskading, og måtte få oppfølging fra helsesøster og psykolog. Før høsten 2011 var problemene ikke til stede, og fornærmede ble beskrevet som blid, pliktoppfyllende og flink. Ifølge fornærmede går det bedre nå.

Den psykiske tilstanden fornærmede var i i løpet av 2011/2012, må anses som en skade i relasjon til skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav a. Lagmannsrettens flertall finner at skaden mest sannsynlig skyldes det seksuelle overgrepet tiltalte utsatte henne for – tiltalens post II – og ikke skifte av venner slik forsvarer har anført. Lagmannsretten viser til at atferdsendringen oppstod i forbindelse med at det påny måtte gjennomføres dommeravhør av fornærmede, samt at hun selv var klar på at problemene var knyttet opp til overgrepet.

Med bakgrunn i den handlingen som tiltalte har begått, sammenholdt med de følger dette har fått for fornærmede, finner lagmannsrettens flertall å tilkjenne fornærmede oppreisningserstatning med kroner 30 000 kroner. Ved utmålingen er det sett hen til Rt-2006-743, samt den generelle hevingen av oppreisningsbeløpene i sedelighetssaker.

B

Skadeerstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, jf. § 3-3, gir hjemmel til å tilkjenne oppreisningserstatning ved overtredelse av straffeloven § 222 og § 228. Tvangen og volden var av en slik karakter at det etter lagmannsrettens syn er rimelig å tilkjenne B oppreisningserstatning med kroner 20 000. Ved utmålingen av erstatningen har lagmannsretten tatt utgangspunkt i de straffbare forholdene og omstendighetene rundt disse, slik det fremgår under premissene for straffutmålingen.

Saksomkostninger er ikke påstått og ilegges heller ikke.

Dommen er avsagt med de dissenser som fremgår foran.

Domsslutning
1. A, født 0.0.1963, frifinnes for tiltalens post III.
2. A dømmes for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd første punktum, sammenholdt med de forhold som er rettskraftig avgjort ved Sør-Gudbrandsdal tingretts dom av 1. oktober 2012, jf. straffeloven § 62 første ledd og § 63 annet ledd, til en straff av fengsel i 7 – syv – måneder hvor av 5 – fem – måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år.

Den ubetingede delen anses utholdt ved varetekt, jf. straffeloven § 60 første ledd.
3. A dømmes til innen – 2 – to uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til G med 30.000 – trettitusen – kroner.
4. A dømmes til innen – 2 – to uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til B med 20.000 – tjuetusen – kroner.