Sist oppdatert 3. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad
En mann i begynnelsen av 20-årene ble anmeldt for å ha voldtatt en mindreårig jente, samt seksuell omgang med to andre mindreårige jenter. Oppreisning ble satt til 175 000 kroner for voldtekten, grunnet jentas unge alder. Oppreisning ble satt til 50 000 kroner hver for de to andre mindreårige. Det ble ikke tatt hensyn til medvirkning fra de to sistnevnte mindreårige, da den voksne har det fulle og hele ansvar hva gjelder seksuelle overgrep.
Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning 25. juli 2012 satt A, født 0.0.1988, under tiltale for overtredelse av:
I Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a
for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie
Grunnlag:
Lørdag 30. april 2011 i –gata i X, gjennomførte han vaginalt samleie med B, f. 0.0.96 mot hennes vilje ved å holde armene hennes fast og/eller sitte på henne.
II Straffeloven § 196 første ledd
for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år
Grunnlag:
a)
I perioden fra høsten 2009 til høsten 2010, i –veien og –gata i X, hadde han en rekke samleier med C, f. 0.0.95 og fikk henne til å suge hans penis.
b)
I perioden august til september 2010 i –gata i X, ved flere anledninger, stakk han en eller flere fingre inn i D f. 0.0.95 sin skjede, og fikk henne til å suge hans penis og/eller onanere han.
c)
Til tid og på sted som nevnt i post I hadde han det der beskrevne samleie med B f. 0.0.96.
III Straffeloven § 162 første ledd
for ulovlig å ha tilvirket, innført, ervervet, oppbevart eller overdratt narkotika, eller medvirket til dette
Grunnlag:
I løpet av 2010 eller 2011, i –gata i X, oppbevarte han ca 10 gram cannabis.
IV Legemiddelloven § 31 annet ledd jf § 24 første ledd
for uten lovlig atkomst å ha brukt narkotika
Grunnlag:
I 2010 i X, brukte han hasj.
V Vegtrafikkloven § 31 første ledd jf § 4 jf trafikkreglenes § 11 nr 1
for å ha overtrådt bestemmelsen om at den som rygger eller vender har vikeplikt for annen trafikkant. Er utsikten ikke tilstrekkelig, må det ikke foretas rygging eller vending uten at en annen passer på, eller fører ved selvsyn har forvisset seg om at det ikke kan oppstå fare eller skade
Grunnlag:
Mandag 9. mai 2011 kl. 21.15 i –gate i X, rygget han Mercedes med registeringsnummer XX 00000 ut i gaten og traff Nissan stasjonsvogn med YY 00000 som kom kjørende. Det ble skader på støtfangeren på bilen.
VI Vegtrafikkloven § 31 første ledd jf § 12 første ledd første pkt
for med eller uten skyld å ha vært innblandet i trafikkuhell, ikke straks å ha stanset og hjulpet personer og dyr som er kommet til skade, og for øvrig ha deltatt i de tiltak som uhellet gav grunn til
Grunnlag:
Til tid og på sted som nevnt i post V etter å ha rygget på den der nevnte bil, kjørte han fra stedet uten å stanse og hjelpe de andre impliserte i hendelsen.
VII Vegtrafikkloven § 31 første ledd jf § 24 første ledd første pkt
for å ha ført motorvogn uten å inneha gyldig førerkort, eventuelt gyldig kompetansebevis, for vedkommende gruppe av motorvogner
Grunnlag:
Til tid og på sted som nevnt i post V førte han den der nevnte bil uten å inneha gyldig førekort for vedkommende gruppe av motorvogner.
Straffeloven § 62 første ledd og straffeloven § 63 annet ledd kommer til anvendelse. Påstand om erstatning/oppreisning til fornærmede forbeholdes nedlagt. Påstand om sperrefrist for retten å føre motorvogn, jf. vegtrafikkloven § 24a, forbeholdes nedlagt.
A var også tiltalt etter tilleggstiltale av 31. oktober 2012, som gjaldt overtredelse av straffeloven § 204a første ledd bokstav a. Dette forholdet ble han frifunnet for i tingretten. Denne delen av dommen er rettskraftig.
Sarpsborg tingrett avsa 21. november 2012 dom med slik domsslutning:
A, født 0.0.1988, frifinnes for overtredelse av straffeloven § 204a første ledd bokstav a.
A, født 0.0.1988, dømmes for overtredelse av
– Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a
– Straffeloven § 196 første ledd (3 tilfeller)
– Straffeloven § 162 første ledd legemiddelloven § 31 annet ledd jf § 24 første ledd
– Vegtrafikkloven § 31 første ledd jf § 4 jf trafikkreglene § 11 nr 1
– Vegtrafikkloven § 31 første ledd jf § 12 første ledd første punktum
– Vegtrafikkloven § 31 første ledd jf § 24 første ledd første punktum til fengsel i 6 – seks – år, jf straffeloven § 62 første og § 63 annet ledd.
A, født 0.0.1988, dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til hhv B med kroner 175.000 – etthundreogsyttifemtusen, C med kroner 50.000 – femtitusen og D med kroner 50.000 – femtitusen, jf skadeserstatningsloven § 3-5 jf § 3-3.
Sakskostnader idømmes ikke, jf straffeprosessloven § 437 tredje ledd.
A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for post I og II b og c, straffutmålingen, subsidiært saksbehandlingsfeil for II b. Anken er henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling er holdt 19., 20. og 21. mars 2013 i Sarpsborg tinghus. A, de to fornærmede B og D og ytterligere ett vitne har gitt forklaring. Dommeravhør av B ble avspilt. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten var ved ankeforhandlingen satt med lagrette i medhold av straffeprosessloven § 352. Lagretten ble overensstemmende med tiltalebeslutningen stilt tre hovedspørsmål, ett spørsmål om overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. andre ledd bokstav a (tiltalen post I) og to spørsmål om overtredelse av straffeloven § 196 første ledd.
Spørsmålene ble besvart med ja. Lagrettens kjennelse legges til grunn for dommen, jf. straffeprosessloven § 40 første ledd.
Påtalemyndigheten la ned påstand om at A dømmes til en straff av fengsel i seks år.
Forsvareren la ned påstand om at A dømmes på mildeste måte.
Advokat Kreutz la for det sivile kravet fra B ned påstand om at A dømmes til å betale oppreisningserstatning fastsatt etter rettens skjønn, med tillegg av renter fra forfall og til betaling skjer.
Advokat Morch la for det sivile kravet fra D ned påstand om at A dømmes til å betale oppreisningserstatning fastsatt etter rettens skjønn.
Lagmannsretten legger ved straffutmålingen, under hensyn til at all rimelig og fornuftig tvil også her skal komme tiltalte til gode, følgende faktum til grunn:
I perioden fra august til desember 2010, fra D var ca 15 år og 4-5 måneder, var hun på besøk hjemme hos A i hans leilighet i –gt. i sentrum av X. De første gangene kom hun sammen med en venninne, og de satt alle og så på TV eller hørte på musikk. D var inne i en vanskelig periode. Hun opplevde at det gikk ubehagelige rykter om henne, og hun skulket skolen en del. Etter hvert dro hun på besøk til A alene på dagtid når hun egentlig skulle vært på skolen. A var arbeidsledig og hjemme på dagtid. Basert på lagrettens kjennelse og særlig forklaringene fra D og B, legger lagmannsretten til grunn at tiltalte overtalte D til å suge hans penis og til å onanere ham ved minste åtte anledninger den aktuelle høsten. D følte seg presset ved at han førte hodet hennes mot sin penis og sa at hun var stor jente nå. Hun følte at det ville være barnslig å nekte. Ved flere anledninger hadde A sine fingre inne i Ds skjede. Han visste at D var skoleelev, og ungdomsskolen ligger i kort avstand fra leiligheten. Han gjorde ingenting for å finne ut hvor gammel D var.
Våren 2011 hadde barnevernet overtatt omsorgen for B på grunn av omsorgssituasjonen hjemme hos moren og stefaren. Hun ble først plassert i beredskapshjem og så på barneverninstitusjon. En lærer på ungdomsskolen, som B hadde tillit til, var besøkshjem. Lørdag 30. april 2011 skulle hun til besøkshjemmet for overnatting, og dro først inn til X sentrum. Hun hadde med seg en bag med blant annet skift. Da hun kom til X sentrum dro hun på besøk til tiltalte i hans leilighet i –gt. i X. De hadde på forhånd avtalt å møtes der. B hadde hørt at han hadde gjort tilnærmelser til andre jenter, og fikk i forkant forsikringer fra ham om at han ikke skulle forsøke noe lignende overfor henne. B hadde vært på besøk i leiligheten til tiltalte et par ganger tidligere sammen med blant annet D, men dette var første gang hun var der alene. B var da ca 14 år og fem måneder, mens A var nærmere 23 år. A hadde ikke gjort noe for å undersøke hvor gammel hun var.
Mens de satt i sofaen, gjorde A tilnærmelser overfor B. Han tok henne på låret, og forsøkte å kysse henne. B trakk seg unna, men tilnærmelsene fortsatte. Hun fikk et langt høyt glass med noe å drikke, som tiltalte sa at var en slags juice. Lagmannsretten legger til grunn som bevist at drikken inneholdt alkohol, og at B ikke hadde smakt alkohol før. Hun er troende muslim, og kom fra et strengt religiøst hjem. Lagmannsretten legger til grunn at drikken ikke hadde høyere alkoholinnhold enn vanlig pilsnerøl. Etter at B hadde drukket glasset med alkoholholdig drikke, følte hun seg kvalm. Tiltalte bar henne inn på soverommet, og la henne ned på ryggen på sengen. Han kledde av henne og holdt armene hennes ned mot madrassen mens B gråt og skrek og ba ham holde opp. Hun forsøkte å dytte ham bort, men klarte det ikke. Han løftet opp det ene benet hennes og gjennomførte et vaginalt samleie med henne. B, som er av somalisk opprinnelse, var blitt omskåret som liten pike. Hun fikk sterke smerter og blødde en tid etter samleiet. A brukte ikke kondom under samleiet.
Etter samleiet fikk hun kle på seg og låne As telefon. Hun ringte til en venninne, D, og avtalte å møte henne i X sentrum. Før hun gikk, sa A til B at hun ikke måtte si til noen hva som hadde skjedd og at han hadde venner som kom til å drepe henne hvis hun sa noe og han kom i fengsel. Etter at hun hadde dratt fra leiligheten var blødningene så sterke at hun måtte skifte tøy og kjøpe bind. Det var vondt å gå, og hun satt og gråt på en benk ved en bensinstasjon da venninnen kom.
B fortalte verken venninnene eller besøksmoren, E, hva som hadde skjedd. Noen dager senere, tirsdag 3. mai 2011, ringte hun til E fordi hun var redd for at hun kunne være gravid, og E oppfattet henne slik at Bs grenser klart var blitt krenket.
Straffen skal også inkludere de forhold der skyldspørsmålet er rettskraftig avgjort ved tingrettens dom. A er der rettskraftig domfelt for seksuell omgang med ei tredje jente under 16 år, C. Forholdet er beskrevet slik i tingrettens dom:
Retten legger til grunn at den seksuelle omgangen tiltalte hadde med C besto av vaginale samleier og at hun sugde hans penis i perioden høsten 2009 til høsten 2010. Retten legger etter bevisførselen til grunn som bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte gjennomførte mer enn ti vaginale samleier med C i den aktuelle perioden, og at samleiene ble gjennomført uten bruk av kondom eller annet prevensjonsmiddel. C var ca 14 år og 3-4 måneder da overgrepene startet.
Tingretten har videre rettskraftig avgjort at A i 2010 eller 2011 oppbevarte ca 10 gram hasj (tiltalen post III), at han i 2010 brukte hasj (tiltalen post IV) og at han mandag 9. mai 2011 brøt vikeplikten da han rygget en bil, unnlot å stanse og hjelpe de han rygget på og kjørte uten førerkort (tiltalen post V, VI og VII).
Det alvorligste forholdet er voldtekten av B, som var under 16 år da voldtekten skjedde. Voldtekten ble begått etter at minstestraffen for voldtekt ble økt fra to til tre år. I forarbeidene og i Høyesteretts praksis er det lagt til grunn at voldtekt til samleie som utgangspunkt skal straffes med fengsel i fire år, se blant annet Rt-2012-1084 avsnitt 10. Her foreligger det straffeskjerpende momenter ved at fornærmede bare var 14 år og 5 måneder da hun ble voldtatt. I tillegg kommer at samleiet var smertefullt og førte til blødninger, formentlig fordi hun som liten var blitt omskåret. Lagmannsretten anser det også som straffeskjerpende at tiltalte ikke brukte kondom og fornærmede dermed ble utsatt for risiko for graviditet og kjønnssykdom. Fordi hun kommer fra en strengt religiøs somalisk familie, har det forhold at hun har hatt seksuell omgang ført til at hun har mistet kontakten med familien og det somaliske miljøet. Hun var i lengre tid redd for å bli drept, både på grunn av det tiltalte sa før hun forlot leiligheten, og fordi hun kjente til at kvinner i familien som hadde hatt samleie utenom ekteskap, var blitt drept av familiemedlemmer selv om det var tale om voldtekt. Voldtekten innebar en kynisk utnyttelse av en ung pike i en sårbar livssituasjon.
Lagmannsretten har funnet en viss veiledning i Rt-2003-740 sammenholdt med uttalelser i prop. 97 L side 19 og Rt-2012-1084 avsnitt 13. Saken gjaldt voldtekt av en pike på 14 år og 10 måneder, der det ikke ble brukt vold ut over det som var en del av voldtekten. Voldtekten varte lenger enn i saken lagmannsretten skal utmåle straff i, i ca 1 ½ time. Straffen for en slik voldtekt skal etter dagens straffenivå være fengsel i ca fem år.
Etter en samlet vurdering har lagmannsretten kommet til at straffen hva gjelder overgrepet mot B isolert sett tilsier fengsel noe over fem år, når det også ses hen til at overgrepet innebar overtredelse av straffeloven § 196 første ledd.
A skal i tillegg dømmes for ytterligere to tilfeller av seksuell omgang med barn under 16 år. Overgrepene mot C pågikk i en periode på ca 10 måneder, og omfattet mer enn ti vaginale samleier i tillegg til orale samleier, jf. straffeloven § 206. C var bare 14 år og 3-4 måneder da overgrepene startet. Overgrepene mot D pågikk i en periode på 4-5 måneder og omfatter blant annet minst åtte tilfeller av innføring av penis i Ds munn, en handling som er sidestilt med samleie, jf. straffeloven § 206. Både C og D var i en sårbar situasjon. Tingretten har lagt til grunn at overgrepene mot C sluttet først høsten 2010, etter at strafferammen i § 196 ble endret fra fem til seks år. Ettersom det er tale om en fortsatt forbrytelse, skal straffen utmåles i lys av straffenivået etter ikrafttredelsen. Overgrepene mot D skjedde i sin helhet etter ikrafttredelsen.
I forarbeidene til endringen 25. juni 2010 i § 196 er det uttalt at «normalstraffnivået for seksuell omgang som består i samleie, jf. § 206 der det verken foreligger skjerpende eller formildende omstendigheter, bør være rundt fengsel i seks måneder. Det klare utgangspunktet er at straffen skal være ubetinget.». Lagmannsretten legger dette til grunn. Formålet med straffeloven § 196 er å beskytte barn og ungdom mot seksuell omgang før de er modne for det og har tilstrekkelige forutsetninger for å vurdere konsekvensene av å bli involvert i seksuell aktivitet. Det er derfor den voksne som fullt og helt må bære ansvaret for at unge under 16 år ikke involveres i seksuell aktivitet.
Det anses skjerpende at overgrepene skjedde gjentatte ganger over lengre perioder, at de fornærmede var i en sårbar situasjon og at han ikke brukte kondom under de vaginale samleiene med C. Han utsatte henne dermed for risiko for graviditet og kjønnssykdommer. Samlet har tiltalte over en periode på 1 ½ år utnyttet tre unge jenter som alle var i en sårbar situasjon og som hadde fått et tillitsforhold til ham.
Aktor har antydet at straffen for henholdsvis overgrepene mot C, etter fradrag for tilståelse rett forut for hovedforhandlingen i tingretten, jf. straffeloven § 59 andre ledd, og overgrepene mot D isolert sett hver for seg bør settes til fengsel i ett år. Lagmannsretten antar at dette er noe for høyt.
Overtredelsene av vegtrafikkloven og overtredelsen av legemiddelloven er av tingretten ansett som bøteforhold, og ansett som straffeskjerpende omstendigheter, jf. straffeloven § 63 andre ledd. Lagmannsretten er enig i dette.
Lagmannsretten legger til grunn at også forholdet i tiltalen post III, oppbevaring av 10 gram hasj, isolert sett ville medført bot. Det vises til Riksadvokatens brev 5. juli 2006 om endrede retningslinjer for bruk av forelegg, der grensen i Riksadvokatens rundskriv nr. 1/1998 punkt IV underpunkt 2 b ble endret fra 5 til 10-15 gram hasj eller marihuana. Oppbevaringen og bruken av hasj skjedde delvis i prøvetiden etter Sarpsborg tingretts dom 29. juli 2010, der A ble dømt til betinget fengsel i 45 dager med en prøvetid på 2 år for brudd på narkotikalovgivningen. Tiltalebeslutningen 25. juli 2012 er tatt ut så vidt innenfor utløpet av prøvetiden. Straffeloven § 54 nr. 3 kommer dermed til anvendelse, men kan ikke gis nevneverdig utslag i straffutmålingen i denne saken.
Lagmannsretten tar utgangspunkt i at straffen passende kan settes til fengsel noe over seks år etter fradrag for tilståelsen hva gjelder overgrepene mot C.
Forsvareren har anført at det må gjøres et betydelig fradrag i straffen etter en analogisk anvendelse av straffeloven § 64. Bakgrunnen er at A ved Malmø tingsretts dom 28. juni 2011 ble dømt til fengsel i ett år og ti måneder for innførsel av 183,84 kg khat fra Danmark til Sverige. Innførselen skjedde 25. mai 2011, etter de forhold som nå er til pådømmelse. Tiltalte var ikke bistått av advokat da han søkte om soningsoverføring. Forsvarer har anført at det må ha skjedd en feil når det ikke ble besluttet en tilpasning av straffen, idet forholdet i Norge ikke ville medført fengsel i mer enn ca 90 dager. Det er anført at denne feilen bør rettes opp ved at det tas hensyn til den mersoning dette har medført.
Aktor har sagt seg enig i at straffen i Sverige er vesentlig høyere enn den straff A ville fått i Norge, men har under henvisning til Rt-2007-813 avsnitt 13 anført at dette ikke kan hensyntas ved straffeutmålingen.
Lagmannsretten er enig i at straffeloven § 64 bør gis analogisk anvendelse i denne saken, og viser til Rt-2007-813 avsnitt 12. Det bør derfor gjøres et mindre fradrag i straffen under hensyn til hva den samlede straffen ville blitt dersom innførselen av khat var blitt pådømt samtidig med de forhold det nå skal utmåles en straff for. Lagmannsretten er imidlertid ikke enig i at det i denne vurderingen skal ses hen til om det svenske straffutmålingsnivået er høyere enn det norske for denne typen forbrytelse, ettersom det ikke er noen som helst sammenheng mellom forholdet pådømt i den svenske dommen og de forhold som er bestemmende for straffutmålingen i saken her. Saken ligger derfor annerledes an enn i Rt-2001-663. I Rt-2007-813 la Høyesterett til grunn at «i den grad det finske straffenivået for grove narkotikaforbrytelser er noe strengere enn det norske, bør dette ikke influere på den norske dommen», se avsnitt 13. A har begått en forbrytelse i Sverige og må som den klare hovedregel akseptere den straff som følger av nasjonal lovgivning der det straffbare forholdet er begått.
Lagmannsretten kan heller ikke se at reglene i soningsoverføringsloven § 5, jf. § 6 og § 7 kan føre til et annet resultat. Den svenske straffen ligger innenfor strafferammen på to år i straffeloven § 162 første ledd, og skulle derfor ikke vært brakt inn for domstolen etter reglene i soningsoverføringsloven § 6. Etter soningsoverføringsloven § 5 første ledd bokstav b, jf. § 7, kan departementet beslutte at den strafferettslige reaksjon skal omgjøres. Ettersom departementet ikke har anmodet påtalemyndigheten om å reise sak for domstolen om ny straffutmåling for forholdet pådømt i Sverige, antar lagmannsretten at departementet besluttet soningsoverføring etter reglene i § 5 første ledd bokstav a, jf. § 6. Hvorvidt fullbyrdingen skal skje etter § 6 eller § 7 beror på en konkret vurdering etter departementets frie skjønn. Det foreligger ikke opplysninger som tyder på at departementets beslutning er ugyldig. Departementets beslutning er ikke fremlagt, og det foreligger ikke nærmere opplysninger om prosessen.
En annen sak er at soningen er blitt noe mer byrdefull, idet han ikke er innvilget permisjoner på grunn av de forhold som pådømmes nå. Dette bør gis et visst, men begrenset, utslag i straffen.
Lagmannsretten kan ikke se at det er grunnlag for å redusere straffen på grunn av lang saksbehandlingstid. Forholdene ble anmeldt i slutten av august 2011, og var del av et sakskompleks med flere fornærmede. Dommeravhør av B ble gjennomført 16. september 2011, og samme måned anmodet politiet Ullevål sykehus om legeundersøkelse av B. Legeundersøkelsen ble foretatt 25. april 2012. Det ble gjennomført flere andre avhør og gjort tekniske undersøkelser og analyser. Saken var ferdig etterforsket etter 11 måneder, i juli 2012, og tiltale ble tatt ut av statsadvokaten samme måned. Det foreligger ikke opplysninger om liggetid av noe omfang underveis i etterforskningen. Behandlingen i tingretten og lagmannsretten har tatt om lag åtte måneder. Det eldste straffbare forholdet opphørte for mer enn to år siden. Det ligger imidlertid i disse sakenes natur at det kan ta lang tid før et forhold blir anmeldt. Forholdene i denne saken ble ikke anmeldt etter initiativ fra de fornærmede eller noen av de voksne rundt dem.
Etter en samlet vurdering fastsettes straffen til fengsel i 6 år, det samme som i tingretten. Straffeloven § 62 er gitt anvendelse.
Krav om oppreisning – B
Det er ikke tvil om at vilkårene for å tilkjenne oppreisning er oppfylt. Det vises til skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, jf. § 3-3. Høyesterett har i Rt-2011-743 lagt til grunn at den veiledende normen bør være på 150 000 kroner ved voldtekt. I avsnitt 22 uttalte Høyesterett at formålet med normen tilsier at den bare fravikes der det foreligger særlige grunner, og at fornærmedes alder kan være en slik grunn. I den aktuelle saken ble oppreisningserstatningen satt til 175 000 kroner under henvisning til at fornærmede var 17 ½ år og mindreårig. Som Høyesterett viste til, vil selve voldtektshandlingen være særlig skremmende for barn, og skadepotensialet er enda større enn for voksne. Lagmannsretten legger til grunn at det ikke er grunn til å fastsette oppreisningserstatningen til et lavere beløp i denne saken.
Krav om oppreisning – D
Heller ikke hva gjelder D er det tvil om at vilkårene for å tilkjenne oppreisning er oppfylt, jf. skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, jf. § 3-3. Ettersom det vil være store variasjoner fra sak til sak ved overtredelse av straffeloven § 196 er det ikke fastsatt noen veiledende norm. I § 3-5 første ledd bokstav b andre punktum er det fastsatt at ved krenking og mislig atferd som fastsatt i blant annet straffeloven § 196 skal det ved utmålingen særlig legges vekt på «handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingene er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte».
Krenkelsene av D pågikk ved en rekke anledninger over en periode på ca fire måneder. De innebar grove overgrep, nemlig handlinger likestilt med samleie ved minst åtte anledninger. A utnyttet at D hadde det vanskelig og det tillitsforholdet han hadde opparbeidet gjennom å invitere henne og venninner hjem til seg for å se på TV og høre på musikk. Det var ikke noe kjæresteforhold mellom dem, og de hadde ikke noen jevnbyrdig relasjon.
Tingretten fastsatte oppreisningsbeløpet til 50 000 kroner, det samme beløpet som C ble tilkjent, og som A har akseptert å betale til C. Lagmannsretten finner beløpet passende.
Det er åpenbart ikke grunnlag for å redusere beløpet ut fra medvirkningsbetraktninger. De interesser som skal vernes gjennom det aktuelle grunnlaget for oppreisning er nettopp tuftet på at det er den voksne som har det fulle ansvar for at denne typen krenkelser ikke skal finne sted.
Sakskostnader
Sett hen til fengselsstraffens lengde og at A dels har vært varetektsfengslet i Sverige og dels sonet fengselsstraff siden 25. mai 2011, idømmes ikke sakskostnader, jf. straffeprosessloven § 436 andre ledd siste punktum, jf. § 437 tredje ledd.
Oppreisningskravene er behandlet og avgjort av fagdommerne alene.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning
1. A, født 0.0.1988, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. andre ledd bokstav a og straffeloven § 196 første ledd, samt de forhold som er rettskraftig avgjort ved Sarpsborg tingretts dom 21. november 2012, til en straff av fengsel i 6 – seks – år. Straffeloven § 62, § 63 andre ledd og § 54 nr. 3 er gitt anvendelse.
2. A dømmes til å betale 175.000 – etthundreogsyttifemtusen – kroner i oppreisningserstatning til B innen 2 – to – uker fra dommen er forkynt og med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra forfall og til betaling skjer.
3. A dømmes til å betale 50.000 – femtitusen – kroner i oppreisningserstatning til D innen 2 – to – uker fra dommen er forkynt.
