En mann ble dømt til fengsel i 5 år etter at han ble anmeldt for seksuell omgang med tre barnebarn. Barnebarna utviste forskjellige grader av psyksiske følgeskader, men ved erstatningsutmålingen ble det lagt vekt på at skadepotensialet var det samme for alle barna, og at konsekvenser av overgrepene kan bli synlige på et senere tidspunkt. Det var derfor ikke grunn til å tilkjenne et lavere erstatningsbeløp basert på individuell vurdering. Barnebarna ble tilkjent 125 000 kroner hver i erstatning etter overgrepene.

 

Ved tiltalebeslutning utferdiget av Hordaland statsadvokatembeter 26.08.2011 er A, født 0.0.1933, satt under tiltale for overtredelse av
I For perioden til og med 24. august 2000

Straffeloven § 195, første ledd første straffalternativ og annet ledd

For å ha hatt utuktig omgang med et barn under 10 år, og det har skjedd gjentatte overgrep.

For perioden fra og med 25. august 2000

Straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ og annet ledd bokstav c

For å ha hatt seksuell omgang med barn under 10 år, og det har skjedd gjentatte overgrep.

Grunnlag:
a) Ved flere anledninger i tidsrommet fra ca. 1994 til april 1997 på bopel i —veien 00 i X beveget han en eller flere fingre mellom kjønnsleppene til B, f. 0.0.90.
b) Ved flere anledninger i tidsrommet fra 2003 til 2005 på bopel i — 0 i Bergen og i en campingvogn i Y fikk han sitt barnebarn C, f. 0.0.97, til å masturbere seg.
II Straffeloven § 197

For å ha hatt seksuell omgang med slektning i nedstigende linje.

Grunnlag:

Til tid og sted som under post I b hadde han seksuell omgang som der beskrevet med sitt barnebarn C.
III Straffeloven § 200 annet ledd og tredje ledd

For å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år eller forledet barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd som nevnt i § 201 og handlingen er begått under særdeles skjerpende omstendigheter idet det særlig legges vekt på at handlingen er misbruk av slektskapsforhold eller nært tillitsforhold.

Grunnlag:

Ved flere anledninger i 2007 på bopel i — 0 i Bergen befølte han sitt barnebarn C, f. 0.0.97, på brystene. Ved en anledning spurte han henne om hun hadde «begynt å få hår på tissen» hvoretter han fikk henne til å dra ned buksen og vise ham.

Bergen tingrett avsa 20.01.2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1933, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195, første ledd første straffalternativ og annet ledd (før 24.08.2000), straffeloven § 195, første ledd første straffalternativ og annet ledd bokstav c, straffeloven § 197 samt straffeloven § 200 annet ledd og tredje ledd, alt sammenholdt med straffeloven § 62 og § 63 annet ledd til en straff av fengsel i 3 -tre- år og 9 -ni- måneder.
2. A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med kr 150.000,-, kroneretthundreogfemtitusen-.
3. A dømmes til å betale oppreisningserstatning til C med kr 75.000,-, -kronersyttifemtusen.

Videre er han ved tiltalebeslutning utferdiget av Hordaland statsadvokatembeter 10.05.2012 satt under tiltale for overtredelse av:

for perioden til og med 24. august 2000
I Straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ og annet ledd

For å ha hatt utuktig omgang med et barn under 10 år, og det har skjedd gjentatte overgrep.

for perioden fra og med 25. august 2000

Straffeloven § 195 første ledd første punktum og annet ledd bokstav c

For å ha hatt seksuell omgang med barn under 10 år, og det har skjedd gjentatte overgrep.

Grunnlag:

Ved flere anledninger i tidsrommet fra ca. 1999 til mai 2003 på bopel i — 0 i Bergen beveget han en eller flere fingre mellom kjønnsleppene til D født 0.0.1993.

for perioden til og med 24. august 2000
II Straffeloven § 207, første straffalternativ

For å ha hatt utuktig omgang med slektning i nedstigende linje

for perioden til og med 25. august 2000

Straffeloven § 195

For å ha hatt seksuell omgang med slektning i nedstigende linje

Grunnlag:

Til tid og på sted som under post I hadde han seksuell omgang som der beskrevet med sitt barnebarn D.
III Straffeloven § 200 annet ledd og tredje ledd

For å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år og handlingen er begått under særdeles skjerpende omstendigheter idet det særlig er lagt vekt på at handlingen er misbruk av slektskapsforhold.

Grunnlag:

Ved flere anledninger i tidsrommet 2002 til 2003 på bopel i — 0 i Bergen befølte han sitt barnebarn D, f. 0.0.1993, på brystene.

Bergen tingrett avsa 07.09.2012 dom med slik domsslutning:

A, f. 0.0.1933, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ og annet ledd (før 24.8.2000), straffeloven § 195 første ledd første punktum og annet ledd bokstav c, straffeloven § 207, første straffalternativ (før 24.8.2000), straffeloven § 197, straffeloven § 200 annet ledd og tredje ledd til fengsel i 2 -to- år, jf. straffeloven § 62 og § 63 annet ledd.

A dømmes til å betale oppreisningserstatning til D med kr 130.000 -hundreogtrettitusen- innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

A har rettidig anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, straffutmålingen og erstatningen i begge dommene. Ved beslutninger av henholdsvis 24.02.2012 og 11.10.2012 har Gulating lagmannsrett henvist ankene til ankeforhandling. Ankesakene er deretter forenet til felles behandling. Ankeforhandling ble holdt 05. – 08.11.2012.

Ved kjennelse av 05.11.2012, som er inntatt i rettsboken, tok lagmannsretten ikke til følge tiltaltes krav om at tiltalen av 10.05.2012 skulle avvises som stridende mot straffeprosessloven § 74 og § 75.

Tiltalte A er født 0.0.1933 og bor i — 00, Æ. Han er pensjonist.

Lagretten ble forelagt i alt 12 spørsmål. Alle spørsmål ble besvart med ja. Tiltalte er derved funnet skyldig i samsvar med tiltalebeslutningene.

Partenes påstander fremgår av rettsboken som det vises til.
 
Lagmannsretten skal bemerke:

Tiltaltes datter E giftet seg med F på begynnelsen av 1990-tallet. F er far til fornærmede B som er født i 1990. B bodde sammen med sin mor i Z, og hun hadde samvær med sin far om lag en helg hver annen måned samt i ferier. F og E fikk sammen barna D i 1993 og C i 1997. Familien flyttet i enebolig i april 1997. Tiltalte og hans kone flyttet inn i sokkeletasjen i boligen.

F og E arbeidet i den perioden tiltalen omfatter på ettermiddag- og kveldstid. Tiltalte og hans kone var barnevakt for barna i hjemmet til besteforeldrene. De helgene B var på samvær med sin far var hun hos tiltalte og hans kone når faren og stemoren var på jobb.

I 2010 fortalte to av tiltaltes øvrige barnebarn hverandre at de i barndommen hadde vært utsatt for overgrep fra tiltalte da han var barnevakt for dem. Dette var første gangen noen av dem hadde åpnet seg om dette. De fortalte dette til sin mor – som også ble utsatt for overgrep fra tiltalte i sin barndom – som igjen kontaktet sin søster E. E fortalte da sin søster at også hun selv hadde vært utsatt for overgrep fra sin far i oppveksten. E gav straks alle disse opplysningene til sin mann, noe som førte til at både tiltalte og barna ble konfrontert med opplysningene. C fortalte da om overgrep fra morfaren, mens D forklarte på det tidspunkt at hun ikke kunne huske noe om dette.

Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte ved minst to anledninger i tidsrommet fra ca. 1994 til april 1997 på bopel i —veien 00 i Bergen forsettlig stakk hånden ned i trusen til B og beveget en eller flere fingre mellom kjønnsleppene hennes. Fornærmede var i perioden ca 4 – 7 år gammel. Overgrepene skjedde mens B oppholdt seg i tiltaltes hjem og pågikk ved hver anledning over flere minutter.

Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte ved minst fire anledninger i tidsrommet fra 2003 til 2005 på bopel i — 0 i Bergen eller i en campingvogn i Y i Ø forsettlig fikk sitt barnebarn C til å masturbere seg. Fornærmede var i perioden ca 6 – 8 år gammel. På bopel skjedde overgrepet mens han satt med fornærmede på fanget under et teppe.

Tiltalte har videre ved flere anledninger masserte brystene til C. Han gjorde dette under foregivende av at de da skulle utvikle seg raskere og bli større. Foranledningen var at han skulle klø henne på ryggen, noe hun likte, men han tok også hendene foran og befølte brystene hennes på bar hud under klærne. Ved en anledning ba han henne ta ned buksen for å vise tiltalte om hun hadde «fått hår på tissen», hvilket hun gjorde..

Lagmannsretten legger videre til grunn at tiltalte ved minst to anledninger i tidsrommet fra ca. 1999 til 13. mai 2003 på bopel i — 0 i Bergen forsettlig beveget en eller flere fingre mellom kjønnsleppene til barnebarnet D. Tiltalte har videre ved flere anledninger masserte brystene hennes på bar hud. Han gjorde dette under foregivende av at de da skulle utvikle seg raskere og bli større. Foranledningen var også i forhold til denne fornærmede at han skulle klø henne på ryggen, noe hun likte, men han tok også hendene foran og befølte brystene hennes på bar hud under klærne.

Han handlet ved alle anledninger fortsettlig

Straffutmåling:

I forhold til B skal tiltalte dømmes for minst to tilfeller av utuktig omgang med barn under 10 år begått i tidsrommet 1994 til april 1997, jf dagjeldende straffelov § 195 første ledd første straffalternativ og annet ledd.

I forhold til C skal tiltalte dømmes for minst fire tilfeller av seksuell omgang med barnebarn under 10 år begått i tidsrommet 2003 til 2005, straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ og annet ledd bokstav c og § 197, samt seksuell handling med barn under 16 år begått under særdeles skjerpende omstendigheter ved at handlingen er misbruk av slektskapsforhold og nært tillitsforhold, jf straffeloven § 200 annet ledd og tredje ledd.

I forhold til D skal tiltalte dømmes for minst to tilfeller av utuktig/seksuell omgang med barnebarn under 10 år begått i tidsrommet 1999 til 13. mai 2003, jf dagjeldende straffelov § 195 første ledd første straffalternativ og annet ledd (for perioden frem til 24.08.2000) og straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ og annet ledd bokstav c (for perioden etter 24.08.2000), straffeloven § 207 første straffalternativ, samt seksuell handling med barn under 16 år begått under særdeles skjerpende omstendigheter ved at handlingen er misbruk av slektskapsforhold, jf straffeloven § 200 annet ledd og tredje ledd.

Saken viser etter lagmannsrettens vurdering et mønster hvor tiltalte har forgrepet seg seksuelt på barn han har omsorgen for og som er i en situasjon der de ikke kan verge seg mot hans overgrep.

Det har kommet frem under saken at tiltalte også har forgrepet seg på sine døtre da de var barn og dessuten to eldre barnebarn da de var små. Dette ligger utenfor tiltalen. Ved reaksjonsfastsettelsen legges det ikke selvstendig vekt på dette.

Tiltalte har kategorisk benektet å ha begått overgrep. Han har riktignok delvis erkjent enkelte faktiske forhold, men anser intet av dette som straffbart. I forhold til C har han erkjent det moralsk klanderverdige i sine uttalelser og handlinger, likevel ikke de handlinger tiltalen gjelder. Han har bagatellisert overgrepene og ikke vist noen form for anger. Han har ved sin holdning opprettholdt og forsterket de fornærmedes belastninger og derved skadevirkningene i forhold til de fornærmede og ellers i familien.

Ved straffutmålingen står de sterke allmennpreventive hensyn som gjør seg gjeldende ved overgrep mot små barn sentralt. De fornærmede har både på grunn av alder, at de var overlatt i hans omsorg og omstendighetene ellers, ikke kunnet verge seg mot tiltaltes overgrep eller forstå hva som skjedde. Overgrepene skjedde ofte i situasjoner som for barna var positive, for eksempel på fanget under teppet ved tvtitting. Tiltalte benyttet disse situasjonene til grovt å utnytte den tillit barna og deres foresatte viste ham.

Når det gjelder B, vektlegges det også at hun var i en sårbar situasjon der det hadde vært samlivsbrudd mellom foreldrene som medførte flytting og pendling for samvær med far. Overgrepene skjedde i generasjonsboligen, og således skapte utrygghet i hennes besøkshjem. Overgrepene pågikk også over en lengre periode mot hver av de fornærmede, og det dreier seg om gjentatte overgrep. Ved denne type overgrep foreligger det en betydelig skaderisiko, og særlig for fornærmede B har denne risikoen slått ut på en måte som vesentlig har påvirket hele hennes livssituasjon og fått alvorlige konsekvenser for henne. De fornærmedes familier er også i stor grad rammet.

C har selv forklart at hun ikke har følt at overgrepene har hatt noen vesentlig innvirkning på livet hennes etterpå. Hennes foreldre har imidlertid fortalt om en påfallende negativ utvikling den senere tid.

D har blant annet fått konsentrasjonsproblemer og har fått dårligere resultater på skolen. Hun har angst og redsel for nærhet, hun sliter med humørsvingninger, er mye syk og er redd for å bli sveket.

I formildende retning vites ikke noe særskilt å bemerke. Tiltaltes er nå 79 år gammel. Hans høye alder og hans helsemessige situasjon kan ikke tillegges vekt ved reaksjonsfastsettelsen.

Straffeloven § 62 kommer til anvendelse.

Det må tas hensyn til at det de senere år har skjedd en gradvis skjerping av straffenivået for seksuelle overgrep mot barn. Tiltaltes handlinger har foregått over et langt tidsrom, til dels langt tilbake i tid, og det må tas et visst hensyn til at straffenivået var forskjellig på tidspunktet for overgrepene mot hvert av barna.

Saksforholdet ble i tingretten ikke behandlet i samme sak. Det foreligger derfor to dommer fra tingrettens side med separat straffutmåling. I den siste dommen er det ikke tatt tilstrekkelig hensyn til at det allerede forelå en dom på fengsel i 3 år og 9 måneder mot tiltalte i samme sakskompleks, jf straffeloven § 64, jf § 62. Straffutmålingen i den siste dommen kan isolert sett anses passende, men finnes ikke å være i samsvar med prinsippene i straffeloven § 64, jf § 62. Straffeloven bygger ikke på et slikt addisjonsprinsipp tingrettens dom og påtalemyndighetens påstand synes å være et utslag av.

Generelt bemerkes at den rettspraksis påtalemyndigheten har påberopt seg til støtte for en påstand på 6 års fengsel, ikke kan ses å gi grunnlag for en slik påstand. Den påberopte praksis omfatter ikke et tilfelle som det foreliggende, og straffutmålingen ligger gjennomgående på et lavere nivå enn det som påberopes, til tross for at det av dommene fremgår at de er ment å innebære en gradvis skjerping. Den strengeste straffutmålingen i det fremlagte materialet, fengsel i 4 år og 6 måneder, omfatter også forbrytelse mot straffeloven § 219, hvilket foreliggende sak ikke gjør. Overtredelsen av straffeloven § 219 antas å ha hatt betydning for utmålingen i nevnte sak.

Lagmannsretten er kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i 5 år.
 
Sivile krav:

De sivile krav avgjøres av de juridiske dommerne.

Etter skadeserstatningsloven § 3-5, første ledd jf § 3-3 kan den som gjør seg skyldig i overtredelse av blant annet straffeloven § 195 bli pålagt å betale den fornærmede «en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikkeøkonomisk art».

Det skal foretas en konkret vurdering ut fra forholdene i den enkelte sak der både partenes forhold samt krenkelsens karakter har betydning. Det skal blant annet legges vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.

Når det gjelder handlingenes art vises til premissene foran. Det vises særlig til at overgrepene ble begått mot små barn, at det dreier seg om gjentatte handlinger og at handlingene pågikk over lang tid. Det var et grovt tillitsbrudd mot de fornærmede når tiltalte som bestefar og «stebestefar» forgrep seg mot dem seksuelt da barna var under hans omsorg.

Seksuelle overgrep mot barn har et meget stort skadepotensiale. Disse skadevirkningene kan vise seg når barnet blir eldre og etablerer seg i parforhold.

B har omfattende plager som har sammenheng med overgrepene som ble begått mot henne. Dette gjelder adferdsproblemer, uro, angst og depresjoner, selvskading og tilbakevendende selvmordstanker, sosial isolasjon og vanskeligheter med å knytte seg til og stole på andre mennesker. Hun har som følge av sine plager hatt vanskelig med å fullføre skolegangen og stå i et arbeidsforhold over tid.

C har selv forklart at hun ikke har følt at overgrepene har hatt noen vesentlig innvirkning på livet hennes etterpå. Hennes foreldre har imidlertid fortalt om en påfallende negativ utvikling den senere tid. Lagmannsretten legger til grunn at risikoen for senskader ved denne type gjentatte overgrep i ung alder er betydelig og at slike skader erfaringsmessig ofte kommer til syne når fornærmede påbegynner sitt voksenliv og skal etablere seg.

D har blant annet fått konsentrasjonsproblemer og har fått dårligere resultater på skolen. Hun har fått utsatt oppstart på sykepleierutdanning. Hun sliter med humørsvingninger, er mye syk og er redd for å bli sveket. Hun har relasjonsproblemer, redsel for mørke og er av behandlende psykolog karakterisert som «barnsliggjort».

I motsetning til tingretten, finner ikke lagmannsretten grunn til å differensiere utmålingen. Saken omfatter i forhold til de tre fornærmede i all hovedsak forbrytelser av samme karakter og samme omfang. De har følgelig samme skadepotensiale i forhold til de tre fornærmede. At disse skadevirkningene ennå ikke har materialisert seg på samme måte for C som for de to andre, er etter lagmannsrettens syn ikke tilstrekkelig til å tilkjenne henne et lavere oppreisningsbeløp enn de øvrige, idet det fremstår som mest sannsynlig at en slik utvikling vil skje også for hennes del.

Lagmannsretten finner at erstatningen passende kan settes til kr 125 000 for hver av de fornærmede.

Saksomkostninger idømmes ikke.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:
1. A, født 0.0.1933, dømmes for overtredelser av straffeloven § 195, første ledd første straffalternativ og annet ledd (før 24.08.2000), straffeloven § 195, første ledd første straffalternativ og annet ledd bokstav c, straffeloven § 207 første straffalternativ, straffeloven § 197 samt straffeloven § 200 annet ledd og tredje ledd, alt sammenholdt med straffeloven § 62, til fengsel i 5 -fem- år.
2. A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med kr 125.000 -kroneretthundreogtjuefemtusen-.
3. A dømmes til å betale oppreisningserstatning til C med kr 125.000 -kroneretthundreogtjuefemtusen-.
4. A dømmes til å betale oppreisningserstatning til D med kr 125. 000 -kroneretthundreogtjuefemtusen-.

Les mer om bistandsadvokatordningen ved seksuelt overgrep og voldsoffererstatningsordningen. Du kan kontakte en av våre bistandsadvokater i Oslo, og vi bistår klienter over hele landet.