Sist oppdatert 19. april 2021 av Advokat Eirik Teigstad
En mann ble anmeldt for blant annet seksuelle overgrep med en mindreårig under 16 år. Lagmannsretten delte seg i sitt syn på saken, hvor mindretallet så det som vesentlig at det ikke forelå momenter av tvang, og at både tiltalt og fornærmet uttalte at det handlet om gjensidig forelskelse. Fornærmedes bistandsadvokat la ned påstand om oppreisningserstatning. I henhold til flertallet ble tiltalte dømt til 6 måneder fengsel, samt til å betale 40 000 kroner i oppreisning.
Saken gjelder straffutmåling og oppreisningserstatning ved seksuell omgang med barn under 16 år og besittelse av barnepornografi.
Ved tiltalebeslutning av 16. juli 2011, utferdiget av Nordland statsadvokatembeter, ble A satt under tiltale ved Salten tingrett for overtredelse av:
I Straffeloven § 196 første ledd
for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år.
Grunnlag:
Ved flere anledninger i perioden høsten 2009 til januar 2010 på bopel på X og/eller andre steder, hadde han samleie med B, født 0.0.1994.
II Straffeloven § 204 a første ledd bokstav a
for å ha vært i besittelse av fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn.
Grunnlag:
I februar 2010, på sine private PCer på X, var han i besittelse av til sammen 18 bilder av barn i seksuelle situasjoner med voksne, 5 bilder av barn i seksuelle situasjoner med andre barn, 43 bilder av barn i seksuelle situasjoner alene, ca. 160 bilder av barn i seksuelt betonte poseringssituasjoner og 1 film av barn i seksuell situasjon med voksne.
Salten tingrett avsa 23. februar 2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1987, dømmes for overtredelse av straffeloven § 196, 1. ledd samt straffeloven § 204a første ledd bokstav a, alt sammenholdt med straffeloven §§ 61 og 62, 1.ledd til en straff av fengsel i 5 -fem- måneder. Varetekt kommer til fradrag med 3 -tre- dager.
2. A dømmes til å betale oppreisning til B med kr 45.000 -førtifemtusen-. Oppfyllelsesfrist er 14 dager fra forkynnelsen.
3. A, født 0.0.1987 dømmes til å tåle inndragning av en stk mobiltelefon samt av en bærbar pc, et pckabinett og en harddisk, jf straffeloven § 35.
A har anket over straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 11. mai 2012 ble anken henvist til ankeforhandling. Det er også krevd ny behandling av oppreisningskravet, jf. domsslutningen punkt 2. Inndragningen, jf. domsslutningen punkt 3, er ikke påanket.
Ankeforhandling ble holdt i Bodø 2. oktober 2012. Siktede møtte og ga forklaring. Det ble ført to vitner og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.
Forsvareren påsto domfelte ansett på mildeste måte.
Aktor påsto anken forkastet.
Bistandsadvokaten nedla påstand om at domfelte betaler oppreisningserstatning til fornærmede fastsatt etter rettens skjønn.
Lagmannsretten bemerker:
A er 25 år og bor på X. Han er arbeidsledig, enslig og uten forsørgerbyrde, og mottar sosialstønad med ca. 5 300 kroner per måneden, i tillegg til dekning av utgifter til husleie og strøm.
Om det faktum som ligger til grunn for domfellelsen etter straffeloven § 196 gjengis følgende fra tingrettens dom:
Tiltalte traff fornærmede B sommeren 2009. Fornærmede er født 0.0.1994 og var da ca 14 år og 9 måneder. Tiltalte var på dette tidspunkt 22 år. Tiltalte bodde sommeren 2009 på Y, men flyttet i september 2009 til X der fornærmede bodde sammen med sin mor og stefar. Tiltalte og fornærmede utviklet etter hvert et kjæresteforhold og de hadde seksuelt samkvem med hverandre herunder ordinære samleier. I januar 2010 innga barneverntjenesten på X anmeldelse til politiet om mulig overtredelse av straffeloven § 196 – seksuell omgang med barn under 16 år. Politiet igangsatte etterforskning og tiltalte erkjente i politiavhør 8. februar 2010 at han hadde hatt flere tilfeller av seksuell omgang i form av samleie med fornærmede. Kjæresteforholdet mellom tiltalte og fornærmede ble avsluttet denne dag.
Tiltalte har som alt nevnt erkjent at han har hatt seksuell omgang i form av samleie med fornærmede fra høsten 2009 og fram til utgangen av januar 2010. Tiltalte sa at de gjennomførte 11 samleier pluss/minus 2. Tiltalte sa videre at i tillegg til ordinære samleier ble gjennomført gjensidig oralsex samt at han ved 1 anledning førte sin penis inn i fornærmedes anus. Tiltalte sa videre at han ved noen anledninger benyttet kondom. Han sa også at han ga fornærmede penger til å kjøpe angrepille, ppiller, samt graviditetstest og at han kjøpte en vibrator til henne. Tiltalte sa at fornærmede deltok i den seksuelle aktivitet av egen fri vilje og at hun også tok initiativ. Tiltalte sa at han var klar over fornærmedes alder da den seksuelle aktivitet startet. Tiltalte trodde at det første samleie fant sted i tiden rundt månedsskiftet september /oktober 2009 da fornærmede fylte 15 år.
Fornærmede sa at hun ble veldig forelsket i tiltalte og at de hadde det første samleiet 10. september 2009. Fornærmede sa videre at de hadde ofte samleie, totalt 20 til 30 ganger, kanskje fler enn dette. Samleiene fant sted på 6 ulike steder, men de fleste fant sted hjemme hos tiltalte og i leiligheten til tiltaltes bror. Fornærmede sa at det ble gjennomført vanlige samleier samt ved 2 anledninger analt samleie. Det ble også gjennomført gjensidig oralsex og det ble ved en anledning brukt vibrator i hennes vagina samtidig som tiltalte hadde analt samleie med henne. Hun sa videre at ved en anledning gjennomførte tiltalte samleie med henne til tross for at hun hadde sagt at hun ikke ønsket sex. For øvrig forklarte fornærmede i all hovedsak seg i tråd med det tiltalte forklarte.
På tiltaltes mobiltelefon ble funnet bilder og filmsnutt fra den seksuelle aktivitet mellom tiltalte og fornærmede. Tiltalte har erkjent at det ble tatt bilder og film under noen av samleiene.
Retten finner det bevist at tiltalte ved minst 13 anledninger i tidsperioden fra månedsskiftet september/oktober 2009 og fram til 1. februar 2010 hadde seksuell omgang i form av samleie med fornærmede. Fornærmede var 14 år og 11 måneder da den seksuelle omgang startet. Aldersforskjellen mellom tiltalte og fornærmede er 7 år og 8 måneder. Dette er klart for stor aldersforskjell til at straffritaksregelen i straffeloven § 196, 4. ledd kommer til anvendelse. Tiltalte har handlet med forsett og han domfelles.
Basert på dette faktum, samt bevisførselen under ankeforhandlingen, legger lagmannsretten til grunn som bevist utover rimelig tvil at tiltalte i perioden september/oktober 2009 til månedsskiftet januar/februar 2010 hadde seksuell omgang – i form av vaginale, anale og orale samleier – med fornærmede ved til sammen minst 13 anledninger. Retten har ikke grunnlag for annet enn at den seksuelle kontakten var frivillig fra fornærmedes side, men at hun opplevde ett av de anale samleiene som særlig smertefullt. Ved flere anledninger filmet domfelte den seksuelle omgangen, og han tok nakenbilder av fornærmede. Det er ikke holdepunkter for at noe av dette materialet er videreformidlet til andre, selv om lagring på en mobiltelefon alltid vil innebære en risiko for at film og bilder kan komme på avveie.
Det seksuelle forholdet startet like før fornærmede fylte 15 år, og de to var kjærester frem til domfelte ble pågrepet av politiet den 8. februar 2010. Gjennom hele perioden uttrykte både fornærmedes mor og stefar, samt domfeltes mor, sterk motvilje mot kjæresteforholdet. Det legges til grunn at motviljen i hovedsak skyldtes aldersforskjellen mellom de to. Fornærmede var forelsket og reagerte med sinne mot sine foreldre, mens tiltalte på sin side støttet henne og tok imot henne når hun på grunn av dette stakk av hjemmefra. Det er opplyst at fornærmede den siste tiden før pågripelsen i februar 2010 var plassert hos domfeltes mor som et tiltak fra barnevernet.
Om det faktum som ligger til grunn for domfellelsen etter straffeloven § 204a første ledd bokstav a gjengis følgende fra tingrettens dom:
Tiltalte ble pågrepet av politiet 8. februar 2010, mistenkt for seksuell omgang med fornærmede, jf tiltalens post I. Politiet tok beslag i hans datautstyr. Det ble der funnet bilde- og filmmateriale av barnepornografisk art. Politibetjent Johnny Langmo viste fram dette materialet for retten. Det ble på datautstyret funnet 18 bilder av barn i seksuelle situasjoner med voksne, 5 bilder av barn i seksuelle situasjoner med andre barn, 49 bilder av barn i seksuelle situasjoner alene samt 165 bilder av barn i seksuelt betonte poseringssituasjoner. Dessuten ble funnet en filmsnutt på ca 9 minutter. Langmo sa at intet av dette materialet var forsøkt slettet på maskinene. 20 av bildene samt filmsnutten viste grove seksuelle overgrep mot til dels svært små barn.
Lagmannsretten legger til grunn at denne overtredelsen isolert sett ville gitt en kortvarig betinget fengselsstraff, og at det er overtredelsen av § 196 som er det dominerende ved straffutmålingen.
Det er klart straffskjerpende at domfelte ved Rana tingretts dom av 23. april 2009 ble idømt betinget fengsel i 36 dager for å ha hatt gjentatte samleier med ei jente på 14 år. Forholdet i nærværende sak gjelder ble innledet bare fem måneder etter denne dommen, og det foreligger grunnlag for å avsi en fellesdom som inkluderer den betingede straffen, jf. straffeloven § 54 nr. 3. Straffeloven § 61 kommer ikke til anvendelse, idet den idømte reaksjonen var betinget.
Både allmennpreventive og individualpreventive hensyn tilsier at det idømmes en markert straff. Handlingene er begått før straffenivået for sedelighetsforbrytelser – herunder overtredelse av straffeloven § 196 første ledd – ble skjerpet ved lovendring 25. juni 2010. Men også for handlinger begått forut for dette var det lagt opp til en gradvis skjerping av straffenivået i forhold til tidligere.
Lagmannsretten finner ikke grunnlag for forsvarers anførsel om at fornærmede og domfelte var jevnbyrdig i utvikling, og at dette bør anses formildende ved straffutmålingen, etter analogi fra straffeloven § 196 fjerde ledd. Av domfeltes forklaring for retten og av personundersøkelsen fremgår at han har hatt en vanskelig oppvekst, og at han i flere år har slitt med psykiske problemer i form av blant annet depresjon, konsentrasjonsvansker, søvnproblemer og sosial angst. Det er imidlertid ikke holdepunkter for at dette har preget hans utviklingsnivå i nevneverdig grad. Tvert i mot tyder bevisførselen på at domfelte opptrådte som en voksenperson overfor fornærmede; det var han som bestemte om hun skulle gå på skolen eller ikke, hjalp henne i dialogen med barnevernet og advokat, og ga henne penger til prevensjonsmidler som beskrevet i tingrettens dom.
Domfelte har krav på tilståelsesreduksjon i straffen, jf. straffeloven § 59 annet ledd. Ved avhør i forbindelse med pågripelsen den 8. februar 2010 er det opplyst at han erkjente å ha hatt seksuell omgang med fornærmede ved flere anledninger. Så vidt lagmannsretten forstår baserer domfellelsen seg langt på vei på domfeltes forklaring, og han erkjente også straffskyld for tingretten. Fornærmede ble også avhørt den 8. februar 2010, men hun benektet på det tidspunktet at de to hadde hatt seksuell kontakt. Selv om retten legger til grunn at domfelte – på tidspunktet for det første avhøret – var kjent med at politiet hadde tatt beslag i hans mobiltelefon, og at de der ville finne bevis av betydning for saken, gikk hans forklaring utover det faktum som ellers ville kunne klarlegges. Tilståelsen har hatt både materiell og prosessuell betydning, og det tilkjennes på dette grunnlag reduksjon i straffen med ca. 25 %.
De hensyn straffen skal ivareta svekkes normalt ettersom tiden går. Til tross for domfeltes tidlige tilståelse ble tiltale tatt ut først 16. juli 2011, og saken ble sendt til tingretten for beramming først 7. november 2011. Både på etterforskings- og påtalestadiet er saksbehandlingstiden uforholdsmessig lang, uten at domfelte kan lastes for dette. Selv om det nødvendigvis tar noe tid å gjennomføre etterforskingen i en slik sak – blant annet ved gjennomgang av beslaglagt datamateriale – er denne saken ikke fremmet med tilstrekkelig hurtighet. Etter rettens syn burde påtalespørsmålet vært avgjort senest tidlig på høsten 2010, og saken burde umiddelbart vært fremmet for tingretten. Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å ta stilling til om tidsbruken er et brudd på EMK artikkel 6 nr. 1, idet slik tidsbruk også etter norsk straffutmålingspraksis skal tillegges vekt i formildende retning.
Om den konkrete straffastsettelse har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet – lagdommerne Nylund og Stokkan – finner at riktig straff, uten hensyn til tilståelsesreduksjon og tidsaspektet, ville vært fengsel i 8 måned. Hensett til den tid det straffbare forholdet varte og de skjerpende omstendigheter som er redegjort for ovenfor, finner lagmannsrettens flertall at saksforholdet er vesentlig mer alvorlig enn det som beskrives i Rt-2010-1421. Hensyntatt domfeltes tilståelse er fengsel i 6 måneder er riktig reaksjon. På grunn av den tid som har gått siden forøvelsen gjøres 90 dager av straffen betinget.
Mindretallet – ekstraordinær lagdommer Bendiksby – er i store trekk enig i den faktumbeskrivelsen som tingretten har gitt, og som flertallet legger til grunn. I tillegg vil jeg bemerke: Loven bygger på den forutsetning at mindreårige ikke kan samtykke til seksuell omgang. Det kan derfor i svært begrenset grad vektlegges at det ifølge både fornærmede og tiltalte var et kjærlighetsforhold mellom dem.
Jeg finner likevel grunn til å legge vekt på at det ikke foreligger noe som tyder på at domfelte har utnyttet eller presset fornærmede til å medvirke til de straffbare handlingene. Opplysningene tyder også på at han har vært til hjelp og støtte for henne i en vanskelig livssituasjon. Som flertallet peker på har han selv erfaring med en problemfylt oppvekst.
Saksforholdet ligger nær det som er omhandlet i Rt-2010-1421. Høyesterett uttaler her at det er etablert et straffenivå på 60 dager fengsel for sammenlignbare saker. Domfelte har imidlertid begått de straffbare handlingene 5 måneder etter dommen i en lignende sak, og dette må være klart straffskjerpende. Det bør avsies en felles dom. Jeg er enig med flertallet i vektleggingen av de forholdene som er omhandlet i tiltalens pkt. II. Ut fra en samlet vurdering finner jeg at fengsel i 6 måneder er et riktig utgangspunkt for straffutmålingen.
Domfelte avga umiddelbart ved pågripelsen en tilståelse som dekker alle fakta i tiltalen. Jeg vektlegger også at det er gått uforholdsmessig og uforklarlig lang tid før saken ble fremmet for retten. Etter en samlet vurdering er jeg kommet til at en straff av 4 måneders fengsel, hvorav halvparten gjøres betinget, vil være riktig.
Straffen fastsettes i tråd med flertallets syn til fengsel i 6 måneder, hvorav 90 dager gjøres betinget med en prøvetid på to år, jf. straffeloven §§ 52-54. Dommen er en fellesdom med Rana tingretts dom av 23. april 2009, jf. straffeloven § 54 nr. 3. Straffeloven § 62 første ledd gis anvendelse. Til fradrag i straffen kommer tre dager for frihetsberøvelse i anledning saken, jf. straffeloven § 60 første ledd
Oppreisning:
I henhold til skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b), jf. § 3-3, kan blant annet ofre for overgrep som beskrevet i straffeloven § 196 tilkjennes erstatning for «den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke økonomisk art» som overgrepet har medført. Tiltalte er dømt for forsettlig overtredelse av straffeloven § 196, og det foreligger grunnlag for å tilkjenne erstatning.
Oppreisningserstatningen skal fastsettes etter en bred skjønnsmessig helhetsvurdering hvor blant annet handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte skadevirkninger skal tillegges vekt.
Om selve krenkelsene vises til begrunnelsen under straffutmålingen. Formålet bak straffeloven § 196 er å beskytte personer under 16 år for seksualitet som de normalt ikke er modne for. Selv om domfelte utnyttet fornærmedes forelskelse til å skaffe seg seksuell omgang med henne, legger retten til grunn at forelskelsen var gjensidig og at også fornærmede hadde et sterkt ønske om å være sammen med domfelte.
Ved fastsettelsen av oppreisningens størrelse har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet – lagdommerne Nylund og Stokkan – finner at oppreisningserstatningen passende kan settes til 40 000 kroner.
Fornærmede har slitt med psykiske problemer etter at forholdet til domfelte tok slutt, og hun ser i dag at hun var for ung og umoden for dette. Hun er nå innlagt på psykiatrisk sykehus, henvist til utredning av posttraumatisk stresslidelse som følge av forholdet til domfelte. Fornærmede har imidlertid også tidligere hatt atferdsproblemer og hun opplyser å ha opplevd også andre krenkelser. Det er således vanskelig for retten å fastslå at hennes problemer i dag utelukkende eller hovedsakelig skyldes forholdet til domfelte. Det foreligger imidlertid en generell risiko for psykiske senskader som følge av domfeltes handling, og dette skal gjenspeiles i oppreisningserstatningen.
Mindretallet – ekstraordinær lagdommer Bendiksby – peker på at det ikke foreligger noe som tyder på at fornærmede har blitt påført eller fått forsterkede problemer som følge av de straffbare handlingene. En generell risiko for psykiske senskader er i dette tilfelle helt hypotetisk og kan ikke vektlegges. Fornærmede er imidlertid utsatt for en krenkelse ved at hun ble involvert i et forhold hun ikke var moden for. For dette finner mindretallet at en oppreisning stor kr 15 000 er passende.
Dommen er avsagt med den dissens som fremgår ovenfor.
Domsslutning
1. I tingrettens dom – slutningen punkt 1 – gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 6 – seks – måneder, hvorav 90 – nitti – dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år, jf. straffeloven §§ 52-54. Dommen er en fellesdom med Rana tingretts dom av 23. april 2009, jf. straffeloven § 54 nr. 3. Til fradrag i straffen kommer tre dager for frihetsberøvelse i anledning saken, jf. straffeloven § 60 første ledd.
2. I tingrettens dom – slutningen punkt 2 – gjøres den endring at oppreisningserstatningen settes til 40.000 – førtitusen – kroner.
Les mer om oppnevning av bistandsadvokat ved seksuelle overgrep og om anmeldelse til politiet.
Les her om du lurer på om du kan få erstatning for psykiske skader etter overgrep.
