To menn ble tiltalt for å ha hatt seksuell omgang med en mindreårig under 16 år. Den seksuelle kontakten skjedde delvis mot betaling. På grunn av politiets forsømmelse ble den ene tiltalte frifunnet, og den andre dømt til 5 måneder fengsel, samt til å betale fornærmede 40 000 kroner i oppreisning.

B er født 0.0.1966 og bor i — vei 46, 0000 X.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av Agder politidistrikt den 16.01.2012 er han satt under tiltale ved Kristiansand tingrett for overtredelse av:
I Straffeloven § 196 første ledd

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år

Grunnlag:

Ved flere anledninger i tidsrommet fra april/mai 2003 til oktober 2003 i Y, hadde han samleie med C født 0.0.88.
II Straffeloven § 203 bokstav a

for å ha skaffet seg eller andre seksuell omgang eller handling med en som var under 18 år ved å ha ytet eller avtalt vederlag

Grunnlag:

Ved en anledningi tidsrommet fra april/mai 2003 til oktober 2003 i Y, hadde han samleie med C født 0.0.88 mot å betale henne kr 500,- i kontanter.

Grunnlaget for post I i tiltalebeslutningen ble rettet til: «..i tidsrommet april/mai 2003 til juni 2003..». Grunnlaget for post II i tiltalebeslutningen ble endret til «… i tidsrommet april / mai 2003 til juni 2003 … «.

A er født i 0.0.1973 og bor i — 10, 0000 Z.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av Agder politidistrikt den 16.01.2012 er han satt under tiltale ved Kristiansand tingrett for overtredelse av:
III Straffeloven § 196 første ledd

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år

Grunnlag:

Ved flere anledninger i januar 2004 i Y, hadde han samleie og annen seksuell omgang med C født 0.0.1988.
IV Straffeloven § 203 bokstav a

for å ha skaffet seg eller andre seksuell omgang eller handling med en som var under 18 år ved å ha ytet eller avtalt vederlag

Grunnlag:

Ved flere anledninger i januar 2004 i Y, hadde han samleie og annen seksuelle omgang med C født 0.0.1988 mot å betale henne til sammen ca. kr 1800,-.

Grunnlaget for post I i tiltalebeslutningen ble rettet til: «Ved flere anledninger fra oktober 2003 til og med januar 2004 …» Grunnlaget for post II i tiltalebeslutningen ble rettet til: «… mot å betale henne til sammen ca kr 1300,..»

Kristiansand tingrett avsa den 4. juli 2012 dom med slik domsslutning:
1.

B, født 0.0.1966, dømmes for

1 – en – overtredelse av straffeloven § 196 første ledd og

1 – en – overtredelse av straffeloven § 203 bokstav a

til fengsel i 5 – fem – måneder.

Straffeutmålingsbestemmelser: straffeloven § 62 første ledd
2.

B, f. 0.0.1966 dømmes til å betale oppreisning til C f. 0.0.88 med kr 40.000,- – førtitusen – innen to – 2 – uker fra dommen er forkynt..
3.

B idømmes saksomkostninger med kr 8.000,- – åttetusen.

****
1.

A, født 0.0.1973, dømmes for

1 – en – overtredelse av straffeloven § 196 første ledd og

1 – en – overtredelse av straffeloven § 203 bokstav a

til fengsel i 3 – tre – måneder.

Straffeutmålingsbestemmelser: straffeloven § 62 første ledd.
2.

A, født 0.0.1973, dømmes til å betale oppreisning til C f. 0.0.88 med kr 30.000,- – trettitusen – innen 2 – to – uker fra dommen er forkynt.
3.

A idømmes saksomkostninger med kr 8.000,- – åttetusen.

Begge de tiltalte anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, straffutmålingen og avgjørelsen av de sivile krav.

Lagmannsretten besluttet 22. august 2012 å henvise ankene til ankeforhandling. Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand 30. og 31. januar 2013. De tiltalte møtte med sine respektive forsvarere og avga forklaring. De erkjente ikke straffeskyld. Fornærmede møtte med sin bistandsadvokat og forklarte seg først. Det ble for øvrig hørt ett vitne ved fjernavhør, og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Aktor la ned slik påstand:

For tiltalte B:
1. Tiltalte dømmes for en overtredelse av straffeloven § 196 første ledd og en overtredelse av straffeloven § 203 bokstav a til fengsel i 5 – fem – måneder, jf. straffeloven § 62.
2. Tiltalte dømmes til å betale saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten til staten med et beløp som fastsettes etter rettens skjønn.

For tiltalte A:
1. Tiltalte dømmes for en overtredelse av straffeloven § 196 første ledd og en overtredelse av § 203 bokstav a til fengsel i 90 – nitti – dager, jf. straffeloven § 62.
2. Tiltalte dømmes til å betale saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten til staten med et beløp som fastsettes etter rettens skjønn.

Bistandsadvokaten la ned slik påstand:

Ankene over oppreisningserstatningen forkastes.

Forsvarerne nedla begge påstand om at tiltalte frifinnes, subsidiært anses på mildeste måte.

Lagmannsretten er kommet til at tiltalte A må bli å frifinne, mens B blir å domfelle i samsvar med tiltalebeslutningen, for å ha hatt seksuell omgang ved samleie med barn under 16 år, nemlig da 15 år gamle fornærmede C, mot å betale henne et pengebeløp.

Straffesakene har en svært spesiell forhistorie. C, født 0.0.1988, innga sommeren 2004 anmeldelse mot en rekke menn, herunder de to tiltalte, for seksuelle overgrep mot henne fra før hun var 16 år. Hun hadde hatt en vanskelig livssituasjon etter at familien flyttet fra Flekkefjord til Æ utenfor Y, og hadde søkt tilflukt på chattekanaler på internett. Der kom hun i kontakt med en rekke menn, som hun hadde avtalt møter med, og som hadde utnyttet henne seksuelt. Etter at hun i januar 2004 møtte den mannen som hun fortsatt bor sammen med, og som er far til hennes barn, forstod hun konsekvensene av det livet hun hadde levd tidligere og ønsket å foreta et oppgjør med sin fortid, blant annet gjennom politianmeldelsene.

Hun anmeldte en navngitt mann for å ha voldtatt henne. Denne saken ble henlagt av politiet på grunn av bevisets stilling, uvisst av hvilken grunn.

Tre av de øvrige mennene, som var fra distriktet, har fått sine saker avgjort gjennom tilståelsesdommer. D ble domfelt av Aust-Agder tingrett 1. februar 2005 (TAUAG-2004-80510) til fengsel i seks måneder. E fikk sin dom av Lister tingrett 15. april 2005 med en straff av fengsel i 45 dager. Den tredje personen, F, fikk sin sak først avgjort av Kristiansand tingrett 21. desember 2010 (120 dager fengsel). Lagmannsretten forkastet straffutmålingsanken 11. mai 2011. Bakgrunnen for at denne saken kom så sent opp var at fornærmede i begynnelsen av 2010, etter å ha oppdaget at F hadde flyttet inn i hennes nabolag, kontaktet politiet via bistandsadvokaten og forstod at hennes anmeldelse mot ham ikke var blitt fulgt opp, delvis fordi at han kun var blitt anmeldt med et fornavn.

I etterkant av dette ble det også avklart at politiet ikke hadde gjort noe som helst med anmeldelsene mot de to tiltalte B og A, til tross for at de ble identifisert. Møtende aktor har på spørsmål fra lagmannsretten forklart at politiet i 2004 beklageligvis kun etterforsket sakene mot de anmeldte personene som bodde i distriktet. Da B bodde på X og A på Ø ble anmeldelsene liggende ubehandlet hos politiet, og dette til tross for at fornærmede hadde oppgitt fullt navn, adresse og telefon på B og fullt navn på A samt at han var fra Ø og jobbet i et datafirma.

Fornærmede avga deretter en politiforklaring i april 2011, og de to tiltalte ble innkalt til politiet og avga forklaringer henholdsvis 6. mai 2011 (A) og 19. mai 2011 (B). Det var følgelig først på dette tidspunkt at de tiltalte ble gjort kjent med anmeldelsen fra 2004. Dette ekstraordinære tidsaspektet i saken vil bli sentralt både ved vurderingen av bevisene i saken og eventuelt ved straffutmålingen. De tiltaltes forklaringer må sees i lys av disse forhold, og lagmannsretten legger ikke særlig vekt på utviklingen i deres forklaringer slik aktor har understreket.

Det er felles for de to sakene at de tiltalte ikke har bestridt at de begge traff C på nettet, hvor de chattet, og at de senere oppsøkte henne og hadde møte med henne i Æ. De bestrider imidlertid at det fant sted noe seksuelt under møtene slik fornærmede har forklart. Saksforholdene beskrives i det følgende for hver av de tiltalte.

Tiltalte B.

Han og C traff hverandre på nettstedet chatt.no i oktober 2002. Hun var da 14 ½ år gammel, mens han var 36 år gammel. De hadde mye kontakt, nesten daglig, også pr. telefon, og B betalte for hennes kontantkort. C ble følelsesmessig nært knyttet til ham, ettersom han lyttet til hennes betroelser om egne problemer. Han ble en farsfigur for henne, og hun følte han hjalp henne med å komme ut av et svært vanskelig forhold til en tidligere voldelig kjæreste. B visste hvor gammel hun var. Fornærmede har forklart at hun etter hvert skjønte at han ønsket det samme som alle de andre, nemlig sex. Hun sa først at hun ikke ville dette, men ga etter da han truet med å bryte kontakten. De hadde sitt første møte i april/mai 2003, etter at hun var blitt 15 år. Han var i Y på en jobb, og hentet henne i Æ med en leiebil. De kjørte til en øde plass ved et vann og de hadde ifølge fornærmede samleie i bilen. Han brukte ikke prevensjon, og trakk seg ut før utløsning. Dagen etter møttes de på en lekeplass og han hadde da kjøpt en graviditetstest til henne. I juni/juli 2003 møttes de igjen. Da bodde han på Æ Rorbuer, og de hadde ifølge fornærmede samleie i senga på soverommet. Han ga henne penger for sexen, trolig kr 500. Lagmannsretten finner det bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte forholdt seg slik som hun har forklart. Lagmannsretten legger til grunn at han hadde opparbeidet seg en helt spesiell plass i hennes liv gjennom den hyppige kontakten over ca et halv år, og det opplevdes som et stort tillitsbrudd når han hadde seksuell omgang med henne. Hans forklaring om at han avsluttet forholdet til jenta fordi han hadde fått en kjæreste, står i dårlig forhold til hans uttrykte motiv om å ville hjelpe jenta. Til tross for at jenta hadde et forhold til mange ulike menn i den aktuelle perioden, foreligger ingen fare for erindringsforskyvning med hensyn til sexpartner, slik lagmannsretten ser det. B adskiller seg klart fra de andre ved at bare han hadde en slik farsposisjon i jentas liv. Lagmannsretten utelukker at det ligger noe hevnmotiv bak anmeldelsen mot ham. Hadde det vært tilfelle ville det vært naturlig for henne gjennom sin bistandsadvokat å ta opp med politiet hvorfor de ikke fulgte opp hennes anmeldelse. Politiets svært kritikkverdige forsømmelse ved ikke å etterforske saken etter anmeldelsen i 2004, har således for hans vedkommende ikke fått som følge at det har oppstått rimelig tvil om tiltaltes skyld. Han var for øvrig kjent med hennes alder og handlet forsettlig.

Han blir å domfelle for en overtredelse av straffeloven § 196 første ledd – to samleier som et sammenhengende straffbart forhold – og straffeloven § 203 a. Straffeloven § 62 første ledd kommer til anvendelse.

B ble i tingretten idømt en straff av fengsel i fem måneder. Når det gjelder generelle straffutmålingsmomenter i slike saker kan lagmannsretten slutte seg til tingretten, hvor det heter på side 8;

«Seksuell utnyttelse av barn og unge via internett er etter hvert utviklet seg til et stort samfunnsproblem, og sterke allmennpreventive hensyn gjør seg således gjeldende. Det er straffenivået på domstidspunktet som skal legges til grunn, jf. Rt-2009-1412. Det er de siste årene skjedd en gradvis økning av straffenivået for seksuallovbrudd, og i forannevnte dom gir Høyesterett uttrykk for at denne utviklingen bør fortsette. Imidlertid kommer ikke den ytterligere skjerpelsen som er forutsatt i lovendringen 25. juni 2010 hvor strafferammen i § 196 første ledd ble økt fra fem til seks år, til anvendelse i nærværende sak da handlingene er begått i 2003/2004.»

Det er straffskjerpende at B grovt utnyttet hennes vanskelige livssituasjon. Han var vel kjent med hennes sårbarhet, hvor hun brukte sex for å skaffe seg nærhet med menn. Han visste at kontakten med ham betydde mye for henne, og valgte likevel å utnytte henne seksuelt. Aldersforskjellen på 22 år er også et skjerpende moment.

Lagmannsretten er enig i straffenivået fastsatt av tingretten, men spørsmålet blir om det etter omstendighetene bør idømmes en betinget fengselsstraff på fem måneder med en prøvetid på to år. Som nevnt innledningsvis er tidsmomentet sentralt i saken. Til forskjell fra saken mot F, var situasjonen sommeren 2004 at opplysningene mot tiltalte var tilstrekkelig presise til at politiet kunne starte etterforskningen. Med en ordinær etterforskning ville saken trolig vært avsluttet i 2005, og B kunne sonet sin dom og gått videre i livet. Nå er det gått ni år siden det straffbare forholdet ble begått, og alene politiet er å bebreide for at pådømmelse først skjer nå. Det er ikke fremlagt noen sammenlignbar rettspraksis. Lagmannsretten kan ikke se at de sterke allmennpreventive hensyn som ellers gjør seg sterkt gjeldende i slike saker, stenger for å gi betinget fengselsstraff som nevnt i en så spesiell sak som den foreliggende.

Lagmannsretten er enig i tingrettens namsdom når det gjelder oppreisningserstatningen på kr 40 000, og kan vise til tingrettens begrunnelse som man slutter seg til.

Saksomkostninger idømmes ikke for lagmannsretten da straffutmålingsanken har ført frem. Tingrettens saksomkostningsavgjørelse endres ikke.

Tiltalte A.

A og C fikk første gang kontakt på internettjenesten Spray Date sommeren 2003. De chattet med hverandre noen ganger i uka. Hun var da 15 år, han 30 år. A har forklart at han trodde hun var 17 år. Han er imidlertid klart å bebreide for ikke ha foretatt noen nærmere undersøkelser om hennes alder, og den eventuelle villfarelsen om alder utelukker ikke straffeskyld, jf. straffeloven § 196 tredje ledd.

De ønsket begge å møte hverandre, og første møte fant sted etter kort tid. Fornærmede har tidligere forklart at det skjedde i oktober måned, mens hun i lagmannsretten mente møtet var høsten eller sensommeren 2003. Ifølge A var møtet i Æ i begynnelsen av juli 2003, da han hadde et oppdrag for sin arbeidsgiver i distriktet, hvilket også stemmer med fremlagt kontoutskrift vedrørende varekjøp i Æ. Ifølge henne fant et samleie sted i tiltaltes bil, noe han bestrider. De møttes igjen i januar 2004, da A overnattet på Æ Rorbuer, igjen i sammenheng med en jobb. Ifølge C hadde de seksuell kontakt både torsdag 22. januar og fredag 23. januar, første kveld oralsex og masturbering, andre kveld samleie, og han betalte henne kr 1300 for dette.

Tiltalte har forklart at da de møttes hos ham torsdagen, snakket de om sex, men da hun forlangte penger, var han ikke interessert. Dagen etter reiste han til hotell Solborg i Mandal og overnattet der en natt. Lagmannsretten er blitt forelagt et dokument benevnt «reservasjon» innhentet fra Æ Rorbuer, hvor det fremgår at As bestilling gjaldt ankomst 29. januar 2004 og avreise 31. januar 2004. Aktor og forsvarer synes å være enige om at dette er feil, da det skulle stått fra 22.-24. januar 2004. Prisen på «reservasjonen» er oppgitt til kr 1200. Av den fremlagte kontoutskriften for A er kr 600 overført til Æ Rorbuer 13. februar 2004. Noen andre overføringer mellom de samme fremgår ikke av dokumentet.

Lagmannsretten må på denne bakgrunn ved bevisvurderingen legge til grunn at det medfører riktighet, slik A har forklart, at han kun overnattet en natt der. Lagmannsretten vil også påpeke at det er et kompliserende moment i bevisbildet at fornærmede i 2003 hadde et seksuelt forhold til mange menn, hun har selv anslått at det var snakk om ni ulike personer, og at disse kontaktene synes å ha vært svært like i sin karakter, bortsett fra som nevnt B. Det kan derfor ikke utelukkes at det foreligger en fare for forveksling av personer og likeartede situasjoner. Det skal bemerkes at C også har forklart at hun i 2004 knapt leste gjennom sin egen anmeldelse før hun undertegnet. Når C har forklart seg slik hun har gjort, er lagmannsretten ikke i tvil om at dette er hva hun oppriktig mener å huske om hva som skjedde i 2003. Imidlertid kan det på grunn av de nevnte forhold ha funnet sted en erindringsforskyvning hos henne hva gjelder A, og det er nettopp en rask etterforskning som nærmere kunne ha undersøkt sakens opplysninger, og kommet til en sikrere konklusjon. Når dette ikke skjedde, foreligger det en rimelig tvil som må komme tiltalte til gode.

Dette må gjelde selv om det er ubestridt at A 27. februar 2004 overførte kr 1300 fra sin lønnskonto til C. I utgangspunktet taler dette med tyngde for at dette nettopp var betaling for den sexen hun har forklart seg om. Imidlertid kan lagmannsretten etter omstendighetene, med den mangelfulle politietterforskningen, ikke se bort fra As forklaring på dette punkt, nemlig at han ble presset til å foreta pengeoverføringen av fornærmede, som hadde forventet sex mot betaling.

A blir etter dette å frifinne.

Når det gjelder kravet om oppreisningserstatning fra fornærmede, er lagmannsretten kommet til at det heller ikke er klart sannsynliggjort at det har funnet sted slike handlinger som omhandles i skadeserstatningsloven § 3-5, jf. § 3-3, og A blir å frifinne også her.

De idømte saksomkostninger for tingretten bortfaller.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:
1. A, født 0.0.1973, frifinnes for straffekravet og erstatningskravet. De idømte saksomkostninger for tingretten bortfaller.
2. B, født 0.0.1966, dømmes for overtredelse av straffeloven § 196 første ledd og straffeloven § 203 bokstav a, sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til fengsel i 5 – fem – måneder som gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år.
3. B dømmes til å betale oppreisning til C med kr 40.000 – førtitusen – innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.
4. Saksomkostninger for lagmannsretten idømmes ikke. Saksomkostningsavgjørelsen for tingretten endres ikke.

Les mer om retten til bistandsadvokat ved overgrep.