En mann ble anmeldt for seksuelle overgrep mot en 12 år gammel jente. Tiltalte hadde ved tre anledninger onanert foran webkamera, og fått fornærmede til å gjøre det samme i ett tilfelle. Mannen ble dømt til 120 dager i fengsel, samt til å betale 15 000 kroner i oppreisningserstatning.

 

A er født 0.0.1961 og bor 00 — Str., X, Storbritannia. Tiltalte er ansatt i et vikarbyrå. Han har en brutto årsinntekt på ca 15 000 pund. Tiltalte er uformuende og har en samlet gjeldsbyrde på ca 100 000 kroner. Han er uten forsørgerbyrde.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av Statsadvokatene i Trøndelag 6. oktober 2011, er A satt under tiltale ved Frostating lagmannsrett for overtredelse av
I Straffeloven § 200 annet ledd annet punktum

for å ha forledet barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferdsom nevnt i § 201.

Grunnlag:

I oktober 2010 på Y i Z chattet han med B født 0.0.1998 og fikk henne ved en eller flere anledninger til å vise seg naken foran webkamera samtidig som hun onanerte seg selv/befølte sitt kjønnsorgan, slik at han kunne se nevnte handlinger på sin PC.
II Straffeloven § 200 annet ledd annet punktum, jf. strl §49

for å ha forledet barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferdsom nevnt i § 201.

Grunnlag:

Tirsdag 30. november 2010 på Y i Z chattet han med C født 0.0.1998 og prøvde, med det mål for øyet å få se brystene hennes, å overtale henne til å kle av seg foran web-kamera. Forsøket førte ikke frem fordi C ikke ville vise seg for ham på denne måten.
III Straffeloven § 204 a første ledd bokstav a

for å ha produsert, innført, vært i besittelse av eller overlatt til en annen, eller mot vederlag å ha gjort seg kjent med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn

Grunnlag:

I desember 2010 på Y i Z var han i besittelse av bilder som seksualiserer barn.
IV Straffeloven § 202a bokstav b, jf straffeloven § 12 første ledd nr 3 bokstav a

for å ha oppnådd seksuell omgang eller handling ved at vederlag for handlingen var avtalt eller ytet av en annen

Grunnlag:

I tidsrommet 1. januar – 31. desember 2010 i Oslo, Warsawa i Polen eller andre steder, skaffet han seg ved flere anledninger vaginalt samleie med ulike prostituerte kvinner ved å yte vederlag.
V Straffeloven § 201 bokstav c

for i ord eller handling å ha utvist seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd overfor barn under 16 år

Grunnlag:

a)

Til tid og på sted som nevnt i post I a), chattet han med B født 0.0.1998 og onanerte i den forbindelse ved flere anledninger seg selv foran webkamera slik at hun kunne se nevnte handlinger på sin PC.

b)

Torsdag 18. november 2010 på Y i Z, chattet han med D født 0.0.1995 hvor han spurte henne ut om hennes seksualliv, blant annet om hun hadde hatt samleie, om hun onanerte seg selv og hvordan hun gjorde det, hennes seksuelle kontakt med andre og hva denne hadde gått ut på, om hun barberte seg selv regelmessig, etc. Alt dette mens han også ga uttrykk for at hun var fin og sexy på bilder hun sendte til ham via PC.

c)

Tirsdag 30. november 2010 på Y i Z chattet han med C født 0.0.1998, og uttrykte i den forbindelse blant annet at han ønsket å se puppene hennes og tilbød henne å få se hans penis, hvoretter han viste frem sin penis foran web-kamera slik at hun kunne se nevnte handling på sin PC.
VI Straffeloven § 201 bokstav c, jf. strl §49

for i ord eller handling å ha utvist seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd overfor barn under 16 år

Grunnlag:

I tidsrommet 1. september – 1. november 2010 på Y i Z chattet han med en person som utgav seg for å være E på 14 år. Med det mål for øyet å utvise seksuelt krenkende adferd ovenfor et barn på 14 år onanerte han seg selv foran web-kamera slik at E kunne se handlingen på sin PC. Samtidig som han onanerte seg selv sa han at han han ville ‘knulle henne’ og ‘slikke den unge fitta hennes’, og at ‘han ville at hun skulle suge ham’, eller ligenende. Forsøket førte ikke frem da personen som utgav seg for å være E på 14 år i virkeligheten var en voksen mann.

Tiltalebeslutningen er gjengitt med endring gjort av aktor under hovedforhandling i Namdal tingrett 6. mars 2012.

Namdal tingrett avsa 19. mars 2012 dom med slik slutning:
«1 A, født 0.0.1961, dømmes for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd annet punktum, straffeloven § 200 annet ledd annet punktum jf straffeloven § 49, straffeloven § 204 a første ledd bokstav a, straffeloven § 202 a bokstav b jf straffeloven § 12 første ledd nr 3 bokstav a, straffeloven § 202 a bokstav b, straffeloven § 201 bokstav c og straffeloven § 201 bokstav c jf straffeloven § 49, til fengsel i 6 -seks- måneder, jf. straffeloven § 62 og § 63 annet ledd.

Varetekt kommer til fradrag med 11 -ellve- dager, jf straffeloven § 60 første ledd.
2 A, født 0.0.1961, dømmes til å betale oppreisningserstatning til B ved verge med 25 000 -tjuefemtusenkroner-. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.
3 A, født 0.0.1961, frifinnes for krav om oppreisningserstatning til C.»

As anke over straffutmålingen ble ved Frostating lagmannsretts beslutning av 27. april 2012 henvist til ankeforhandling. Både A og fornærmede B har begjært ny behandling av det pådømte sivile krav.

Ankeforhandling ble holdt i Trondheim tinghus 23. oktober 2012. A møtte og forklarte seg. Lagmannsretten hørte fire vitner, alle pr telefon. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

A gjorde i hovedsak gjeldende:

Tingrettens straffutmåling er for streng.
– Domfellelsen gjelder mindre alvorlige sedelighetsovertredelser.
– Utspill om å møte B var ikke gjort i hensikt å oppnå seksuell kontakt. Det var heller ikke avtalt noe møtetidspunkt.
– Tingretten har i skjerpende retning lagt vekt på annen aktivitet på nettet som ikke omfattes av tiltalebeslutningen, noe som indikerer langt flere overtredelser enn det han er domfelt for. Dette er feil. Uansett må man være forsiktig med å legge slike forhold til grunn.
– A har ikke vært del av noen nettverk – gruppe. Han har chattet med tilfeldige personer på de nettstedene han har oppsøkt.
– As tilståelser har ikke gitt tilstrekkelig strafferabatt, jf straffeloven § 59 annet ledd. Han ga bl.a politiet brukernavn og passord til sin epostadresse.
– Dersom straffeloven § 59 annet ledd ikke er anvendelig, må tilståelsene uansett tillegges vekt i formildende retning.
– Forholdene i tiltalebeslutningen post III og Vb er i nedre sjikt av det straffbare. To forhold gjelder forsøk, som skal straffes mildere.
– Saken har fått store personlige konsekvenser for A. Han har mistet jobben og har flyttet utenlands.
– Det har nå gått nærmere to år siden de straffbare forholdene ble begått.
– Tingrettens straffutmåling er ikke forankret i foreliggende rettspraksis på området.
– A kan godta en betinget dom med særvikår om gjennomføring av f.eks kognitiv terapi i regi av Kriminalomsorgen.

Til oppreisningskravet har A i hovedsak gjort gjeldende:
– Det er ikke ført tilstrekkelig bevis for at B er påført skade i relasjon til skadeserstatningsloven § 3-5 bokstav a.
– Lovgiver har bevisst tatt et valg om at straffeloven § 200 annet ledd ikke omfattes av de bestemmelser som gir rett til erstatning. Kravet til skade må vurderes i lys av dette.
– B har ikke fått noen diagnose.
– Stilen til B viser at det er prosessen hun føler belastende. A skal ikke lastes for det. Hun skriver dessuten at livet hennes er normalt.
– Vitneforklaringer beskriver blant annet mulig depresjon frem til domfellelsen i tingretten, belastende politiavhør, tidvise søvnproblemer og redsel for at saken skal lekke ut til jevnaldrende. Ingen av disse forholdene underbygger imidlertid at hun har fått en skade i relasjon til skadeserstatningsloven § 3-5.
– Subsidiært gjøres gjeldende at erstatningsbeløpet er satt for høyt.

A har nedlagt påstand om at han anses på mildeste måte ved fastsettelsen av straff og at han frifinnes for erstatningskravet fra B.

Påtalemyndigheten har i hovedsak gjort gjeldende:
– Straffenivået er generelt høyt ved seksualovertredelser.
– Sammenholder man alle forholdene i tiltalebeslutningen er det på bakgrunn av foreliggende rettspraksis riktig med en fullt ut ubetinget reaksjon i området 120 dager – 6 måneder fengsel.
– Aktiviteten på nettsteder hvor også andre menn opptrer og diskuterer på sexfikserte nettsider bidrar til å gi inspirasjon til andre.
– Utspill om å treffes er skjerpende, selv om tidspunkt ikke er avtalt. Det fremgår av såvel B’ forklaring som av modusbetraktninger forankret i utskrifter av chatter med andre unge jenter som ikke omfattes av tiltalen at hans utspill er for å få seksuell kontakt. Dertil kommer at han oppgir feil alder.
– As aktivitet er misbruk av barns nyskjerrighet og påbegynnende seksualitet.
– Straffeloven § 59 annet ledd får ikke anvendelse, tilståelsen er ikke uforbeholden. Heller ikke forklaringen for lagmannsretten er tilstrekkelig til å gi grunnlag for tilståelsesdom. Det vises til Rt-2011-1368 avsnitt (28).
– Den delvise tilståelsen er vag og bagatelliserende og preget av at A synes synd på seg selv. Han er ingen angrende synder.
– Sakens alder kan ikke tillegges vekt. Etterforskningen var omfattende og rettet mot avdekking av et sexorientert nettverk. Det har ikke forekommet unødig tidsbruk som kan komme A til gode.
– Det er ikke grunnlag for betinget dom med særvilkår. Det er ikke noe opplegg å ta stilling til. A har heller ikke tatt noen egne behandlingsinitiativ for å få kontroll med sin legning.

Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om at anken forkastes.

B v/ bistandsadvokaten har i hovedsak gjort gjeldende:
– Det foreligger skade i skadeserstatningslovens forstand, det er ikke noe krav om en diagnose.
– B har fått søvnproblemer og konsentrasjonsvansker, hun tenker mye på hendelsene og har hatt behov for å snakke med fagpersonell. Samlet faller problemene under skadebegrepet.
– Det foreligger en generell risiko for senvirkninger. Bs opplevelser er voldsomme og ikke naturlige for en 12-åring.
– Erstatningsbeløpet må ta opp i seg Høyesteretts heving av normer for oppreisning hvor dette er aktuelt og økningen i erstatningsutmålinger i sedelighetssaker for øvrig.
– Hensett til de hensyn som skal iakttas vil en erstatning på 40 000 kroner være passende.

B har nedlagt påstand om at hun tilkjennes erstatning på 40 000 kroner.

Lagmannsretten skal bemerke:

Det skal utmåles straff for samtlige forhold som er omtalt i tiltalebeslutningen.

I tilknytning til tiltalebeslutningen post I og Va nevnes at tingretten fant bevist at B ved to anledninger viste frem sin nakne overkropp via webkamera, og ved en anledning kledde hun seg helt naken foran webkameraet, fra hodet og til under underlivet, samtidig som hun onanerte seg selv med en finger inn i kjønnsorganet i 3-5 minutter mens A så på fra sin pc. Ved tre anledninger onanerte A seg selv foran webkameraet, mens B så på fra sin pc. Under kontakten mellom de to uttalte A flere ganger at han var glad i henne og elsket henne, og han gjorde flere ganger utspill om å få treffe henne. Han visste at hun var 12 år gammel, mens han selv hadde oppgitt uriktig alder.

I tilknytning til tiltalen post II og Vc fant tingretten bevist at A i sine forsøk på å få fornærmede C til å vise brystene sine, viste frem sin penis og onanerte foran webkameraet mens hun så på fra sin pc.

Bevisføringen for lagmannsretten har ikke gitt grunnlag for en annen vurdering av forholdene, og de legges til grunn slik tingretten fant bevist.

Overtredelsene beskrevet i tiltalebeslutningen post III og IV ville isolert kun bli straffet med bøter, og straffeloven § 63 får anvendelse for disse.

To av tiltalepunktene, post II og VI, gjelder forsøkshandlinger. Imidlertid har A i begge tilfelle utført sin del av handlingene, for post II lykkes han ikke fordi fornærmede ikke ville vise seg frem og for post VI får forsøksbestemmelsen anvendelse fordi det bak brukernavnet «E» skjulte seg en voksen mann.

Det er As forhold til B, jf tiltalens post I og Va, som er bærende for straffutmålingen. På samme måte som tingretten peker lagmannsretten på at overgrep av denne karakter nødvendigvis vil sette sine spor hos et barn. For B’ vedkommende kommer dette godt til uttrykk gjennom skolestilen hun skrev etter at hun hadde vært til dommeravhør, «Delete button». Det fremgår her med all tydelighet at overgrepende i seg selv har vært belastende. Dertil kommer den påfølgende prosess med etterforskning og iretteføring samt usikkerheten om bilder er distribuert, eksponeringen overfor jevnaldrende og de kjente psykiske reaksjoner som vanligvis følger på ubestemt tid.

Av gjennomgangen av As chattelogger fremgår at han høsten 2010 hadde kontakt med flere menn, bl.a via nettstedet F, hvor tanker om seksuelle overgrep mot barn ble utvekslet. A har på denne måten bidratt til å inspirere andre menn til handlinger av samme karakter. Det fremgår også at han har chattet med en rekke andre mindreåringe jenter enn de som er omtalt i tiltalebeslutningen, hvor han har forsøkt å oppnå kontakt og chattene har hatt seksuell karakter. Han har oftest blitt avslørt og avvist. Jentene omtalt i tiltalebeslutningen har ikke avvist ham, og de kan slik sett sees på som «tilfeldige ofre» for hans virksomhet på denne tiden. Allmenne hensyn tilsier at det reageres følbart mot en slik virksomhet.

A har gitt uttrykk for at han angrer på det han har gjort. For lagmannsretten har det imidlertid fremstått som at hans anger først og fremst er knyttet til de følger opprullingen av saken har fått for ham personlig, ikke hvilke opplevelser han har påført barn i sårbar alder.

A har gjort gjeldende at han har avgitt tilståelser, både til politiet og tingretten, og sist til lagmannsretten, som må gi strafferabatt i medhold av straffeloven § 59 annet ledd. Lagmannsretten er ikke enig i dette. Forklaringene har med ett unntak, post III, vært vage og forbeholdne. De har ikke vært av en slik karakter at saken kunne ha blitt pådømt som tilståelsesdom i medhold av straffeprosessloven § 248. Brukernavn og passord til epostadressen hans har muligens lettet etterforskningen noe, men kontakten og chatter med mindreårige jenter og voksne menn har blitt avdekket via chattelogger som lå lagret annet sted på As pc. Hans delvise erkjennelser skal imidlertid tillegges vekt i formildende retning.

Det finnes begrenset rettspraksis for overtredelser av tilsvarende karakter som denne. Dertil kommer at strafferammen for de bestemmelser denne saken omfatter ikke har blitt skjerpet på samme måte som en rekke andre volds- og sedelighetsbestemmelser har blitt de senere år. Den generelle straffskjerpelsen som synes å ha funnet sted parallelt med lovendringene de senere år, må likevel få betydning også i denne saken. Lagmannsretten finner derfor at det ikke er rom for å gjøre deler av straffen betinget. Straffen som er fastsatt av tingretten synes imidlertid å være for høy. Etter lagmannsrettens syn kan straffen passende settes til fengsel i 120 dager.

Oppreisning:

Lagmannsretten har ved vurderingen av om det skal tilkjennes oppreisningserstatning til B delt seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet, lagmennene Lynne og Hagen, finner at B har blitt påført psykisk skade som omfattes av skadebegrepet i skadeserstatningsloven § 3-5. Som følge av overgrepene har hun fått søvnproblemer og tidvis måttet bruke Paracet om kvelden for å få sove, hun har fått konsentrasjonsproblemer som både har gitt utslag i dårligere skoleresultater og hun har måttet få spesialordninger på skolen. Hennes problemer har vært av en slik karakter at hun ble henvist til samtaler med psykiatrisk sykepleier. Hun har riktignok ikke fått noen diagnose, men hun er både av rådgiver ved skolen og av den psykiatriske sykepleieren vurdert som deprimert.

Flertallet finner likeledes at det er grunnlag for å tilkjenne oppreisningserstatning. Det må i denne forbindelse ses hen til at overgrepene hun har blitt utsatt for ikke er av de alvorligste, selv om A er mye å laste og følgene for henne har vært og er meget følbare, både som nevnt ovenfor og ved at hun opplever ubehag knyttet til at jevnaldrende får kjennskap til saken. Erstatningen settes til 15 000 kroner.

Mindretallet, førstelagmann Aage Rundberget, mener at B ved den sexfikserte chattingen og billedutvekslingen med A ikke er påført skade som gir grunnlag for oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5. Ubehaget ved å møte med foreldrene i dommeravhør, slik hun har beskrevet i forannevnte skolestil, og vissheten om at vennekretsen og eventuelt andre ungdommer er blitt kjent med saken og hennes rolle i den, er belastende, men faller utenfor lovens skadebegrep. Forbigående søvnproblemer og konsentrasjonsvansker med tilhørende bruk av Paracet e.l. har klar sammenheng med straffesaken, men er ifølge dagspressen hyppig forekommende, ikke minst blant jenter på Bs alder. Risiko for mulige senvirkninger er ikke søkt faglig underbygget, og spekulasjon omkring dette blir for spinkelt grunnlag for tilkjennelse av oppreisning. Det bemerkes avslutningsvis at B etter eget utsagn har det bra nå, og det er grunn til å tro at sluttføring av rettsprosessen vil bidra til å skape gradvis større avstand til saken og det ubehag chattekontakten og rettsprosessene har medført.

Domsslutning
1. I tingrettens dom, domsslutningen pkt 1, gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 120 – etthundreogtyve – dager.
2. I tingrettens dom, domsslutningen pkt 2, gjøres den endring at erstatningsbeløpet settes til 15.000 – femtentusen – kroner.

Den som er utsatt for seksuelt overgrep har krav på gratis advokathjelp betalt av det offentlige. Les også om erstatning for overgrep.