En mann utga seg for å være politi, og tok med seg en kvinne til leiligheten sin. I leiligheten ble fornærmede utsatt for særdeles brutale seksuelle overgrep og mishandling med elementer av tortur. Gjerningspersonen ble dømt til 8 år og 6 måneder fengsel, samt å betale 200 000 kroner i erstatning for voldtekten.

 

Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning 2. august 2012 satt A, født 0.0.1980 under tiltale for overtredelse av:
I Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a jf tredje ledd bokstav b
for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie. Voldtekten ble begått på en særlig smertefull eller krenkende måte
Grunnlag:
Fredag 18. mars 2011 mellom ca. kl. 12.00 og ca. kl. 17.00, etter å ha lurt henne under falske foregivender til en leilighet i — vei 00 i Oslo, satte han håndjern på B, tok strupetak på henne og truet med å drepe henne. Videre kneblet henne med tape, bandt for øynene hennes, blant annet med tape og bandt henne med strips og/eller tape til et bord. Underveis i dette forløpet førte han penis og/eller en eller flere gjenstander inn i hennes skjede og/eller analåpning og penis inn i hennes munn.
II Straffeloven § 257
for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden
Grunnlag:
Fredag 18. mars 2011 ca. kl. 11.30 i Skippergata i Oslo borttok han en lommebok med NOK kr 4900, en lommebok med SEK kr 600 og en kortholder med et Nordea visakort fra B.
Oslo tingrett avsa 3. desember 2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1980, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, jf. tredje ledd bokstav b og straffeloven § 257, sammenholdt med § 61 og § 62, til fengsel i 8 – åtte – år.
Til fradrag i straffen går 26 – tjueseks – dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til, innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen, å betale oppreisningserstatning til B med
150 000 – etthundreogfemtitusen – kroner, med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
3. A dømmes til, innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen, å betale erstatning til B med 7 280 – syvtusentohundreogåtti – kroner, med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Det er også begjært ny behandling av de sivile krav. Anken er henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling er holdt den 13., 14. og 18. juni 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. A og syv vitner, herunder fornærmede og et sakkyndig vitne, har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten var ved ankeforhandlingen satt med lagrette i medhold av straffeprosessloven § 352. Lagretten ble overensstemmende med tiltalebeslutningen stilt to hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål. Spørsmålene lød:
Spørsmål 1 – hovedspørsmål
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte A skyldig i for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie?
Grunnlag:
Fredag 18. mars 2011 mellom ca. kl. 12.00 og ca. kl. 17.00, i en leilighet i — vei 00 i Oslo, satte han håndjern på B, tok halsgrep på henne og truet med å drepe henne og/eller kneblet henne, bandt for øynene hennes, og/eller bandt henne til et bord. Underveis i dette forløpet førte han penis og/eller en eller flere gjenstander inn i hennes skjede og/eller analåpning og/eller penis inn i hennes munn.
Spørsmål 2 – tilleggsspørsmål
(Dette spørsmål skal kun besvares dersom spørsmål 1 er besvart bekreftende. For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er den i spørsmål 1 nevnte voldtekt utført på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte?
Spørsmål 3 – hovedspørsmål
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte A skyldig i å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden?
Grunnlag:
Fredag 18. mars 2011 ca. kl. 11.30 i Skippergata i Oslo borttok han en lommebok med NOK 4900, en lommebok med SEK 600 og en kortholder med et Nordea visakort fra B.
Alle spørsmålene ble besvart med ja. Lagrettens kjennelse legges til grunn for dommen, jf. straffeprosessloven § 40 første ledd.
Aktor har nedlagt slik påstand:
1. A, f. 0.0.1980, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, jf. tredje ledd bokstav b og straffeloven § 257, sammenholdt med straffeloven § 61 og § 62, til fengsel i 8 år og 6 måneder.
2. Til fradrag i straffen går 26 – tjueseks – dager for utholdt varetekt.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.
Forsvarer har nedlagt slik påstand:
Tiltalte anses på mildeste måte.
Bistandsadvokaten har nedlagt slik påstand:
1. A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B, fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 200 000.
2. A dømmes til å betale erstatning til B oppad begrenset til kr 7 280,-.

 
Lagmannsretten bemerker:
Det skal utmåles straff for voldtekt til samleie begått på en særlig krenkende eller særlig smertefull måte, jf. straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a jf. tredje ledd bokstav b, samt for tyveri av eiendeler tilhørende fornærmede ved voldtekten, jf. straffeloven § 257.
 
Det faktiske grunnlag for straffutmålingen

Lagmannsretten legger ved straffutmålingen – på grunnlag av bevisførselen og lagrettens svar – følgende faktum til grunn som bevist ut over enhver rimelig tvil:
Fredag 18. mars 2011 ca kl. 11:30 var fornærmede, B, på apoteket på Jernbanetorget i Oslo for å hente metadon. Dagen før hadde hun vært på hjemstedet i Sverige og lånt ca. 6 000 svenske kroner av faren sin. Noe hadde hun vekslet til norske kroner, og pengene hadde hun i vesken. Da hun sto ved Sentralstasjonen for å ta en røyk, kom tiltalte, som hun ikke kjente fra før, bort til henne, sa at han var politi og ba henne bli med. Fornærmede hadde litt hasj på seg, ble redd og ble med tiltalte bort til hans bil, som var parkert i nærheten. Tiltalte tok vesken hennes og tok ut den ene lommeboken. Han tok Visakortet hennes og skrev ned navn og adresse. Tiltalte hadde ikke legitimasjon, og fornærmede skjønte etter hvert at han ikke kunne være politi. Likevel ble hun med i bilen, fordi hun måtte ha tilbake pengene sine. I bilen satte tiltalte håndjern på henne. Tiltalte sa at han trengte hjelp med en veske, som han skulle hente. Tiltalte kjørte til sin leilighet i — vei 00 ved X. Kjøreturen tok anslagsvis 20 minutter. Fornærmede var ikke kjent på stedet og visste ikke hvor hun befant seg. Tiltalte tok av henne håndjernene da de gikk ut av bilen, og fornærmede ble med inn i leiligheten.
Da de var kommet inn i leiligheten, satte tiltalte håndjern på henne igjen, med armene foran. Da tok han også den andre lommeboken hennes. Fornærmede slo ham i ansiktet. Han dyttet henne, tok kvelertak med begge hender rundt halsen hennes, truet henne med en skrutrekker mot halsen hennes og sa at han skulle drepe henne hvis hun ikke gjorde som han sa. Hun falt mot sofaen, og det svartnet for henne.
Fornærmede hadde lagt merke til at det var en eller to tapebiter festet på bordet da de kom inn i leiligheten. Tiltalte surret sølvtape over munnen hennes og festet en sovemaske, slik man bruker på fly, over øynene. Senere, da sovemasken falt av, surret tiltalte tape rundt hodet og øynene hennes. Tiltalte tok videre en saks og begynte å klippe opp klærne hun hadde på overkroppen. Han tok også av henne benklærne og trusen, slik at hun ble liggende helt naken, uten å kunne se eller si noe, og med hendene i håndjern. Han brukte også tape til å binde sammen bena hennes ved anklene. Deretter voldtok han henne mens hun lå i sofaen. Han førte sin penis både inn i skjeden to til tre ganger og to til tre ganger analt. Han gjorde det både med og uten kondom. Han tvang henne også til å suge hans penis. Videre førte han flere ganger gjenstander – en deodorant eller lignende og en skrutrekker eller kniv eller lignende (med håndtaket innerst) inn i hennes skjede. Innimellom hørte hun at han rotet i skuffer, og hun oppfattet at han lette etter flere ting han kunne putte inn i henne. En kork ble på et tidspunkt sittende igjen i skjeden. Hun fikk også et brennmerke bak på det ene benet, trolig av en sigarett.
På et tidspunkt klarte fornærmede å dra av noe av tapen, og da hang noe av håret hennes fast i tapen. Hun prøvde å sparke og holde bena sammen. Da bandt han henne fast til spisebordet, med bena fra hverandre. Hun lå bakover med ryggen mot bordet, og han voldtok henne igjen, vaginalt. Så løsnet han tapen rundt munnen hennes, og puttet penis i munnen hennes. Etterpå var de tilbake i sofaen igjen. På et tidspunkt klarte hun å komme seg løs, fikk armene rundt halsen på tiltalte og prøvde å ta kvelertak på ham. Hun hadde fortsatt håndjern på. Da tok han igjen halsgrep på henne og vred armene hennes, slik at det gjorde svært vondt og hun skrek at hun hadde brukket armen og måtte til lege. Da sluttet han. Han tok av håndjernene og dro av tapen på hodet. En del av håret ble da revet av. Deretter ga han henne en T-skjorte, fordi hennes T-skjorte og BH var blitt klippet opp.
På grunnlag av tidsangivelsene for når fornærmede møtte tiltalte på Jernbanetorget, tidspunktet for når politiet ble varslet og antatt kjøretid før og etter overgrepene i leiligheten, legger lagmannsretten til grunn at fornærmede har vært frihetsberøvet og gjentatte ganger utsatt for voldtekt i et tidsrom på opptil fire timer.
Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte flere ganger i løpet av dette tidsrommet truet med å drepe fornærmede, og at fornærmede trodde at hun ikke ville slippe levende fra det. Han sa også at han visste hvem hun var og at han ville finne henne hvis hun gikk til politiet.
Underveis i dette begivenhetsforløpet slo tiltale fornærmede flere ganger i ansiktet og på kroppen med knyttet hånd da hun forsøkte å gjøre motstand eller komme seg løs.
Da de gikk ut til bilen, sa han at han skulle kjøre henne til legevakten på grunn av armen. I stedet kjørte han henne til et industriområde på X, der han dyttet henne ut av bilen. Fornærmede trodde hun skulle få tilbake lommebøkene sine, men fikk aldri tilbake pengene sine eller Visakortet. Hun fikk heller ikke tilbake mobiltelefonen, en Sony Ericson.
Etter å ha kommet ut av bilen, gikk fornærmede bort til et næringslokale der det var en vakt, som ringte til politiet. Politiet fikk meldingen kl. 17.04. Politiet rykket ut til stedet og fant fornærmede i en svært forkommen tilstand, med den ene armen i fatle, laget av hennes eget skjerf. Hun ble tatt med i politibilen, hvor den ene av de to politibetjentene håndskrev notater til en anmeldelse mens hun forklarte var som hadde skjedd, og hun ble samme dag kjørt til voldtektsmottaket på legevakten. Ved undersøkelse på legevakten ble det funnet flere ferske blåmerker/hudmisfarginger på kroppen. Legen som undersøkte henne har beskrevet henne som en kvinne i sjokk, til dels apatisk. På grunn av blåmerkene og smerter i halsen ble hun liggende på legevakten i to døgn.
Ved en rettsmedisinsk undersøkelse av fornærmede 24. mars 2011 ble det observert blåmerker flere steder på fornærmede. På det ene låret ble det funnet en brannskade på huden etter kontakt med en varm gjenstand, typisk en glødende sigarett. Det ble også funnet spor av tiltaltes DNA i fornærmedes anus innenfor lukkemuskelen.
Når det gjelder tiltalen post II, legger lagmannsretten – i samsvar med lagrettens svar på spørsmål 3 i spørsmålskriftet – til grunn at tiltalte er skyldig i å ha borttatt fornærmedes to lommebøker med innhold og en kortholder med hennes VISA-kort. Tiltalte har hatt vinnings hensikt, og handlingen utgjør en overtredelse av straffeloven § 257.
 
Straffutmålingen

Tiltalte er født i 1980. Han har arbeidet som bilmekaniker, men er nå arbeidsledig. Han er ugift og har et barn på fire år. Tiltalte er tidligere straffedømt flere ganger for voldslovbrudd, se nedenfor. Tiltalte ble sist domfelt ved Oslo tingretts dom 18. januar 2008 (omgjøring av tidligere dom på samfunnstjeneste), blant annet for overtredelse av straffeloven § 228, som ble sonet ferdig 9. november 2008 – to år og fire måneder før voldtektene i saken her.
Ved lagrettens kjennelse er tiltalte kjent skyldig i voldtekt til samleie begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, hvilket bringer strafferammen opp i 21 års fengsel, jf. straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, jf. tredje ledd bokstav b.
Basert på fornærmedes forklaring legger lagmannsretten til grunn at fornærmede har fått større psykiske ettervirkninger. Hun hadde før overgrepene både arbeid og leilighet i Oslo, men har etterpå fått problemer med å gå ut blant folk og har på grunn av redsel for å møte tiltalte reist tilbake til Sverige, hvor hun bor på hemmelig adresse.
Fornærmede har vært utsatt for særdeles brutale overgrep og mishandling som har preg av tortur. Hun har vært frihetsberøvet, kledd naken, påsatt håndjern, bena bundet sammen og med sovemaske og tape foran øynene – og i denne tilstanden utsatt for grove overgrep og mishandling i nærmere fire timer. I løpet av denne tiden ble hun også voldtatt mens hun var bundet fast til et bord. Hun ble drapstruet og var redd for sitt eget liv. Hun opplevde at tiltalte holdt en kniv eller skrutrekker mot halsen hennes og at han to ganger tok halsgrep på henne, den ene gangen så det svartnet for øynene hennes. Dette er handlinger som forsterket frykten for å dø. Det hun har vært utsatt for må ha vært meget skremmende for henne. Hun hadde ingen mulighet til å se hva han gjorde. Hun kunne ikke vite hva som foregikk rundt henne, men hørte at han noen ganger forlot rommet og fant frem ting han kunne putte inn i henne. Hun ble utsatt for mange slags seksuelle krenkelser – han gjennomførte flere samleier med henne, både vaginalt og analt, og han førte også flere gjenstander inn i skjeden hennes og tvang henne to ganger til å suge hans penis.
Lagmannsretten legger ved straffutmålingen også vekt på forløpet til overgrepene. Tiltalte har på en utspekulert og kynisk måte lokket fornærmede med seg ved å utgi seg for å være sivilkledd politimann og ta hennes veske slik at hun følte seg nødt til å bli med ham. Lagmannsretten legger også til grunn at han hadde forberedt overgrepshandlingene ved å ha en eller flere tapebiter ferdig klippet opp og liggende klare i leiligheten. Dette vitner om et sterkt forsett.
Overgrepene fant sted etter lovendringene 25. juni 2010. Det innebærer at domstolene fullt ut skal bygge på de forhøyede nivåer som er forutsatt i motivene til lovendringen, jf. Rt-2011-734 avsnitt 11. I Prop 97 L (2009-2010) side 32 (pkt. 5.1.2.3) er det uttalt at normalstraffenivået for voldtekt som omfattes av minstestraffen ikke bør være under fengsel i fire år, men ikke under seks år der det foreligger skjerpende omstendigheter. Uttalelsen tar sikte på voldtekt som pådømmes etter straffeloven § 192 annet ledd. For voldtekter som pådømmes etter § 192 tredje ledd er det på side 33 i proposisjonen forutsatt at normalstraffenivået ikke bør være under fem år. På samme side i proposisjonen er det uttalt følgende:
Rt-2006-828 gjaldt en brutal, krenkende og langvarig voldtekt voldtekt begått av samboer. Domfelte var tidligere straffet for grov voldtekt ved en svensk domstol. Straffen ble satt til fengsel i 5 år. Når man tar i betraktning at normalstraffenivået for voldtekt ikke skal være under fengsel i 4 år, bør straffen i et slikt tilfelle som nevnt, hvor både forøvelsesmåten og gjentakelse er skjerpende omstendigheter, være opp mot fengsel i 7 år.
I en dom som er inntatt i Rt-2010-1595 ble straffen for voldtekter til samleie pådømt etter straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a fastsatt til forvaring med en lengstetid på syv år og seks måneder og en minstetid på fem år, jf. straffeloven § 39 c. Overgrepene hadde pågått i flere timer, og det dreide seg om trusler, vold, hensynsløs utnyttelse og straffbar frihetsberøvelse. De straffbare forhold i saken fant sted før vedtakelsen av straffeloven 2005, og det kunne da ikke legges selvstendig vekt på lovgiversignalene om heving av straffenivået for seksuallovbrudd som kom i den forbindelse.
I en dom i Rt-2011-734 går Høyesterett inn på straffenivået etter lovendringen 25. juni 2010. I avsnitt 13 fremgår blant annet følgende i tilknytning til omtalen av dommen i Rt-2010-1595:
Saksforholdet i Rt-2010-1595 kan etter mitt syn også gi en viss illustrasjon av dette nivået for så vidt gjelder voldtekten av en 17 år gammel pike (post I a): Hun ble tvunget til flere ubeskyttede vaginale samleier og ett oralt. Overgrepene varte i flere timer, og innslaget av trusler, vold og utnyttelse var fremtredende. Voldtekten av den andre fornærmede, en 19 år gammel pike (post I b), ville etter mitt syn kvalifisere til fengsel i mer enn sju år, bedømt ut fra straffenivået etter lovendringen i 2010. Også her var det tale om flere ubeskyttede vaginale samleier og ett oralt. Innslaget av trusler, vold og frihetsberøvelse var meget markert.
Høyesteretts dom i Rt-2013-625, som ble avsagt etter tingrettens dom i vår sak, gjaldt straffutmåling for en voldtekt (overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a) som av Høyesterett ble karakterisert som særdeles grov. Domfelte var også dømt for legemsbeskadigelse av to andre personer. Voldtekten og legemsbeskadigelsene inngikk i et brutalt, kynisk og terroriserende handlingsmønster og måtte ses i sammenheng ved fastsettelse av straffen. For voldtektsforbrytelsen fant Høyesterett det klart at det forelå slike skjerpende omstendigheter at straffen etter forarbeidene ikke skulle være under fengsel i seks år. På bakgrunn av den nære sammenheng det var mellom de straffbare handlinger gikk Høyesterett ikke inn på hvor mye strengere enn dette straffen ville blitt om voldtekten skulle bedømmes isolert. Høyesterett fant at en samlet straff av ubetinget fengsel i omtrent åtte år som utgangspunkt var et passende nivå i saken. Etter fradrag for tilståelse ble straffen fastsatt til fengsel i syv år og seks måneder.
Når det gjelder straffenivået i voldtektssaker i nyere rettspraksis, har lagmannsretten også sett hen til Borgarting lagmannsretts dom av 25. september 2012 i sak nr. LB-2012-107364 AST-BORG/01, som gjaldt en voldtekt pådømt etter straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a jf. tredje ledd bokstav a. Til forskjell fra de dommer av Høyesterett som er referert ovenfor, gjelder dette – i likhet med vår sak – en voldtekt pådømt etter straffeloven § 192 tredje ledd. Straffen ble fastsatt til fengsel i åtte år. Domfelte hadde sammen med en annen mann kommet inn i oppgangen i boligblokken der fornærmede bodde. Hva som videre hendte er i dommen beskrevet slik:
C reagerte ikke spesielt på at de to kom inn i oppgangen. Hun ble raskt bedt om å reise seg opp. D tok deretter frem en kniv og kuttet henne raskt på halsen. Kuttet var 10-12 cm langt, og blødde kraftig. Det måtte senere sys med 6 sting. Deretter beordret D henne til å ta av seg shortsen, før han skar av henne genser, BH og strømpebukse. Mens han skar av henne tøyet, befølte han brystene hennes. Da hun var naken, førte han sin penis inn i hennes skjede, samtidig som han holdt kniven mot halsen hennes. Hun gråt og han sa da bl.a. «shut up or I will kill you».
Under overgrepet observerte C at den lyse personen sparket i døren til Es leilighet for så å gå inn. Da han kom ut igjen, hadde han Cs Ipad under armen. I forlengelsen av Ds handlinger, tok den lyse personen sine fingre inn i Cs skjede. D holdt på dette tidspunkt kniven mot Cs hals. Om den lyse personens opptreden for øvrig har hun forklart at han innledningsvis syntes overrasket over at D trakk kniv, samtidig som han uttalte ordet «njet».
Etter overgrepene i trappeavsatsen førte D C ned i kjelleren. Han tok der på et kondom, og tvang henne til å utføre oralsex på ham. Deretter førte han sin penis inn i hennes skjede, både mens hun lå på rygg og på mage. Han kysset henne i ansiktet, halsen og ellers på kroppen. Han tvang videre C til å masturbere seg. Under overgrepet i kjelleren hadde D kniven i hånden mesteparten av tiden, og han stakk den flere ganger i madrassen, noe hun oppfattet som skremmende.
Ved straffutmålingen legger lagmannsretten i skjerpende retning vekt på – i tillegg til de momenter ved de straffbare handlinger som er nevnt – at tiltalte er tidligere straffedømt for voldsforbrytelser. Som nevnt er han domfelt ved Oslo tingretts dom 18. januar 2008, som gjaldt fullbyrdelse av resterende del av subsidiær straff etter å ha blitt idømt samfunnstjeneste ved dom 31. mars 2005. Dommen gjaldt blant annet overtredelse av straffeloven § 228 første ledd jf. annet ledd første straffalternativ. Voldtektene han nå dømmes for ble begått to år og fire måneder etter at dommen var sonet ferdig. Voldselementet er fremtredende i de straffbare handlinger tiltalte nå dømmes for, og lagmannsretten finner at straffeloven § 61 får anvendelse.
I skjerpende retning legger lagmannsretten også vekt på at tiltalte også tidligere er domfelt for voldslovbrudd. Ved Borgarting lagmannsretts dom 4. april 2001 (sak 00-02687 M/02) ble han blant annet dømt for fem grove ran, en legemsbeskadigelse utført med særlig farlig redskap og en legemsfornærmelse med legemsskade til følge til en straff av fengsel i tre år og seks måneder. Ved dom av Oslo byrett 3. november 1998 ble han for blant annet for en legemsbeskadigelse og tre tilfeller av legemsfornærmelser dømt til fengsel i 10 måneder. Dommen var en fellesdom med den subsidiære delen av Oslo byretts dom 30. mai 1997, som blant annet gjaldt to simple ran og ett forsøk på simpelt ran.
Det foreligger ingen formildende omstendigheter. Lagmannsretten kan ikke se at etterforskningen i saken har tatt så lang tid at det bør gi utslag i straffutmålingen.
På bakgrunn av de uttalelser i lovforarbeider og dommer som er referert ovenfor, og tatt i betraktning de særdeles grove overgrepshandlinger man her står overfor, er lagmannsretten kommet til at en samlet straff passende – i samsvar med aktors påstand – kan settes til fengsel i åtte og seks måneder. Straffeloven § 62 første ledd er gitt anvendelse.
 
Erstatnings- og oppreisningskravene

 
Lagmannsretten – fagdommerne – ser slik på de sivile kravene:

Tiltalte er ved lagrettens kjennelse også kjent skyldig etter post II i tiltalen, som gjelder tyveri av en lommebok med 4 900 norske kroner, en lommebok med 600 svenske kroner og et VISA-kort. Videre er det fremsatt krav om erstatning for ødelagte klær og mobiltelefon. Lagmannsretten finner i likhet med tingretten at det er sannsynlighetsovervekt for at tiltalte også har tatt mobiltelefonen og at han ikke har levert den tilbake. Det er ingen uenighet om størrelse av beløpet, som er anslått til 7 280 kroner.
Bistandsadvokaten har på vegne av fornærmede fremsatt krav om oppreisningserstatning, oppad begrenset til 200 000 kroner, jf. skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd. Bestemmelsen gjelder ved overtredelser av straffeloven § 192, jf. skadeserstatningsloven § 3-3, slik at den som er funnet skyldig kan pålegges å betale fornærmede «en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikkeøkonomisk art.» Høyesterett har i flere avgjørelser, sist i Rt-2011-743, lagt til grunn at det bør gjelde en veiledende norm for oppreisningserstatning til voldtektsofre. Ved dommen i Rt-2011-743 er normalerstatningen for forsettlig voldtekt satt til 150 000 kroner. Det er lagt til grunn at normen bare skal fravikes dersom det foreligger særlige grunner.
I den foreliggende sak blir tiltalte domfelt for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a jf. tredje ledd bokstav b, for voldtekt begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte. Lagmannsretten har kommet til at det i denne saken foreligger slike særlige grunner som tilsier at oppreisningserstatningen fastsettes til et høyere beløp enn den veiledende normen. Det vises til lagmannsrettens begrunnelse for straffutmålingen. Lagmannsretten har kommet til at beløpet passende kan settes til 200 000 kroner i samsvar med påstanden.
Påtalemyndigheten har ikke nedlagt påstand om idømmelse av saksomkostninger, og saksomkostninger idømmes ikke.
Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født 0.0.1980, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, jf. tredje ledd bokstav b og straffeloven § 257, sammenholdt med § 61 og § 62, til fengsel i 8 – åtte – år og 6 – seks – måneder.
Til fradrag i straffen går 26 – tjueseks – dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til, innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen, å betale oppreisningserstatning til B med 200.000 – tohundretusen – kroner, med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
3. A dømmes til, innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen, å betale erstatning til B med 7.280 – syvtusentohundreogåtti – kroner, med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

Les mer om retten til bistandsadvokat ved voldtekt og ved overgrep.