fbpx

LB-2012-175943: Oppreisning etter mishandling av samboer

Sist oppdatert 1. mai 2015 av Advokat Eirik Teigstad

Tiltalte ble reist etter at politiet hadde mottatt en anmeldelse for mishandling i familieforhold og trusler fra fornærmede, og tiltale ble reist mot fornærmedes samboer. Det forelå også flere brudd på utstedt besøksforbud. Fornærmedes bistandsadvokat la ned påstand om erstatning. Tiltalte ble dømt til fengsel i 1 år og 6 måneder, samt til å betale 60 000 kroner i oppreisning.

 

Saken gjelder straffutmåling, primært for overtredelse av straffeloven § 219 første ledd, og oppreisningserstatning.
A er født 0.0.1957 og bor i X. Han er for tiden varetektsfengslet og uten inntekt. Han opplyste at han ikke har formue, og at han har begrenset gjeld. Han er ugift og oppga at han ikke har noen forsørgelsesbyrde.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av Oslo Statsadvokatembeter 8. november 2011 ble A satt under tiltale ved Drammen tingrett for overtredelse av
I Straffeloven § 219 første ledd
for gjentatt å ha mishandlet, ved å ha øvet vold mot eller på annen måte ha krenket sin tidligere eller nåværende ektefelle, sin eller dennes slektning i rett nedstigende linje, sin slektning i oppstigende linje, noen i sin husstand eller noen i sin omsorg
Grunnlag:
I perioden fra mai 2010 til oktober 2011 på felles bopel i –vei i Y, og/eller andre steder, øvet han vold ved at han blant annet slo og/eller sparket, og/eller slepte, og/eller truet, og/eller snakket nedsettende, og/eller tok kveldetak på sin samboer, B ved gjentatte anledninger, herunder;
– natt til tirsdag 18. mai 2010 slo henne en eller flere ganger i ansiktet og/eller tok tak i armleddet hennes og vred om slik at hun fikk vondt, og/eller truet med å drepe henne
– natt til fredag 30. oktober 2010 uttalte han at hun ikke var noe verdt og/eller at han skulle ødelegge eller knuse henne eller lignende, mens han tross hennes motstand slo henne i ansiktet gjentatte ganger, før han fulgte etter henne ut av huset og dro i henne da hun forsøkte å komme seg unna ham. Handlingene medførte at hun ble blå og hoven over kjeven.
– lørdag 27. november 2010 ca kl. 22.30 tok han tak i armleddet hennes og vred rundt, og da hun ikke maktet å gjøre mer motstand sparket han henne en eller flere ganger, og/eller slepte henne rundt på gulvet mens han uttalte at hun var dum, eller lignende. Handlingene medførte at hun blant annet fikk et kutt øverst ved neseroten, samt bloutredelser/blåmerker på kroppen, og hudavskrap på venstre overarm.
– natt til fredag 29. april 2011 hev han henne ned i dobbeltsengen, og/eller slo henne med nevene, for deretter å slå henne i bahodet med en flaske. Handlingen medførte at hun fikk smerter i bakhodet, samt en kul som anslagsvis målte 7 cm i diameter med en høyde på et par cm.
– natt til fredag 08. juli 2011 banet han seg adgang til soverommet hvor B hadde søkt tilhold, og presset henne ned på sengen og holdt med begge hender rundt halsen hennes mens han presset inn med tomlene sine slik at han tok kvelertak på henne. Handlingen medførte at hun fikk blodutredelser rundt halsen.
– onsdag 19. oktober 2011 kl. 22.00 i –vei i Y slo han sin samboer B gjentatte ganger i hodet med knyttet neve og fremsatte trusler mot henne ved å uttale at han skulle skru av hodet hennes til hun døde, dette gjentok han flere ganger. Videre sa han gjentatte ganger at hun var dum, stygg og feit.
II Våpenloven § 33 første ledd annet punktum jf tredje ledd jf § 8 første ledd
for å ha eiet eller innehatt skytevåpen uten tillatelse fra politimesteren (våpenkort)
Grunnlag:
Tirsdag 18. mai 2010 ca i –vei i Y oppbevarte han to hagler, henholdsvis en av merket Bailer 20 IJ-18E, og en Merkel 20, samt en rifle merket BRNO 30-60 uten å inneha våpenkort.
III Straffeloven § 342 første ledd bokstav c)
for å ha krenket forbud etter straffeprosesslovens §§ 222 a eller 222 b
Grunnlag:
a)
Søndag 1. mai 2011 ca kl. 11.30 oppsøkte han –vei i Y, til tross for at han ved beslutning av 29.04.11 som ble forkynt for ham 30.04.11 var ilagt besøkforbud overfor B som er eier av boligen, og også konkret ilagt forbud mot å oppsøke denne adressen.
b)
Lørdag 7. mai 2011 ca kl. 22.30, oppholdt han seg på –vei i Y, til tross for at han ved beslutning av 29.04.11som ble forkynt for ham 30.04.11 var ilagt besøksforbud overfor B som er eier av boligen, og også konkret ilagt forbud mot å oppsøke denne adressen.
Ved tilleggstiltalebeslutning 1. august 2012 har Politimesteren i Søndre Buskerud satt A under tiltale for overtredelse av:
Politiloven § 30 nr 1 jf § 5
for å ha unnlatt straks å rette seg etter pålegg gitt av politiet
Grunnlag:
Lørdag 19. mai 2012 ca kl. 22.25 i **gate i X, ble han som følge av husbråk ilagt et pålegg av politibetjent Alsmbakken om å holde seg borte fra leiligheten i 24 timer. Han returnerte imidlertid til adressen allerede senere samme natt.

Drammen tingrett avsa 21. september 2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1957, frifinnes for tiltalen av 08.11.2011 post IIIb.
2. A, født 0.0.1957, dømmes i henhold til tiltalen av 08.11.2011 for overtredelse av straffeloven § 219 første ledd, våpenloven § 33 første ledd annet punktum jf. tredje ledd jf. § 8 første ledd, straffeloven § 352 første ledd bokstav c og i henhold til tiltalen av 01.08.2012 for overtredelse av politiloven § 30 nr. 1 jf. § 5 til fengsel i 2 år, jf. straffeloven § 62 og § 63 annet ledd.
Varetekt kommer til fradrag med 110 dager pr. domsdato.
3. A må tåle inndragning av en hagle av merket Bailer 20 IJ-18E, en hagle av merket Merkel 20 samt en rifle merket BRNO 30-60 jf. straffeloven § 35.
4. A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med kr 60 000,- innen 2 uker etter dommens forkynnelse og med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.
5. A dømmes til å betale saksomkostninger med kr 15 000,- innen 2 uker etter dommens forkynnelse
Tiltalte har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for post I, subsidiært straffutmålingen, oppreisningserstatningen hva gjelder utmåling, og sakskostnadene. Anken er henvist til ankeforhandling for så vidt gjelder straffutmålingen og oppreisningsbeløpets størrelse.
Fornærmede B har anket over oppreisningsbeløpets størrelse.
Ankeforhandling ble holdt 3. januar 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. A møtte og avga forklaring. Øvrig bevisførsel framgår av rettsboken.
Forsvarer la ned slik påstand:
A anses på mildeste måte. Oppreisning fastsettes etter rettens skjønn.
Aktor la ned slik påstand:
Anken over straffutmålingen forkastes.
Bistandsadvokaten la ned slik påstand:
A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 70.000, innen 14 dager fra dommens forkynnelse, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

Lagmannsretten bemerker:
Ved Drammen tingretts dom av 21. september 2012 ble tiltalte funnet skyldig i overtredelse av straffeloven § 219 første ledd og ytterligere tre straffbare forhold. Overtredelsen av straffeloven § 219 første ledd er det klart alvorligste forholdet og styrende for straffutmålingen. Overtredelsene omhandlet i tiltalebeslutningen post II, post III bokstav a, samt i tilleggstiltalebeslutningen er bøteforhold og blir å betrakte som skjerpende omstendigheter etter straffeloven § 63 andre ledd.
Straffutmålingen i saker om familievold beror på en samlet vurdering av en rekke momenter. Omstendigheter som vil stå sentralt, er blant annet karakteren av de krenkelser som foreligger, skadepotensialet, de konkrete skadevirkningene, hyppigheten, samt hvor lenge krenkelsene har funnet sted.
Ved straffutmålingen legger lagmannsretten, som tingretten, til grunn at fornærmede over en lengre periode har vært utsatt for til dels grove voldshandlinger, også flere voldshandlinger samtidig. Volden skjedde i fornærmedes eget hjem, den var smertefull, og fornærmede hadde flere ganger behov for å søke legehjelp. Fornærmede var fysisk og psykisk underlegen, og voldshandlingene ga grunnlag for en voldsom redsel hos henne. Flere av tiltaltes handlinger hadde et betydelig skadepotensiale, og den omstendighet at tiltalte gjennomgående var beruset da han utøvde vold mot fornærmede, forsterket risikoen for skade ytterligere. I tillegg til vold ble fornærmede også utsatt for verbal trakassering fra tiltaltes side. Det legges til grunn at tiltalte bevisst utnyttet fornærmedes sårbarhet og psykiske avhengighet, og at hans handlinger bidro til at fornærmede etter hvert trakk seg tilbake og ble sosialt isolert. Tiltalte har i etterkant av voldshandlingene vist liten anger.
Når det gjelder beregningen av hvor lenge krenkelsene i nærværende sak har funnet sted, har tingretten i sin dom først vist til at voldshandlingene fant sted «over en periode på ett og et halvt år» (dommen side 10), mens retten senere refererer til «en periode på i alle fall 1 ½ år» (dommen side 12). Tingretten har imidlertid også gått inn på en episode som skal ha skjedd i fornærmedes leilighet 22. juli 2012. I tillegg inneholder dommen enkelte formuleringer som kan tyde på at det også er sett hen til mishandling av fornærmede i perioden etter oktober 2011. Aktor har på denne bakgrunn anført at det ved straffutmålingen må legges til grunn en periode med voldsutøvelse på mer enn to år. Dette er betydelig lengre enn hva som er angitt i tiltalen.
Etter lagmannsrettens syn er det noe uklart hva tingretten har funnet bevist når det gjelder det straffbare forholdets lengde under post I. Selv om tingretten refererer til hendelser mellom tiltalte og fornærmede som skal ha skjedd også etter oktober 2010, kan det ikke leses ut av dommen at retten tar konkret stilling til bevisene knyttet til disse. For lagmannsretten har det ikke funnet sted noen bevisførsel knyttet til denne etterfølgende perioden. Hva særlig gjelder den episoden fra 22. juli 2012 som er uttrykkelig nevnt i tingrettens dom, har tiltalte selv bestridt at han utøvde vold mot fornærmede ved denne anledningen.
Lagmannsretten finner det ikke bevist med tilstrekkelig styrke at tiltaltes overtredelse av straffeloven § 219 første ledd fortsatte også etter oktober 2011. Ved straffutmålingen legges det derfor til grunn at krenkelsene fant sted over en periode på cirka halvannet år, fra mai 2010 til oktober 2011, slik som angitt i tiltalen.
Allmennpreventive hensyn taler for at det reageres strengt ved overtredelser av straffeloven § 219. Lagmannsretten finner likevel at den straff som er fastsatt av tingretten, er noe for streng.
I prop. 97 L (2009-2010) har lovgiver gitt nærmere anvisninger på hva som skal være straffenivået etter straffskjerpelsen for mishandling i nære relasjoner. Uttalelsene er retningsgivende i vår sak, selv om tiltaltes overtredelse av straffeloven § 219 startet rett før skjerpelsens ikrafttredelse. Det straffbare forholdet er i det alt vesentlige begått etter 16. juni 2010.
Lagmannsretten er enig med tingretten i at nærværende sak et stykke på vei er sammenlignbar med den sak som ble pådømt i Rt-2005-929, og som er eksplisitt nevnt i forarbeidene til straffskjerpelsen. Lovgiver har der gitt uttrykk for at straffen for et tilsvarende tilfelle bør være fengsel i to år. Både i vår sak og i saken fra 2005 har tiltalte gjentatte ganger utøvd vold ved slag og spark og for øvrig opptrådt truende overfor fornærmede. Den ene voldsepisoden nevnt i As sak, er dog særlig alvorlig – ved en anledning slo han fornærmede i hodet med en vodkaflaske, hvilket er skjerpende. I saken nevnt i Rt-2005-929 er det på tilsvarende vis skjerpende at en av episodene skjedde mens fornærmede var gravid. Den største forskjellen mellom de to sakene er likevel det straffbare forholdets lengde. I saken fra 2005 ble tiltalte dømt for overtredelse av straffeloven § 219 over en periode på mer enn tre og et halvt år. I nærværende sak er perioden ett og et halvt år, som nevnt over.
I den samlede vurderingen av straffens lengde legger lagmannsretten ikke vekt på fornærmedes erkjennelse av at hun kan ha opptrådt verbalt provoserende overfor tiltalte. Retten legger heller ikke vekt på at fornærmede også kan ha vært fysisk overfor tiltalte ved de tilfellene han utøvde vold mot henne. Det må ut fra tingrettens dom legges til grunn at det var tiltalte som hver gang startet voldsutøvelsen. Når det videre tas i betraktning at fornærmede var fysisk og psykisk underlegen, får eventuelle provokasjoner og/eller legemsfornærmelser fra hennes side ikke betydning ved straffutmålingen. Alkoholpåvirkning hos tiltalte og/eller fornærmede er heller ikke noe formildende moment.
Etter en helhetsvurdering finner lagmannsretten at straffen for alle de forhold tiltalte dømmes for, skal settes til fengsel i ett år og seks måneder. Partene er enige om at varetektsfradraget på domstidspunktet utgjør 219 dager.
Hva gjelder fornærmedes krav om oppreisningserstatning, legger lagmannsretten til grunn at vilkårene etter skadeserstatningsloven § 3-5 er oppfylt. Lagmannsretten kan videre slutte seg til tingrettens vurdering av oppreisningens beløpsmessige nivå på 60 000 kroner. Det presiseres imidlertid at lagmannsretten heller ikke på dette punkt tillegger legemsfornærmelser fra fornærmedes side noen vekt – all den tid det må legges til grunn at det ved samtlige anledninger var tiltalte som startet voldsutøvelsen.
Fornærmedes anke over oppreisningsbeløpets størrelse blir etter dette forkastet.
Saksomkostninger idømmes ikke, idet tiltaltes anke over straffutmålingen har ført frem.
Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. I tingrettens dom, domsslutningens punkt 2, gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 1 – ett – år og 6 – seks – måneder. Til fradrag i straffen kommer 219 – tohundreognitten – dager for utholdt varetekt.
2. Anken over oppreisningsbeløpets størrelse forkastes.

Ta kontakt med oss dersom du har vært utsatt for familievold og ønsker bistandsadvokat.

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?

    Har jeg krav på fri rettshjelp?

    Har jeg noen frister å forholde meg til?

    Send oss en uforpliktende e-post!