Erstatning etter voldtekt og forsøk på voldtekt. Gjerningspersonene ble dømt til hhv. 1,5 år og 2 år fengsel og til å betale de fornærmede 125 000 og 150 000 kroner i erstatning etter voldtekten.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av Oslo statsadvokatembeter den 7. mars 2012, er B, født 0.0.1970, og A, født 0.0.1979, satt under tiltale for overtredelse av:
I Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a jf tredje ledd bokstav a
for i fellesskap med andre ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie.
Grunnlag:
Gjelder begge
Natt til lørdag 11. oktober 2008, ved 02-tiden, i —gata 59, i Oslo, dyttet de med makt C ned i en seng, begge tok av henne klærne og gjorde seksuelle tilnærmelser til tross for at hun gjentatte ganger ga uttrykk for at hun ikke ville. Hun klarte ikke å holde dem vekk, og ropte etter hjelp, hvoretter D kom til og prøvde å dra B unna. A forhindret D i dette. B førte flere fingre inn i Cs kjønnsorgan og presset sin penis mot hennes kjønnsorgan og/eller analåpning. Kort tid etter førte A med makt penis inn i hennes skjede, alt mens C gjorde den motstand hun var i stand til.
II Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a, jf. strl §49
for ved vold eller ved truende adferd å ha forsøkt å skaffe seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie
Grunnlag:
Gjelder nr. 2 A.
Natt til lørdag 11. oktober 2008, ved 02-tiden, i —gata 59, i Oslo, forsøkte han å skaffe seg samleie med D, ved å holde henne fast, dra av henne tights og/eller truse, samt føre en eller flere fingre inn i hennes skjede. Han lyktes ikke i sitt forehavende idet hun gjorde kraftig motstand.
Nedre Romerike tingrett avsa dom i saken 26. mars 2012, med slik slutning:
1. B, født 0.0.1970, dømmes for overtredelse av straffeloven § 200 første ledd til fengsel i 90 dager som i sin helhet gjøres betinget med en prøvetid på to år. Ved eventuell soning skal det gjøres fradrag for 2 dager utholdt varetekt.
2. B frifinnes for krav om oppreisning fra C.
3. B og A dømmes til in solidum å betale kr 1.000 til C som erstatning for økonomisk tap. Oppfyllelsesfristen er 2 uker fra dommens forkynnelse hvoretter påløper renter etter lov om forsinket betaling.
4. A, født 0.0.1979, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a og straffeloven § 200 første ledd til fengsel i 1 år og 2 måneder hvorav 1 år gjøres betinget med en prøvetid på 2 år. Straffeloven § 62 første ledd er anvendt. Ved soning skal det gjøres fradrag for 5 dager utholdt varetekt.
5. A frifinnes for krav om oppreisning fra C.
6. A dømmes til å betale D en oppreisning på kr 125.000. Oppfyllelsesfristen er 2 uker fra dommens forkynnelse hvoretter påløper renter etter lov om forsinket betaling.
7. Saksomkostninger idømmes ikke.
Påtalemyndigheten og A har anket dommen. Påtalemyndighetens anke gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet under tiltalens post I for begge de tiltalte. As anke gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for post I og II. A begjærte videre fornyet behandling av de sivile kravene. Eidsivating lagmannsrett besluttet den 3. mai 2012 å henvise påtalemyndighetens og As anker.
Begge de fornærmede har begjært fornyet behandling av de sivile kravene.
Ankeforhandling ble avholdt 13. til 16. november 2012 i lagmannsrettens lokaler på Eidsvoll. Begge de tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 6 vitner og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.
Aktor nedsubsumerte tiltalens post II fra å omfatte forsøk på voldtekt til samleie – straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, jf. straffeloven § 49 – til å gjelde fullbyrdet voldtekt til seksuell omgang – straffeloven § 192 første ledd bokstav a.
Hva gjelder tiltalte B, ble lagretten stilt ett hovedspørsmål om overtredelse straffeloven § 192 første ledd bokstav a, og ett tilleggsspørsmål knyttet til om handlingen var begått i fellesskap, bestemmelsens tredje ledd bokstav a. Begge spørsmålene ble besvart med ja.
Hva gjelder tiltalte A, ble lagretten i tilknytning til tiltalens post I, stilt ett hovedspørsmål om overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a, og ett tilleggsspørsmål knyttet til om handlingen var begått i fellesskap, bestemmelsens tredje ledd bokstav a. For forholdet inntatt i tiltalens post II, ble lagretten stilt ett hovedspørsmål om overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a. Begge hovedspørsmålene ble besvart med ja. Tilleggsspørsmålet ble besvart med nei.
De tre fagdommerne besluttet å legge kjennelsen til grunn, jf. straffeprosessloven § 376 b første ledd.
Etter dette blir B å dømme for voldtekt til seksuell omgang, begått i fellesskap med A, jf. straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. tredje ledd bokstav a. A blir å domfelle for én voldtekt til samleie, jf. straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd, og én voldtekt til seksuell omgang, jf. straffeloven § 192 første ledd bokstav a.
Aktor nedla slik påstand:
1. B, født 0.0.1970, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. tredje ledd bokstav a, til fengsel i 2 år og 6 måneder, hvor av 1 år og 3 måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 år, jf. straffeloven §§ 53-54.
2. B tilkommer varetektsfradrag med 2 dager.
3. A, født 0.0.1979, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a og straffeloven § 192 første ledd bokstav, jf. annet ledd bokstav a, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd til fengsel i 3 år og 6 måneder, hvor av 1 år og 9 måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 år.
4. A tilkommer varetektsfradrag med 5 dager.
Forsvarer for B nedla slik påstand:
B anses på mildeste måte.
Forsvarer for A nedla slik påstand:
A anses på mildeste måte.
Bistandsadvokat for C nedla slik påstand:
Prinsipalt:
1. A dømmes til å betale C oppreisning begrenset oppad til kr 150 000.
2. B dømmes til å betale C kr 125 000 i oppreisning.
3. B og A dømmes in solidum til å betale C kr 1 000 (for beslaglagte klær).
4. Morarenter påløper fra forfall til betaling skjer.
Subsidiært:
1. A og B dømmes til å betale C kr 200 000 in solidum.
2. Morarenter påløper.
Bistandsadvokat for D nedla slik påstand:
A dømmes til å betale D oppreisningserstatning etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 125 000 med tillegg av renter fra det tidspunktet retten fastsetter.
Det følger av straffeprosessloven § 40 første ledd, at domsgrunnene knyttet til skyldspørsmålet bare skal bestå i en henvisning til lagrettens kjennelse, når denne legges til grunn. I enkelte saker kan det likevel foreligge et særskilt behov for å begrunne skyldspørsmålet, jf. uttalelser i Rt-2010-865, avsnitt 22 og 23.
I tingretten ble begge de tiltalte, for forholdet inntatt i tiltalens post I, dømt for seksuell handling, jf. straffeloven § 200 første ledd. I forhold til B begrunnet tingretten dette med at det ikke var bevist at det dreide seg om seksuell omgang. For As tilfelle, fant tingretten det ikke bevist at det forelå årsakssammenheng mellom den utøvede volden og den seksuelle omgangen. Tingretten fant det derimot bevist at det forelå beføling uten Cs samtykke.
Fordi tingretten domfelte for noe mindre graverende enn det lagretten fant de tiltalte skyldige i, finner lagmannsretten – de tre fagdommerne – grunn til å begrunne domfellelsen knyttet til tiltalens post I nærmere. Begrunnelsen fremgår under lagmannsrettens redegjørelse for hvilket faktum som legges til grunn for straffutmålingen.

Lagmannsretten legger følgende faktum til grunn for straffutmålingen:
Om kvelden fredag den 10. oktober 2008, kom de fornærmede, C og D, i kontakt med de tiltalte på utestedet X i Oslo. Alle fire ble beruset, og stemningen mellom dem var god mens de befant seg på utestedet. Noe over midnatt gikk de hjem til C, som bodde på en hybel på Y studenthjem i —gata 59 i Oslo. Kort tid etter at de ankom hybelen, endret stemningen seg. De tiltalte ble seksuelt pågående, og de fornærmede måtte flere ganger avvise dem.
C ble dyttet ned i sengen av en av de tiltalte. Den andre tiltalte lyktes etter flere forsøk med å rive av henne strømpebuksen, samtidig som hun ble holdt fast. Hvem av de tiltalte som gjorde hva er uklart, men det er åpenbart at de var sammen om voldsutøvelsen. Begge befølte deretter C på kroppen, samtidig som hun ga klart uttrykk for at de skulle slutte. A gikk så inn på badet hvor fornærmede D befant seg. Etter at A hadde gått inn på badet, hadde B seksuell omgang med C. Den seksuelle omgangen bestod i masturbering av Cs kjønnsorgan, samt at B presset sin penis mot Cs kjønnsorgan. Ved bevisvurderingen har lagmannsretten lagt vekt på Cs forklaring, som man har funnet troverdig. C var både i sin forklaring for lagmannsretten og til politiet klar på at B hadde seksuell omgang med henne, etter at hun hadde blitt dyttet ned i sengen og revet av strømpebuksen, samtidig som hun ble holdt fast. Videre viser lagmannsretten til Bs politiforklaringer av 11. oktober 2008 og 24. mars 2009, der han bekrefter at han sammen med A dyttet C ned i sengen, at han forsøkte å rive av C klærne samtidig som hun strittet i mot, at han «penetrerte» henne med fingrene «så vidt», samt at han presset sin penis mot hennes vagina.
I lagmannsretten hevdet B at det ikke stemte det som fremgikk av politiavhørene av ham. Det ble bl.a. vist til at det var språkproblemer i forbindelse med avhørene, at han var sliten og at han fryktet tortur på grunn av tidligere erfaringer med politiet i Afghanistan. Lagmannsretten finner trygt å kunne se bort ifra at disse omstendighetene har påvirket innholdet i hans politiforklaringer. I den sammenheng vises det spesielt til at han faktisk foretok endringer i forklaringen, og at han bekreftet sin første politiforklaring av 11. oktober 2008 i avhøret tatt av ham 24. mars 2009. At B ikke hadde underbukse på seg da han ble pågrepet av politiet, at en underbukse ble funnet i jakkelommen hans, samt funn av Cs DNA på Bs penis, støtter for øvrig fornærmedes og Bs politiforklaringer.
Lagmannsretten har videre funnet bevist at A, etter å ha voldtatt D på badet, kom tilbake til sengen hvor B og C befant seg. A presset deretter C opp i et hjørne i sengen, la seg over henne og gjennomførte samleie med henne. B forlot leiligheten mens A gjennomførte samleie med C.
A har erkjent å ha hatt samleie med C. Dette støttes av funn av sæd i Cs skjede, med samme DNA-profil som A. Med bakgrunn i det som er gjengitt ovenfor, har lagmannsretten funnet det bevist at det også i tilknytning til As overgrep mot C ble benyttet vold, og at det var årsakssammenheng mellom volden og samleiet. Foruten at A sammen med B utøvet vold mot C, vises det til at A kom tilbake og påbegynte sitt overgrep da B avsluttet sitt, og at han påny utøvet vold mot C ved at han med makt og sin tyngde presset henne opp i et hjørne. Hva gjelder sistnevnte, har lagmannsretten også funnet å kunne legge avgjørende vekt på Cs forklaring. Videre vises det til at B i sin politiforklaring, fortalte at han hørte at C flere ganger avviste A, og at hvis A og C hadde hatt sex, så måtte den ha vært påtvunget. As forklaring om at den seksuelle omgangen var frivillig, samsvarer således ikke med noen av de andres forklaringer.
At de fornærmede ble voldtatt støttes også av andre vitneforklaringer, herunder av Ds ekskjæreste. Ekskjæresten ble oppringt av D etter at de tiltalte og de fornærmede hadde ankommet hybelen. I følge ekskjæresten ba D om hjelp idet hun var redd for å bli voldtatt. Ekskjæresten oppfattet situasjonen som kritisk og tilkalte politiet, som senere ankom stedet. I mellomtiden hadde D løpt ut i sokkelesten for å møte politiet, mens C var igjen i hybelen sammen med A. Da politiet ankom hybelen, fant de C delvis naken, opprørt og oppskaket.
På bakgrunn av det faktum som legges til grunn, er lagmannsretten ikke i tvil om at det foreligger årsakssammenhengen mellom voldsutøvelsen og den seksuelle omgangen, og at begge de tiltalte forstod at de skaffet seg den seksuelle omgangen ved bruk av vold.
Lagretten svarte ja på tilleggsspørsmålet om B begikk voldtekten av C i fellesskap med A, men nei på tilleggsspørsmålet om A begikk voldtekten av C i fellesskap med B.
Hva gjelder A, legger lagmannsretten til grunn, basert på lagrettens kjennelse, at han ikke forstod eller holdt det som overveiende sannsynlig at han gjennom å utøve vold mot C, medvirket til at B, mens han selv var på badet, skaffet seg seksuell omgang med C. Når det gjelder B, legger lagmannsretten til grunn at han forstod eller holdt det for overveiende sannsynlig, at han medvirket til As voldtekt av C. Det vises til at det var B som først voldtok C, og at A nærmest overtok der B sluttet. Ved å overlate C til A, og ikke uttrykkelig overfor A å ta avstand fra handlingen, har han positivt tilskyndet As voldtekt av C.
Hva gjelder tiltalens post II, legger lagmannsretten til grunn for straffutmålingen, at A etter at han sammen med B utøvet vold mot C, men før han gjennomførte samleie med henne, enten dro D med seg inn på badet eller oppsøkte henne der. Deretter holdt han D med makt fast i armen, mot hennes vilje, samtidig som han dro ned hennes tights og førte minst en finger flere ganger hardt inn i hennes skjede. Basert på Ds forklaring, legger lagmannsretten til grunn at overgrepet var smertefullt.
Straffutmålingen
Begge de tiltalte er afghanske statsborgere og er tidligere ustraffet. B kom til Norge i 2001 og arbeider i dag som barnehageassistent. A kom til Norge i 2004 og er student.
Saken mot begge de tiltalte var ferdig etterforsket i mai 2009. Saken ble deretter liggende ubehandlet hos politiet frem til 17. desember 2010, da den ble henlagt etter bevisets stilling. Henleggelsen ble påklaget og omgjort av statsadvokaten den 14. mars 2011. Tiltale ble tatt ut 4. april 2011. Ny tiltale for de samme forhold ble utferdiget 7. mars 2012. Saken ble oversendt Oslo tingrett for berammelse 5. april 2011. På grunn av inhabilitet i Oslo tingrett ble saken overført til Nedre Romerike tingrett sommeren 2011. Hovedforhandling i tingretten ble avholdt 12. til 14. mars 2012.
Det er nå over 4 år siden de straffbare handlingene ble begått. Det lange tidsforløpet, spesielt liggetiden hos politiet fra mai 2009 til desember 2010, er svært kritikkverdig. Liggetiden representerer etter lagmannsrettens syn et klart brudd på EMK art. 6 nr. 1. Bruddet må repareres ved en straffereduksjon. Det er videre uheldig at det tok ¾ år fra saken kom inn til Nedre Romerike tingrett, til hovedforhandling ble avholdt.
Siden forholdet fant sted har det skjedd en gradvis skjerpelse av straffenivået i voldtektssaker. I Rt-2009-1412, avsnitt 27, uttaler Høyesterett at det er straffenivået på domstidspunktet som er det avgjørende. Videre heter det «Har nivået blitt skjerpet i den tiden som har gått siden gjerningstidspunktet, må domfelte finne seg i å bli bedømt etter denne strengere målestokk». Uttalelser i Ot.prp.nr.22 (2008-2009) og Prop.97L (2009-2010), vedrørende straffenivået i voldtektssaker, får derimot noe begrenset vekt, idet lovene forarbeidene relaterte seg til, ble vedtatt etter at forholdene i vår sak ble begått. Det vises i denne sammenheng til Rt-2010-1595, avsnitt 10. Lagmannsretten er videre av den oppfatning at den generelle straffskjerpelsen som har funnet sted siden 2008, må tillegges noe redusert vekt, siden det foreligger brudd på EMK art. 6 nr. 1. Det vil være urimelig om straffen skal bli lenger fordi rettsapparatet ikke innen rimelig tid får behandlet en sak. Den gradvise straffskjerpelsen som fant sted i 2009 og deler av 2010, må imidlertid vektlegges, idet denne perioden ligger innenfor en normal saksbehandlingstid.
Høyesterett har i flere saker behandlet betydningen av lang saksbehandling, der det foreligger brudd på EMK art. 6 nr. 1. Hvilken betydning krenkelsen skal ha, vil bero på en skjønnsmessig vurdering. Straffens utgangspunkt og liggetidens lengde er sentrale momenter ved vurderingen. Lagmannsretten har ikke funnet det hensiktsmessig å avsi deldommer, idet hele eller store deler av prøvetiden for en betinget del, vil løpe ved soning av den ubetingede delen. Under henvisning til Rt-2003-1818, Rt-2005-1571 og Rt-2005-1574, finner lagmannsretten det riktig å halvere straffene.
For begge de fornærmede må voldtektene ha fremstått som skremmende og ydmykende.
At volden var begrenset, tillegger lagmannsretten mindre vekt. Det motsatte ville derimot ha vært skjerpende. Hva gjelder voldtekten av C, bemerkes særskilt, at behovet for å utøve vold av noe omfang, reduseres der to eller flere gjerningsmenn opptrer sammen.
Både C og D har fått psykiske plager etter overgrepene. Skadevirkningene ligger imidlertid innenfor det normale for voldtektsofre, og skal fanges opp av det generelle straffenivået, jf. Rt-2010-124, avsnitt 21.
B
B skal svare for én voldtekt til seksuell omgang, begått i fellesskap med A.
I dette ligger at han også skal svare for medvirkning av As voldtekt av C.
Under henvisning til Rt-2009-1027, som gjaldt et grovere tilfelle av voldtekt begått i fellesskap, finner lagmannsretten at straffen som et utgangspunkt bør fastsettes til fengsel i 3 år.
Forsvarer har anført at straffeloven § 59 annet ledd kommer til anvendelse. Dette er lagmannsretten uenig i. Det bemerkes kort at tilståelsen må være uforbeholden, at den må dekke de objektive og subjektive sider av lovovertredelsen, samt at tilståelsen må foreligge ved pådømmelsen. Dette er ikke tilfelle.
På bakgrunn av tidsforløpet fastsettes straffen etter dette til fengsel i 1 år og 6 måneder.
B har krav på fradrag i straffen på 2 dager for utholdt varetekt.
A
A skal svare for én voldtekt til samleie av C, og én voldtekt til seksuell omgang av D. Minstestraffen for voldtekt til samleie var på gjerningstidspunktet 2 år. Når det gjelder voldtekten til samleie, synes straffen under henvisning til Rt-2008-890, alene å kvalifisere til fengsel i omkring 3 år. Voldtekten av D ville isolert sett ha medført ca. 2 års fengsel. Riktig straff for begge forholdene vil etter lagmannsrettens oppfatning være fengsel i 4 år, jf. straffeloven § 62 første ledd.
På bakgrunn av tidsforløpet fastsettes straffen etter dette til fengsel i 2 år.
A har krav på et fradrag i straffen på 5 dager for utholdt varetekt.
Oppreisningserstatning
Det følger av skadeserstatningsloven § 3-2 jf. § 3-3, at den som forsettlig har krenket en annen ved voldtekt, kan pålegges å betale den fornærmede erstatning for ikke økonomisk skade, med et beløp som retten finner «rimelig».
C
I Rt-2011-743, avsnitt 19, er den veiledende normen for voldtekt til samleie fastsatt til 150 000 kroner. Normen skal bare fravikes der det foreligger særlige grunner. Hverken bistandsadvokat Salomon eller forsvarer advokat Holmen, har anført at det foreligger særlige grunner til å fravike normen. Retten finner etter dette å tilkjenne C 150 000 kroner i oppreisningserstatning for den voldtekten som A begikk mot henne.
Hva gjelder Bs voldtekt av C, finner lagmannsretten overensstemmende med påstanden, å fastsette oppreisningserstatningen til 125 000 kroner. Det er ikke grunnlag for å redusere beløpet. Lagmannsretten viser til at C som en følge av voldtektene, blant annet har slitt med søvn- og konsentrasjonsproblemer. Dette har igjen påvirket hennes studier, ved at hun på et tidspunkt ikke fikk fullført eksamen. B medvirket forøvrig til den voldtekten A begikk mot C.
Det er nedlagt prinsipal påstand om at oppreisningsbeløpene idømmes pro rata. Forsvarerne har ikke hatt innvendinger til dette. Etter lagmannsrettens syn fremstår det som rimelig, idet A ikke er dømt for voldtekt begått i fellesskap med B. Påstanden tas etter dette til følge.
D
Bistandsadvokat Karlsen har nedlagt påstand om at A dømmes til å betale oppreisningserstatning til D oppad begrenset til 125 000 kroner. Forsvarer har akseptert dette, og kravet tas til følge.
Erstatning
C har krevd erstatning for økonomisk tap på 1 000 kroner. Tapet knytter seg til klær som ble destruert etter sporsikring på voldtektsmottaket. Ingen av forsvarerne har hatt innvendinger til kravet, og kravet tas til følge etter de alminnelige erstatningsregler.
De sivile kravene er avgjort av fagdommerne alene.
Saksomkostninger er ikke påstått, og lagmannsretten finner heller ikke grunn til å ilegge dette.
Dommen er enstemmig.

Domsslutning

1. B, født 0.0.1970, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. tredje ledd bokstav a, til en straff av fengsel i 1 – ett – år – og 6 – seks – måneder.
Det gjøres et fradrag i straffen på 2 – to – dager for utholdt varetekt.
2. A, født 0.0.1979, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a og straffeloven § 192 første ledd bokstav a, sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fengsel i 2 – to – år.
Det gjøres et fradrag i straffen på 5 – fem – dager for utholdt varetekt.
3. B dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til C med 125.000 – etthundreogtjuefemtusen – kroner.
4. A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til C med 150.000 – etthundreogfemtitusen – kroner.
5. B og A dømmes in solidum til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning til C med 1.000 – ettusen – kroner.
6. A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til D med 125.000 – etthundreogtjuefemtusen – kroner.

Våre bistandsadvokater i Oslo kan bistå deg med å anmelde voldtekt og andre seksualforbrytelser.