fbpx

LB-2012-167114-2: Oppreisning etter grovt uaktsom voldtekt

Sist oppdatert 4. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad

En mann ble dømt til å betale 90 000 kroner i erstatning etter grovt uaktsom voldtekt av sovende og alkoholpåvirket kvinne. Tiltalte stoppet de seksuelle handlingene med en gang kvinnen våknet og ble sint.

 

Oslo statsadvokatembeter satte ved tiltalebeslutning av 13. juli 2012 A, født 0.0.1983, under tiltale for overtredelse av:

Straffeloven § 192 første ledd bokstav b
for å ha hatt seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen
Grunnlag:
Lørdag 13. november 2010 ca. kl. 05.00 i sin leilighet i — i Oslo, førte han to fingre inn i skjeden til B som sov og/eller var ute av stand til å motsette seg handlingen på grunn av påvirkning av alkohol.

Oslo tingrett avsa 9. oktober 2012 dom med slik domsslutning:
A, født 0.0.1983, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b til fengsel i 2 – to – år og 11 – elleve – måneder.
Varetekt kommer til fradrag med 2 – to – dager.
A dømmes til å betale 150 000 – etthundreogfemtitusen – kroner som oppreisning til B innen 2 uker fra forkynnelsen av denne dommen.
A anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken, som gjaldt bevisvurderingen under skyldspørsmålet og oppreisningserstatningen, ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning 29. oktober 2012. Ankeforhandling ble holdt 16. og 17. januar 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. Lagmannsretten var ved ankeforhandlingen satt med lagrette i medhold av straffeprosessloven § 352. Under ankeforhandlingen fikk én av dommerne gyldig forfall. Det ble besluttet å fortsette forhandlingene med to dommere, jf. domstolloven § 15.
Lagmannsrettens dom av 21. januar 2013 (LB-2012-167114-1) lød som følger:
A, født 0.0.1983, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b, jf. fjerde ledd, til fengsel i 1 – ett – år.
Til fradrag kommer 2 – to – dager for utholdt varetekt.
Fordi lagmannsretten under ankeforhandlingens andre dag bare bestod av to dommere, var retten ikke kompetent til å avgjøre A’ anke over oppreisningserstatningen. Etter at dommen forelå, tok lagmannsretten opp spørsmålet om denne delen av anken kunne behandles skriftlig i medhold av straffeprosessloven § 333. Partene samtykket i dette, og lagmannsretten besluttet deretter skriftlig behandling. Senere har prosessfullmektigene til A og fornærmede, B, innsendt to prosesskrift hver.
Den ankende part, A, har i det vesentlige anført:
Oppreisningserstatningen må fastsettes ut fra en konkret vurdering av forholdet.
Lagmannsretten har funnet A skyldig i grovt uaktsom seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen. Oppreisningserstatningen må derfor fastsettes til et lavere beløp enn det som ble fastsatt av tingretten, som la til grunn at A hadde handlet forsettlig. A har ikke begått et grovt overtramp. Han stanset med en gang fornærmede våknet og ble sint.
Ved utmålingen må det også tas hensyn til at A tilsto sine handlinger på stedet og at han senere ikke har bestridt at den seksuelle omgangen fant sted. Av den grunn har det aldri vært reist tvil om at B har forklart seg riktig om de faktiske forhold.
Det bestrides ikke at den veiledende normen for oppreisningserstatning for uaktsom voldtekt er 90 000 kroner. Normen utgjør imidlertid kun et utgangspunkt, og i denne saken foreligger det konkrete forhold som tilsier at det fastsettes et lavere beløp. I Rt-2006-961 ble det tilkjent 60 000 kroner i oppreisningserstatning for en uaktsom voldtekt. Dommen tilsier at et tilsvarende beløp bør tilkjennes i denne saken.
A har nedlagt slik påstand:
A anses på mildeste måte.
Ankemotparten, fornærmede, B, har i det vesentlige anført:
Det fremgår av Rt-2012-201 at normen for oppreisningserstatning er 90 000 kroner. I denne saken foreligger det ikke forhold som tilsier at det er grunn til å fastsette noe lavere beløp enn normen. Fornærmede sliter fortsatt med psykiske ettervirkninger i form av konsentrasjons- og søvnproblemer som er forårsaket av voldtekten.
B har nedlagt slik påstand:
A dømmes til å betale erstatning i form av oppreisning til fornærmede, fastsatt etter rettens skjønn.

Lagmannsretten bemerker:
Den straffbare handlingen, som A er funnet skyldig i ved lagmannsrettens dom av 21. januar 2013, og som danner grunnlag for Bs krav oppreisningserstatning – grovt uaktsom voldtekt, jf. straffeloven § 192 første ledd bokstav b, jf. fjerde ledd – fant sted natten mellom 12. og 13. november 2010. A hadde da invitert med to mannlige arbeidskollegaer og B, som var en venninne av en av kollegaene, hjem på fest. I løpet av kvelden ble det bestemt at alle skulle overnatte. Etter at A hadde vist fornærmede rommet og sengen hvor hun skulle sove, gikk han ut i stuen igjen. B kledde da av seg, og la seg i sengen og sovnet. Noe senere kom A inn i rommet. Han la seg ved siden av B og begynte å kysse henne på ryggen og i nakken. Videre førte han to fingre inn i skjeden hennes. Etterhvert våknet B og merket hva som foregikk, men uten at hun så eller forstod sikkert hvem som forgrep seg på henne. Hun ble da redd og sint, dyttet personen bort og løp ut i stuen.
En nærmere beskrivelse av de faktiske forholdene som ligger til grunn for domfellelsen av A, fremgår av lagmannsrettens dom.
Lagmannsretten legger nå til grunn at B har krav på oppreisningserstatning i medhold av skadeserstatningsloven§ 3-5 første ledd, jf. § 3-3, som gir hjemmel for å pålegge den som har gjort seg skyldig i overtredelse av straffeloven § 192 å betale fornærmede «en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke økonomisk art». A har ikke bestridt at B har krav på slik erstatning. Partene kun uenige om beløpets størrelse.
I Rt-2012-201 fant Høyesterett at normen for oppreisningserstatning for grovt uaktsom voldtekt, som i 2006 ble satt til 60 000 kroner, burde justeres opp til 90 000 kroner. Økningen ble begrunnet med justeringen av normalerstatningen for forsettlig voldtekt til 150 000 kroner, som fant sted i 2011.
I dommens avsnitt 24 og 25 uttaler Høyesterett følgende om hva som skal til for å fravike den fastsatte normen for normalerstatning:
(24)
I Rt-2008-50 understreket Høyesterett at det skal atskillig til for at de særlige omstendigheter i saken skal kunne begrunne at normalerstatningen fravikes. I dommens avsnitt 25 er dette uttrykt slik:
«Det følger av dommene der normen for oppreisningsbeløpet til voldtektsofre ble fastsatt, at det skal atskillig til før man går over – eller under – normen på 100 000 kroner. Fordelene ved en norm blir lett borte hvis den bare skal anvendes på voldtekter som vurderes til å ligge nær et gjennomsnitt – en vurdering som for øvrig kan være vanskelig å foreta. Man må godta at normen blir brukt også ved voldtekter som skiller seg noe ut – som alvorligere eller noe mindre alvorlige. »
(25)
Jeg er enig i dette, og synspunktene har samme vekt når det er tale om å fravike den særskilte norm som fastsettes for uaktsomhetstilfellene.
Av det siterte fremgår at «det skal atskillig til» før oppreisningserstatningen for en grovt uaktsom overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b, som A har gjort seg skyldig i, fastsettes til et lavere – eventuelt høyere – beløp enn 90 000 kroner.
Til støtte for sin anførsel om at oppreisningserstatningen bør settes lavere enn normen, har A vist til at han stanset sitt overgrep med en gang fornærmede våknet og ble sint. Videre har han vist til at han tilsto sine handlinger på stedet og at han senere ikke har bestridt at den seksuelle omgangen fant sted. Av den grunn har det aldri vært reist tvil om at fornærmede har forklart seg riktig.
Etter lagmannsrettens syn kan ikke nevnte forhold – verken isolert vurdert eller sett samlet – begrunne at B bør tilkjennes et lavere beløp enn 90 000 kroner for det overgrepet hun har vært utsatt for. B har ikke anført – og lagmannsretten kan ikke se – at det foreligger forhold som tilsier at beløpet settes høyere enn normen. A dømmes etter dette til å betale B 90 000 kroner i oppreisningserstatning.
Dommen er enstemmig.

Domsslutning

A dømmes til å betale 90.000 – nittitusen – kroner i oppreisningserstatning til B innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dommen.

Les mer om bistandsadvokatordningen.

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?

    Har jeg krav på fri rettshjelp?

    Har jeg noen frister å forholde meg til?

    Send oss en uforpliktende e-post!