Sist oppdatert 4. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad
Fornærmede ble utsatt for voldtekt, trusler og vold. Tiltalte ble frifunnet for straff, men dømt til å betale 150 000 kroner i oppreisning. Dette pga ulike beviskrav for erstatning og straff.
Statsadvokatene i Agder har den 9. juli 2012 satt A, født 0.0.1968, under tiltale ved Aust-Agder tingrett, slik den lyder etter aktors endring av post II under hovedforhandlingen i tingretten:
I Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a
for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie
Grunnlag:
Lørdag 7. april 2012 om natten i — 14 i X, tok han tak i håret til B og lugget henne flere ganger slik at deler av håret løsnet fra hodebunnen. Han slo henne flere ganger i ansiktet og hodet med åpen og/eller knyttet hånd og sparket henne flere ganger i kroppen etter at hun hadde falt overende på gulvet. Han holdt en kniv mot halsen hennes samtidig som han gjentok flere ganger ‘I kill you’ og tvang henne med seg inn på soverommet hvor han dro av henne klærne. Han holdt henne fast rundt kjeven nede på sengen og gjennomførte samleie med henne. Hun torde ikke å yte motstand av frykt for ytterligere voldsanvendelse.
II Straffeloven § 228 første og annet ledd første straffalternativ jf § 232
for under særdeles skjerpende omstendigheter, å ha øvet vold mo en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme, og legemsfornærmelsen hadde skade på legeme eller helbred eller betydelig smerte til følge. Ved avgjørelsen av om andre særdeles skjerpende omstendigheter foreligger skal det særlig legges vekt på om overtredelsen er begått mot en forsvarsløs person, om den har skjedd uprovosert, om den er begått av flere i fellesskap, og om den har karakter av mishandling.
Grunnlag:
Til tid og på sted som nevnt i post I, tok han tak i håret til B og lugget henne flere ganger slik at deler av håret løsnet fra hodebunnen og dro henne med seg etter håret rundt i leiligheten. Han slo henne flere ganger i ansiktet og hodet med åpen og/eller knyttet hånd og sparket henne flere ganger i kroppen etter at hun hadde falt overende på gulvet. Voldsutøvelsen pågikk i ca. 1 – 1 ½ time i hennes hjem og påførte henne betydelig smerte. Handlingen var uprovosert, hadde karakter av mishandling og ble begått mot forsvarsløs person.
Straffeloven § 228 første ledd, jf straffeloven § 232
Grunnlag:
Lørdag 7. januar 2012 om natten i — 14 i X, slo han B flere ganger i ansiktet og hodet med flat hånd. Han sparket henne flere ganger i kroppen etter at hun hadde falt overende på gulvet. Handlingen var uprovosert og ble begått mot forsvarsløs person.
III Straffeloven § 227 annet straffalternativ
for under særdeles skjerpende omstendigheter i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt.
Grunnlag:
Til tid og på sted som nevnt i post I, holdt han en kniv mot halsen til B samtidig som han uttalte ‘I kill you’ flere ganger. Handlingen var uprovosert og ble begått mot forsvarsløs person og utgjorde en del av et trussel- og voldsregime mot fornærmede over tid denne natten i hennes eget hjem.
Aust-Agder tingrett avsa 25. september 2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1968, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf annet ledd bokstav a og straffeloven § 228 første ledd, jf § 232 – sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd og § 64 første ledd – til fengsel i 4 – fire – år og 6 – seks – måneder.
Til fradrag i straffen går 198 – ethundreognittiåttedager – for utholdt varetektsfengsel.
2. Han frifinnes for overtredelse av straffeloven § 228 første og annet ledd, jf 232 og straffeloven § 227 annet straffalternativ.
3. Han dømmes til innen 2 – to – uker etter forkynnelse av denne dommen å betale oppreisningserstatning til B med 150 000 – ethundreogfemtitusen – kroner.
Tiltalte har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for de forhold han ble domfelt for, straffutmålingen og erstatningsavgjørelsen. Anken ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning 18. oktober 2012, jf. straffeprosessloven § 325, jf. 321 andre ledd og tredje ledd.
Ankeforhandling ble holdt i Agder lagmannsrett 18. – 21. mars 2013 i Arendal. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Han erkjente ikke straffeskyld. Fornærmede møtte med sin bistandsadvokat og avga forklaring. Det ble avhørt 7 vitner i tillegg til fornærmede. Det var oppnevnt to rettspsykiatrisk sakkyndige. Begge fulgte forhandlingene og avga forklaring for lagmannsretten. Det ble brukt tolk under forhandlingene. For øvrig vises til rettsboken.
Etter rettelse av statsadvokaten under ankeforhandlingen, er tiltalte satt under slik tiltale for lagmannsretten:
I Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a
for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie
Grunnlag:
Lørdag 7. april 2012 om natten i — 14 i X, tok han tak i håret til B og lugget henne flere ganger slik at deler av håret løsnet fra hodebunnen. Han slo henne flere ganger i ansiktet og hodet med åpen og/eller knyttet hånd og sparket henne flere ganger i kroppen etter at hun hadde falt overende på gulvet. Han holdt en kniv mot halsen hennes samtidig som han gjentok flere ganger ‘I kill you’ og tvang henne med seg inn på soverommet hvor han dro av henne klærne. Han holdt henne fast rundt kjeven nede på sengen og gjennomførte samleie med henne. Hun torde ikke å yte motstand av frykt for ytterligere voldsanvendelse.
II Straffeloven § 228 første ledd jf § 232
for under særdeles skjerpende omstendigheter, å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme. Ved avgjørelsen av om andre særdeles skjerpende omstendigheter foreligger skal det særlig legges vekt på om overtredelsen er begått mot en forsvarsløs person, om den har skjedd uprovosert, om den er begått av flere i fellesskap, og om den har karakter av mishandling.
Grunnlag:
Lørdag 7. januar 2012 om natten i — 14 i X, slo han B flere ganger i ansiktet og hodet med flat hånd. Han sparket henne flere ganger i kroppen etter at hun hadde falt overende på gulvet. Handlingen var uprovosert og ble begått mot forsvarsløs person.
Lagretten ble før prosedyren om skyldspørsmålet forelagt to hovedspørsmål. Ett spørsmål om overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. andre ledd bokstav a, for ved vold eller truende atferd å ha skaffet seg seksuell omgang, og den seksuelle omgangen var samleie, samt ett spørsmål om overtredelse av straffeloven § 228 første ledd, legemsfornærmelse. Etter bevissituasjonen var det ikke hensiktsmessig å foreta oppdeling i hoved – og tilleggsspørsmål:
Spørsmål 1 – hovedspørsmål:
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i ved vold eller ved truende atferd å ha skaffet seg samleie, ved å ha forholdt seg slik:
Natt til lørdag 7. april 2012 i — 14 i X, skaffet han seg samleie med B ved at han tok tak i håret hennes og lugget henne og/eller slo henne og/eller sparket henne og/eller tvang henne inn på soverommet hvor han rev av henne buksa og/eller holdt en kniv mot halsen hennes og/eller sa «’I kill you» og/eller holdt henne fast rundt kjeven og gjennomførte samleie med henne?
Spørsmål 2 – hovedspørsmål:
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i å ha øvet vold mot en annens person, ved å ha forholdt seg slik:
Natt til lørdag 7. januar 2012 i — 14 i X, slo han B og/eller sparket henne?
Lagretten besvarte spørsmål 1 – hovedspørsmål, med nei. Spørsmål 2 – hovedspørsmål, ble besvart med ja, og lagmannsretten – fagdommerne – godtok lagrettens svar. Tiltalte blir etter dette å frifinne for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. andre ledd bokstav a og blir å domfelle for overtredelse av straffeloven § 228 første ledd.
Avgjørelsen av skyldspørsmålet vedrørende legemsfornærmelsen er den samme som for tingretten, og det foreligger ikke slike ekstraordinære omstendigheter som tilsier at lagmannsretten etter retningslinjene i nyere høyesterettspraksis skal begrunne sin avgjørelse om å godta lagrettens svar.
Aktor nedla slik påstand:
A, f. 0.0.68, dømmes for en overtredelse av straffeloven § 228 første ledd, jf. § 232 til en straff av fengsel i 60 – seksti – dager.
Straffen anses utholdt i varetekt i 376 dager.
Straffeloven § 64 er gitt anvendelse.
Bistandsadvokaten nedla slik påstand:
A dømmes til å betale B oppreisningserstatning fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 150 000,-.
Forsvarer nedla slik påstand:
A frifinnes for erstatningskravet. Tiltalte anses for øvrig på mildeste måte.
Lagmannsretten – fagdommerne, lagrettens ordfører og de tre uttrukne lagrettemedlemmene har – innenfor rammen av lagrettens avgjørelse og hensyntatt de samme strenge beviskrav som for skyldspørsmålet – lagt følgende faktum til grunn for straffutmålingen:
Tiltalte er opprinnelig fra Y. Han kom til Norge i mai 2010 og søkte asyl. Han fikk endelig avslag på søknaden 27. mars 2012 med utreisefrist 27. april 2012. Tiltalte har sittet varetektsfengslet siden pågripelsen 10. april i fjor.
Tiltalte og fornærmede B traff hverandre i X i oktober 2011. De ble etter hvert kjærester og hadde, med enkelte brudd, et forhold frem til april 2012. Fornærmede forklarte at tiltalte gradvis ble mer kontrollerende og sjalu. Paret kranglet en del og forholdet var turbulent.
Den 7. januar i fjor var tiltalte og fornærmede på et utested i X og danset. Etter en episode på dansegulvet, forlot tiltalte utestedet og fornærmede gikk senere hjem alene.
Da hun kom hjem, ventet tiltalte i leiligheten. Han var sint og sjalu. Tiltalte og fornærmede kranglet og kjeftet på hverandre. Etter kort tid begynte tiltalte å slå fornærmede i ansiktet og i hodet. I tillegg sparket han henne og lugget henne. Fornærmede havnet på gulvet, der særlig sparkene fortsatte. Voldsanvendelsen stanset til slutt fordi fornærmede ringte sin tidligere ektemann C. C forklarte for lagmannsretten at han hørte at fornærmede gråt og var redd. Han hørte at hun ble slått og fikk juling. Han ringte derfor politiet og ba om hjelp. Etter dette kom politiet til stedet og tok tiltalte med seg. De satte ham av i X sentrum. Fornærmede gikk deretter og la seg, men våknet senere av at tiltalte igjen stod på soverommet hennes. Han var sint fordi politiet var blitt tilkalt, og han begynte å slå henne igjen. Fornærmede greide til slutt å unnslippe på badet, hvor hun ringte sin venninne D. D ringte politiet som kom og hentet tiltalte på ny.
Det skal utmåles straff for overtredelse av straffeloven § 228 første ledd. Lagmannsretten viser til tingrettens drøftelse av relevante straffutmålingsmomenter. Fornærmede har vært utsatt for omfattende voldsanvendelse i sitt eget hjem. Forholdet har pågått over noe tid og fornærmede må ha opplevd hendelsen som krenkende og skremmende. Forholdet er alvorlig og ligger opp mot grensen til straffeloven § 229.
Lagmannsretten finner, i likhet med tingretten, at straffeloven § 232 kommer til anvendelse. Det vises til at handlingen var uprovosert og ble begått mot forsvarsløs person. Handlingen har også karakter av mishandling.
Straffen settes etter dette, i samsvar med aktors påstand, til fengsel i 60 dager.
Straffeloven § 64 er gitt anvendelse i forhold til Aust-Agder tingretts dom av 22. mai 2012.
Varetektsfradraget er 377 dager på tidspunktet for domsavsigelsen, og straffen anses utholdt i varetekt.
Ved tingrettens dom ble tiltalte dømt til å betale erstatning til fornærmede med kr 150 000,-, jf. skadeserstatningsloven § 3-5, jf. § 3-3. Grunnlaget for kravet var at tiltalte, ved vold og/ eller truende atferd hadde skaffet seg seksuell omgang med fornærmede, og den seksuelle omgangen var samleie.
Grunnlaget var at tiltalte hadde samleie med fornærmede mot hennes vilje den 7. april i fjor. Fornærmede forklarte at tiltalte sparket, slo og lugget henne i leiligheten i X. På et tidspunkt dro han henne inn på soverommet, dro av henne bukse og truse og gjennomførte samleie med henne mot hennes vilje. Mens dette pågikk presset tiltalte en biffkniv mot fornærmedes hals og sa flere ganger «I kill you». Han holdt i tillegg et hardt grep rundt kjeven hennes. Fornærmede gråt, og lå stille til han var ferdig. Da tiltalte gikk på toalettet, tok fornærmede på seg noen klær og løp barbent ut for å ringe politiet.
Tiltalte har erkjent å ha hatt samleie med fornærmede, men han har fastholdt at samleiet var frivillig. Ved lagrettens avgjørelse av skyldspørsmålet er det nå avgjort at tiltalte ikke er skyldig i overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. andre ledd bokstav a, voldtekt.
Kravet om erstatning er brakt inn til ny behandling i straffesaken for lagmannsretten, og er opprettholdt av bistandsadvokaten på vegne av fornærmede etter at skyldspørsmålet er avgjort. Hun har lagt ned påstand om at fornærmede tilkjennes oppreisningserstatning med kr 150 000,-. Forsvarer har anført at det ikke er klar sannsynlighetsovervekt for at tiltalte har utført handlingen og har vist til sin prosedyre vedrørende skyldspørsmålet. Det har ikke vært ytterligere bevisførsel i forbindelse med erstatningskravet. Avgjørelsesgrunnlaget er derfor det samme.
Selv om fornærmedes krav er fremmet til behandling i straffesaken, og avgjørelsen med hensyn til ansvarsgrunnlaget baseres på den samme bevisføring som straffekravet, er avgjørelsen av skyldspørsmålet ikke bindende for det sivile krav på oppreisning. Lagmannsretten må da basere avgjørelsen på en selvstendig bevisbedømmelse. For skadelidtes krav på oppreisning skal det i prinsippet være uten betydning om kravet fremmes i straffesaken eller i en egen sivil sak, jf. Agder lagmannsretts dom 30. april 2009 [LA-2008-196155], med videre henvisninger til rettspraksis. En avgjørelse i skadelidtes favør basert på at krenkelsen med klar sannsynlighetsovervekt har funnet sted, rokker ikke ved frifinnelsen i straffesaken som uttrykk for en riktig anvendelse av de strengere bevisbyrderegler som gjelder for straffekravet, jf. Rt-2007-1601 og Rt-2008-1292.
Lagmannsretten, de tre fagdommerne, har kommet til at vilkårene for å tilkjenne fornærmede oppreisning er oppfylt i medhold av skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, jf. § 3-3. Lagmannsretten finner, etter en samlet vurdering av bevisene, klar sannsynlighetsovervekt for at fornærmede har vært utsatt for slike seksuelle krenkelser fra tiltalte som hun har forklart seg om. Dette består av et ufrivillig samleie natt til lørdag 7. april 2012 i hennes leilighet i X, slik dette er beskrevet ovenfor. Ved bevisvurderingen har lagmannsretten lagt avgjørende vekt på fornærmedes forklaring. Hun har i all hovedsak forklart det samme i sine politiforklaringer, til legen på voldtektsmottaket og for tingretten og lagmannsretten. I tillegg vises til legeuttalelse fra sykehuset i X.
«Normalnivået» ved utmåling av oppreisningserstatning for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. andre ledd bokstav a er 150 000 kroner, jf. Rt-2011-743. Overtredelsene kan likevel ha forskjellig karakter, ut fra handlingens objektive grovhet, graden av skadevolderens skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av skadevirkninger den har påført fornærmede. Det skal også sees hen til om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.
Fornærmede er i dag deprimert og sosialt tilbaketrukket. Hun er uføretrygdet og er ikke lenger i arbeid. Legeerklæring fra hennes fastlege Håvard Orlien, datert 11. januar 2013, er fremlagt for lagmannsretten:
«C har i månedene etter siste rettssak hatt depressive symptomer: følt seg tappet for krefter, hatt nedsatt stemningsleie, isolert seg fra andre mennesker, hatt vedvarende indre uro og rastløshet, hatt søvnvansker og dårlig matlyst. Hun har skremmende drømmer om natten og føler seg utrygg når hun er i byen.
Jeg bekrefter at C har hatt en depressiv tilstand siden overgrepet. Denne tilstanden har vedvart og blitt forværret etter september pga den ekstra belastning det er at saken må tas opp på nytt.»
Lagmannsretten, de tre fagdommerne, er etter dette kommet til samme resultat som tingretten når det gjelder utmåling av oppreisningserstatningen til fornærmede. Det vises til tingrettens begrunnelse som lagmannsretten slutter seg til.
Tiltalte dømmes etter dette til å betale oppreisningserstatning til B med kr 150 000,-.
Anken har falt ut i tiltaltes favør, sakskostnader er ikke påstått og idømmes ikke for noen instans.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født 0.0.1968, frifinnes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. andre ledd bokstav a.
2. A, dømmes for overtredelse av straffeloven § 228 første ledd, jf. § 232 til fengsel i 60 – seksti – dager. Straffeloven § 64 er gitt anvendelse.
Til fradrag i straffen går 377 – trehundreogsyttisyv – dager for utholdt varetekt. Straffen anses utholdt i varetekt.
3. A dømmes til å betale erstatning til B med 150.000 – etthundreogfemtitusen – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.
4. Saksomkostninger idømmes ikke.
