Fornærmede ble utsatt for forsøk på overfallsvoldtekt til samleie. Tiltalte ble dømt til 4 år og 3 måneders fengselsstraff, samt til å betale 150 000 kroner i oppreisning for voldtektsforsøket.

 

Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning av 24.10.2012 satt A, f. 0.0.1989, under tiltale for overtredelse av:

Straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. andre ledd bokstav a, jf § 49
for ved vold eller ved truende adferd å ha forsøkt å skaffe seg seksuell omgang til samleie.
Grunnlag:
Fredag 8. juni 2012 ca kl. 00.55 i –veien i X, tok han tak i B og tvang henne ned i bakken, hvorpå han rev av henne buksene og trusen og forsøkte å føre sin penis inn i henne analt og/eller vaginalt. Han uttalte at han skulle drepe henne om hun skrek. Han lyktes ikke i å trenge inn i henne og onanerte seg til sædavgang på hennes lår og bukse.

Asker og Bærum tingrett avsa 14.12.2012 dom med slik domsslutning:
1. A, f. 0.0.1989, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. andre ledd bokstav a, jf. § 49, til en straff av fengsel i 4 – fire – år. Til fradrag ved soning kommer 192 – etthundreognittito – dager for utholdt varetekt i anledning saken.
2. A, f. 0.0.1989, dømmes til innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom å betale erstatning til B med kr 5197 – femtusenetthundreognittisyv – og oppreisningserstatning med kr 150 000 – etthundreogfemtitusen.
A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. Det er videre begjært ny behandling av erstatnings- og oppreisningskravet. Anken er ved beslutning 24.01.2013 henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling er holdt 17. – 18.04.2013 i Borgarting lagmannsretts hus. A og fire vitner har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten var ved ankeforhandlingen satt med lagrette i medhold av straffeprosessloven § 352. Lagretten ble overensstemmende med tiltalebeslutningen stilt ett hovedspørsmål. Spørsmålet lød:
Spørsmål 1 – hovedspørsmål
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte A skyldig i for ved vold eller ved truende adferd å ha forsøkt å skaffe seg seksuell omgang til samleie?
Grunnlag:
Fredag 8. juni 2012 ca kl. 00.55 i –veien i X, tok han tak i B og tvang henne ned i bakken, deretter dro han ned buksen og trusen hennes, og uttalte at han skulle drepe henne om hun skrek. Deretter forsøkte han å føre sin penis inn i henne analt og/eller vaginalt. Han lyktes ikke i å trenge inn i henne.

Spørsmålene ble besvart med ja. Lagrettens kjennelse legges til grunn for dommen, jf. straffeprosessloven § 40 første ledd.
Aktor la ned slik påstand:
1. A, f. 0.0.1989, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, jf. § 49, til en straff av fengsel i 4 år.
Til fradrag ved soning kommer 317 -trehundreogsytten- dager for utholdt varetekt i anledning saken.
Bistandsadvokaten la ned slik påstand:
I A, f. 0.0.1989 dømmes til å betale erstatning etter skadeserstatningslovens § 3-1 til B med kr 5.197,-.
II A, f. 0.0.1989 dømmes til å betale oppreisningserstatning etter skadeserstatningslovens § 3-5 til B nærmere fastsatt etter rettens skjønn.
Forsvarer la ned påstand om at tiltalte ansees på mildeste måte.

Lagmannsretten bemerker:
Det skal utmåles en straff for forsøk på voldtekt til samleie. Etter lagrettens kjennelse og det som er fremkommet under ankeforhandlingen legges følgende saksforhold til grunn for reaksjonsfastsettelsen:
Torsdag den 07.06.2012 var B, f. 0.0.1994 på besøk hos en venninne i nabolaget i X i gåavstand fra sitt hjem. Hun gikk hjem alene noe etter midnatt, og da hun passerte ** så hun en person ved inngangen. Straks etter hørte hun noen komme løpende bak henne, og det kom en mann, med hettegenser og hetten over hodet, som grep tak i henne og dro henne overende. Hun ble liggende på magen i grøften mellom gangveien og –veien. Tiltalte satte seg på beina hennes, holdt henne fast, og sa to ganger at han ville drepe henne om hun ikke var stille. Fornærmede turte verken skrike eller gjøre fysisk motstand. Tiltalte åpnet sin egen bukse, dro av fornærmedes bukse og truse ned til knærne, og la seg over henne. Med samleielignende bevegelser forsøkte han å trenge inn i henne, men selv om penis kom i nærheten av både vagina og analåpningen, lyktes han ikke i å få til et samleie, antakelig fordi han ikke fikk spredt bena hennes tilstrekkelig. Tiltalte reiste seg opp på knærne, og onanerte seg selv til sædavgang på hennes lår og bukse. Etter dette la tiltalte seg på ny over henne, og hun kjente hans våte erigerte penis i et nytt forsøk på å trenge inn i henne, fortsatt uten å lykkes. Tiltalte hørte at det kom en bil, og han reiste seg og løp i skjul. Etter at bilen hadde kjørt forbi, kom han tilbake til der fornærmede fortsatt lå og ba om å få mobiltelefonen hennes. Han fikk telefonen og løp fra åstedet. Da fornærmede skjønte at tiltalte hadde forsvunnet, kom hun seg på bena og dro opp trusen og buksen. Hun løp hjem i redsel for at han skulle ta henne igjen.
Fornærmede har forklart at overgrepet ikke tok lang tid, ca. fem minutter. Hun har beskrevet at tiltalte virket stresset og desorientert, og at han ikke var hardhendt etter at hun var lagt ned i bakken, men satt på beina hennes.
Straffenivået for voldtekt er gradvis skjerpet de senere år. Ved endringslov 25. juni 2010 nr. 46 ble straffeloven endret slik at minstestraffen for voldtekt til samleie økte fra to til tre år. I forarbeidene, Prop. 97 L (2009-2010) er det gitt føringer for straffutmålingen, og i proposisjonen på side 19 er det uttalt at normalstraffen for voldtekter som omfattes av minstestraffen ikke bør være under fengsel i fire år. Ved straffutmålingen tar lagmannsretten utgangspunkt i et slikt normalstraffenivå, selv om en her står overfor et forsøk på voldtekt til samleie. Det vises til Rt-2011-1013 som i likhet med foreliggende sak gjaldt forsøk på voldtekt til samleie og som for øvrig har flere likhetstrekk.
I foreliggende sak er det klart skjerpende at det dreier seg om en overfallsvoldtekt midt på natten ikke langt fra fornærmedes hjem, og at tiltalte kom med trusler om å drepe henne om hun gjorde anskrik. Det er også straffeskjerpende at fornærmede var mindreårig, selv om det bare var fem uker til hun ville bli 18 år. Det foreligger ingen formildende omstendigheter av betydning for straffutmålingen.
Dersom en hadde stått overfor en fullbyrdet voldtekt til samleie mener lagmannsretten at straffen ville ha ligget opp mot fem og et halvt år.
Det følger direkte av straffeloven § 51 at forsøk skal straffes mildere enn den fullbyrdede forbrytelse, og det følger av langvarig praksis at straffenivået for forsøk ligger ikke ubetydelig lavere. I forarbeidene til endringsloven 25. juni 2010 nr. 46 er det ingen indikasjoner på at det har vært ønskelig å endre dette. Forsøkstilfellene er imidlertid av så vidt forskjellig karakter at det vanskelig lar seg gjøre å oppstille faste normer for hva en reduksjon skal være, jf. Rt-2011-1013 og Rt-2011-1017. I foreliggende sak opplevde fornærmede at overgrepet ikke tok lang tid, at tiltalte ikke var hardhendt etter at hun var lagt i bakken, og det er uklart hva som var årsaken til at tiltalte ikke fikk gjennomført sitt forsett om samleie. På den annen side har forsøkshandlingen vært en fullbyrdet voldtekt til seksuell omgang, herunder sædavgang ut over hennes lår, og mye av skadevirkningene har derfor inntrådt ved forsøket.
Når det gjelder den konkrete straffutmålingen, har lagmannsretten delt seg fordi en er uenig om hvor mye vekt det skal legges på straffeskjerpende momenter i saken. Alle er kommet til at en straff på fire år som ble idømt i tingretten og som påtalemyndigheten har påstått for lagmannsretten, er for mild. Etter en samlet vurdering har lagmannsrettens flertall, fagdommerne Dahl, Trovik og Monstad og meddommerne Killingland og Holter, kommet til at straffen settes til fengsel i fire år og tre måneder, mens mindretallet, meddommerne Svarva og Isaachsen, er kommet til at straffen bør settes til fengsel i fire år og seks måneder.
I samsvar med flertallets syn settes straffen til fengsel i fire år og tre måneder. Til fradrag i straffen kommer 318 dager for utholdt varetekt i anledning saken frem til og med i dag.
Når det gjelder fornærmedes krav om erstatning på kr 5 197 og oppreisning på kr. 150 000, er lagmannsretten enig med tingretten i at kravet må tas til følge. Det vises til tingrettens begrunnelse som dekkende for lagmannsrettens syn.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke, jf. straffeprosessloven § 437 tredje ledd.
Dommen er avsagt under slik dissens som fremgår overfor.
Erstatnings- og oppreisningskravet er avgjort av fagdommerne alene.

Domsslutning:

1. A, f. 0.0.1989, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. andre ledd bokstav a, jf. § 49, til en straff av fengsel i 4 – fire – år og 3 – tre – måneder.
Til fradrag for utholdt varetekt kommer 318 – trehundreogatten – dager.
2. A, f. 0.0.1989, dømmes til innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom å betale erstatning til B med 5 197 – femtusenetthundreognittisyv – kroner og oppreisning med 150 000 – etthundreogfemtitusen – kroner.