fbpx

ENV-2014-468: Voldsoffererstatning til nærstående etter drap

Sist oppdatert 11. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad

Voldsoffererstatning – NN født XXXX64

Vedtak av Erstatningsnemnda for voldsofre (nemnda)

Resultatet i saken:

NN tilkjennes ytterligere kr 145 000 i voldsoffererstatning fra staten.

 

Aktuelle saksopplysninger:

 

Dato: 15.10.2014
ENV saksnr: 2014/468 KFV saksnr: 14/0226
Klage mottatt SRF: 12.02.2014 Klage mottatt KFV: 09.01.2014

 

Hendelsesdato: 28.05.2007
Avgjort: X tingretts dom av 10.10.2008  (skadevolder ble dømt for overtredelse av  straffeloven § 233 første ledd til overføring  til tvungen psykisk helsevern i medhold av  straffeloven § 39, samt til å betale kr 63 886  i erstatning for økonomisk tap og kr 200 000 i oppreisning til søker)
Søknadsdato: 28.05.2013
Rettsgrunnlag: Voldsoffererstatningsloven (med senere  endringer).

 

NN sin mor ble drept i X av søkers bror. Som følge av dette skal søker ha fått psykisk skade.

I vedtak av 19. februar 2009 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) ble søker tilkjent kr 63 886 i erstatning for økonomisk tap og kr 200 000 i oppreisning. I vedtak av 13. februar 2013 fra KFV ble søker tilkjent kr 20 000 til dekning av utgifter til spesialisterklæring. KFV la til grunn at søker var å anse som direkte skadelidt etter voldsoffererstatningsloven § 1, basert på de særskilte omstendighetene i saken.

Det er i tilleggssøknad av 28. mai 2013 fremmet krav om erstatning for økonomisk tap og menerstatning med kr 1 441 014.

Klagen gjelder vedtak 13. desember 2013 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), hvor søker ble tilkjent kr 11 700 i erstatning for påførte behandlingsutgifter og reiseutgifter. Krav om fremtidige behandlingsutgifter, påført og fremtidig inntektstap, alderspensjonstap og menerstatning ble avslått fordi KFV la til grunn at erstatningskravene ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort.

Advokat X har på vegne av søker påklaget vedtaket. Klagen er begrunnet med at søker mener KFV har vurdert bevisene feil ved utmåling av påførte behandlingsutgifter, samt ved avslag av de øvrige erstatningsposter. Det er vist til at behandling ble gjennomført etter hendelsen, og at det ikke har betydning at søker eventuelt har vært sårbar for psykiske plager. Videre er det anført at søker har behov for fremtidig behandling. Det er argumentert med at søker gjennomførte utdannelse før hendelsen, og at hendelsen var hovedårsaken til hennes psykiske lidelse. Det er videre argumentert med at søkers tilstand er varig, og at hun har fulgt opp den behandlingen som har vært tilbudt henne. I klageomgangen er det fremlagt korrespondanse med forsikringsselskapet vedrørende en yrkesskadesak.

Vurdering av saken:

Påførte behandlingsutgifter og reiseutgifter

Det er søkt om erstatning for påførte behandlingsutgifter og reiseutgifter med kr 24 194. Voldsoffererstatningen skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden, jf. voldsoffererstatningsloven § 4. Det er et vilkår at det foreligger årsakssammenheng mellom tapet og den skadevoldende handling.

Det er søkt om erstatning for utgifter til GIM musikkterapi med kr 12 100 og reiseutgifter i forbindelse med behandlingen med kr 11 474.

Utgangspunktet etter nemnds- og rettspraksis er at rimelige og nødvendige utgifter kan kreves erstattet. Videre har søker en tapsbegrensningsplikt. Det følger av dette at det offentlige helsetilbud skal anvendes så langt som mulig, jf. for eksempel ENV-2010-1122. Høyesterett har i Rt-2003-1358 presisert at «rettsvesenet skal være varsom med ytterligere å overprøve tilbud som den skadelidte benytter seg av for å bli frisk eller for å bedre sin helse, ganske særlig når behandlingen allerede er gjennomført.»

Av bekreftelse av 13. april 2013 fra musikkterapeut X fremgår det at søker har gått 47 ganger til musikkterapi fra våren 2012.

I spesialisterklæring av 7. april 2013 fra spesialist i psykiatri X fremgår det at søker gikk til en musikkterapeut hver 14. dag, og at de snakket sammen, hørte på musikk og tegnet. Søker har gått til denne terapiformen i 1 ½ år. Den sakkyndige har ikke tatt stilling til om behandlingsformen er egnet til å få søker i bedre helse.

Nemnda anser ikke at utgiftene til GIM musikkterapi var rimelige og nødvendige. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at det ikke er sannsynliggjort at terapibehandlingen var medisinsk begrunnet. Krav om utgifter til GIM musikkterapi og reiseutgifter i forbindelse med behandlingen avslås.

Søker er ved KFVs vedtak allerede tilkjent kr 11 700 i erstatning for behandlingsutgifter og reiseutgifter. Nemnda går derfor ikke nærmere inn på de øvrige reiseutgiftene. Fristen i forvaltningsloven § 34 tredje ledd for omgjøring til ugunst for søker er imidlertid ute, og KFVs vedtak blir derfor å stadfeste på dette punkt.

Fremtidige behandlingsutgifter

Det er søkt erstatning for fremtidige behandlingsutgifter med kr 40 000. Kravet er ikke dokumentert.

I spesialisterklæring av 7. april 2013 fra spesialist i psykiatri X er det uttalt at søker har et behov for fremtidig psykiatrisk behandling.

Etter nemndas syn er det på det nåværende tidspunkt ikke grunnlag for å utmåle erstatning for fremtidige behandlingsutgifter. Nemnda viser til at kravet ikke er nærmere dokumentert. Nemnda bemerker videre at søker har en tapsbegrensningsplikt overfor det offentlige, og at det offentlige helsetilbud skal anvendes så langt som mulig. Krav om fremtidige behandlingsutgifter avslås.

Påført inntektstap, fremtidig inntektstap og pensjonstap

Det er søkt om erstatning for påført inntektstap med kr 1 038 387, fremtidig inntektstap med kr 1 465 154 og pensjonstap med kr 100 000.

Søkers advokat har anført at søker med skaden fikk sin utdannelse forsinket/avsluttet, mens hun uten skaden ville sluttført utdannelsen og kommet i arbeid innen journalistfaget fra 2008, og at hun dermed er påført et inntektstap som følge av den skadevoldende handling.

Av sakens dokumenter fremgår det at søker tidligere jobbet i X, men at hun ikke har vært i regulært arbeid siden 2000. Søker sluttet på grunn av mobbing/trakassering i sitt arbeid. Søker har etter dette vært i en omskoleringsperiode i regi av NAV. Hun gjennomførte journalistikkstudier fra 2001 til 2003 ved X. Videre fikk hun generell studiekompetanse ved å gå på X voksenopplæring fra 2003 til 2004. Søker startet på en bachelor i utviklingsstudier ved X i 2004.

Av karakterutskrift av 30. juni 2010 fra X fremgår det at søker mangler noen fag for å oppnå bachelorgrad.

Av vedtak av 11. oktober 2011 fra NAV fremgår det at søker ble uføretrygdet med en uføregrad på 100 % fra 1. november 2011.

I uttalelse til NAV av 8. januar 2009 fra spesialist i psykiatri X fremgår det at søker har slitt med psykiske plager over lang tid, og at dette ble forverret etter hendelsen i nærværende sak. Søker ble diagnostisert med depressiv episode. Videre fremgår det at søkers sårbarhet og psykiske plager var årsaken til at hun hadde nedsatt arbeidsevne.

I spesialisterklæring av 7. april 2013 fra spesialist i psykiatri X fremgår det at søker er diagnostisert med blandet angstlidelse og depressiv lidelse. Av erklæringen fremgår det at problematiske forhold i oppveksten og hendelsen i nærværende sak var årsaken til søkers tilstand, men voldshendelsen ble ansett som hovedårsaken til hennes plager.

Videre fremgår det av spesialisterklæringen at søker ble uføretrygdet i 2011, etter en lengre sykemeldings- og attføringsperiode. Av spesialisterklæringen fremgår det at halvparten av søkers medisinske invaliditet forelå på hendelsestidspunktet. Videre foreligger det ingen nærmere vurdering av hvordan søkers medisinske invaliditet påvirker hennes arbeidsevne.

Nemnda anser, i likhet med KFV, at det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at søker ble påført et inntektstap som følge av den skadevoldende handling. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at søker ikke har vært i regulært arbeid siden 2000, og at hendelsen skjedde i 2007. Nemnda har videre sett hen til at halvparten av søkers medisinske invaliditet forelå på hendelsespunktet. Nemnda anser på bakgrunn av den fremlagte dokumentasjon at det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at søker fikk sin utdannelse forsinket/avsluttet som følge av hendelsen. Krav om påført inntektstap, fremtidig inntektstap og pensjonstap avslås.

Menerstatning

Det er søkt om menerstatning med kr 322 000.

I henhold til voldsoffererstatningsloven § 5 kan det tilkjennes menerstatning dersom skadelidte har fått varig og betydelig skade av medisinsk art. Det gis ikke menerstatning ved lavere invaliditetsgrad enn 15 %. Etter fast nemndspraksis må varigheten og den skaderelaterte medisinske invaliditet dokumenteres med spesialisterklæring.

Av spesialisterklæring av 7. april 2013 fra spesialist i psykiatri X fremgår det at søker er diagnostisert med blandet angstlidelse og depressiv lidelse. Søkers nåværende medisinske invaliditet anslagsvis er på 40 %, med en inngangsinvaliditet på 20 %. Videre fremgår det at søker har etablert seg i sin nåværende livsform preget av angst og depressive trekk, og symptomene har vært til stede i en årrekke.

Nemnda legger til grunn at søker har fått en varig og betydelig skade av medisinsk art som følge av den skadevoldende handling. Ved beregningen av menerstatning legger nemnda til grunn at søkers medisinske invaliditet som følge av hendelsen er 20 %, og at hun faller inn under gruppe 1 i invaliditetstabellen.

Etter utregning i beregningsprogrammet Ejus gir dette en menerstatning på kr 139 800, avrundet til kr 145 000.

Klagen har delvis ført frem.

Vedtak:

NN tilkjennes ytterligere kr 145 000 i voldsoffererstatning fra staten.

Ler mer om bistandsadvokatordningen.

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?

    Har jeg krav på fri rettshjelp?

    Har jeg noen frister å forholde meg til?

    Send oss en uforpliktende e-post!